Nordmann fengslet i Rio

Kapteinen på et norsk skip i Rio de Janeiro er fengslet, mistenkt for frihetsberøvelse og voldtekt.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Rio i gult, hvitt og blått

Rio de Janeiro har fått feber, og det er eneste som kan lindre, er sambafotball under VM i Sør-Afrika.

NTB TEMA: Fredag blåses VM i gang, og Brasil er blant favorittene til å hente hjem gullet. Brasil møter Nord-Korea i sin første kamp 15. juni, og i Rios gater er det umulig å ikke legge merke til at det nærmer seg avspark. Det er flagg, bånd og baller overalt. I barer, bakgårder og butikker.

Om fire år er det dessuten Brasil som skal arrangere fotball-VM. Forventingene er skyhøye, og hele landet både håper og krever at Brasil skal komme hjem fra Sør-Afrika med sitt sjette VM-gull.

Fotball er blodig alvor i Brasil, faktisk så alvorlig at bankene har fått myndighetenes tillatelse til både å stenge tidligere og ha kortere åpningstider de dagene Brasil spiller kamp. I Brasil går kampene klokken 08.30, 11.00 eller 15.30 på ettermiddagen, og det er helt vanlig at man rett og slett lar være å gå på jobb på slike viktige dager. I Bahia har guvernør Jaques Wagner allerede gitt alle delstatens ansatte fri under kampene. I Rio de Janeiro lar guvernør Sergio Cabral de ansatte velge selv om de vil gå på jobb. Det blir neppe noe vanskelig valg.

VILLE HA FERIE
Både private og offentlige skoler skyver også på undervisningen slik at elevene får fri under kampene, og VM-fotball er faktisk så viktig at den brasilianske kongressen foreslo å fremskynde ferien med start 10. juni.

- Alle vet at ingen av de folkevalgte kommer til å møte på jobb i parlamentet på kampdagene, argumenterte Cândido Vaccarezza, politikeren som sto bak forslaget. Presidenten for parlamentet Michel Temer kalte forslaget svært patriotisk, men så seg likevel nødt til å avvise det. Kongressen får ikke ta ferie før 18. juli, slik det også opprinnelig var planlagt.

I stedet for å gå på jobb tilbringer brasilianerne kampdagene på steder som Jorge Rudge-gata i nabolaget til Rios fotballstadion Maracanã eller i Alzira Brandão-gata, der kampene sendes på storskjerm og det feires i gult, grønt og blått fra tidlig morgen til sein kveld.

JO MER, JO BEDRE
Dessuten konkurrerer de forskjellige gatene med hverandre om hvem som klarer å pynte mest, best og mest originalt.

- På denne måten blir VM-festen livligere og enda mer fargerik. Det er litt rivalisering mellom gatene, men det er mest bare moro, sier Diego Rezende, en av dem som står bak dekorasjonen av gata Carlos Vasconcellos i bydelen Tijuca.

I Jorge Rudge-gata har beboerne laget en portal av siv, dekorert med store, afrikanske masker. 800 fotballer er hengt opp som dekor i trær og snører, og gule og grønne plastbånd former en tunnel opp hele gaten. Initiativtakerne anslår at de har brukt rundt 15.000 reais, over 50.000 kroner på årets dekorasjon.

Velkommen til Afrika, står det å lese på portalen helt øverst i Doutor Leal-gata i bydelen Engenho de Dentro. Her har beboerne fått laget løver, tigre, sebraer og sjiraffer, i full størrelse. I tillegg er gatene malt i en rekke fargerike motiver.

VÅKENETTER
I gata Carlos Vasconcellos har selveste Michael Jackson fått være med på festen. Denne gata har blitt VM-pyntet siden 1994. Sammen med Diego Rezende (21) er også Francisco Eugenio (13) og Rodrigo Henrique (13) blant gutta i gata som har valgt ut motivene. Den siste uken har de vært oppe flere netter på rad for å male gata mens det ikke passerer biler, men forberedelsene til VM startet for to måneder siden.

- Dette er en tradisjon og vi pynter opp for å vise at vi støtter Brasil. Vi går fra blokk til blokk for å samle inn penger til maling, og alle bidrar litt, forteller de.

Også kirker, skjønnhetssalonger, skoler og butikker ikler seg gult og grønt i disse dager, og helt siden påske har byens populærmarkeder også vært pyntet i nasjonalfargene. For hver dag som går blir det flere og flere gulkledde å se i gatene.

- Dette gjør vi for å vise at vi heier på Brasil i Sør-Afrika, sier prest Guozhong Li i kirken São Francisco Xavier i Rio de Janeiro, til avisen O Globo.

I Saara-området i sentrum av byen selges det alt tenkelig (og utenkelig) tøy og VM-tilbehør. Gatene er stinne av folk bare dager før VM starter. Her kan du også få byttet til deg klistremerkene du mangler til årets VM-album, og album-suksessen førte til at en billast med VM-merker ble ranet i slutten av april. Tyvene fikk med seg 135.000 pakker med klistremerker da de invaderte distributøren av merkene i Santo André utenfor São Paulo.

I Saara-området finner du dessuten flagg, trøyer, fløyter, hatter, rytmeinstrumenter, parykker, smykker, briller, falske negler, hårspenner, plasttrofeer, kopper og flasker. Ting som lager lyd, er selvsagt populært, og de afrikanske hornene som kalles” vuvuzelas”, er en ny variant anno 2010. -Vi var egentlig på jakt etter noe som lagde enda mer lyd, sier en kunde til sjefen i en av butikkene i travle Saara.

Det kan butikksjefen Seu Nilton selvfølgelig fremskaffe.

- Folk kjøper alt mulig, så lenge det er gult og grønt, sier Nilton.

VM-FAKTA:
Brasil har vunnet fotball-VM fem ganger tidligere, sist gang i 2002, og er også blant favorittene til årets mesterskap. Neste VM arrangeres i Brasil om fire år.
Brasil spiller sine innledende kamper 15. juni (mot Nord-Korea), 20. juni (mot Elfenbenskysten) og 25. juni (mot Portugal). Årets VM-finale går av stabelen 11. juli

Her kan du følge VM i Rio de Janeiro:
Rua Alzira Brandão, Tijuca: Byens mest berømte gate under VM. Trafikken omdirigeres, og kampene vises på storskjerm.

Copacabana-stranden: Her monteres det en gigantisk storskjerm, og kampene skal vises i 3D. Rio er en av 16 byer i verden der kampene skal vises i 3D. I tillegg arrangeres det en rekke show og andre festligheter på samme scene under VM.

Lapa: Konsertstedet Circo Voador, som ligger ved landemerket Arcos da Lapa, den gamle akvedukten i utelivsbydelen Lapa, viser kampene på storskjerm.

Rua Jorge Rudge: Ligger bare et steinkast fra fotballstadionet Maracanã, som i juni stenges for oppussing fram mot neste VM – i Brasil i 2014.

NTB Tema. Har blant annet stått på trykk i Dagsavisen og Bergensavisen

Brasil flyr høyt

Brasil flyr høyt om dagen, og alle piler peker oppover. Men skeptikerne advarer mot å ta helt av.

Brasils president Luis Inácio Lula da Silva snublet kanskje i forsøket på å få til en diplomatisk løsning i striden om det iranske atomprogrammet, men er utvilsomt i ferd med å bringe Brasil til nye høyder.

Lulas karismatiske væremåte har gjort Brasil mer synlig i internasjonale fora de siste årene, og den sør-amerikanske giganten har blitt en motvekt og en utfordrer til de etablerte stormaktene som mange ønsker velkommen. Enkelte snakker til og med om en ny amerikansk imperialisme – fra sør.

Lulas mål med å engasjere seg så dypt i striden om Irans atomprogram, er å sikre Brasil en plass blant tungvekterne i internasjonalt diplomati, og det er heller ingen hemmelighet at Brasil jobber for fast plass i FNs sikkerhetsråd.
Landet har også gjort seg bemerket med sin sterke økonomiske vekst i en tid der andre land fortsatt er i krise. I tillegg har Brasil talt med klar røst i kampen for klimaet og striden om landbrukssubsidier.

FREMTIDEN ER HER
Brasil har lenge vært en økonomisk og politisk storebror i Latin-Amerika. I 2009 kalte Barack Obama Lula for verdens mest populære politiker. I april kåret Time magazine ham til en av verdens mest innflytelsesrike politikere.

Den brasilianske dominansen er blitt tydeligere på flere områder. I første kvartal hadde landet en vekst på imponerende 9,84 prosent, ifølge den brasilianske sentralbanken. Brasil har i dag verdens åttende største økonomi, og ifølge anslag vil Brasil være oppe på femteplass innen ti år.

- Det har alltid blitt sagt at Brasil er et land for fremtiden, men hvis brasilianske myndigheter klarer å administrere den gunstige situasjonen som Brasil befinner seg i nå, er fremtiden kommet. Brasil er i sterk utvikling og blir også stadig viktigere for norsk næringsliv, sier Johnar Olsen, direktør for det norsk-brasilianske handelskammeret (NBCC) i Rio de Janeiro, til Ny Tid.

FØRER ORDET
Brasil trekkes ofte frem som brobygger mellom Vesten og utviklngsland, og under klimaforhandlingene i København var det ventet at Brasil skulle ta en lederrolle. Brasiliansk Amazonas utgjør drøyt en tredjedel av verdens samlede regnskog. Landet har klart å redusere avskogingen dramatisk under Lula. I november 2009 var avskogingen i landet den laveste på 20 år.

Men fortsatt er Brasil blant verdens fem største forurensere av CO2, og landet er kjent for å være hårsåre i regnskog-spørsmål og liker ikke innblanding utenfra, uansett hvor velment den er. Norske myndigheter samarbeider tett med Brasil gjennom sitt skogprosjekt, men har fått klar beskjed om at de får være med å bestemme hvordan norske regnskogmidler skal brukes.

Ifølge Morten Walløe Tvedt, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt på Lysaker utenfor Oslo, pleier Brasil å ta lederansvar når miljø og bioteknologi diskuteres i internasjonale fora.

- Brasil tar en lederrolle i spørsmål som gjelder patentrett og bioteknologi og er ofte den som fører ordet på vegne av utviklingslandene og som produserer argumentasjon som andre også bruker, sier han til Ny Tid.

- Brasil har et enormt genetisk mangfold, både i havet og i sine regnskoger. Potensialet til å utvikle nye medisiner er enormt, og samtidig er Brasil et av få utviklingsland som har stor egen forskning på området, fortsetter Walløe Tvedt, som selv forsker på internasjonal patentrett og miljørett.

IKKE ROM
Men selv om Brasil flyr høyt økonomisk og har stor troverdighet i klimaspørsmål, garanterer ikke det tilsvarende politisk innflytelse i internasjonale fora, og avtalen som Lula klarte å forhandle frem i Teheran 17. mai, fikk ikke den velkomsten som den brasilianske presidenten hadde håpet på. USA overkjørte Lulas diplomatiske bestrebelser med å presentere et nytt utkast om sanksjoner mot Iran, et utkast som også Kina og Russland støtter.

Avtalen er likevel et eksempel på at det er mulig oppnå resultater gjennom nye diplomatiske kanaler. Tyrkia og Brasil har vist verden at USA ikke har noen enerett på å kontrollere dialogen med Iran. Lula har også nådd frem til iranske myndigheter på en måte som ingen andre vestlige politikere har klart. Spørsmålet er om det er rom for land som Brasil i internasjonale beslutningsprosesser og om verdens mektigste stater har noen interesse i å invitere Brasil til bords.

Forsker Morten Walløe Tvedt bor i Brasil store deler av året og kjenner det brasilianske samfunnet godt. Han sier Lula har stått for noe helt nytt politisk, både i Brasil og internasjonalt.

- Lula er utrolig karismatisk og har et pågangsmot som er helt rått. Han tapte to presidentvalg, men gav ikke opp og ble valgt på tredje forsøk. Han er den brasilianske presidenten som vært på flest statsbesøk, og det har hatt en enorm effekt på landets posisjon internasjonalt. I tillegg hører det nok til PTs prosjekt å være en aktiv sentrum-venstre kraft i verden og en sterk stemme for utvilkingslandene. Lula har også lagt til rette for Brasils økte selvbevissthet ved å få orden på økonomien og utenlandsgjelden, sier han til Ny Tid.

LUKTER MUGG
Clovis Brigagão, en brasiliansk statsviter som blant annet har jobbet en periode ved Nobelinstituttet i Oslo, skriver i et leserinnlegg i avisen O Globo at Brasils diplomatiske muskelfleksing i Teheran bidrar til å riste mugglukten ut av en internasjonal maktfordeling som for lengst har gått ut på dato.

- Brasil skal ikke være underdanig, men heller våge å gå nye veier og kreve sin plass, skriver Brigagão .

Samtidig hevder kritikere at Iran-forhandlingene fører til at Brasil mister troverdighet. Diplomatisk selvmord, skriver avisen O Globo på lederplass 24. mai.

- I praksis kan Brasil ha hjulpet Iran med å skaffe seg atomvåpen, og Lula blir ikke lenger sett på som den sympatiske metallarbeideren som har nådd så langt i livet. For det brasilianske diplomatiet virker det som målet helliger middelet, og måler er å motsette seg interessene til USA og deres allierte i nord, koste hva det koste vil, skriver avisen.

Lula selv sier han ikke har noe ønske om å være den mest veloppdragne gutten i klassen, og er ikke lenger tilfreds med status quo i internasjonal maktfordeling.

- Dette er Brasils måte å gjøre ting på , et bidrag til multilateralisme, Konfliktene i Midtøsten trenger flere aktører i forhandlingsprosessen. Det fins dem som ikke klarer å drive politikk hvis de ikke har fiender. Jeg er blant dem som driver politikk ved å skaffe venner, uttalte Lula i en kommentar til kritikken i brasilianske og utenlandske medier 21. mai.

Morten Walløe Tvedt tviler imidlertid på at Brasil får fast plass i sikkerhetsrådet med det første.

- Spørsmålet er om USA eller noen av de andre vetomaktene har lyst til å gi fra seg makt? Svaret er åpenbart nei. Selv om Lula har vært mer aktiv internasjonalt enn for eksempel Gordon Brown de siste to årene, er det vel ingen land som kommer til å vike sin plass for å slippe til nye, sier Morten Walløe Tvedt.

Han ser likevel ingen tegn til imperialistiske ambisjoner, selv om Brasil får større makt og innflytelse på flere områder.

- Nei, jeg tror ikke det. Brasil er ikke spesielt imperalistiske, på den måten at de ønsker å påvirke andre land. Det brasilianske militære engasjementet utenfor landets grenser er veldig begrenset, og Brasil er mye mindre utadrettet enn USA, som for eksempel støttet et kuppforsøk mot Hugo Chavez i Venezuela. Det fins dem som mener at Brasil har et litt for hjertelig forhold til Chavez og til kubanske myndigheter, men det beror vel på om du ser verden med amerikanske briller eller ikke. Hvis Brasil er med på å gi økt prestisje til land som gjennomfører antikapitalistiske forbedringer, er det en utvikling til det verre, spør han.

RIR BØLGEN
Også norsk næringsliv nyter godt av vinden i de brasilianske seilene. Brasilianske selskaper viser muskler over hele verden. Nylig inngikkk Hydro og den brasilianske gruvegiganten Vale en avtale som innebærer at Vale overtar 22 prosent av det norske selskapet. Det gjør Vale til nest største eier etter den norske stat, og gir brasilianerne også rett til en plass i Hydros styre. Stadig flere norske bedrifter etablerer seg også i Brasil. Allerede fins det 120 norske selskaper bare i Rio de Janeiro.

- Brasil er allerede den viktigste handelspartneren for mange norske selskaper. De siste 20-30 årene har norsk industri utviklet olje- og gassteknologi som Brasil trenger. Norske myndigheter jobber også med en egen strategi for samarbeidet med Brasil, noe som vil føre til enda tettere bånd. Brasil og Norge utfyller hverandre godt, og et sterkere Brasil vil også komme Norge til gode , mener Johnar Olsen i NBCC.

Men Brasils styrkede posisjon internasjonalt kan også innebære flere utfordringer for norsk næringsliv.

Bildet av brasilianere som utelukkende fotballgale karnevalsfolk, er medieskapt, mener Morten Walløe Tvedt.

- De rene kapitale, profittmaksimerende interessene står sterkt i Brasil. Det er en annen forretningskultur. I tillegg har landet et stort korrupsjonsproblem, som man før eller siden må forholde seg til. Dessuten er det viktig for norske bedrifter å holde CRS-standarden (corporate social responsability, red. anm.) høyt. Forskjellen på fattig og rik er stor, og det kan være fristende å gå inn å utnytte billig brasiliansk arbeidskraft, sier han.

Johnar Olsen advarer også mot for stor optimisme.

- På 1970-tallet hadde Brasil også en periode med stor økonomisk vekst. Det er fortsatt store utfordringer, og det gjenstår mye arbeid. Brasil er svært mangfoldig på godt og vondt, og nå må vi passe på å ikke gå i gamle feller, sier han.
Morten Walløe Tvedt tror også Brasil har mye å gå på.

- Hvis Brasil vinner fotball-VM, vil det gi en ny optmisme som kan dra dem enda høyere. Brasil har et enormt potensial. Landet har naturressurser, teknologi på høyt nivå, de har gjort store oljefunn og satser samtidig på utviklingen av økologisk drivstoff. Internt er samfunnet på mange måter en trykkoker, men hvis man får kanalisert dette i gode former, kan det virkelig ta av. Brasil er ikke i nærheten av toppen ennå, spør du meg.

En redigert versjon av saken sto på trykk i Ny Tid 28. mai 2010.