Gummitappere i Amazonas har funnet en formel for det gode liv som både gummitapperne og regnskogen er tjent med.
ACRE/RIO DE JANEIRO(Verdensmagasinet X): - En gummitapper går 14 kilometer om dagen, og tapper 15 liter latex fra cirka 150 trær hver arbeidsdag, sier Nilson Mendes. Han har selv arbeidet mange år som gummitapper, og vet hva han snakker om.
Vi befinner oss i Seringal Cachoeira i Chico Mendes-reservatet helt vest i Brasil. Her har gummitapping vist seg å være en effektiv måte å ta vare på regnskogen, samtidig som det gir inntekt til lokalbefolkningen.
- For 20 år siden var dette jordbruksland, men siden 1999 har vi drevet gummitapping. Det er en mye bedre løsning for skogen, sier Mendes, som nå jobber som turguide i reservatet.
En gang var Brasil verdens største produsent av rågummi. Gummitrærne hører naturlig hjemme i Amazonas’ regnskog og vokser vilt innimellom andre typer trær. - Hvert femte tre i skogen her er et gummitre, anslår Nilson Mendes.
Hogger mer skog Ferske tall viser at avskogingen i Amazonas nå øker igjen, og i perioden august 2010 til juli 2011 ble det hugget 15 prosent mer regnskog enn samme periode året før. Gummitapping slik det foregår i Seringal Cachoeira, er en måte å tjene penger på skogen, uten å hogge den, og delstaten Acre, der Chico Mendes-reservatet ligger, er akkurat som Norge en pådriver i arbeidet for å få FNs REDD-program på beina.
Tanken bak REDD er å sette en prislapp på karbonen som er lagret i regnskogen, og gi økonomisk kompensasjon til dem som bidrar til at skog får stå uberørt. Under klimaforhandlingene i Cancun i desember i fjor ble REDD + vedtatt, og allerede i oktober i fjor vedtok delstaten Acre en lov om betaling for økosystemtjenester, som også skal kunne generere REDD-kreditt når mekanismen kommer på plass.
Gummitapperne i Acre nyter allerede godt av subsidierte gummipriser, og målet er å innføre lignende støtteordninger for andre som driver bærekraftig i regnskogen. Økonomien i Amazonas-regionen var en gang nesten utelukkende basert på gummitapping, men i 1867 klarte britiske Henry Wickham å smugle 70.000 frø fra det brasilianske gummitreet Hevea brasiliensis ut av landet. 2397 av frøene spiret, og 1900 av disse ble skipet til de britiske koloniene Sri Lanka og Malaysia og plantet her.
Det var slutten på det brasilianske gummimonopolet, og Amazonas var nede i knestående. I hjemlandet ble historiens første kjente biopirat adlet til sir av kong Georg V, men i Brasil ble Henry Wickham kjent som "Amazonas’ bøddel".
Ble drept I dag er São Paulo den delstaten som produserer mest rågummi i Brasil, og det på store plantasjer. Men erkjennelsen av at de som tapper naturgummi fra viltvoksende trær i Amazonas, er essensielle i kampen mot avskoging, har ført til ny vekst i markedet det siste tiåret.
Myndighetene i Amazonas-regionen har innsett at gummitapperne faktisk gjør oss en tjeneste som det er verdt å belønne dem for. Som regel er det økonomiske årsaker til avskogingen i Amazonas. Gummitrærne står spredt blant andre trær i regnskogen, og når det er penger å tjene på gummitappingen , tillater ikke innbyggerne at skogen hugges.
I dag er gummitapping også i vekst i Xapuri i Acre, og i denne regionen har gummitapperne mye å takke fagforeningsleder og gummitapper Chico Mendes for. Som følge av sin kamp for regnskogen og for gummitappernes rettigheter, ble han skutt og drept av en kvegbonde i desember 1988. Drapet førte til at Mendes kamp for å bevare regnskogen fikk internasjonal oppmerksomhet. Den gangen sto kampen først og fremst om gummitre-området Seringal Cachoeira. Kvegbøndene ville gjøre området om til beitemarkog på den måten ta levebrødet fra gummitapperne. Mendes klarte å mobilisere gummitapperne til en motstandskamp som endte med hans død.
Bonden klarte å rydde Mendes av banen, men ikke kneble ham. I stedet økte motstanden mot kvegbøndene, og to år etter Mendes’ død, i 1990 ble det 970.000 hektar store Chico Mendes-reservatet opprettet, akkurat slik Mendes hadde kjempet for. Seringal Cachoeira er en del av dette reservatet, og fortsatt bor det mange av Mendes’ slektninger her.
- Chicos drøm var å leve godt i skogen og leve av skogen uten å ødelegge den. Han fikk oss til å forstå at regnskogen er verdt å kjempe for, at det var et spørsmål og liv og død. Det hugges fortsatt skog i Acre, men folk som oss blir i hvert fall ikke drevet bort, slik vi ble den gangen, sier Chicos fettere Duda og Sebastião Mendes, som begge bor i Seringal Cachoeira.
Subsidiert I 1999 ble også Chico Mendes-loven vedtatt i Acre. Den innebærer at myndighetene subsidierer gummitapperne ved å betale dem opp mot 1,5 reais ekstra, rundt fem norske kroner, per kilo latex. På det beste får gummitapperne drøye 15 kroner for en kilo flytende latex. Det har gjort det attraktivt å være gummitapper i Acre, og produksjonen har skutt i været.
- Takket være subsidie-politikken fra delstaten er prisen gummitapperne får, den høyeste i Brasil, sier Nilton Luiz Cotton Mossa, den tidligere delstatsdirektøren for bærekraftig jordbruk i Acre som var en av pådriverne for gummi-subsidieringen i delstaten. I 1999 var prisen 0,50 reais per kilo, under to kroner, for den billigste typen rågummi, ifølge Embrapa. I dag får gummitapperne 1,70 reais per kilo for denne såkalte CVP-gummien. Også føderale myndigheter subsidierer gummitapperne.
Dekk og kondomer En som alltid har kjempet for gummitappernes sak er Brasils tidligere miljøvernminister, og presidentkandidat for De grønne i 2010, Marina Silva. Hun er selv datteren av en gummitapper fra Acre, og var en nær venn av Chico Mendes. Allerede i 1996 reiste Silva til Italia for å få til en avtale med dekk-gigaten Pirelli, som har lange tradisjoner i Brasil. Pirelli likte ideen, og siden 1998 har Pirelli produsert et dekk for lastebiler som har fått navnet Xapuri. Dekket er det første som produseres 100 prosent av brasiliansk naturgummi, og avtalen kom i stand som et samarbeid med lokale myndigheter for å insentivere gummitappere til å ta opp igjen aktivitetene som mange hadde forlatt. I dag lever mange familier i Acre av å levere rågummi til Pirelli.
I tillegg leverer mange gummitappere i Xapuri rågummi til kondomfabrikken Natex. Ifølge fabrikksjef Jeova Alves trenger kondomfabrikken 500.000 liter naturgummi i året.
- Fabrikken produserer 100 millioner kondomer i året, og er den eneste i verden som bruker 100 prosent naturgummi, altså gummi som tappes fra trær ute i regnskogen, forteller Alves. Natex-fabrikken kom også i stand etter et initiativ fra delstatsmyndighetene, som ønsket å bedre forholdene for gummitappere i regionen ved å gi dem et gunstigere marked for rågummi.
På denne måten håper myndighetene å insentivere gummitapperne til å bli boende i skogen og fortsette den bærekraftig utnyttelse av skogen. Slik Nilton Luiz Cosson Mota ser det, kan ingen ta bedre vare på skogen enn gummitapperne.
- Gummitapperne får fem reais (drøye 15 kroner, red. anm.) per liter latex, og hvis folk som bor ute i skogen tjener penger på den, tillater de ikke at den hugges. Det gjør dem til skogens beste voktere. Dette er familier som spredt i skogen her i Xapuri-regionen, og gummitrærne står også spredt, de står ikke samlet som på en plantasje. Hver gummitapper har rundt 450 gummitrær som de tapper, og det betyr at det er veldig store områder av skogen som bevares, takket være aktivitetene her, sier han.
(Foto: Secom/Acre)
Artikkelen ble publisert i Verdensmagasinet X i oktober 2011.
