torsdag 2. juni 2016

GÅ HELT TIL TOPPS I RIO

Ingen grunn til å ligge på latsiden i OL- byen Rio de Janeiro.


Det er store muligheter for aktiv ferie i byen som arrangerer sommer-OL i august, og til fots kan prestere på toppnivå og sikre deg selfies fra samtlige av byens mest besøkte turistattraksjoner uten å måtte stå i lange køer. Likevel får du sett byen som om du hadde billetter på første rad. ABC Nyheter viser deg veien:


LES MER:
REISEREPORTASJE I ABC NYHETER 23. MAI 2016



fredag 1. april 2016

SISTE STIKK

LITEN MYGG RYSTER STORT APPARAT


En liten mygg bidrar til økt fokus på brutte løfter i oppkjøringa til sommerens OL i Rio de Janeiro. - Hvis alle OL-midlene hadde vært brukt annerledes, ville det kanskje vært mindre mygg her i dag, sier gravide Marcelle.


«Alle har hatt zikafeber – Adriana, nabojenta som bor rett over oss, fetteren min. Jeg er redd. Ikke så mye for min egen del, men på grunn av babyen jeg har i magen,» sier Marcelle da Costa Vasconcelos til Ny Tid. I månedsskiftet april–mai venter hun sitt fjerde barn, en liten jente som skal hete Luisa.

«Jeg smører meg med myggmiddel hele tiden, sover under myggnett med ungene og forsøker å bruke lyse klær, fordi de sier at det tiltrekker seg mindre mygg,» forteller hun.

Marcelle bor i Parque Proletario de Bancários på øya Ilha do Governador inne i Guanabara-bukta. Da Rio de Janeiro i 2009 ble tildelt sommer-OL, lovet lokale myndigheter at 80 prosent av vannet i den tungt forurensede bukta skulle renses, og at kommunene rundt bukta kunne vente seg store utbedringer i vann- og kloakkanlegg. I fjor innrømmet Rios guvernør at det var et løfte de ikke ville klare å innfri. Delstaten anslår nå med at de vil ta 15–20 år å sanere bukta. I mange av Rios slumområder renner kloakken rett ut i gater og smug, og det gir perfekte forhold for myggen aedes aegypti, som legger sine egg og klekker sine larver i stillestående vannpytter. OL-året 2016 er også et svært godt myggår.

Les mer i Ny Tid 17.03.2016.

- Det er klart jeg er redd

Gravide Gabriela (28) frykter zika-viruset: – Anbefaler andre å vente med å få barn


RIO DE JANEIRO (VG) – Jeg har alltid myggmiddel med meg i vesken, sier Gabriela (28), som venter sitt første barn i juli.

Les mer i VG!

fredag 13. november 2015

Norge vil ikke love Brasil mer skogpenger

I desember foretar Norge sin siste utbetaling til det brasilianske Amazonas-fondet. Det kan få konsekvenser for regnskogprogrammet, som hittil har fått 96 prosent av sine midler fra Norge. Den videre finansieringen av fondet er ikke klar.

Det var under sitt besøk i Brasil (fra 13.-18. september) at klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) kom med sin erklæring: Norge vil med årets utbetaling ha oppfylt løftet om å bidra med 1 milliard dollar - omlag 8,2 mrd. kroner - til fondet i tidsrommet 2008-2015.
Målet for reisen var å gjøre opp status for sju års samarbeid mellom Norge og Brasil. Så langt har Brasil investert i ulike skogtiltak til en verdi av 546 millioner dollar - omlag 4,4 mrd. kroner. Restbeløpet, ubrukte midler i fondet, skal Brasil tære på fram til 2019.  
Norge ønsker ifølge statsråden "å videreføre det bilaterale samarbeidet med Brasil", men Tine Sundtoft vil ikke konkretisere hva hun legger i dette, og vil heller ikke gi noen konkrete løfter om fortsatt støtte til Amazonasfondet.
- Det kan jeg ikke si noe om. Men vi er veldig fornøyd med det Brasil har gjort så langt, og at vi nå kan komme hit og avslutte et sjuårig samarbeid med Brasil, slik vi lovet i 2008, da Norge gav et løfte om inntil 6 milliarder norske kroner i støtte dersom Brasil leverte resultater. Når vi ser hva de har levert, en enorm avskogingsreduksjon de siste ti årene, så er det en glede å komme hit og fullføre dette løftet vi ga, sier Tine Sundtoft til Bistandsaktuelt.
Hun fastslår at Norge og Brasil nå avslutter første fase, men kan ikke si noe om veien videre annet enn at Norge er i en konstruktiv dialog med Brasil

Ny kurs

Mandag møtte Sundtoft Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira i Rio de Janeiro, sammen med direktør Luciano Coutinho i utviklingsbanken BNDES. Det er BNDES som forvalter de norske midlene og velger ut prosjektene som tildeles støtte.
I et møte med norsk og brasiliansk presse kalte Sundtoft Amazonasfondet for «en inspirasjonskilde for andre land», som viser at det er mulig å oppnå resultater på i global skala og samtidig opprettholde økonomisk vekst og utvikling i jordbruket. 
- Dette er et bidrag som har gitt fantastiske resultater, og Brasil har også holdt sin del av avtalen. Det gjør avtalen til noe unikt i internasjonalt klimasamarbeid og Norge er stolt av å samarbeide med Brasil, og vi ser også fram til videre samarabeid. Brasils prestasjoner har gitt store gevinster både for det globale klimaet, det biologiske mangfoldet og menneskene som bor i og utenfor Amazonas, sier Sundtoft.
Likevel setter Norge et foreløpig punktum, mens veien videre nå stakes ut. Det betyr ikke at Norge snur ryggen til Brasil.
- Nå er vi i ferd med å avslutte første fase, og har et ønske om å fortsette samarbeidet, men jeg kan ikke si noe annet enn at vi er i konstruktiv dialog med Brasil om veien videre. Vi er også spent på hvilke klimamål Brasil kommer til å forplikte seg til fram mot Paris-forhandlingene, og vil gjerne se nærmere på disse, sier Sundtoft.
Hun viste til at Norge for eksempel har forpliktet seg til å kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået.
-Våre to land har også et godt samarbeid om veien fram til forhandlingene i Paris, sier Sundtoft.


Saken ble også sitert av NTB og gjengitt i en rekke norske medier.

– Vi prøver å ikke få vann i munnen og vasker hendene godt når vi kommer på land

Om under ett år skal OL-seilerne konkurrere om gjeve medaljer i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro. En norsk seiler ble alvorlig syk etter å ha deltatt i en konkurranse i bukta i 2014.


(RIO DE JANEIRO, BRASIL, ABC NYHETER) På tre uker skylte 120 tonn død fisk i land på strendene i Guanabara-bukta. Ekspertene i det offentlige miljørganet Inea i Rio de Janeiro fant aldri ut hva som forårsaket massedøden av fisk. Det kom i hvert fall aldri noen offsiell forklaring.
– Jeg har bodd her i 25 år og aldri sett noe lignende. Stanken var uutholdelig, sier Roberto Felipe da Silva, som driver med brettpadling på Pitangueras-stranden på Ilha do Governador.
– Noen ganger kommer det inn belter av rød, oljeaktig guffe her, og ingen vet hvor det kommer fra. Fisken fikk ikke puste, og svømte rundt og rundt i ring, med buken i været, delvis paralysert, før den til slutt døde. Dette er naturen som prøver å fortelle oss at noe er alvorlig galt, sier Roberto Felipe da Silva.
Ifølge Ineas analyser var det ingen giftige kjemikalier i vannet. Heller ingen farlige mikroalger. De skyldte på fiskere som dumpet død fisk, og lurte også på om vannet kunne være for varmt for akkurat denne fisken. Det var nemlig bare stamsilda i bukta som bukket under. Til slutt konkluderte organet med at «enhver konklusjon ikke vil være noe annet enn spekulasjoner», for vannet i bukta var det ingenting i veien med.
Det kan ha noe å gjøre med de 18.400 literne med husholdningskloakk som renner ut i Guanabara-bukta hvert eneste sekund, ifølge beregninger som organet CREA har gjort for avisa O Globo.

Les reportasjen i ABC Nyheter

fredag 5. juni 2015

NY TID: Mer Moro

Da den føderale dommeren Sérgio Moro en ettermiddag i april kom inn på supermarkedet i hjembyen Curitiba, brøt det ut spontan applaus fra de øvrige kundene i butikken. «Mer Moro, mindre Dilma», sto det på paroler under den siste bølgen av demonstrasjoner i april. «Det brasilianske folket takker deg, Sérgio Moro», sto det på andre plakater.

Det lages sanger om den 43 år gamle tobarnsfaren og juristen. Han ble kåret til årets brasilianer i nyhetsmagasinet «Isto É» i fjor, for måten han med myndighet leder Brasils største korrupsjonsetterforskning noensinne. Han er akkurat passe høy og mørk, har sin egen fanside på Facebook, og ble tatt imot som en helt da han ankom en boklansering i Sao Paulo i midten av mai.

Det er det statskontrollerte oljeselskapet Petrobras som er under etteforskning for omfattende korrupsjon. Brasil regnes i dag for å være verdens største offshoremarked, og offshorerelaterte produkter og tjenester er Norges viktigste eksportartikkel. Petrobras er norske leverandørers aller viktigste kunde i det brasilianske markdet, og korrupsjonsavsløringene i Brasil følges derfor med stor interesse hjemme i Norge. Ingen norske selskaper har blitt trukket inn i Petrobras-etterforskningen, men mange mister kontrakter på leveranser til brasilianske skipsverft og har sett forretningspartnere bli dratt inn i etterforskningen. 

«Det som skjer er vondt, men også godt. Det er slutten på en epoke, og skandalen har rammet industrien hardt, men jeg tror at vi om kort tid vil se positive konsekvenser av alt dette», sa José Roberto Neves, som leder den brasilianske grenen av Det norske Rederiforbund i Brasil.

«Jeg er glad for å se at den nye antikorrupsjonsloven gir resultater, og dette viser at Brasil har et solid demokrati der rettsvesenet før gjøre jobben sin uten innblanding», sier advokat og president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, Camila Mendes Vianna Cardoso. Begge møtte nylig den norske statssekretæren fra Nærings- og fiskeridepartementet, Dilek Ayhan, som blant annet var i Brasil for å feire 17. mai.

Statoil er også en stor aktør i Brasil, og korrupsjon er på ingen måte noe ukjent begrep for norske aktører i brasiliansk oljeindustri. Men det er en praksis norske aktører tar avstand fra, og det norske handelskammeret i Rio de Janeiro har for eksempel egne antikorrupsjonsretningslinjer som medlemmene forplikter seg til å følge.

Petrobras er også under etteforskning av det amerikanske kredittilsynet SEC, akkurat som Statoil var etter korrupsjonsskandalen i Iran i 2003. Fram til oktober 2006 var Statoil under kriminaletterforskning av amerikanske myndigheter, mistenkt for å ha brutt «Foreign corrupt practices Act». I ei børsmelding 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av det iranske gassfeltet (…).»

Ny lov

Det er mye takket være den nye antikorrupsjonsloven, inspirert av amerikanske«Foreign corrupt practices Act», som trådte i kraft i Brasil i fjor, at dommer Sérgio Moro har kunnet lede sin etterforskning med så stø hånd.

Det nye i loven er at man kan få strafferabatt for å samarbeide med påtalemyndighetene, og dette har fått en lang rekke av de involverte, også mange høyt oppe i hierarkiet, til å avlegge detaljerte forklaringer, på en måte man aldri tidligere har sett i Brasil. I den første fasen av etterforskningen av Petrobras, ble en rekke sentrale mellommenn pågrepet, og samtlige valgte å samarbeide med politiet. Deres forklaringer førte til at en rekke høytstående direktører i Petrobras ble pågrepet. I november i fjor var turen kommet til direktører og toppledelsen i de seks entreprenørselskapene som betalte store summer i bytte mot lukrative kontrakter med oljeselskapet. 

Regjeringspartiets kasserer João Vaccari Neto er blant de siste som ble fengslet, 15. april. Ifølge dommer Sérgio Moro har Vaccari Neto mottatt store pengesummer under bordet, gjennom flere år, fra entreprenørselskapene som vant lukrative kontrakter med Petrobras. Mannen som i pressen pekes ut som selve lederen for kartellet av selskaper, direktøren for entreprenørfirmaet UTC, vil nå legge kortene på bordet og har allerede innrømmet at UTC gav 7,5 millioner reais til Dilmas presidentvalgkamp i 2014 - i frykt for represalier i forhandlingene om kontrakter med Petrobras. Dette skal imidlertid dreie seg om en lovlig gave, ifølge offentlige registre. Det samme kan ikke sies om UTC sin støtte til Lulas valgkamp i 2006, som skjedde under bordet.

«Dilma og Lula visste om alt», har den fengslede mellommannen Alberto Yousseff sagt i avhør en rekke ganger. I henhold til Petrobras sine egne tall for fjerde kvartal 2014 har selskapet tapt om lag 16 milliarder kroner på korrupsjon. Koblingene til den en gang så folkekjære president Lula og til sittende president Dilma blir tydeligere for hver dag som går.

Konsekvensen er at oppslutningen om president Dilma aldri vært lavere: Bare 13 prosent oppgir i en måling tidligere i år at de er fornøyd med den sittende presidenten og hennes regjering. 62 prosent mener hun gjør en «dårlig eller elendig» jobb.  Til og med Nicholas Maduro i nabolandet Venezuela har større oppslutning enn Dilma.

Sérgio Moro er altså i ferd med å bli en symbolskikkelse for motstanden som murrer i Brasil. 15. mars i år fant nesten 3 millioner brasiianere veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringa, som er den største siden redemokratiseringen og kampen for direkte valg i 1983-84.

Økonomiske nedgangstider, inflasjon, skatteøkninger, innstramninger i veldferds- og pensjonsordninger. Slitasjen er så stor at Dilma Rousseff i lange perioder har unngått alle offentlige opptredener. I stedet lar hun finansminister Joaquim Levy og visepresident Michel Temer ta støyten. 

En ny bølge landsomfattende demonstrasjoner fant sted 12. april. Under regjeringspartiet PTs politiske tv-reklame i beste sendetid 5. mai, gjorde brasilianerne som sine naboer i sør, de fant fram gryter og sleiver, gikk ut på sjne terrasser og banket i vei for å overdøve det regjeringen hadde på hjertet denne kvelden. I vår egen blokk i en middelklassebydel i Rio de Janeiro, holdt de det gående i 10-12 minutter. Panelaço, kalles fenomenet i Brasil - cacerolazo i Argentina - noe argentinerne har gjort i årevis for å vise sin misnøye med myndighetene. I sosiale medier mobiliseres det nå til generalstreik 26. juni.

Reine hender

Det var i Italia at dommer Sergio Moro fant sin inspirasjon til «Operasjon Bilvask», som etterforskningen kalles i Brasil.

Den såkalte Mani Pulite-etterforskningen på første halvdel av 1990-tallet førte til radikale endringer i det italienske partisystemet. Mani pulite betyr rene hender på italiensk, og den landsomfattende etterforskningen avdekket omfattende korrupsjon. Avsløringene startet den 17. februar 1992 da dommeren Antonio di Pietro fikk Mario Chiesa i det italienske sosialistpartiet, arrestert for å ta imot bestikkelser. 

Sergio Moro skrev i 2004 en artikkel om Mani Pulite-etterforskningen, og ifølge hans analyse gav etterforskningen så gode resultater fordi den var basert på tre grunnpiler - Fengsling, strafferabatt og offentliggjøring. Dette er de samme prinsippene som Moro jobber etter i sin egen etterforskning.

Detaljer deles med offentligheten, dommeravhørene legges i sin helhet ut på Youtube.

Sosiolog José Mauricio Domingues ved Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) har tidligere sammenlignet situasjonen i Brasil i dag med den i Italia i kjølvann av Mani Pulite-etterforskningen. «En enorm skepsis mot landets politikere er i ferd med å etablere seg», sa han i et intervju med Ny Tid tidligere i år.

Også i Brasil kan det nå komme endringer i reglene for finansieringen av de politiske partiene, men det er få som tror på radikale reformer.

Superhelter

Sammen med høyesterettsdommer Joaquim Barbosa har Sergio Moro blitt en ny type helter for det brasilianske folket. Barbosa var Brasils ukuelige høyesterettsjustitiarius som valgte i fjor å gå av med pensjon før tida, etter å ha mottatt drapstrusler. I 2013 figurerte han på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i Time Magazine, og han ble beundret av mange for å ha opprettholdt de historiske korrupsjonsdommene mot en lang rekke sentrale skikkelser i det regjerende arbeiderpartiet i forbindelse med korrupsjonsskandalen «Mensalão». Han var dessuten landets første svarte høyesterettsdommer.

Selv om situasjonen er svært uoversiktelig og utfallet vanskelig å si noe fornuftig om, er det positivt at brasilianerne lar seg opprøre, at de identifiserer og hyller folk som Moro og Barbosa, ikke bare såpestjerner med store rumper eller fotballspillere som Neymar og gamle, gode Pelé.

Under prøve-VM i 2013 ba Pelé det brasilianske folket om å glemme demonstrasjonene  og «alt annet» og heller vise sin støtte til fotball-landslaget. Heldigvis har mange forstått at det fins viktigere kamper å kjempe enn den som skjer på ei grønn gressmatte.


Av Runa Hestmann, Rio de Janeiro

NY TID: Det ingen vil snakke om

I Brasil er det forbudt ved lov å avbryte et svangeskap, men likevel risikerer én million brasilianske kvinner både liv og helse på illegale abortklinikker hvert eneste år.


AV RUNA HESTMANN, RIO DE JANEIRO, BRASIL

Jandira Magdalena dos Santos Cruz ble sett i live for sist gang da hun satte seg inn i en hvit bil på busstasjonen i bydelen Campo Grande i utkanten av Rio de Janeiro den 26. august 2014. Hun var på vei til en abort-klinikk og hadde bare fortalt de aller nærmeste om hva hun aktet å gjøre. Det kostet henne livet - og drøye 11.0000 kroner. 27. august ble de forkullede levningene av den gravide 27-åringen funnet i en utbrent bil. Trebarnsmoren Elizângela Barbosa (32) var allerede død da hun ankom Azevedo Lima-sykehuset i Niteroi 21. september i fjor. Hun betalte 6800 kroner for aborten, som tok livet av både henne og det ufødte barnet.

- Dagens forbud er et folkehelseproblem, som ikke på noen måte bidrar til å redusere antallet aborter i Brasil. Kvinner gjør det uansett, og forbudet er kvinnediskriminerende fordi det tvinger dem til å sette sitt eget liv og fruktbarhet i fare. Det er kun med informasjon at vi kan få ned tallet på uønskede svangerskap, ikke med forbud, sier Rosangela Talib, som representerer det katolske nettverket «Retten til å bestemme selv» (Direito de Decidir). Organsisasjonen jobber med bevisstgjøring, lobbyvirksomhet og informasjon til studenter, ansatte i helsevesenet og til advokater. 

En studie fra Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) anslår at så mange 865.000 kvinner tok abort i Brasil i 2013. Andre opererer med enda høyere tall. Ifølge Direito de Decidir skjer det 1 million aborter i året i Brasil, og 
på kort sikt løser det ingenting å stenge de illegale abortklinikkene som Jandira og Elisângela søkte seg til i fjor høst. Det betyr likevel ikke at Rosangela Talib støtter det som foregår der.

- Selv om politiet pågriper dem som utnytter disse kvinnene i en vanskelig situasjon, er det likevel kvinnene som rammes hardest. Forbudet gjør at de må søke seg ned i en kriminell underverden, der de er mer sårbare enn nødvendig. Forbudet gjør abort til noe lukrativt, noe det går an å tjene store penger på. Men for kvinnene vil det alltid finnes andre muligheter, og det er de fattige kvinner uten penger som tvinges til de verste klinikkene. De rike kan reise ut av landet eller har nettverk som gjør at de kan legge seg inn på privatklinikker uten å risikere livet. Hvis man stenger undergrunnsklinikkene, vil det gå verst utover de fattige. De kommer ikke til å la være å ta abort, men ty til enda mer risikofylte metoder, som å bruke strikkepinner for å stikke hull på fostersekken i magen, sier Talib til Ny Tid.


Store konsekvenser

Sterilitet og infeksjoner i underlivet er de vanligste konsekvensene av inngrep for å avbryte svangerskap. Det fins ikke offisielle tall på hvor mange kvinner som dør etter illegale aborter i Brasil. Dødsfallene i Rio de Janeiro har nå gitt de mange anonyme ofrene et ansikt.

Ifølge Rosangela Talib skyldes mange abortrelaterte dødsfall ulike typer infeksjoner, og av statistikkene er det derfor ikke mulig å lese om infeksjonen startet etter et abortinngrep. 

- Mange blir sterile. De tar medisiner uten riktig medisinsk veiledning, de injiserer medisiner i underlivet, de bruker nåler, strikkepinner og stilker. Mange får infeksjoner som fører til at livmoren eller eggstokkene må fjernes. Mange er redde for å søke hjelp i det offentlige helsevesenet, fordi de vet at de har gjort noe ulovlig. De venter for lenge og når de omsider søker hjelp, er det for seint. Mange sliter psykologisk og føler stor skyld, sier Rosangela Talib

Tall viser også at abortforbudet koster det brasilianske helsevesenet enorme pengesummer.  Ifølge instituttet Incor i São Paulo er utskrapninger den medisinske prosedyren som utføres aller oftest på sykehus i Brasil, og det koster helsevesenet over 30 millioner reais, 73,5 millioner kroner i året.

250.000 kvinner innlegges årlig på offentlige sykehus med komplikasjoner etter svangerskapsavbrudd. Det vil si at hver eneste time legges 28 kvinner inn på sykehus i Brasil med komplikasjoner som følge av en illegal abort, ifølge tall fra 2010. Det er langt høyere enn tallet på pasienter som legges inn på sykehus for for eksempel brystkreft og livmorhalskreft. 

- Derfor er dette et folkehelseproblem, ikke en sak for politiet, mener Talib. 

Ikke-tema

Abort har vært ulovlig i Brasil helt siden 1940, og det er fortsatt et ømtålig tema, 75 år etter. Kun ved voldtekter eller dersom det er fare for mors liv, kan man få innvilget abort. Ei ni år gammel jente, gravid med tvillinger etter å ha blitt seksuelt misbrukt av stefaren, fikk i 2009 innvilget abort i 16. svangerskapsuke. Erkebiskopen av Recife bannlyste likevel jentungen for svangerskapsavbruddet. 

Forskeren Manuela Picq, som også er tilknyttet UERJ i Rio de Janeiro, kaller det «femicide», ifølge Wikipedia betegnelsen på en systematisk praksis som dreper jenter og kvinner fordi er er jenter/kvinner. Ifølge Picq dør nærmere 50.000 kvinner i året i Latin-Amerika som følge av komplikasjoner etter illegale aborter, og Amnesty International kaller abortforbudet for tortur.

Rosangela Talib tror at det brasilianske samfunnet er i ferd med å endre sitt syn på abort. Medieoppmerksomheten som de to dødsfallene i Rio de Janeiro i august/september i fjor fikk, har også bidratt til det.

- For noen år siden var det ingen som snakket om abort. Mediene fortiet det. I dag diskuteres temaet mer åpent, selv om flertallet fortsatt er imot legalisering. I ei meningsmåling i forbindelse med pavens besøk i Brasil i 2012 svarte 60 prosent at kvinner som tar abort, ikke bør fengsles for det. Folk ser ikke lenger på kvinnen som noen lovbryter. De fleste har noen i nær familie som har tatt abort, én av fem brasilianske kvinner har gjort det. Selv om abort er ulovlig, trenger vi en ny tilnærming, der vi fokuserer på skadebegrensing, i stedet for å kriminalisere dem som gjør det, sier Talib. 

Legaliseringen av abort var imidlertid ikke noe tema under valgkampen i fjor høst. I januar tok Dilma Rousseff fatt på sin andre periode som president, og hun har vært veldig tydelig på at abort ikke er noe hun akter å prioritere. Det samme sa den nye majoritetslederen i Kongressen, Eduardo Cunha, da han tok over.

Ti personer ble i januar i år tiltalt i forbindelse med dødsfallet til Jandira Magdalena dos Santos Cruz. Men brasiliansk høyesterett så ingen grunn til å holde innehaveren av den illegale klinikken fengslet. Ingen er så langt dømt i saken.

Pricilla sa nei:
- De sa at jeg skulle ta det bort, men det ville jeg ikke, sier Priscila Goulart. På et møte i ei støttegruppe for gravide i bydelen Providência i sentrum av Rio de Janeiro forteller 22-åringen at hun fikk p-piller på den lokale helsestasjonen som var gått ut på dato. Da hjalp det lite at pillene var gratis. Priscila, som kun har fullført sjette klasse, fikk sitt første barn da hun var 16. Nå er nummer tre, en liten gutt, på vei. Fra før har hun to sønner på fire og seks og ei stedatter på ni.
Tenåringsgraviditet er også et stort problem i Brasil. Milena Cristina Albino er den yngste på møtet denne ettermiddagen. Hun er 15 år og venter sitt første barn om to måneder. Rhayssa Monallyza da Silva er gravid med nummer to. Hun har med seg sønnen Raphael, som hun fikk som 13-åring.
Raquel Spinelli er koordinator for gruppa i Providência, som møtes to ganger i uka. Siden 2011 har hun ledet ti slike støttegrupper for unge gravide. 10-15 jenter følger opplegget, og de lærer om familieplanlegging, prevensjon, sykdommer, fødsel og amming. I tillegg lærer de å sy babytepper, bæresele og tørkefiller til den lille i magen.
- Mange av jentene er veldig unge. Jeg var selv bare 16 år da jeg ble gravid. Jeg er født og oppvokst her i Providência, og startet denne gruppa for å ha noen å dele gravidideten med, utveksle ideer og tanker med. Det handler ikke bare om å gi informasjon. Det er like viktig at jentene knytter båd og bygger noe i fellesskap. De får en mulighet til åskape noe fint til babyen sin, og gir seg selv større verdi. I i tillegg jober vi med bevisstgjøring, og forsøker å vise dem at det går an å realisere drømmer, selv om mange er veldig unge når de får barn, forteller Raquel Spinelli.
Pricila Goulart har også store drømmer. Men babyen står øverst på lista.


Publisert i Ny Tid våren 2015 (i en noe forkortet versjon)