Skoler, banker, butikker og barnehager stenger dørene. Det er VM, og i Brasil fins det ingenting som er viktigere akkurat nå. Men hele verden er fotballgal, og nordmenn er verst i Europa.
”Av sikkerhetsmessige hensyn stenger barnehagen klokken 14 tirsdag 15. juni, i forbindelse med at Brasil spiller sin første VM-kamp klokken 15.30.”
Slik lyder informasjonsskrivet på oppslagstavla i barnehagen Marca Viva i Rio de Janeiro. Vanligvis er barnehagen åpen til 19, men i likhet med private og offentlige skoler over hele Brasil blir barna sendt hjem når Brasil spiller kamp.
Til og med den brasilianske kongressen ba om å få ferie fra 10. juni i år, men forslaget ble avvist.
- Alle vet at ingen av de folkevalgte kommer til å møte på jobb på kampdagene, argumenterte Cândido Vaccarezza, parlamentsmedlemmet som fremmet forslaget.
Det er liten tvil om at fotball er viktig for brasilianerne, men Hans Kristian Hognestad, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Høgskolen i Telemark, hevder at nordmenn ikke er så veldig annerledes.
- Jeg tror vi hadde sett lignende tilstander her hjemme dersom Norge hadde vært blant favorittene til å vinne gull i fotball-VM. En undersøkelse viser at Norge er den mest fotballgale nasjonen i Europa, målt etter antall tilskuere på kamper, hvor mange som ser på og som spiller fotball, sier Hans Kristian Hognestad til Ny Tid.
Den norske fotballforskeren viser til statistiske utregninger i boken Soccernomics, skrevet av Stefan Szymanski og Simon Kuper, som viser at nordmenn ser nest mest fotball på tv i Europa. Norge kommer dessuten på fjerdeplass når man ser på antall registrerte fotballspillere i forhold til innbyggertall, og på fjerdeplass i en måling av andel innbyggere som faktisk går på fotballkamper. Norge er dessuten det landet med størst andel registrerte kvinnelige fotballspillere i hele verden. Totalt mener forfatterne av boken at det gjør Norge til Europas mest fotballinteresserte folk.
SAMLER OG INKLUDERER
Fotball-VM er ifølge Hognestad et rituale som både samler og engasjerer. Det hadde for eksempel stor symbolsk betydning for vest-tyskerne da landet vant VM i 1954. Enkelte mener til og med at seieren bidro til å gjøre Tyskland til den stormakten landet er i dag. Finalen kalles ”Mirakelet i Bern”, og gav tyskerne troen på seg selv tilbake. I 1990 vant Tyskland VM for tredje gang, ett år etter murens fall.
- VM engasjerer voldsomt, også i land som ikke deltar, og det sier noe om fotballens betydning Landslaget er en institusjon som mobiliserer i store øyeblikk og gjør at folk, også de som ellers ikke er så interesserte, føler at de er en del av et større felleskap. For en klubbsupporter er fotball noe som stikker enda dypere, og som er dypt innvevd i deres identitet, sier Hognestad.
Likevel er det ski som er Norges nasjonalidrett, selv om skigåere har vært i mindretall i forhold til fotballspillere siden 1930-tallet.
- Det skyldes nok at større tyngre nasjoner tok fotball som sin nasjonalidrett, land som Italia, England, Argentina og Brasil. Fotball er heller ikke noe som definerer det unikt norske. Fridtjof Nansen skrev for eksempel at man bekreftet sin norskhet ved å gå på ski, og det ligger veldig dypt i oss at det å gå på ski er noe vi som nordmenn skal gjøre. Dessuten har det å gjøre med mulighetene for suksess. Vi har forventinger om langrennsgull i hvert mesterskap, og det ligner forholdet brasilianere har til fotball. Alt annet enn gull er et nederlag, sier Hognestad.
HELE AFRIKAS VM
Hans Kristian Hognestad har også jobbet mye med fotball og utviklingsproblematikk, ogi Sør-Afrika er det mange som allerede føler seg som vinnere.
- Dette er første gang VM arrangeres på det afrikanske kontinentet, og fotball er virkelig den store idretten i Afrika. Dette er mer mer enn bare Sør-Afrikas VM, det er hele kontinentets VM, og favner folk fra langt flere land enn bare Sør-Afrika. De føler de er sammen om det og en del av det. I tillegg kan det virke bevisstgjørende og bidra til å slå hull på myter om Afrika. Nå har de sjansen til å vise verden at de får det til, sier Hans Kristian Hognestad.
I 1995 tok Sør-Afrika gull i et annet VM på hjemmebane, en triumf som virket samlende på nasjonen bare ett år etter avskaffelsen av apartheid.
- Fotball-VM er en mulighet til å feire det Sør-Afrika har oppnådd, og selv før avspark, så har nasjonen vunnet, sier Francois Pienaar til den brasilianske avisen O Globo. Han var kaptein for det sørafrikanske gull-laget i rugby for 15 år siden.
GULT OG GRØNT
I Brasil er fotball-VM en massedemonstrasjon av gul-grønn patriotisme, og nasjonaldagen i september er fargeløs i forhold.
- Fotball er og har historisk sett vært noe som gjør brasilianerne stolte av å være brasilianske. Dette er også forklaringen på alt det gule og grønne i gatene. Under VM føler brasilianere fra nord til sør at de har noe til felles, og alles hjerter banker for det samme, sier forfatter og forsker ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ), Gilberto Agostino.
Det bekrefter også administrasjonen i barnehagen Marca Viva.
- Vi bor i et land som i praksis stopper under VM, og selv om det får konsekvenser for undervisningsopplegget, så er dette en begivenhet som har så stor verdi i vår kultur, og derfor er det vanskelig å opprettholde de daglige rutinene dissse ukene, sier pedagogisk koordinator i barnehagen, Cristiane Martins, til Ny Tid.
DEN BRASILIANSKE DRØMMEN
Fotball-VM, det vil si at Brasil ble tildelt neste VM i 2014, har også bidratt til å gjøre president Luís Inácio Lula da Silva til Brasils mest populære noen sinne, og han rir på en bølge av medvind som trolig også vil sikre at Lulas kandidat ved høstens presidentvalg blir valgt. Også Sergio Cabral, guvernøren i Rio de Janeiro og Lulas nære allierte, kan regne med å bli gjenvalgt i oktober etter å ha sikret Rio de Janeiro VM-finalen i 2014 og sommer-OL i 2016. Begge bruker mesterskapene hyppig i sine offentlige opptredener, særlig når landets infrastruktur står på programmet.
- Fotball gjennomsyrer det brasilianske samfunnet, og det er ikke utenkelig at man i Brasil, mer enn noe annet sted, kan slå politisk mynt på dette, sier Hans Kristian Hognestad, til Ny Tid.
Den brasilianske forskeren Luiz Carlos Ribeiro ved det føderale universitetet i Paraná (UFPR) mener fotballen har hatt en helt fundamental rolle i konstruksjonen av en brasiliansk, nasjonal identitet. – Fotball er en del av den brasilianske kulturarven, en lidenskap for hele nasjonen, skriver han i en artikkel.
Fotballen fikk så bred appell i Brasil på begynnelsen av forrige århundre fordi idretten verdsatte ferdigheter uavhengig av rase og klasse. Også de fattige og de fargede gjorde suksess som profesjonelle spillere i landets første klubber, og fotballen ble derfor noe ”ekte brasiliansk” som inkluderte alle.
- Individuelle ferdigheter har siden kjennetegnet brasiliansk fotball, og Brasils tre første VM-seire ble tilegnet enkeltspilleres suverene egenskaper, skriver Luiz Carlos Ribeiro.
Spillere som som Pelé og Garrincha ble kalt ballkunstnere som bedrev ballmagi. Mange fotballspillere er oppvokst i slummen, og brasilianere fant og finner fortsatt inspirasjon i deres suksess. De representerer den brasilianske drømmen, slik spillere med suksess også gjør i andre land.
BRØD OG SIRKUS
Mange totalitære regimer har brukt fotball aktivt for å bygge nasjonen.
- Man kan fort overvurdere dette, men det er klart at politikk har hatt en rolle i flere mesterskap, kanskje særlig i VM i Argentina i 1978. Kritikere mente at militærjuntaen brukte mesterskapet til å få folk til å glemme problemene sine og tenke på fotball, sier Hans Kristian Hognestad.
Ifølge den brasilianske forskeren Luiz Carlos Ribeiro ble Brasils VM-seier i 1974 tolket som et bevis på at militærregimet i landet ikke kunne kontrollere alt. De kunne ikke styre spillet og heller ikke tøyle ballkunstnerne.
Derfor måtte det brasilianske landslaget tåle kritikk på hjemmebane, selv om de gikk helt til topps i VM både i 1994 og 2002. For i all euforiske feiringen mente mange brasilianere at magien var blitt borte.
I forkant av mesterskapet i Sør-Afrika er aksepten av det effektive spillet i ferd med å øke, selv i Brasil.
- Det som teller, er å vinne, sa president Lula da han tok farvel med landslaget før avreisen til Sør-Afrika.
Om fire er det Brasil som skal arrangere VM, og suksess i Sør-Afrika vil ta den brasilianske nasjonalfølelsen til nye høyder.
En noe redigert utgave sto på trykk i magasinet Ny Tid 18. juni 2010
