fredag 13. november 2015

Norge vil ikke love Brasil mer skogpenger

I desember foretar Norge sin siste utbetaling til det brasilianske Amazonas-fondet. Det kan få konsekvenser for regnskogprogrammet, som hittil har fått 96 prosent av sine midler fra Norge. Den videre finansieringen av fondet er ikke klar.

Det var under sitt besøk i Brasil (fra 13.-18. september) at klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) kom med sin erklæring: Norge vil med årets utbetaling ha oppfylt løftet om å bidra med 1 milliard dollar - omlag 8,2 mrd. kroner - til fondet i tidsrommet 2008-2015.
Målet for reisen var å gjøre opp status for sju års samarbeid mellom Norge og Brasil. Så langt har Brasil investert i ulike skogtiltak til en verdi av 546 millioner dollar - omlag 4,4 mrd. kroner. Restbeløpet, ubrukte midler i fondet, skal Brasil tære på fram til 2019.  
Norge ønsker ifølge statsråden "å videreføre det bilaterale samarbeidet med Brasil", men Tine Sundtoft vil ikke konkretisere hva hun legger i dette, og vil heller ikke gi noen konkrete løfter om fortsatt støtte til Amazonasfondet.
- Det kan jeg ikke si noe om. Men vi er veldig fornøyd med det Brasil har gjort så langt, og at vi nå kan komme hit og avslutte et sjuårig samarbeid med Brasil, slik vi lovet i 2008, da Norge gav et løfte om inntil 6 milliarder norske kroner i støtte dersom Brasil leverte resultater. Når vi ser hva de har levert, en enorm avskogingsreduksjon de siste ti årene, så er det en glede å komme hit og fullføre dette løftet vi ga, sier Tine Sundtoft til Bistandsaktuelt.
Hun fastslår at Norge og Brasil nå avslutter første fase, men kan ikke si noe om veien videre annet enn at Norge er i en konstruktiv dialog med Brasil

Ny kurs

Mandag møtte Sundtoft Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira i Rio de Janeiro, sammen med direktør Luciano Coutinho i utviklingsbanken BNDES. Det er BNDES som forvalter de norske midlene og velger ut prosjektene som tildeles støtte.
I et møte med norsk og brasiliansk presse kalte Sundtoft Amazonasfondet for «en inspirasjonskilde for andre land», som viser at det er mulig å oppnå resultater på i global skala og samtidig opprettholde økonomisk vekst og utvikling i jordbruket. 
- Dette er et bidrag som har gitt fantastiske resultater, og Brasil har også holdt sin del av avtalen. Det gjør avtalen til noe unikt i internasjonalt klimasamarbeid og Norge er stolt av å samarbeide med Brasil, og vi ser også fram til videre samarabeid. Brasils prestasjoner har gitt store gevinster både for det globale klimaet, det biologiske mangfoldet og menneskene som bor i og utenfor Amazonas, sier Sundtoft.
Likevel setter Norge et foreløpig punktum, mens veien videre nå stakes ut. Det betyr ikke at Norge snur ryggen til Brasil.
- Nå er vi i ferd med å avslutte første fase, og har et ønske om å fortsette samarbeidet, men jeg kan ikke si noe annet enn at vi er i konstruktiv dialog med Brasil om veien videre. Vi er også spent på hvilke klimamål Brasil kommer til å forplikte seg til fram mot Paris-forhandlingene, og vil gjerne se nærmere på disse, sier Sundtoft.
Hun viste til at Norge for eksempel har forpliktet seg til å kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået.
-Våre to land har også et godt samarbeid om veien fram til forhandlingene i Paris, sier Sundtoft.


Saken ble også sitert av NTB og gjengitt i en rekke norske medier.

– Vi prøver å ikke få vann i munnen og vasker hendene godt når vi kommer på land

Om under ett år skal OL-seilerne konkurrere om gjeve medaljer i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro. En norsk seiler ble alvorlig syk etter å ha deltatt i en konkurranse i bukta i 2014.


(RIO DE JANEIRO, BRASIL, ABC NYHETER) På tre uker skylte 120 tonn død fisk i land på strendene i Guanabara-bukta. Ekspertene i det offentlige miljørganet Inea i Rio de Janeiro fant aldri ut hva som forårsaket massedøden av fisk. Det kom i hvert fall aldri noen offsiell forklaring.
– Jeg har bodd her i 25 år og aldri sett noe lignende. Stanken var uutholdelig, sier Roberto Felipe da Silva, som driver med brettpadling på Pitangueras-stranden på Ilha do Governador.
– Noen ganger kommer det inn belter av rød, oljeaktig guffe her, og ingen vet hvor det kommer fra. Fisken fikk ikke puste, og svømte rundt og rundt i ring, med buken i været, delvis paralysert, før den til slutt døde. Dette er naturen som prøver å fortelle oss at noe er alvorlig galt, sier Roberto Felipe da Silva.
Ifølge Ineas analyser var det ingen giftige kjemikalier i vannet. Heller ingen farlige mikroalger. De skyldte på fiskere som dumpet død fisk, og lurte også på om vannet kunne være for varmt for akkurat denne fisken. Det var nemlig bare stamsilda i bukta som bukket under. Til slutt konkluderte organet med at «enhver konklusjon ikke vil være noe annet enn spekulasjoner», for vannet i bukta var det ingenting i veien med.
Det kan ha noe å gjøre med de 18.400 literne med husholdningskloakk som renner ut i Guanabara-bukta hvert eneste sekund, ifølge beregninger som organet CREA har gjort for avisa O Globo.

Les reportasjen i ABC Nyheter