Regnskogens hjertestarter

Legger du ferien til Xapuri, får du både drap, gummi, regnskog og miljøkamp på kjøpet. Aldri har en tur i skogen vært så innholdsrik.

Den lille byen Xapuri ligger i Acre, helt vest i Brasil, nesten på grensen til Bolivia, og de dramatiske begivenhetene en varm desemberkveld for 21 år siden førte til at verden for første gang rettet blikket mot Xapuri.

22. desember 1988 ble gummitapperen og regnskogaktivisten Chico Mendes skutt og drept av kvegbonden Darli Alves. Det var et skudd som gav gjenlyd i hele verden. Drapet fikk førstesideoppslag i New York Times, og gjorde at Mendes’ kamp for å bevare regnskogen i Amazonas fikk internasjonal oppmerksomhet.

Både kona Ilzamar og barna Elenira (4) og Sandino (2) var vitner til at Chico Mendes blødde i hjel på sitt eget kjøkken. I dag driver Elenira Mendes en stiftelse i sin fars navn, og familiens hus i Xapuri er åpent for besøkende.

- Huset er møblert akkurat som den gangen. Her står skrivemaskinen hans og bøkene hans. Kona gav ungene mat i stua da hun hørte skuddet, og hun fant Chico liggende på gulvet omtrent her, forklarer Linagila Gadelha Ramalho, som jobber ved Chico Mendes-stiftelsen i Xapuri.

Fortsatt er det mulig å se blodspor på døra.

- Drapet gjorde at arbeidet hans og ideene hans ble mer kjent i verden, sier Linagila.

For mens avskoging ble sett på som modernisering og framskritt på 1980-tallet, førte drapet til at motstanden mot kvegbøndenes motorsagmassakre i den brasilianske regnskogen økte.

Kampen for gummitrærne
I dag er Xapuri en søvnig, liten landsby, og det verste som kan skje, er at du får en moden frukt i hodet, fra et av de mange frukttrærne i byen. Det er skogen som trekker turister til Xapuri, og byen har du sett på en ettermiddag.

Når du har besøkt den lille, blåmalte hytta der Chico Mendes bodde de to siste årene av sitt liv, bør du derfor fortsette til Seringal Cachoeira, gummitre-området som var stridens kjerne i konflikten mellom Chico Mendes og kvegbonden Darli Alves.

Mens Alves ville rydde Seringal Cachoeira for trær og bruke området som beitemark for kyrne sine, klarte Chico Mendes å mobilisere gummitapperne og stoppe avskogingen. Mendes hadde en væremåte og et vesen som fenget og gjorde at folk hørte på ham og lot seg engasjere. Men det var en farlig mann han la seg ut med, og hendelsene i 1988 har merket dem som bor i Seringal Cachoeira i dag.

Mange av disse er slektninger av Chico Mendes, og de fleste lever fortsatt av gummitapping. Seringal Cachoeira er en del av det 970.000 hektar store Chico Mendes-reservatet, som ble opprettet etter Mendes’ død.

- Det var drømmen hans å bo i skogen og samtidig ta vare skogen slik vi gjør nå. Hvis Chico hadde vært i live i dag hadde han smilt fra øre til øre. Chico fikk oss til å forstå hvorfor skogen er så viktig, og vi forsto at den var verdt å kjempe for da kvegbøndene ville ha oss bort, sier Chicos fetter Duda Mendes.

Hengekøyer
Historien om Chico Mendes har også trukket så mange turister til Seringal Cachoeira at gummitapperne har drevet hotell de siste årene. Først leide de ut hengekøyer i en stor sovesal. I 2007 åpnet de økologisk hotell. Hit kommer det helt vanlige turister, men også forskere, studenter og miljøaktivister på pilegrimsreise.

Hotelldriften er et samarbeidsprosjekt mellom delstaten og gummitapperne i Seringal Cachoeira. Hotellet har hytter, leiligheter og sovesaler med køyesenger, og serverer også lokal mat, for eksempel juice av Amazonas-frukter cupuaçu og ferskvannsfisk tilberedt på tradisjonell måte. Hyttene er enkle, men sjarmerende og er bygget som typiske gummitapper-hus.

- Hit kan man komme for å oppleve hvordan folk lever i skogen. Hotellet drives av dem som bor her, og her kan de tilreisende få en autentisk regnskogopplevelse, forsikrer delstatens turistsjef Cassiano Marques.

Det er ingen tvil om at økologisk turisme er i medvind, men lite trolig at masseturismen noen sinne når denne skogdekte avkroken av Brasil.

- Interessen øker, og det som trekker turistene hit er historien om Chico Mendes og det han levde og døde for, sier Rita Ramos, som er koordinator ved det økologiske hotellet.

Ut på tur
Gummitapperne arrangerer også guidede fotturer ut i regnskogen, og mer enn noe annet er det disse turene som gjør besøket i Seringal Cachoeira så enesteående.

Du kan velge mellom kortere turer på 30 minutter for en tikroning og turer i gummitappernes fotspor, det vil si turer som varer i opptil sju timer, og koster drøye 70 kroner per person.

- En gummitapper går i gjennomsnitt 15 kilometer hver dag og han tapper 15 liter latex om dagen, forteller Nilson Mendes. Også han er fetter av Chico Mendes, og han betegnes som et levende regnskog-leksikon. Han har en historie å fortelle om hvert eneste grønne blad og hvert eneste lille kryp vi passerer, og på fotturene demonstrerer han hvordan gummitapperne kutter gummitrærne som dette området er så rikt på.

Husk myggspray!
Nilson Mendes er en av de mest etterspurte guidene i Seringal Cachoeira, og før avgang sørger han for at alle er skikkelig utstyrt. Ingen slippes løs i regnskogen uten myggspray, solkrem, langbukser og gode, tette sko.

Men man må likevel regne med å reise hjem fra dette jungeleventyret med insektsstikk som ett av mange minner fra nærkontakten med det grønne - på det som var åstedet for et av historiens største slag i kampen for en bærekraftig utvikling på kloden.


Publisert i en noe redigert versjon i Dagsavisen 20. oktober 2010