lørdag 23. juli 2011

Strategi med slagside

I Brasil peker både forskere, næringsliv og organisasjoner på motsetninger i regjeringens ferske Brasil-strategi.

Hele fem statsråder var til stede da regjeringens Brasil-strategi ble lagt frem i Oslo 21. mars. Slike strategier finnes bare for Kina og India, og Brasil er den viktigste samarbeidspartneren for Norge i Latin-Amerika.

Ser store muligheter
Men selv om strategien er pakket inn i flotte ord om positiv vekst og utvikling i begge land, er dettte utvilsomt en strategi for Norge og norsk vekst, og ikke så mye for Brasil.
Og enda mer for Norges handels- og næringsinteresser i Brasil.

Brasil er verdens sjuende største økonomi, og selv om norsk eksport til Brasil er i rask vekst, er brasiliansk eksport til Norge fortsatt størst. Det er Norge som er lillebroren, og Norge som har mest å vinne på et tettere samarbeid.

— At Norge lager en slik strategi, viser at Norge ser store muligheter i Brasil. Norge har vært igjennom det Brasil nå opplever på offshoresektoren for 20 år siden, og har også erfaringer som Brasil kan få stor nytte av, sier Johnar Olsen, som er president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, til Ny Tid.

Ubalansert
Miljø- og klimasamarbeid er riktignok også ett av hovedpunktene i strategien, og det er Norges støtte til det brasilianske Amazonas-fondet som er selve bærebjelken i samarbeidet mellom landene. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar til fondet fram til 2015. Pengene skal gå til tiltak mot avskoging i Amazonas.

Statistikk fra Norad viser også at Brasil var det landet som mottok mest norsk bistand i fjor. Det meste av dette var nettopp regnskogmidler. Organisasjonen Fase har nettopp fått tildelt 31 millioner kroner fra fondet, og organisasjonen fikk også midler fra Operasjon Dagsverk i 2010.

— Brasil-strategien er ganske god på miljø og klima, men det er en ubalanse mellom prioriteringene, mener Letícia Tura i Fase. Hun reagerer på at det brukes langt mer plass på næringslivsspørsmål (sju sider) enn på de andre punktene i strategien (tre-fire sider).

— Strategien er langt mer detaljert og gjennomarbeidet på dette punktet. Utfordringen blir å finne en balanse. Strategien inneholder heller ingenting om oppfølging og kontrollmekanismer, og den sier ingenting om hvordan frivillige organisasjoner kan involveres. Det er en svakhet, mener Tura.

Klimaparadokset
Adriana Ramos fra organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) går enda lengre, og mener strategien inneholder åpenbare motsetninger mellom næringsliv og miljøhensyn.

— Strategien klargjør hvilke interesser og mål som Norge har, men det er et paradoks at dere både vil prioritere utvikling av oljesektoren på den ene siden og samtidig jobbe for å redusere klimagassutslippene ved å redusere avskogingen, sier hun. ISA er en av Regnskogfondets nærmeste samar beidspartnere i Brasil.

— Det bekymrer oss også at Norge ønsker å fremme jordbruksmodellen som brukes i sentrale deler av Brasil, som er veldig konsentrerende og ekskluderende for andre land, i et sør-sør-perspektivt, sier Ramos til Ny Tid.

Også Tura advarer mot å bruke det som kalles den grønne revolusjonen i Brasil som utviklingsmodell for landbruk i afrikanske land.
Hjemme i Norge har Regnskogfondet gitt strategien karakteren 4+.

— Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Femmeren glipper fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset, og det er skuffende. Det står ingenting i strategien om at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil, skriver Brasil-koordinator Torkjell Leira i en analyse.

Under sitt besøk i Hydros bauksitt-gruve Paragominas i Nord-Brasil 31. mars forsøkte Erik Solheim å oppklare dette:

— Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det Brasil har klart, er det suverent viktigste som noe enkeltland har gjort for å redusere klimautslippene og for å ta vare på naturmangfoldet, sier Solheim.

Det er ikke sikkert at regjeringskollegene Trond Giske og Ola Borten Moe ville sagt det samme.

Høye forventninger
Ciro Torres er professor i etikk og samfunnsansvar ved PUC-universitetet i Rio de Janeiro, og han har fulgt norske bedrifter i Brasil gjennom flere år. Norsk næringsliv skal ha en føre var-tilnærming, heter det i strategien.

— Jeg håper de lever opp til det strategien sier om samfunnsansvar. Forventningene er skyhøye, særlig til Hydro som nettopp har kjøpt seg inn tungt i bauksitt, alumina- og aluminiumsproduksjon i Brasil. Strategien gir klare signaler, og kravene om samfunnsansvar veier tyngre når de inngår i en slik strategi. Nå må næringslivet vise at de tar ansvar, mener Torres.

Mer oppmerksomhet
Allerede i 2007 ble regjeringens Kina-strategi lagt frem, og i 2009 var turen kommet til India. Det er vanskelig å si noe om de konkrete resultatene, men strategier som dette gir en mulighet til å koordinere innsatsen og øke oppmerksomheten om Norge, mener NHO.

— Generelt ser vi på slike strategier som veldig positive fordi de bidrar til øke fokuset på de muligheter og utfordringer som ligger i disse markedene. Det gir anledning til å ta opp viktige spørsmål, som for eksempel hvilke rammebetingelser som næringslivet er avhengig av for å gjøre investeringer. I Brasil har Norge engasjert seg tungt i regnskogbeskyttelse, og det kan ha positive ringvirkninger for andre sektorer, fordi vi får mer omtale. Strategiene forplikter dessuten politisk, og det er naturlig at myndighetene følger opp ved å bevilge mer penger til for eksempel Innovasjon Norge og UDs uteapparat, sier Espen Søilen, som er direktør for avdeling internasjonalisering og samfunnsøkonomi, til Ny Tid.

I Brasil vil næringslivet se at ord blir til handling.

— Strategien inneholder det vi mener er de mest sentrale punkter for næringslivssamarbeidet, men den er veldig generell, og det avgjørende er hva som kommer ut av disse strategiene i praksis. Hva har for eksempel skjedd i forholdet til Kina og India, spør Johnar Olsen i NBCC.

BRASIL-STRATEGIEN
Visjonen: Brasil og Norge skal utvikle et strategisk partnerskap på områder der vi mener å ha særskilt styrke og kompetanse å tilby hverandre, og der et samarbeid vil være gjensidig berikende og bidra til positiv vekst og utvikling i begge land. Samarbeidet skal ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Gjennom et nært samarbeid om internasjonale spørsmål skal Brasil og Norge i fellesskap bidra til å finne løsninger på globale utfordringer.

Den norske Brasil-strategien skal "styrke og videreutvikle kontakten innen fire hovedsatsingsområder ".
1) Næringslivssamarbeid, handel og investeringer
2) Klima, miljø og bærekraftig utvikling
3) Globale utfordringer
4) Kunnskapssamarbeid og samfunnsutvikling

Strategien om:

Merkevaren Norge: ”Noruega” skal være en merkevare det står respekt av, og norsk næringsliv i Brasil skal være forbundet med kvalitet og kompetanse, miljøbevissthet og samfunnsansvar.

Næringslivets samfunnsansvar: Det forventes at norsk næringsliv har en føre-vartilnærming. Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres, også ha fokus på samfunnsansvar i leverandørkjeden

Om klima: Det norsk-brasilianske partnerskapet i kampen mot klimaendringene er et eksempel som det refereres til internasjonalt og som har bidratt til at avskoging har fått en fremtredende plass på den internasjonale miljødagsordenen.

Urbefolkningen: Styrking av urfolks rettigheter, særlig urfolks territorielle krav, har i Brasil en sterk kobling til bevaring av biodiversitet og skog. Urfolks tilgang til ressurser fra Amazonasfondet er derfor et spørsmål som må prioriteres.

Globale utfordringer: I likhet med Norge er Brasil en pådriver i arbeidet for å fremme den
internasjonale rettsordenen, fredelig løsning av konflikter, multilateralisme, bekjempelse av klimaendringer, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.

Les hele strategien her.

Kina-strategien: Lagt fram i 2007. Hovedsatsningsområder: Handel, menneskerettigheter, sosiale velferdsmodeller, internasjonalt samarbeid og miljø/klima. Forhandlingene om en handelsavtale lagt på is etter at Liu Xiabo fikk Nobels fredspris i 2010.

India-strategien: Lagt frem i 2009. Hovedsatsningsområder: Miljø, energi og klima, forskning og høyere utdanning. India og Norge har inngått samarbeidsavtale om klima. India er et vktig land for Norges kjøp av klimakvoter.


(Skrevet i april 2011, ikke tidligere publisert)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar