Brasilianske Flávio Jardim (30) skulle ha vært med på turen til Sydpolen, men trakk seg fordi han mente det var for risikofylt.
RIO DE JANEIRO (Dagbladet): Flávio Jardim (30) står oppført som juridisk ansvarlig i søknaden til Norsk Polarinstitutt, noe han selv ikke var klar over da Dagbladet snakket med ham i går.
-Sist jeg snakket med Jarle, var i november eller desember i fjor. Jeg skulle egentlig ha vært med tilbake til Sydpolen, men trakk meg fordi jeg ikke likte måten som reisen skulle gjennomføres på, sier han til Dagbladet.
-Jarle ville tilbake for å avslutte det han ikke klarte i fjor. Han ville nå helt fram til Sydpolen, forklarer Jardim. Brasilianeren er også litt av en eventyrer. Han har selv seilt verden rundt sammen med en kamerat, en tre år lang tur som ble avsluttet i februar 2011. Han er også oppført i Guinness rekordbok med verdens lengste reise på seilbrett. Han har selv aldri seilt i de vanskelige farvannene rundt Sydpolen.
-Jeg møtte Jarle og mannskapet på «Berserk» i Indonesia i 2010. En av gutta på båten hadde skadet seg i en trafikkulykke, og de ventet på at han skulle bli frisk nok til å dra videre. Vi tilbrakte rundt tre måneder sammen, og jeg ble også kjent med de tre som omkom i fjor, forteller Jardim.
Jarle Andhøy inviterte også Flávio Jardim med på fjorårets ekspedisjon til Sydpolen.
-Vi kom ikke tilbake til Brasil før i februar og da var det for seint. Men jeg holdt kontakten med Jarle, og vi snakket sammen gjennom hele fjoråret. Vi så også på båter til den nye ekspedisjonen sammen. Jeg skulle etter planen ha vært med denne gangen, men trakk meg fordi jeg ville ikke gjøre det på denne måten, som en lovløs. Jeg synes heller ikke at båten vi vurderte, var trygg nok til en reise som denne. Men Jarle og de andre er vikinger og mer vågale enn meg, sier Jardim.
Publisert i Dagbladets papirutgave 26. januar 2012
fredag 27. januar 2012
tirsdag 17. januar 2012
Exchange student awarded scholarship
After experiencing difficulties finding the right people with the right qualifications, a Norwegian company recently established in Brazil chose to to award a scholarship to a Norwegian exchange student in Rio de Janeiro, hoping this will contribute to facilitating future recruitment of engineers.
Les denne og andre artikler på nettsida til NBCC.
NESTE STOPP SYDPOLEN: På pingvinsafari i Punta Arenas
Bli med til pingvinkolonien ved verdens ende.
Punta Arenas, Chile: Det blåser friskt i Punta Arenas. Havnebyen ved Magellan-stredet helt sør på det sør-amerikanske kontintentet, er siste stopp for både båter og charterfly på vei til Antarktis. De kaller den for verdens sørligste by.
Likevel finner mange turister veien hit, både backpackere, cruise-turister og charter-turister på vei til King George's Island på Sydpolen, halvannen times flyreise mot sør. Eller på vei fra nasjonalparken Torres del Paine lenger nord. De kommer hit for å se fjellene, fjordene - og pingvinene.
10.000 pingviner
For mens det bor rundt 180.000 mennesker i regionen Magellanes e Antartica chilena, bor det minst like mange pingviner her. Bare i pingvinkolonien Seno Otway, 60 kilometer nord for Punta Arenas, fins det 10.000 av dem.
- Nå kommer de, nå kommer de, roper seksåringen til foreldrene sine, som hysjer tilbake. Pingvinene er på vei hjem til redene sine etter en lang arbeidsøkt på sjøen. I små grupper på tre og fire dukker de opp av vannet, og vagger oppover stranden, mot skuret turistene står skjult i. Det klikker i kameraer, zoomes og pekes når pingvinene stopper opp og blir stående å plukke seg i de våte fjæra.
- Pingvinene har kommet hit i over 80 år, men vi vet egentlig ikke hvofor de la kolonien sin hit til Seno Otway, sier Laura Jara i TurisOtway, selskapet som administrerer kolonien. Det 45 hektar store reservatet er åpent for turister fra 15. oktober til 31. mars hvert år, og kolonien er en av de mest populære turistattraksjonene utenfor Punta Arenas.
Klargjør redene
- Pingvinene her er ikke utrydningstruede, forteller Jara. Likevel får de besøkende strenge instruksjoner om ikke å forstyrre pingvinene, som kommer til Seno Otway for å reprodusere seg. Rundt halvparten av pingvinene i kolonien er voksne. Resten er kyllinger eller ungfugler.
- Hvert pingvinpar får i gjennomsnitt 1,5 kyllinger, og i Seno Otway fins det over 2000 reder med kyllinger, opplyser Laura Téllez Millacari, forskeren som utførte den siste populasjonstellingen i kolonien for to år siden.
Hannene ankommer kolonien først i september, og litt senere kommer hunnene for å klargjøre redene. I midten av oktober legges eggene, og deretter bytter mamma og pappa pingvin på å ruge frem til eggene klekkes i slutten av november. Junior holder seg på land et par måneders tid, og først i februar våger avkommet seg ut på sin første svømmetur. I mars forlater de kolonien med kurs for Sydpolen.
Har draget
Det er ingen tvil om at den sympatiske fuglen i frakk har draget på turistene. Hver dag finner rundt 130 personer veien til pingvinreservatet. Men på dager med cruiseskip-anløp i Punta Arenas kan tallet komme opp i 800 besøkende.
Det beste er å besøke kolonien på ettermiddagen, da pingvinene som har tilbrakt dagen til sjøs på jakt etter mat, vender tilbake til redene. Dietten deres består stort sett av fisk, og pingvinene drar ut om morgenen og vender tilbake åtte-ni timer seinere.
Magellan-pingvinene dykker ned mot 15 meter på jakt etter fisk, og de kan svømme hele to meter i sekundet. Hvert dykk varer i rundt to minutter.
Ikke egnet for bading
Tilbake i Punta Arenas.
Det blåser fortsatt, og så sant du ikke er pingvin, så er ikke Punta Arenas noen badeby. Selv en sensommerdag i februar når ikke gradestokken langt over 15 grader.
Punta Arenas er heller ingen spesielt vakker by. Sentrum minner om et hvilket som helst mellomstort norsk tettsted. Her er det fine lekeplasser og gangveier langs kysten. Boligområdene ser ut som hagebyer. Noen hus minner om Portveien 2. Andre er mer vindskjeive, og ligner dårlig vedlikeholdte hageskur. Likevel er den åpenbare fattigdommen som møter deg i mange andre latinamerikanske byer, fraværende. Til og med løshundene er velfødde og blanke i pelsen.
Det er med andre ord verken strender eller arkitektur som gjør Punta Arenas til et feriemål, og for mange er Punta Arenas bare en transportetappe.
Men pingvinene i Seno Otway gjør seg godt i feriealbumet, og dem bør du sette av tid til. Hver dag går det også bussturer fra Punta Arenas til Isla Magdalena, den største pingvinkolonien i området, med 150.000 pingviner.
Tilreisende bør videre bruke noen dager til fotturer i nasjonalparken Torres del Paine 400 kilometer mot nord.
For øvrig kan du med Punta Arenas som utgangspunkt dra på hvalsafari, på bre-tur eller klatretur i majestetiske, chilenske fjell. Eller du kan gjøre som pingvinene, og ta turen helt til Sydpolen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)