Bremseklossene

KAMPEN OM JORDA: Ikke siden 1988 har så mange indianere blitt drept i konflikter om land i Brasil i løpet av ett år.

14 indianere mistet livet i konflikter om land i 2013, viser tall fra organisasjonen Comissão Pastoral da Terra, som ble gjengitt i avisa O Globo nylig. Ikke siden den brasilianske grunnloven ble vedtatt i 1988 har dette tallet vært så høyt.

Spenningen har økt de siste åra. 4. desember i fjor forsøkte ei gruppe urfolk å ta seg inn i presidentpalasset i Brasilia. Politiet måtte bruke pepperspray for å stoppe demonstrantene, og tre indianere ble skadd.

Sterke krefter i det brasilianske samfunnet ser i dag på indianernes rettigheter som bremseklosser for utviklingen, og representanter for flere brasilianske urfolksorganisasjoner sier til Ny Tid at striden i dag står om å ikke miste de rettighetene som grunnloven garanterer dem.

13 prosent av det brasilianske territoriet er i dag urfolksreservater, og dette er områder som er svært rike på naturressurser og har et stort biologisk mangfold.

– Brasil er i dag verdens sjette største økonomi. Samtidig ser vi at folket vårt utryddes i det stille. Hvorfor er det slik at man kan drepe en indianer i Brasil uten å bli stilt til ansvar for det? Loven beskytter ikke oss, bare godseierne, sier Lindomar Ferreira, som tilhører Terena-folket i Mato Grosso do Sul, og som leder i organisasjonen Apib.

Ifølge organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) er det fremmet 83 lovforslag i Kongressen som truer urfolksterritorier og verneområder. Et annet forslag vil åpne opp for gruvedrift på urfolksterritorier. Det ligger over 4.500 konsesjonssøknader hos myndighetene om å lete etter gull, og det åpnes også for olje- og gassutvinning i områder som vil berøre indianere. Prosessen for anerkjennelse av urfolksterritorier går saktere enn på mange år. Det handler om områder som er svært rike på ressurser, og regjeringen under press, særlig fra det som kalles den mektige landbrukslobbyen.

– Brasils urfolk vil aldri gi opp kampen for eget land og for retten til å leve et godt liv. Kampen for egne territorier vil alltid være vår fanesak, men i dag må vi kjempe for å beholde og ta tilbake landområder som på papiret er våre, men som andre vil ta fra oss, sier Lindomar Ferreira til Ny Tid.

KONGEBESØK

Brasil har blitt kalt et foregangsland i kampen for urfolks rettigheter. Disse rettighetene omtales for eksempel i et eget kapittel i grunnloven fra 1988, og her anerkjennes blant annet retten til territorier og et spesialtilpasset helse- og utdanningstilbud. I 2003 ratifiserte Brasil også ILO-konvensjonen 169, som er tydelig på urfolks rett til medbestemmelse. Men i virkeligheten er situasjonen en annen.

– Senatorene, parlamentsmedlemmene og regjeringa holder øya med oss og vil ta fra oss jorda vår og rikdommene våre. De liker ikke indianere. De liker ikke miljø, de liker ikke fisk, de liker ikke fugl, sier Davi Kopenawa Yanomami, leder for organisasjonen Hutukara og en sentral skikkelse i kampen for brasilianske indianeres rettigheter de siste 30 åra.

I 1986 ble yanomamienes områder i delstaten Roraima invadert av 40.000 gullgravere, og Davi Kopenawa Yanomami var en av dem som mistet store deler av familien sin i invasjonen. I dag stiger gullprisene og yanomamiene opplever at gullgravere igjen tar seg inn i deres områder. I april i fjor ble fem indianere fra Yanomami-folket drept. En av dem var et barn. Samme måned besøkte kong Harald Kopenawas landsby Demini, og Davi var kongens vert under besøket.

– Den gangen ødela de elvene våre, drepte fisken og spredde sykdommer. Nå vil styresmaktene åpne våre territorier for gruvedrift igjen. Vi kan ikke la dem ta seg inn med gravemaskiner som ser ut som store skorpioner, sier Davi Kopenawa Yanomami til Ny Tid.

SPESIELT FORHOLD

En kraftig satsing på veibygging, vannkraftverk og industrilandbruk bidrar også til å øke presset og heve konfliktnivået i Brasil. Parlamentsmedlemmet Padre Ton fra delstaten Rondônia bekrefter tendensen.

– Indianerne er en minoritet som ikke har representanter i Kongressen, og deres rettigheter er under press hver eneste dag, sier Ton, som leder Parlamentarisk front for urfolk i det brasilianske parlamentet.

16. desember forsvant tre menn fra Humaitá i delstaten Amazonas, og tre indianere ble 30. januar pågrepet i forbindelse med forsvinningen. Konflikten i denne regionen tilspisset seg etter at høvdingen Ivan Tenharim ble drept i desember i fjor, i nærheten av indianerreservatet Tenharim Marmelos. To av høvdingens sønner er blant de pågrepne. Situasjonen er fortsatt så spent at føderale myndigheter har satt inn den nasjonale sikkerhetsstyrken for å hindre nye sammenstøt og hevnaksjoner.

I november ble tre tupinambá-indianere skutt og drept i et bakholdsangrep sør i delstaten Bahia, der bønder og urfolk kjemper om bruksretten på 47.000 hektar stort område utenfor byen Ilheus.

I slutten av mai ble en mann fra Terena-folket i delstaten Mato Grosso do Sul drept i en politiaksjon der myndighetene tvangsfjernet indianere fra et område Terena-folket gjør krav på.

Eksemplene er mange. Urfolk som deltok på et seminar i forbindelse med markeringen av 30-årsjubilieet for norsk støtte til urfolk i Brasil, forteller også om rasisme, fordommer og forskjellsbehandling. Ilson Soares som representer organisasjonen Comissão Guarani Yvyrupa (CGY) og som bor sør i Brasil, på grensen til Paraguay, forteller om manglende helse- og skoletilbud, mobbing, kidnappinger og segregering av barna.

I 2012 uttalte en samlet brasiliansk miljø- og menneskerettighetsbevegelsen at den sittende regjeringen, ledet av president Dilma Rousseff, står for «det største tilbakeskrittet for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet». Marcos Terena, en annen nøkkelperson i kampen for urfolks rettigheter i Brasil, deler denne skuffelsen over brasilianske myndigheter.

– Vi trodde at Lula i regjering skulle bli en viktig alliert, at han skulle inkludere oss og gå i dialog med oss, men det skjedde aldri. Det beklager jeg, sier Marcos Terena. Han sier Brasils myndigheter ikke følger med og bare får vite om konfliktene etter at de er blitt politisaker.

– Voldsbruken mot indianere i landet er dessverre høy. Dette er alvorlig, sier direktør for det brasilianske indianerdirektoratet Funai, Maria Augusta Assirati til avisa O Globo. Til Ny Tid sier hun at det brasilianske samfunnet ikke forstår det spesielle forholdet som urfolk har til naturen og områdene der de lever.

– Vi står i dag overfor flere utfordringer, og må forstå det spesielle forholdet mellom urfolk og deres landområder, og la myndighetene gjøre jobben sin og opprette urfolksreservater, sier Assirati.

REVISJON

Før jul signerte Norge og Brasil en revidert avtale om regnskogstøtte, og avtalen ble også forlenget fram til 2020. Så langt har Norge gitt 3,55 milliarder kroner til det brasilianske Amazonas-fondet. Det skjer selv om tall nå viser at avskoginga er på vei opp igjen. Mens avskogingen har gått ned med 84 prosent siden 2004, økte avskogingen med 28 prosent i perioden august 2012 til juli 2013, sammenlignet med samme periode året før.

Samtidig sier indianere til Ny Tid at det er de som har nøkkelen til god bevaring av skogen.

– Vi urfolk har klart å finne en balanse i skogen og i våre landsbyer. Derfor mener vi at klimaendringene ikke kan løses ved simpelthen å finne en nye måte å bruke naturressursene på. Moderne teknologi og industri må også ta sin del. Du kan ikke fortsette å bygge avanserte krigsvåpen og enorme mengder biler som forurenser byene, hvis du vil bedre klimaet, sier Marcos Terena.

– Vi har alltid tatt vare på og respektert naturen. Naturen er helse, liv og kunnskap. Skogen beskytter oss. Det er ikke byen som beskytter oss, byene skaper bare problemer. Vi som lever i skogen har mye å lære bort, men folk i byen vil ikke høre på oss. Norge er med sin støtte med på å vise respekt for Amazonas. Hvis det tar slutt, vil både skogene og vi som bor her, bli borte, sier Davi Kopenawa Yanomami.

I november i fjor ble 30-års jubileet for norsk støtte til brasilianske urfolk markert i Brasília, og i 2013 fikk 16 ulike organisasjoner og prosjekter til sammen 30 millioner kroner i støtte. Fra 2004 til 2013 har 180 millioner kroner blitt overført til ulike urfolksorganisasjoner.

Det er likevel småpenger sammenlignet med hva Norge bruker på regnskog, og for urfolks interesseorganisasjoner i Brasil har det vist seg nærmest umulig å få tilgang på disse skogmidlene. Mange kunne tenke seg en større bit av kaka.

Ulike NGO-er står bak 18 av de totalt 50 prosjektene som mottar støtte fra Amazonas-fondet. Bare tre av disse har urfolk som hovedmålgruppe. Nylig fikk også delstaten Amazonas støtte til et prosjekt som skal bedre den bærekraftige forvaltning i halvparten av delstatens urfolksterritorier, et prosjekt som skal komme 35.000 indianere til gode.

Terena-reservatet i delstaten Mato Grosso, der Marcos Terena kommer fra, og Kayapó-fondet får også støtte fra Amazonas-fondet.

– Det bekymrer meg at Brasil må be om penger i utlandet for å hjelpe indianere. Land som Norge gir penger til regjeringen, men regjeringen bruker ikke disse pengene på oss, sier Raoni Kayapó, som kanskje er den mest kjente brasilianske indianer-aktivisten utenfor landets grenser. Han hadde en sentral rolle med arbeidet med den nye grunnloven fram til 1988, og støtten fra artisten Sting på slutten av 1980-tallet gjorde at Kayapó-indianernes kamp for sitt eget territorium i delstaten Pará ble kjent i hele verden.

VEISKILLE

Yanomami-folket til Davi Kopenawa var de første som fikk norsk støtte i 1983, og ifølge Lars Løvold, tidligere leder i Regnskogfondet, har Norge mye av æren for at yanomamiene fikk anerkjent retten til sitt eget land i 1992. Han ber norske myndigheter være på vakt nå.

– Etter flere tiår med gradvis framgang, er vi nå inne i en fase der nesten ingen tror på mer framgang for Brasils urfolk. Nå handler det om å bevare det som er oppnådd og begrense skadevirkningene. Norske myndigheter må ikke lene seg tilbake, sier Lars Løvold.

FAKTA

• 896.917 brasilianere oppgav at de var indianere i siste folketelling (2010)
• Urfolk utgjør 0,4 prosent av Brasils befolkning.
• Det fins 305 ulike urfolksgrupper i Brasil. Omlag halvparten har en befolkning på under 1000 personer.
• Disse snakker 274 ulike språk , 17,5 prosent snakker ikke portugisisk.
• 58 prosent bor i 690 offentlig anerkjente urfolksreservater. 70 prosent av disse reservatene ligger i Amazonas-regionen.
• To tredeler av Brasil indianere bor utenfor Amazonas.
• Organisasjonen Conselho Indigenista Missionário (CIMI) opererer med enda høyere tall på drepte indianere. Ifølge CIMI ble 41 indianere drept i 2013.

Reportasjen sto på trykk i magasinet Ny Tid i en noe redigert utgave.