Hva nå, Brasil?

VM er over, men kampene fortsetter. Ny Tid har møtt folk i Rio som føler politisk apati foran valget i oktober. Midt imellom to store idrettsmesterskap er det fremdeles mange som venter på et mer rettferdig liv.

Støvet har lagt seg og lysene er slukket på Maracanã stadion. «Tidenes VM» og «30 dagers folkefest», konkluderte brasiliansk presse. Til tross for det knusende nederlaget på hjemmebane, har Brasil vokst på sommerens fotball-VM. Det brasilianske landslaget har fått ny trener, og snart starter valgkampen. 

5. oktober skal brasilianerne velge både ny president og ny nasjonalforsamling. Sittende president Dilma Rousseff holdt lav profil under VM, og har foreløpig en solid ledelse på de siste meningsmålingene. Offisielt starter ikke valgkampen før 19. august, men på den siste målingen fra Ibope for avisa O Globo, har Dilma Rousseff en oppslutning på 38 prosent. Den farligste opposisjonskandidaten ligger hele 15 prosent bak.

- Landslaget innfridde ikke, men VM var mer enn en stor fest, mesterskapet var en suksess, og det faktum at landslagets stortap ikke satte en stopper for festen, viser hvor fornøyde brasilianerne er med at alt gikk etter planen. VM overrasket, og kanskje valget vil overraske også, sier Thamy Pogrebinschi, statsviter ved Universitetet i Rio de Janeiro og seniorforsker på demokratiseringsprosesser ved Berlin Social Science Center i Tyskland, til Ny Tid.

Hun tror Dilma Rousseff kom styrket ut av VM, og at brasilianerne har fått større tro på seg selv. 

Det regnes likeel som åpenbart at det vil bli både forsinkelser og nye korrupsjonsskandaler fram mot OL i 2016, og det er langt mellom dem som tror valget vil føre til faktiske endringer. Ikke alle ser tilbake på VM som noen hjemmeseier. Men det er et faktum at Brasil gjorde en lang rekke dystre spådommer til skamme. 

- Vi har vist verden at vi kan klare dette, men for å si det med et fotballuttrykk, så er det fortsatt mye igjen av kampen. To år er lang tid, sier Pogrebinschi. 

En gammel røver

Den hardeste kritikken dreier seg i dag om vannet i Guanabara-bukta der OL-seilerne skal kjempe om gjeve medaljer i 2016. «Her er det mye dritt. Det ser ikke rent ut, og det lukter ikke rent», sa norske seilere til TV2 da de var i Rio tidligere i august. Ifølge anslag slippes 18.000 liter kloakk ut i bukta i sekundet. Rios myndigheter har tidligere forpliktet seg til å behandle 80 prosent av kloakken som slippes ut innen 2016. Nå vil de ikke si annet enn at de lover å prøve.

Den pensjonerte fiskeren José de Jesus Simeão har hatt Guanabara-bukta som lekeplass og siden som arbeidsplass hele livet. Han vil ikke anbefale noen å bade på Congonhas-stranden, og fnyser av løftene om forbedringer fram mot OL. I bydelen Ilha do Governador kaller de ham for «Piraten». Den gamle mannen har blitt bedt om å stille som kandidat ved det lokale valget, men for ham er det helt uaktuelt. 

- Politkerne i Brasil de stjeler og lurer oss velgere 23 timer i døgnet og sover 1 time i døgnet, før de setter i gang igjen. Den eneste som jeg kunne tenke meg på stemme på, er Joaquim Barbosa. Resten har alle det samme korrupte vesen, og ingenting kommer til å forandre seg etter årets valg heller. Det blir bare verre, sier Simeão.

Joaquim Barbosa var Brasils ukuelige høyesterettsjustitiarius som gikk av i august etter press og trusler. I 2013 figurerte han på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i Time Magazine, og han ble beundret av mange for å ha opprettholdt de historiske korrupsjonsdommene mot en lang rekke sentrale skikkelser i det regjerende arbeiderpartiet i forbindelse med korrupsjonsskandalen «Mensalão». Han var dessuten landets første svarte høyesterettsdommer. Men han stiller heller ikke til valg når 140 millioner brasilianere går til valgurnene 5. oktober.

- Brasil er et rikt land, men jeg tror det hadde stått bedre til med oss uten politikere, sier Piraten på Ilha do Governador

José de Jesus Simeão kalles Piraten fordi han har trebein, og var bare to år gammel da han satte foten fast i en båtmotor på en av farens fiskebåter. 

- Det første trebeinet de laget til meg, var bittelite. Som om det var laget av tannpirkere, forteller han. Den gamle sjømannen ser tilbake på sommerens fotball-VM med blide, dog noe kritiske, øyne.

- Det er er flott at Brasil gjorde et godt inntrykk på verden. Alle liker oss brasilianere. Vi tar imot verden med åpne armer. Det er fortsatt argentinere igjen i Brasil som ikke vil reise hjem, fleiper ham.

- Nå er det vi som sitter igjen med gjelda, og den offentlige pengebruken var overdreven, og kom først og fremst de rikeste i samfunnet til gode. OL kommer til å bli enda bedre. Myndighetene kommer til å sette inn hæren og marinen, og alt kommer til å gå kjempefint. Ranstallene har aldri vært lavere enn under VM. Etter OL trekkes de ut igjen, og alt vender tilbake til normalen.

Også José de Jesus Simeao mener det er skole, helse, sikkerhet og offentlig transport som virkelig trenger investeringer.

Sykdsomtegn

Det er han ikke alene om å mene. Skole og sykeshus med FIFA-standard, sto det på fanene i fjor. Men hva skjedde med demonstrantene som stoppet Brasil i 2013? Lørdag 12. juli ble 19 personer pågrepet i Rio de Janeiro og fraktet til det sivile politiets hovedkvarter i byen for å forklare seg. Politi og påtalemyndigheter mente at de pågrepne utgjorde en trussel, og at det var best å holde på dem til VM-finalen var spilt.

Elisa Quadros, best kjent som Tingeling i brasilianske medier, har vært en nøkkelperson i demonstrasjonene helt siden i fjor, og henne har politiet holdt øye med. Hun ble pågrepet i Porto Alegre i Sør-Brasil noen dager tidligere. Tingeling er ingen skjør fe, men en beinhard revolusjonær, mente politiet.

Måten brasilianske myndigheter slo ned på enhver markering under VM, kan være et sykdomstegn for det brasilianske demokratiet, mener Thamy Pogrebinschi. Hun kritiserer også den tilsynelatende villkårigheten i pågripelsene og sammenligner framgangsmåten med metoder som ble brukt under militærdiktaturet.

Organisasjonen Amnesty International uttrykte også bekymring, og skrev i en pressemelding 12. juli at ytringsfrihet og retten til å demonstrere på en fredelig måte er en menneskerettigheter som må respekteres i alle situasjoner, også under et VM. 

Ikke til salgs

- Jeg er sikker på at jeg også ville ha blitt pågrepet dersom jeg hadde deltatt på noen av demonstrasjonene, sier Jane Nascimento fra Vila Autodromo. 

VM ble aldri noen folkefest i dette nabolaget. 350 hus og leiligheter har blitt jevnet med jorden i slumområdet som ligger i hjertet av Rios olympiapark. Det ligner i dag mer på et krigsområde, et samfunn i oppløsning. I olympiaparken under oppføring skal det blant annet bygges hoteller og det olympiske tennisanlegget samt rekreasjonsområde. Deltakerlandsbyen ligger ikke langt unna.

Kommunen fastholder at de ikke tvinger noen til å flytte. Men Jane, som er direktør i beboerforeningen i Vila Autodromo, mener de bruker skitne metoder. Selv har hun bodd i Vila Autodromo siden 2002 med familien. 

- Det er nesten ingen barn igjen her. Det er veldig trist. Nå handler det om penger, og mange selger seg til høystbydende. Kommunen lyver, truer og sprer feilinformasjon og er ikke noe annet enn eiendomsmeglere i lomma på de store utbyggerne, som vil mele sin egen kake og tjene penger på andres elendighet. Jeg vet at de holder øye med meg, og tror de avlytter telefonen min, sier hun.

Beboerforeningen med president Altair Antunes Guimaraes i spissen har vært sentral i kampen om å få bli i Vila Autodromo. Nabolagets skjebne er nå uviss, og ledelsen svekket. Stadig færre står imot presset.

- Det ble sagt at vi skulle få bli. Nå sier de at alle må bort. Det er vanskelig, og nå som VM er over, kommer presset til å øke. De ønsker å utrydde oss alle og knekke oss, sier Jane. Blank i øynene forteller hun om hagen sin, om døtrene, om friheten og tryggheten. I dag har hun det tøft.

- Dessverre bor vi i et område som utbyggerne sikler etter, og kommunen gir etter. De begår en stor feil dette er et overgrep. Mange selger seg til høystbydende, men det er fortsatt noen av oss som ikke er til salgs. Vi er kanksje 50 igjen. Kommunen tror at alle har sin pris, men det fins fattige som vet at penger ikke er alt her i livet. 

Heller ikke hun har store forventninger til høstens valg. Ingen kandiater er frekke nok til å komme hit for å drive valgkamp, tror Jane Nascimento. 

Det finnes neppe heller noen kandidat som kan redde Vila Autodromo.

Publisert i Ny Tid 22. august 2014.