Lula: - La Iran anrike uran

Ingen kan beskylde Lula for å velge minste motstands vei når han forsvarer Irans rett til å anrike uran. Men Iran er ikke alene om å ønske frihet til å utvikle sitt atomenergiprogram.

RIO DE JANEIRO: Det er heller ikke første gang at Brasils president Luís Inácio Lula da Silva går mot strømmen.

27. november vedtok FNs atomenergibyrå IAEA at Iran umiddelbart må stoppe anrikingen av uran. Iran nekter å bøye av og svarte med å offentliggjøre planer om å bygge ti nye anrikingsanlegg.

Bare noen dager tidligere, den 23. november, var Irans president Mahmoud Ahmadinejad på offisielt besøk i Brasil, og det overrasket mange at Ahmadinejad fikk Lulas støtte i den betente saken, en støtte som kan bli svært nyttig for Iran.

- Iran har samme rett til å anrike uran til bruk i sine atomkraftverk som det Brasil har. Dette er svært enkelt. Det vi krever for oss selv, må også gjelde for andre, sa Lula.

Ahamdinejad betegnet Lula som en god venn, og forsikret at Iran ikke bryter noen regler. Trolig var besøket en del av en strategi som går ut på å knytte tettere bånd til sympatisk innstilte regjeringer for å styrke sin egen posisjon, og Iran har allerede brukt Lulas støtte som eksempel på at regimet ikke er isolert internasjonalt.

Møtet har også fått det hjertelige forholdet mellom USAs president Barack Obama og Brasils president Lula til å kjølne betraktelig. 22.november sendte Obama et tre sider langt brev per fax til det brasilianske presidentpalasset. I brevet ba han Lula benytte sjansen til å overbevise Ahmadinejad om å rette seg etter FNs krav, og henvendelsen ble tolket som en kritikk mot Lulas velvillige innstilling til sin iranske kollega.

IKKE BARE IRAN

Det verden frykter, er at Iran har uærlige hensikter med sitt atomkraftprogram og at Iran skal bli i stand til å produsere høyanriket uran som kan brukes i atomvåpen.

I et forsøk på å komme til enighet med Iran foreslo IAEA i oktober (23.) at Iran skal overføre rundt 75 prosent av sitt uran til Russland for anriking der. Videre skal uranet sendes til Frankrike for å omdannes til såkalte drivstoffelementer til atomreaktorene.
Iran gav aldri noe klart svar på dette forslaget, og ingenting tyder heller på at landet akter å rette seg etter IAEAs siste krav.

Samtidig satser stadig flere land på atomkraft for å dekke det økende behovet for energi. Det ventes at energibehovet vårt kommer til å fordobles innen 2030, og alle land som har ratifisert ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NTP) står fritt til å utvikle og bruke atomenergi til fredelige formål.

Ifølge organisasjonen World Nuclear Association er en rekke land som aldri har hatt kjernekraftverk, nå i ferd med å utvikle programmer. Italia, Israel og Polen vurderer saken, mens Kasakstan, Hviterussland, De forente arabiske emirater, Egypt, Indonesia, Tyrkia, Thailand og Vietnam allerede har vedtatt å satse på atomkraft.

Totalt er 135 atomkraftverk under planlegging i verden, mens ytterligere 295 er foreslått, men ennå ikke politisk vedtatt.

EU frykter at den økte interessen for atomkraft i verden vil bety økt fare for våpenspredning.

- Det økende energibehovet og behovet for å redusere CO2-utslippene har ført til en fornyet interesse for atomenergi verden over. Det internasjonale samfunn må gjøre alt som er mulig for å minimere risikoen for spredning av teknologi og radioaktivt materiale til ikke-fredelige formål. Her spiller IAEA en nøkkelrolle, skriver EU-kommisjonen i et kommuniké om ikke-spredning som ble sendt til EU-parlamentet 26. mars i år.

GRUNNLOVSSTRIDIG

Brasil ønsker også å utvide sitt atomkraftprogram. I 2015 skal landets tredje atomreaktor stå klar i Angra dos Reis utenfor Rio de Janeiro. Brasil skal dessuten bygge ytterligere fire til seks nye atomkraftverk de neste årene, og disse legges til Nordøst-Brasil.

Under militærdiktaturet i Brasil, som varte fra 1964 til 1985 gikk det rykter om et hemmelig atomvåpen-program, og landet motsatte seg lenge å undertegne ikke-spredningsavtalen om atomvåpen (NTP). Men i den brasilianske grunnloven fra 1988 står det klart at atomenergi i Brasil kun skal brukes til fredelige formål.

Likevel forsvarte Brasils kreftsyke visepresident José Alencar Brasils rett til å ha atomvåpen så sent som i september i år.

- Det ville styrke vår posisjon og gi oss mer respekt internasjonalt, sa Alencar 24. september.
Uttalelsen kom mens president Lula deltok på FNs generalforsamling i New York, samme dag som FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjonen om ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen – et inititav fra Barack Obama som kan ha sikret ham årets fredspris.

DET GODE SELSKAP

Ni land har i dag kjernefysiske våpen. Blant disse finner vi alle de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, et selskap Brasil i flere år har jobbet med å komme inn i. I tillegg har også India, Pakistan, Israel og Nord-Korea atomvåpen, og det antas at Iran i hemmelighet jobber med å utvikle et våpenprogram.

På en atomkraft-konferanse i Rio de Janeiro i høst (27.09-02.10) hevdet Brasils forsvarsminister Nelson Jobim at det ikke er noen sammenheng mellom atomkraft og atomvåpen.

- Atomkraft har aldri vært veien til eller årsaken til utviklingen av kjernevåpen, og det vil ikke bidra til ikke-spredning av kjernevåpen å stoppe utviklingen av atomenergi-programmer. Brasil har ikke noe behov for kjernefysiske våpen, og vi har en felles forståelse her i landet av at vi utvikler vår teknologi for fredelige formål, forsikret Jobim.

VIL HA BEGRENSNINGER

Konflikten med Iran dreier seg først og fremst om metallet uran, som brukes som drivstoff i atomkraftverkene. Iran er selvforsynt med uran, og utvinner uranmalm fra to gruveanlegg som til sammen har en årlig kapasitet på 50-70 tonn uran i året, ifølge anslag i en rapport fra FFI.

Brasil er også helt selvforsynt med uran, og utvinner til sammenligning 400 tonn i året til sine atomkraftverk. Brasil har også teknologien til å anrike uran til sine egne reaktorer.I tillegg behersker Brasil teknologien til å resirkulere eller reprosessere atomavfallet, og akter i fremtiden å resirkulere sitt avfall, slik blant annet Frankrike og Japan gjør. EU mener at ikke bare anriking, men også resirkulering av drivstoffet bør begrenses, fordi det kan lette spredningen av våpenteknologien. Atomavfall inneholder nemlig både uran og plutonium, fordi det enkelt forklart dannes plutonium i prosessen der uranen brennes i atomreaktoren.Og mens det fins lite plutonium ute i naturen, kan det fremstilles i reaktorer.

Leonam dos Santos Guimarães i det statlige brasilianske selskapet Electronuclear mener likevel dette er en feilslutning fra EU.

- I resirkuleringsprosessen skiller du ut plutonium, og med plutonium kan du lage atomvåpen, men plutonium fra resirkulerte drivstoffelementer fra kraftreaktorer kan ikke brukes i kjernevåpen. La oss si det slik at det er for skittent, sier han til Ny Tid.

Men det vanskeligste for dem som vil fremstille kjernefysiske våpen, er å få tak i plutonium, innrømmer han. Guimarães mener kampen på den internasjonale arenaen egentlig står om kontrollen over resirkuleringsteknologien.

- USA behersker ikke denne teknologien fullt ut, fordi president Jimmy Carter forbød reprosessering i USA etter at India, med teknologi, tungtvann og reaktorer fra USA og Canada, klarte å utvikle atombomben på 1970-tallet, sier Guimarães.

Etter dette ble nye og strengere avtaler innført. IAEA fikk oppgaven med å påse at medlemslandene kun bruker kjernefysisk energi til fredelige, ikke-militære formål, en oppgave som har vært ekstra vrien i Iran.Nå velger altså Brasil å tale både USA og IAEA midt imot. Ikke fordi Lula har en skjult agenda, men fordi han er kontroversiell nok til å forsvare retten til å bestemme over seg selv. Det gjenstår å se om det er et standpunkt Brasil eller Iran vil tjene mest på.

Fredsprisen. Barack Obama kommer denne uken til Oslo for å motta Nobels fredspris, og det sies at Lula også ønsker å krone sin politiske karriere med en fredspris. Uansett synes det klart at Brasil ønsker å spille en viktigere rolle internasjonalt. Bare i løpet av november har Lula hatt møter med både Mahmoud Abbas, Shimon Peres og Mahmoud Ahmadinejad, og under klimaforhandlingene i København nå i desember er Lula en av dem det er knyttet størst forventninger til.

Hva er anrikelse av uran? Mineralet som hentes ut urangruvene gjøres først om til et gult pulver som kalles ”yellowcake”. Dette omdannes deretter til gass, og i denne prosessen øker konsentrasjonen av isotopet U235 fra 0,7 prosent, (slik vi finner uranet i naturen) til 3,5 prosent (lavanriket uran). Gassen gjøres på nytt om til pulver, som man i neste etappe lager uranpellets av. Disse er cirka én centimeter lange og én centimeter i diameter. To slike kan generere nok energi til å forsyne en velutstyrt bolig for fire personer i én måned. Pelletsene setter til slutt sammen til såkalte drivstoff-elementer.
Mens uran til atomkraftreaktorer er lavanriket, er såkalt våpenuran høyanriket og har en konsentrasjon på 90 prosent.

En noe omskrevet versjon av saken sto på trykk i magasinet Ny Tid 8. januar 2010