Mønster-favelaen

Myndighetene i Rio de Janeiro har funnet formelen som skal gjøre det attraktivt å bo i slummen. I spissen for det sosiale eksperimentet står politikaptein Pricilla de Oliveira Azevedo (31).

RIO DE JANEIRO (Aftenposten Innsikt): Tidlig på morgenen den 19. november 2008 tok politiets elitestyrke seg inn i Santa Marta-slummen i Botafogo i Rio de Janeiro. Etter flere dagers harde konfrontasjoner var den mektige narkogjengen Comando Vermelho drevet ut, og det siste året har det skjedd store ting i Santa Marta.

Innbyggerne har fått gratis, trådløst internett, gratis bane opp den bratte åssiden og barnehageplass til alle. Myndighetene har investert 38 millioner reais, cirka 120 millioner kroner, og bygd 40 nye leiligheter til mennesker som tidligere bodde i falleferdige trebrakker. Barna har fått to nye fotballbaner, mens elektrisitetsanlegg, kloakkanlegg og vanntilførsel er utbedret.

FØLTE SEG OKKUPERT
Det er kaptein Pricilla de Oliveira Azevedo (31) som leder politienheten som installerte seg i Santa Marta 19. desember i fjor. Politiets permanente tilstedeværelse i slummen skal forhindre at narkobanden kommer tilbake. Mange av narkolederne ble pågrepet i fjor, mens andre søkte tilflukt i nabofavelaer. Selv om politiet vant slaget om Santa Marta, har de ikke vunnet krigen.

Likevel kalte innbyggerne politiets tilstedeværelse for okkupasjon, og mente at våpnene i slummen bare hadde skiftet hender.

- Nå er våpnene i hvert fall i de riktige hendene, i hendene på folk som har autorisasjon og opplæring til å bære våpen, og det har ikke vært noen væpende det første året vi har vært her. Det vanskeligste i denne prosessen har utvilsomt vært å få folks tillit. De var lukkede og opprørske i begynnelsen, forteller Pricilla de Oliveira Azevedo.

I SKUDDLINJEN
Politiet holder til helt på toppen av slummen, i en bygning som egentlig ble bygd i 2006 for å huse en sårt tiltrengt barnehage. Men det kom aldri noen barn til den 677 kvadratmeter store barnehagen som kanskje har Rios beste utsikt.

- Under sine operasjoner tok politiet seg ofte inn i slummen denne veien, og barnehagen ble liggende midt i skuddlinjen. Derfor var det ingen foreldre som ønsket å ha barna sine her, forteller Pricilla de Oliveira Azevedo. Fortsatt er det mulig å se kulehull i veggene på bygningen. Da politiet overtok bygget, ble kapasiteten i en annen barnehage i slummen utvidet, og i dag er det plasser til overs i Santa Marta.

Pricilla gikk inn i politiet som 19-åring, og sier hun ikke vet hvorfor hun fikk den viktige lederjobben for den nye politistyrken i Santa Marta. Men noe har hun åpenbart gjort riktig. Hun er behagelig og rolig, men autoritær og myndig. En kombinasjon av egenskaper bare et fåtall mennesker besitter, uavhengig av kjønn.

Hun går ikke av veien for å refse en kollega med mye fravær. I neste øyeblikk slår hun et vits om den hjerteformede bakenden til en forbipasserende kvinne og deler drømmen om den store lottogevinsten med en annen kollega.

- Jeg liker å være en inspirasjon for andre, og jeg synes det er flott at mødrene sier de håper døtrene deres skal gjøre det like bra som meg i livet. At jeg i det minste kan være et godt eksempel for andre, forteller Pricilla.

SPESIALSTYRKE
I dag leder Pricilla en styrke på 120 personer. De fleste er menn, og de fleste var helt nyutdannet da de kom til Santa Marta i fjor. Myndighetene ville ha politibetjenter ”uten uvaner” i den nye politistyrken, og kullet fikk spesialopplæring for dette oppdraget under utdanningen.

En grundig innføring i menneskerettigheter sto blant annet på pensum, og i dag, et drøyt år etter at politistyrken installerte seg i slummen, er innbyggerne i Santa Marta i ferd med å forstå at statlig tilstedeværelse kan være noe positivt. José Mario Hilário, president i beboerforeningen i Santa Marta, er en av dem.

- Vi er optimistiske, men spente og avventende. Vi har ventet på dette i over 70 år, og er optimistiske fordi vi ser at dette er annerledes enn forrige gang politiet okkuperte favelaen. Politiets voldelige opptreden den gangen har gjort oss skeptiske og gitt mange et problematisk forhold til politiet, men nå ser vi at flere andre offentlige etater også er involvert, sier han.
- Veldig mye har blitt bedre det siste året, bekrefter Maria da Guia. Hun har bodd i Santa Marta i over 20 år. Sammen med mannen og de to sønnene på seks og ni har hun fått flytte inn i et av de nye husene som er blitt bygget i Santa Marta.
- Det er roligere og tryggere, sier hun.

GIVENDE JOBB
Pricilla har uten tvil bidratt til å gi den spesialtrente politistyrken et mykere image. Og mens alle vet hvem kaptein Pricilla er, anslår hun at hun kjenner fjeset på en tredjedel av de nærmere 10.000 innbyggerne i Santa Marta-slummen. De aller fleste stopper og hilser når hun passerer. Et barn stikker hånden sin inn i hennes.

- Vi får forpliktelser overfor innbyggerne, og det er veldig givende å kunne være med på å gi nye muligheter til barn og unge som tidligere kanskje så på kriminalitet som eneste alternativ for framtida, sier Pricilla de Oliveira Azevedo.

I dag tilbys det for eksempel både helsetjenester, utdanningstilbud og kurs til folk. Innbyggerne kan lære seg både engelsk og fransk, og fullføre grunnskolen dersom de ønsker det. En rekke prosjekter har skapt arbeidsplasser for innbyggerne i slummen. Trapper er blitt reparert, og smale gater gjort bredere.

I første fase ble det bygget 40 nye leiligheter, og gjort utbedringer på 211 andre hus. Søppeltømmingen i slummen ble organisert. 1500 boliger ble koblet til vannforsyningsanlegget. Elektrisitetsnettet skiftet og avløp drenert. Det ble til og med delt ut gratis kjøleskap til noen heldige utvalgte.

I andre fase skal det bygges ytterligere 64 nye boliger som skal huse familier som hittil har bodd i risikoområder, for eksempel i rasfarlige skråninger eller i falleferdige brakker. Det skal også gjøres utbedringer på 225 andre hus i slummen.

- Dette viser at når staten går inn og tilbyr de tjenstene som innbyggerne har krav på, når politiet gjør jobben sin skikkelig, klarer vi å fordrive enhver kriminell gruppe som forsøker installere seg. Når innbyggerne ser at staten er der for dem, vil de ikke lenger støtte de kriminelle gruppene, men i stedet støtte det statlige nærværet, sier Pricilla de Oliveira Azevedo.

BARE BEGYNNELSEN
Rios guvernør Sergio Cabral sier erfaringene som myndighetene har gjort seg i Santa Marta brukes som mønster for hvordan myndighetene skal vinne tilbake herredømme i områder som har vært dominert av kriminelle gjenger.

- Det stopper ikke her. Vi kan ikke akseptere at så store områder domineres av kriminelle, men staten har alltid vært fraværende her og i andre slumområder, og det er også et overgrep mot befolkningen, sier Cabral.

- Santa Marta er et eksempel for hele Brasil, og det som har skjedd her, er med på å endre Rios ansikt. Dette er begynnelsen på slutten for ryktet om Rio som en voldelig by, sa Brasils president Luis Inácio Lula da Silva da han besøkte Santa Marta i februar i år.

I dag har myndighetene brukt samme fremgangsmåte i slumområdene Chapéu Mangueira og Babilônia, som ligger i Copacabana, og i Batan og Cidade de Deus. I 2010 står ytterligere 43 favealer for tur, og før OL i 2016 skal 100 slumområder i Rio være narkofrie og ha permanente politienheter etter samme mønster.

BERØMTE GJESTER
I Santa Marta har husene fått fargerike fasader, og politistasjonen er blitt lyseblå. Kritikere mener det som skjer i Santa Marta er en del av opprydningen før fotball-vm i 2014 og OL i 2016, en overflatisk ”makeover”, som ikke vil vare.

Men ryktene om mønsterfavelaen i Rio de Janeiro gjorde selveste Madonna nysgjerrig, og hun tilbrakte en ettermiddag i Santa Marta i forbindelse med sin Rio-ferie i november. Stadig flere turister tar turen innom Santa Marta, og USAs konsul Dennis Hearne ba også om å få besøke slummen i fjor høst. Hearne har tidligere vært stasjonert i Afghanistan, og var interessert i å se om erfaringene som Rio-politiet har gjort seg, kunne være til hjelp for amerikanske styrker i Afghanistan.

Kaptein Pricilla de Oliveira Azevedo forsikrer at hun ikke kommer til å snu ryggen til Santa Marta.

- Denne gangen har vi kommet for å bli, sier hun.

Utsikten er upåklagelig, med orkesterplass til Rios fremste postkortmotiver. Og med Pricillas hjelp kan innbyggerne i Santa Marta nyte utsikten i fred.


Reiser statue av Michael
Det var i Santa Marta-slummen at Michael Jackson lagde musikkvideoen ”They don’t care about us” i 1996. Regissør Spike Lee måtte personlig innhente forsikringer fra den regjerende narkobossen Marcinho VP om at Michael Jackson kunne bevege seg trygt rundt i slummen. Etter pop-kongens død er det bestemt at det skal bygges en statue i slummen til minne om ham. Denne skal stå på takterrassen der opptakene til musikkvideoen ble gjort, og Rios myndigheter håper selvsagt statuen skal trekke flere turister til slummen, som nå betegnes som trygg.


En redigert og noe forkortet versjon av reportasjen sto på trykk i Aftenposten Innsikt i februar 2010