Menn ingen adgang!

Den som trodde full likestilling lå rett rundt neste sving, tok feil. I stedet ser vi stadig flere eksempler på mer segregering mellom kjønnnene - på tvers av kulturer og kontinenter.

RIO DE JANEIRO/OSLO (Ny Tid): Enkelte steder er det religiøse motiver til å holde gutter og jenter atskilt. Andre steder legges machokulturen og klåfingrede menn til grunn.

I Norge har jenter og gutter på flere skoler på Østlandet blitt delt i svømmeundervisningen. Det er gjort forsøk med egne jentetaxier i landets største byer, og debatten blusset opp igjen etter taxi-voldtektene i Stavanger i fjor vår.

Kvinnene i Puebla i Mexico kjenner lett igjen de 35 rosa taxiene med kvinnelige sjåfører som er forbeholdt dem. Også Sverige hadde tjej-taxier en periode.

EGNE KVINNEVOGNER
I Mexico by har kvinner siden i fjor høst også hatt 65 egne kvinnebusser, og mexicanerne var først ute med å reservere egne vogner for kvinner på t-banen i rushtida. Senere har blant annet Tokyo, Kairo og Rio de Janeiro fulgt etter.

I Rio de Janeiro ble kvinnevognene på t-banen innført av lokale myndigheter i april 2006, og Rio er den eneste delstaten i Brasil som har gått til dette skrittet.

Mellom 06 til 09 på morgenen og 17 til 20 på kvelden er det bare kvinner som får lov til å gå inn i vognene med en karakteristisk lyserosa stripe øverst. Den delstatelige loven gjelder både for busser og lokaltog.

- Det er allerede ubehagelig å reise kollektivt i rushtida. Når enkelte i tillegg utnytter seg av situasjonen og forgriper seg på kvinnelige medpassasjerer, oppleves det svært fornedrende. Dette initiativet viser at Rios politikere er opptatt av å skape et mer rettferdig og et mer generøst samfunn. Det fins ikke verre overgrep enn det som gjør kvinner så skamfulle at de ikke anmelder det, sa lovens initiativtaker Jorge Picciani i 2006.

KLASSISK EKSEMPEL
Maria Luiza Heilborn, koordinator ved Latinamerikansk senter for seksualitet og menneskerettigheter ved det delstatelige universitetet i Rio de Janeiro, kaller tafsing for en klassisk form for kvinneundertrykkelse.

- Det er sterkt uttrykk for den maskuline dominansen i de latinske samfunnet, og en klassisk form for assymetri mellom kjønnene, sier hun.

Men for brasilianske feminister har kvinnevognene likevel vært et delikat tema.

- Spørsmålet er hvorfor menn føler at de står fritt til å forgripe seg på kvinnene? Dette tiltaket innebærer at vi aksepterer oppfatningen av at menn ikke kan kontrollere sine impulser, at det ligger i deres natur og at kvinnene derfor må beskyttes i eksklusive vogner, sier sosiolog Bila Sorj ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro.

- Man blir sittende på gjerdet uten å gå til kjernen av problemet, og slike beskyttelsestiltak bidrar til å forsterke stereoptypien av kvinner som det svake kjønn. I utgangspunktet kjemper vi for at alle skal kunne sirkulere fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for overgrep, og tiltak som segregerer kjønn er ikke forenelig med kampen for likestilling. Personlig ville jeg foretrekke at det ikke fantes slike vogner, at det ikke var nødvendig. Men noen menn kan være svært nærgående, sier Maria Luiza Heilborn til Ny Tid.

BEDRE FOR OSS
Kvinnene som bruker t-banen hver eneste dag, er ikke i tvil om det er behov for vognene. Kvinnevogna som forlater endestasjonen i Ipanema mandag 18. januar er ikke stappfull, og mens vakter sørger for at bare kvinner slipper inn på første stasjon, klarer en og annen mann å lure seg inn på de andre stasjonene, uten at det utløser de helt store protestene.

- Jeg foretrekker å reise med kvinnevogna fordi jeg syns det er behageligere og tryggere. Her er det ingen menn som presser og gnir seg innpå deg, sier Aline Souza (24) til Ny Tid.

Likevel synes hun det er synd at det skal være nødvendig å kjønnsdele samfunnet.

- Noen ganger kjønnsdeler vi kanskje for mye, og kvinnevognene er ingen løsning på problemet med menn som forgriper seg på kvinner, men det virker i hvert fall formildende og det bedrer situasjonen for kvinnelige passasjerer, sier hun.

- IKKE HELT I MÅL
Brasils mest anerkjente feminist, skribenten Rose Marie Muraro, støtter også tiltaket.

- Dette er ikke et tilbakeslag for feminismen, men en skritt framover mot macho-kulturen i samfunnet vårt. Kvinnekroppen er ikke fritt vilt, og det er et legitimt behov blant kvinner for disse vognene. Det kanskje ikke en løsning på problemet, men en erkjennelse av at vi ennå ikke er helt i mål, sier Muraro til Ny Tid. Hun ble utnevt til feminismens høye beskytter av president Luis Inácio Lula da Silva i 2005, og samme år ble hun også nominert til Nobels fredspris for sitt utrettelige arbeid for kvinners rettigheter, sammen med 51 andre brasilianske kvinner.

- Jeg er nesten 80 år og da jeg var barn, hadde vi jenteskoler og gutteskoler. Jeg synes at jenter og gutter skal gå på de samme skolene, men de må få seksualundervisning fra de er små. Det er her problemet ligger, mener Muraro.

- Og den beste beskyttelsen du kan gi kvinner, er likelønn. Deretter ville resten komme av seg selv, sier Muraro.

GRUNNLOVSSTRIDIG
I São Paulo ble kvinnevognene avskaffet fordi tilbudet ble tolket til å være i strid med grunnlovens artikkel 5 som sikrer like rettigheter for alle landets innbyggere uavhengig av kjønn. I Rio de Janeiro så juristene det annerledes, og i juli 2009 kom en spesialdomstol frem til at vognene ikke bryter med grunnloven, men at tiltaket simpelthen er et forsøk for å beskytte kvinnens rett til å ikke å bli utsatt for overgrep i det offentlige rom.
Påtalemyndigheten mente på sin side at vognene ikke garanterer at det ikke skjer overgrep i andre vogner, og at ”kvinner som ikke reiser i kvinnevogn risikerer å bli kalt hore, og menn som forviller seg inn i slike vogner blir utskjelt som pervers”.
Påtalemyndigheten mente heller at transportselskapene burde drive opplysningskampanjer rettet mot begge kjønn. Det er et forslag som Maria Luiza Heilborn støtter.

- Jeg mener at alle t-banevognene burde ha informasjonskampanjer mot overgrep og opplysninger om hvor kvinner kan anmelde overgrep. I Brasil er problemet den latinske macho-kulturen og i dette tilfellet er jeg for å utdanne og opplyse mennene. På lang sikt vil det være mer effektivt, sier Heilborn til Ny Tid.

Problemet er at en rosa t-banevogn har en mer synlig effekt til en lavere pris på kort sikt.

KJØNNSDELT SVØMMING
Hjemme i Norge er det kjønnsdelt svømmeundervisning på flere skoler fått oppmerksomhet i mediene. Både på Refstad skole i Groruddalen og på Møllergata skole i Oslo skilles gutter og jenter i svømmetimene.

- Som følge av innvandringen til byen oppsto problemstillingen med at muslimske jenter ikke fikk lov til å ha kroppsøving og svømming sammen med gutter, sa skolens rektor Eva Kjøge til NTB i 2008. Slik har skolen gjort det i en årrekke, selv om det i opplæringslovens § 8.2 heter at elever på norske skoler ikke kan deles etter evner, kjønn og etnisitet

Det var også med henvisning til opplæringsloven at Fylkesmannen i Buskerud i fjor vår satte ned foten for kjønnsdelt svømming på Galterud ungdomsskole i Drammen.

Maria Luiza Heilborn ser det likevel som sannsynlig at kjønnsdelingen i både i Norge og i andre land kommer til å øke.

- Vi ser en intensifisering i konfliktene mellom motstridende verdensoppfatninger, og ikke alle land deler det moderne vest-europeiske idealet om likhet mellom kjønnene. Noen kulturer foretrekker fortsatt segregering, slik det er tilfelle i mange islamske kulturer. Dette er spenninger som trolig kommer til å øke fremover, og dermed vil segregeringen av kjønnene også øke. Videre ser vi at religiøse bevegelser, ikke bare muslimske, er i ferd med å styrke sine posisjoner, bevegelser som har moralske verdier som også innebærer større separasjon mellom kjønnene, sier Heilborn.

Spørsmålet er om den økte kjønnsdelingen er et tilbakeslag for kampen for likestilling?

- Det virker motstridende at barrierene mellom kjønnene ser ut til å oppstå på nytt i ei tid der man forventet at disse barrierne skulle falle. Jeg vil ikke kalle den økte kjønnsdelingen for et nederlag for feminismen, men kvinnevognene er utvilsomt svært kontroversielle.
Det burde ikke være noen grunn til å opprette segregerte rom i et samfunn som verdsetter likhet, sier hun.

En redigert versjon av reportasjen sto på trykk i Ny Tid 5. februar 2010.