Kvinnenes valg

Kvinnene kommer til å avgjøre høstens presidentvalg i Brasil. To av de tre kandidatene er kvinner, og landet har fem millioner flere kvinnelige velgere enn mannlige.

NY TID: Argentina har Cristina Kirchner og Chile hadde Michelle Bachelet. Lørdag 8. mai tas Laura Chinchilla i ed som Costa Ricas første kvinnelige president. Nå kan Brasil stå for tur.

Luís Inácio Lula da Silva fra det brasilianske arbeiderpartiet PT går av etter åtte år ved makten, og den tidligere fagforeningsmannen som ikke er redd for å snakke et språk folket forstår, har vært historiens mest populære president i Brasil. Lula har selv pekt ut en kvinne som sin etterfølger, og det er tidligere stabssjef Dilma Rousseff som er hans kronprinsesse.

Foreløpig ligger Rousseff om lag ti prosentpoeng bak motkandidaten José Serra, fra opposisjonspartiet PSDB, men valgkampen har bare såvidt kommet i gang. Det ventes at Rousseff kan bli vanskelig å slå når PTs valgkampmaskineri får opp dampen.

Tidligere miljøvernminister Marina Silva fra miljøpartiet PV kan dessuten bli jokeren ved høstens valg, og hun ligger an til å få rundt 10 prosent av stemmene i første valgomgang.

Det er med andre ord gode muligheter for at Brasil får sin første kvinnelige president i oktober. Uansett får brasilianske kvinner en mer avgjørende rolle enn noen gang under årets valg. De er i overtall, både blant kandidater og velgere.

- Vi har hatt positive erfaringer med kvinner i ledende samfunnsroller, og velgerne er klare for en kvinnelig president. Både Marina Silva og Dilma Rousseff ble sett på som svært kompetente ministre, fastslår Clara M. Araújo, som er professer i sosiologi ved det delstatlige universitetet i Rio de Janeiro, til Ny Tid.

I OVERTALL
Det hersker likevel ingen tvil om at både latin-amerikansk og brasiliansk politikk fortsatt er svært mannsdominert, og nettopp derfor er det så oppsiktsvekkende at to av tre kandidater til høstens valg i Brasil er kvinner. I den brasilianske kongressen fins det bare 57 kvinner. 47 av de 513 representantene i Representantens hus og ti av 81 senatorer er kvinner.

- Det er et tegn på modenhet at Brasil har to kvinnelige presidentkandidater. Problemet er at kvinner fortsatt har få politiske verv i Brasil. Kvinnelige politikere er ikke så kjente, og mange ser det som at kvinner mangler den rette kompetansen, sier Clara M. Araújo, som har skrevet doktorgrad om kvinnelig deltakelse i politikken .

Hun tror ikke at kvinnelige velgere nødvendigvis kommer til å stemme på de kvinnelige kandidatene.

- Det vil avhenge av hvilke saker kandidatene tar opp under valgkampen. Foreløpig har Serra størst oppslutning også blant kvinner. Han er mer kjent enn Rousseff og Silva, og som helseminister jobbet han med mange typiske kvinnesaker, forklarer Araújo.

OVERVANT KREFTEN
Seniorforsker J. P. Linstroth ved fredsforskningsinstituttet Prio i Oslo følger den brasilianske valgkampen med interesse.

- Det vil bli lagt merke til internasjonalt dersom Brasil velger sin første kvinnelige president, og det bærer bud om nye tider, der patriarkalske strukturer rykkes opp. En kvinnelig president vil bidra til å bryte ned gjeldende kjønnstereotypier, og dette viser at Brasil har kommet langt, selv om samfunnet fortsatt er et svært mannsdominert, sier Linstroth til Ny Tid.

Han tror Dilma Rousseff kan bli vanskelig å stoppe i høstens valg.

- Hun er håndplukket av Lula og har lovet å videreføre hans politikk på alle viktige områder, sier J.P. Linstroth.

Dilma Rousseff kommer fra en middelklassefamilie i byen Belo Horizonte i Minas Gerais, men sluttet seg til motstandsbevegelsen under militærdiktaturet på slutten av 1960-tallet. Fra 1970 til 1972 satt hun fengslet, og i fangenskap ble hun også torturert i 22 dager. Rousseff er utdannet økonom og var energiminister i Lulas første regjering.

Kritikerne mener hun mangler Lulas karisma, men i april 2009 ble hun diagnostisert med kreft, og måten hun taklet sykdommen på, har bidratt til å gi henne et litt mykere image.

TRAKK SEG I PROTEST
Den andre kvinnen i valgkampen er heller ingen småjente. Marina Silva var miljøvernminister under Lula fra 2003, men i mai 2008 trakk hun seg i protest fordi hun ikke var villig til å inngå kompromisser om regnskogen. Hun var isolert innad i regjeringen, og det er ingen hemmelighet at det anstrengte forholdet til Dilma Rousseff bidro til at hun gikk av.

- Rousseff og Silva kommer ikke overens, og hadde flere uoverensstemmelser om miljøsaker da Rousseff var energiminister og Silva var miljøvernminister. Rousseff var for byggingen av flere store vannkraftanlegg i Amazonas, Silva var imot. Mens Rousseff ville forebygge strømmangel i de store byene, tenkte Silva på Amazonas. Dette illustrerer også Rousseffs generelle syn på miljøet. Hun er mer opptatt av økonomisk utvikling og investeringer, og miljøet kommer i andre rekke, sier seniorforsker J. P. Linstroth.

I august 2009 gikk Silva over til miljøpartiet Partido Verde, det grønne partiet, og PT mistet sin klareste røst i miljøkampen.

- De politiske betingelsene for å drive miljøpolitikk i PT er ikke lenger til stede, skrev hun i et brev til partiledelsen. Silva hadde vært tilknyttet PT siden 1985.

Opprinnelig kommer Silva fra delstaten Acre i Amazonas-regionen, og i 1994 ble hun valgt inn i det brasilianske senatet for Acre, 36 år gammel, og det gjorde henne til den yngste kvinnelige senatoren noen sinne.

- PT har alltid satt utvikling og arbeidsplasser først , og det blir interessant å se hva som skjer med miljøpolitikken dersom Rouseff vinner. Det at Silva stiller til valg, presser de andre kandidatene til å bruke mer tid på miljøspørsmål, sier J. P. Linstroth.

GJØR EN BEDRE JOBB
En undersøkelse fra det internasjonale Gallup-instituttet i 2007 bekrefter at sør-amerikanere har stor tillit til kvinnelige politikere. Ifølge undersøkelsen mener innbyggere i fem av ni sør-amerikanske land at kvinnelige politikere gjør en bedre jobb enn menn. Aller størst var andelen i Brasil der 61 prosent var enig i denne påstanden. I Peru mente 59 prosent det samme.

- Vi har gjort oss interessante erfaringer med kvinnelige statsledere i Latin-Amerika, og dette har bidratt til å skape et mer åpent klima og åpne flere dører for kvinner. Mange har dessuten en idé om at kvinnelige politikere er mindre korrupte, sier Clara M. Araújo til Ny Tid.

Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, tror den utbredte politikerforakten på kontinentet har hjulpet kvinnene opp og frem.

- Den generelle tilliten til politikere i Latin-Amerika er lav, og det er et ganske nytt fenomen at vi finner kvinner på høyt nivå i politikken. Disse blir ikke rammet av den samme politikerforakten, og blir sett på som annerledes, sier Bull, som også er prosjektleder for det latin-amerikanske forskningsnettverket Norlarnet.

Det at mange kvinnelige politikere i Latin-Amerika har nådd helt til topps kan også være en motreaksjon etter mange år med diktatur og mannsdominerte og autoritære regimer, tror Prio-forsker John P. Linstroth.

Dessuten mobiliserte motstandsbevegelsen under militærdiktaturene også kvinner.

- Både Bachelet og Rousseff tilhørte opposisjonen under militærdiktaturet. De bygget seg opp i disse bevegelsene. Det har tatt mange år for dem å komme seg til topps, men utgangspunktet kan ligge i denne mobiliseringen av kvinner på 1970- og 1980-tallet, sier Benedicte Bull.

VIL IKKE SPÅ
Første omgang i det brasilianske presidentvalget finner sted 3. oktober. Dersom en av kandidatene får mer enn 50 prosent av stemmene, er valget avgjort. Hvis ikke, vil de to kandidatene med flest stemmer møtes i en andre valgomgang to uker senere. Clara M. Araújo tør ikke spå utfallet av den forestående valgkampen.

- Dette er første gang vi har to kvinnelige kandidater med tyngde og kan få testet i praksis om tiden er inne for en kvinnelig president. Brasil er fortsatt et veldig konservativt land, også når det gjelder likestilling, men det har skjedd viktige endringer de siste årene, sier hun.

PÅ NETT
Blog http://www.minhamarina.org.br/blog/
Twitter http://twitter.com/silva_marina
Blog http://www.dilmanaweb.com.br/
Twitter http://twitter.com/dilmabr


KVINNELIGE STATSLEDERE I LATIN-AMERIKA OG KARIBIA:

Lørdag 8. mai tas Laura Chinchilla i ed som Costa Ricas første kvinnelige president i en høytidelig seremoni i hovedstaden San José. Hun ble dermed den 14. kvinnelige statslederen i Latin-Amerika siden 1974.

Europa har hatt omtrent like mange kvinnelige statsledere, men består til gjengjeld av dobbelt så mange land som Latin-Amerika.

Chinchilla var visepresident og justisminister under forgjengeren Oscar Arias, og fikk 47 prosent av stemmene av valget i februar. Chinchilla tilhører Det nasjonale frigjøringspartiet, og har lovet å satse på frihandel, utdanning og narkotikabekjempelse når hun tar over.

Chinchilla følger Michelle Bachelet, Chiles president fra 2006 til 2010, og Cristina Fernandez de Kirchner som har styrt Argentina fra 2007. Michelle Bachelet var svært populær da hun overlot makten til Sebastian Piñera 11. mars i år, og hun hadde med stor sannsynlighet blitt gjenvalgt dersom landets grunnlov hadde tillatt det.

Cristina Kirchner er på sin side i ferd med å gjøre seg direkte upopulær i nabolandet Argentina. Landets ustabile økonomiske situasjon, inflasjon, gjeldsvansker og beskyldninger om pressesensur gjør at hun ikke kan regne med å bli gjenvalgt i 2011. Hun gjorde et brakvalg i 2007 og overtok makten etter ektemannen Nestor Kirchner. Cristina er landets andre kvinnelige president. Fra 1974 til 1976 var det Isabel Martínez de Perón som styrte Argentina. Hun var Juan Peróns tredje kone og dessuten hans visepresident. Isabel Perón ble historisk da hun ble utnevnt til den første kvinnelige presidenten på den vestlige halvkule etter mannens død i 1974.

Isabel Perón, president Argentina, 1974-1976
Lidia Gueiler Tejada, president Bolivia 1979-1980
Eugenia Charles, statsminister, Den dominikanske republikk, 1980-1995
Ertha Pascal-Trouillot, president, Haiti, 1990-1991
Violeta Chamorro, president, Nicaragua, 1990-1997
Claudette Werleigh, statsminister Haiti 1995-1996
Janet Jagan, president og statsminister Guyana, 1997-1999
Mireya Moscoso, president Panama, 1999-2004
Beatriz Merino, statsminister Peru, 2003
Michelle Bachelet, president Chile, 2006-2010
Portia Simpson-Miller, statsminmister Jamaica 2006-2007
Cristina Fernandez Kirchner, president Argentina, 2007-
Michèle Pierre-Louis, statsminister Haiti 2008-2009
Laura Chinchilla, president Costa Rica, 2010-

En redigert versjon av artikkelen sto på trykk i Ny Tid 14. mai 2010