Brasiliansk balansekunst

Store oljeforekomster i Amazonas legger press på den verdifulle regnskogen Norge betaler for å bevare.

Oljeutvinning. Skogbevarende tiltak gjennom REDD-programmet, sto høyt på Norges prioriteringsliste under klimaforhandlingene i Cancún i desember (se faktaboks). Det må kunne betegnes som en seier for de norske forhandlerne at en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland kom med i den endelige avtalen fra Cancún.

Men bare tre dager før forhandlingene i Mexico startet, annonserte det brasilianske oljeselskapet Petrobras at det er gjort nye oljefunn i Tefé i Amazonas, 630 kilometer fra delstatshovedstaden Manaus. Norge støtter skogtiltak i den brasilianske delen av Amazonas gjennom Amazonas-fondet,og har hittil gitt 292 millioner kroner. For 2009 og 2010 er forpliktelsene å gi ytterligere 1,2 milliarder.

– Katastrofalt
Det er nok av dem som har påpekt farene ved å drive oljeutvinning i det som gjerne kalles verdens lunger. Så langt har dette hatt katastrofale konsekvenser for Amazonas, mener Lars Løvold i Regnskogfondet.

En rapport utarbeidet av amerikanske forskere slår også fast at oljeproduksjon i Amazonas er en trussel mot det biologiske mangfoldet – og mot isolerte urbefolkningsgrupper i området. Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas er den laveste på 23 år, ifølge tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde 1. desember. I perioden august 2009 til juli 2010, ble det avskoget 6400 kvadratkilometer skog en nedgang på 13,6 prosent fra året før.

«Den gode nyheten er at vi har hatt nedgang siden 2005 og at dette fortsetter. Den dårlige nyheten er at 6400 kvadratkilometer fortsatt er veldig mye. Det gir store CO2-utslipp og går utover det biologiske mangfoldet», sier Paulo Adário, Amazonas-ansvarlig i Greenpeace Brasil i en pressemelding.

Den internasjonalt anerkjente professoren i geografi ved Universitetet i São Paulo, Aziz Nacib Ab'Saber, mener all økonomisk aktivitet i Amazonas automatisk medfører avskoging. «Når du bygger en vei eller rydder et større område for skog, vil spekulanter komme til og okkupere områder i nærheten. Det er en uunngåelig prosess som man ikke har kontroll over og som vil øke avskogingen ytterligere», skriver han i en vitenskapelig artikkel om risikoene ved oljeutvinning i Amazonas.

Avviser Ecuador
I nabolandet Ecuador, skjules det også enorme oljeforekomster i grunnen under nasjonalparken Yasuní. I midten av november var en delegasjon fra Ecuador i Norge for å be om økonomisk støtte for å la skogen stå og oljen ligge. Men det er en tilnærming til skogbevaring Norge ikke er interessert i å betale for. Regnskogfondet er blant dem som har reagert på den kalde skulderen Ecuador ble møtt med da landet ba om norske midler til å bevare skog.

«Ecuadors initiativet er nyskapende og avverger de enorme skadene oljeutvinning ville hatt i regnskogen», skriver Lars Løvold i en pressemelding. Ecuador ber om til sammen 35 milliarder dollar fra det internasjonale samfunnet i bytte mot løfter om ikke å utvinne 840 millioner fat råolje fra regnskogen i nasjonalparken Yasuní.

– Dette vil sikre at 410 millioner tonn CO2 ikke slippes ut, sier natur- og kulturminneminister Maria Fernanda Espinoza. Hun ledet den ecuadorianske delegasjonen som nylig måtte reise hjem fra Norge med uforrettet sak.

Hans Brattskar, som er leder av Norges klima og regnskogprosjekt, forklarer at Yasuní–prosjektet faller utenfor Norges fokus.

– Yasuní-prosjektet er interessant fordi det setter en klar prislapp på hva det koster for et utviklingsland å velge bort nasjonale ressurser for å beskytte globale goder, men prosjektet har ikke et fokus som faller inn under den norske regjeringens satsning på tropisk skog. Norge ønsker et system som betaler utviklingslandene for de limagassutslippene de sparer ved å redusere tropiske skogødeleggelser. Yasuní-prosjektet er ikke betaling for karbonet som ligger lagret i trærne, men for karbonet som ligger lagret i oljen som finnes i bakken under trærne. Yasuní er derfor ikke aktuelt for oss som en del av skogsatsningen, sier han.

Norge kan altså bare gi støtte til land som lover å ikke hogge ned trær. Oljeutvinning i et sårbart regnskogområde faller utenom prosjektet så lenge det bare gjelder utvinning under bakken. Hvor mange trær som må vike for pumpeinstallasjoner, veier, brakker til arbeiderne og så videre, midt i Ecuadors regnskog, har ikke blitt kommentert.

Latin-Amerikagruppene i Norge mener Miljøverndepartementet må revurdere.

– Ecuadors initiativ bør være til inspirasjon for andre. Brasil ser imidlertid ikke ut til å ha latt seg inspirere. Petroleumsutvinning skal være til gode for lokal befolkning og bør skje på en mest mulig miljøsikker måte. Finansiell og politisk støtte til prosjektet i sin helhet, representerer en mulighet for Norge som petroleumsprodusent til å betale tilbake litt av den klimagjelda vi har til resten av verden. Dette sier Heidi Lundeberg, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).

Grønn supermakt
I Brasil har Petrobras produsert olje og gass siden 1988. I dag utvinnes det olje og gass fra 80 brønner i Coari i Amazonas.

Det gjør Amazonas til den tredje største oljeproduserende delstaten i Brasil, etter Rio de Janeiro og Espirito Santo. I en pressemelding opplyser selskapet at det er funnet såkalt lettolje og naturgass under leteboring i Tefé-brønnen SOL-T-171. 17. november eldte den brasilianske avisen Estado de São Paulo at oljeselskapet HRT også skal bore 12 letebrønner i Amazonas i 2011.

Norske myndigheter har gjort det klart at økt avskoging vil kunne få konsekvenser for framtidig støtte til Brasils innsats for å bevare regnskogen, men uten å konkretisere nærmere. Samarbeidet med Petrobras er dessuten svært viktig for tunge norske næringslivsaktører i Brasil, og som oljeprodusent skal det mye til før Norge kritiserer andre lands prioriteringer.

I Brasil har dessuten Petrobras et godt rykte i miljøbevegelsen.

– Petrobras har vist at de tar ansvar for miljøet og det biologiske mangfoldet, og de har utvunnet olje i Urucu-regionen i 20 år. Mye tyder på at deres operasjoner så langt har vært bærekraftige og ikke har gått utover miljøet. Vi er ikke imot olje og gassutvinning i Amazonas, men det må ikke skje på bekostning av naturen, levesettet til isolerte urfolk, vannet og det biologiske mangfoldet i regionen. Dette sier direktør abio Rubio Scarano i miljøorganisasjonen Conservancy Brasil, til Ny Tid.

Scarano mener at Brasil er i en særstilling og må være seg dette bevisst.

– Brasil har alle forutsetninger for å bli den første grønne supermakten. Vi har 14 prosent av alt ferskvannet i verden og 20 prosent av verdens plante- og dyrearter. Nærmere 50 prosent av Amazonas er i dag vernet. Oljeutvinning og produksjon i Amazonas bare må skje etter strenge miljømessige og sosio-økonomiske utredninger. Man må også sørge for at oljeutvinningen beriker lokalbefolkningen heller enn de store ljeselskapene, mener Fabio Rubio Scarano.

Balansekunstens hårfine marginer blir en stor utfordring både for Petrobras og Brasils nyvalgte regjering i 2011.

VIL UTVIDE:
Statoil ser etter muligheter for å utvide sin virksomhet i Brasil i årene som kommer, og Brasil er et hovedfokusområde i Statoils internasjonale virksomhet. Det er likevel ikke aktuelt for selskapet å engasjere seg i oljeproduksjon i Amazonas. - Vi vurderer løpende nye forretningsmuligheter i Brasil, men vårt fokus er på muligheter offshore og vi vurderer ikke muligheter i Amazonas, sier informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil.

HVA ER REDD:
REDD står for Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation, og er et forsøk på å gi økonomisk verdi til den karbonen som er lagret i regnskogene. REDD skal incentivere utviklingsland til å redusere sine Co2-utslipp som følge av avskoging og degradering av skog ved å tilby en økonomisk kompensasjon, en betaling for skog som får stå uberørt. Norge ser på Ecuador som et land der REDD kan fungere bra, og landet kan allerede i 2011 motta 4 millioner USD i støtte.

Under klimaforhandlingene i Mexico ble det vedtatt en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland, og vedtaket omtales som det eneste store framskrittet som ble gjort under forhandlingene.

Flere land har også erklært sin støtte til Norge under Cancun-møtet. Australia slutter seg til partnerskapet for skog mellom Norge og Indonesia, og vil bidra med 267 millioner kroner. Også Finland lover støtte til prosjekter på Indonesia.

Norge har også inngått en skogavtale med Mexico under forhandlingene i Cancun, som innebærer at Norge gir inntil 90 millioner kroner over tre år for å utvikle metodikk for rapportering og kontroll med klimatiltak.

Men Norge møtte også motstand i Cancún. Guyanas president Bharrat Jagdeo kom for eksempel med svært krass kritikk av Norge, som ifølge Jagdeo har kommet med fagre løfter, men så langt ikke levert. Et annet søramerikansk land, Bolivia motsatte seg for øvrig hele avtalen og truer med å klage avtaleteksten inn for Den innas ternasjonale domstolen i Haag.


AVSKOGING I AMAZONAS:
Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas er den laveste på 23 år, ifølge tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde 1. desember. I perioden august 2009 til juli 2010 ble det avskoget 6400 km2 skog i, en nedgang på 13,6 prosent fra året før. –Den gode nyheten er at vi har hatt nedgang siden 2005 og at dette fortsetter. Den dårlige nyheten er at 6400 km2 fortsatt er veldig mye. Det gir store Co2-utslipp og går utover det biologiske mangfoldet, sier Paulo Adário, Amazonas-ansvarlig i Greenpeace Brasil i en pressemelding.


Ny Tid 24. desember 2010

DnB Nor utvider i Brasil

DnB Nor utvider sin virksomhet i Brasil og har allerede knyttet til seg brasilianske kunder.- Med alt som skjer, ser vi at vi må styrke vår bemanning i Brasil, sier konserndirektør Leif Teksum i DnB Nor.

- For oss er det viktig å kunne rådgi våre kunder som ikke er til stede her, og anbefale dem hvem de bør samarbeide med og hvem de ikke bør samarbeide med, og da må vi øke tilstedeværelsen, fortsetter han.

Mange av bankens kunder var med i næringslivsdelegasjonen som besøkte Rio de Janeiro forrige uke.

Han har ikke noe tall på hvor mye som er lånt til kunder i Brasil per i dag, men DnB Nor ser fortsatt et stort potensial på offshoresiden i Brasil. DnB Nor er med på å finansiere både supplybåter, ankerhåndteringsbåter og rigger.

- Dette er kunder som får kontrakter med Petrobras, men også med andre operatører, og det er dette vi er størst på her i Brasil. I tillegg har vi etablert gode kundeforhold med brasilianske aktører, spesielt på offshoresiden, og det synes vi er spennende fordi de står jo for det lokale innholdet som er så viktig for brasilianske myndigheter. Med det ambisjonsnivået Brasil har, er dette aktører som kommer til å vokse betydelig.

GIEK OG BNDES:
Signerte avtale
Den brasilianske utviklingsbanken BNDES vil ha Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) med på finansieringen av syv borerigger til Petrobras. GIEK signerte fredag en samarbeidsavtale med den brasilianske utviklingsbanken BNDES.

BNDES er i dag Petrobras' viktigste finansieringsinstitusjon, og har tidligere finansiert alle de store skipene som er blitt bygget i Brasil.

- Men nå har de redusert graden av finansiering, og det åpnes for at GIEK kan komme inn og dekke den norske andelen av kontraktene. Det er veldig viktig for verftene her borte, men også for leverandørene våre fordi det styrker deres konkurranseevne at vi kommer sammen og samarbeider med BNDES om finansiering, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK.


© Dagens Næringsliv 21.02.2011

Trenger norsk hjelp

President José Sergio Gabrielli i Petrobras vil ha både Statoil og andre norske selskaper med på laget for å nå sine høye mål.

I går møtte han nærings- og handelsminister Trond Giske i selskapets imponerende hovedkontor i sentrum av Rio de Janeiro. Statoils sjef i Brasil, Kjetil Hove, var også med på møtet.

- I presalt-feltene åpnes det for ny oljeleting, og Petrobras håper at Statoil som vår partner i Brasil vil utvide sine aktiviteter her. Vi har veldig gode relasjoner som kan styrkes og utvides ytterligere, sa Gabrielli.

Når Statoil begynner produksjon på Peregrino-feltet, vil selskapet være den nest største operatøren i Brasil. Petrobras-sjefen mener at norsk og brasiliansk oljenæring utfyller hverandre:

- Norge har teknologi og erfaring i alt fra onshore til subsea-systemer, og denne typen teknologi kan hjelpe og øke produksjonen her i Brasil.

Petrobras har en svært ambisiøs forretningsplan for de nærmeste årene, og venter å doble sin oljeproduksjon de neste ti årene. For å klare det trenger selskapet blant annet 28 nye rigger og over 500 supplybåter.

- Hva er den største utfordringene for at Petrobras skal lykkes?

- Den største utfordringen er farten på utbyggingen av kapasiteten i forsyningskjeden vår. Vi trenger å utvikle forsyningskjeden til oljeindustrien så fort som mulig. Her kan norske selskaper spille en viktig rolle. De kan bygge nye produksjonsanlegg i Brasil og utvikle ny teknologi som kan bidra til å bedre våre resultater. I tillegg kan de være med å utdanne og lære opp nye folk, sier Gabrielli.

De brasilianske kravene til et lokalt innhold på 70 prosent er blitt hyppig diskutert under Giskes besøk i Rio de Janeiro, og var også noe av det Giske tok opp med Gabrielli fredag.

- Vi snakket om slike flaskehalser, og fikk forståelse for at det er nødvendig å vise fleksibilitet, sier Giske.

- Vi har faktisk latt oss inspirere av Norge. Norske myndigheter har utviklet en veldig god politikk for lokalt innhold som har gitt gode inntekter til den norske økonomien, og vi ønsker å gjøre det samme, sier Gabrielli.

- I løpet av noen få år kan Petrobras bli verdens største oljeselskap. Det gir enorme muligheter for norske rederier, norske spesialskip og ikke minst for alle de små og store selskaper langs kysten som leverer teknologi i verdensklasse, sier Trond Giske.

© Dagens Næringsliv 19.02.2011

Venter tøffere kamp i Brasil

Motstand: Skipsreder Kristian Siem venter tøffere konkurranse for norske selskaper i Brasil.

Siem Offshore er en av de største aktørene innen drift av offshore forsyningsskip i Brasil, og det brasilianske datterselskapet Siem Consub har i dag åtte skip under bygging. Fredag ble ett av disse, det hurtiggående mannskapstransportskipet "Siem Pendotiba", døpt i Rio de Janeiro. Siem Consub har også 10-12 eldre skip i drift, og i tillegg har Siem Offshore i Norge både ankerhåndteringsfartøyer og supplybåter i operasjon i Brasil.

- Det er riktig at det er store muligheter i Brasil, men det er også helt klart at konkurransen kommer til å bli sterkere, både fra andre utenlandske selskaper fra hele verden og fra lokale selskaper som blir istand til å konkurrere. Så langt har det vært relativt få sterke lokale aktører, sier Kristian Siem til Dagens Næringsliv.

Det høye aktivitetsnivået og de store beløpene som skal investeres, fører til at flere og flere velger å satse i Brasil.

- Særlig de mindre krevende virksomhetene må vente seg tøffere konkurranse. Når det gjelder den typen virksomhet som Subsea 7 driver med, så er den så kompleks og mer ressurskrevende, så der vil vi neppe se samme tilstrømning av nye operatører. Samtidig så er våre konkurrenter allerede etablert her, og vi konkurrerer med dem hver eneste dag, sier Siem.

Høye kostnader
Siem advarer også om at strenge reguleringer og myndighetskrav kan bidra til at Brasil utvikler en industri som ikke kan konkurrere på verdensmarkedet:

- Kostnadsnivået er høyt, og du har en rekke faste satser, et komplisert regelverk og et komplisert skattesystem som er kostnadsdrivende og ikke minst forsinkende. Grunnen til at Siem Consub ikke har et sterkere nybyggingsprogram her, tross positive utsikter, er at det ville gi oss et handicap på verdensmarkedet hvis fartøyene ikke får arbeid i Brasil og samtidig har betalt 30 prosent over verdensmarkedet for kapitalinvesteringer.

Han har full forståelse for at Brasil prøver å beskytte sin egen industri og sørge for at de store beløpene kommer landet til gode. Det samme gjorde Norge for 40 år siden.

- Spørsmålet er på hvilken måte kan de gjøre dette så effektivt som mulig? Kostnadsnivå og regler er med på å forsinke denne prosessen og føre til at Brasil får en industri som ikke er konkurransedyktig utenfor Brasil, sier Siem.

Dominans
Kristian Siem er også styreformann oljeserviceselskapet Subsea 7, som 28. januar fikk to nye kontrakter med Petrobras. Et godt forhold til Petrobras er viktig for å lykkes i Brasil, mener han.

- Ja, det vil jeg si. Petrobras er dominerende, selv om det har kommet flere operatører i Brasil de siste årene. Det at vi har PetrobrasÕ tillit og at de anser oss for å være en beregnelig forretningspartner, betyr mye for vårt samarbeid. På tross av at Siem Consub har den eldste flåten i Brasil, så er de blitt tildelt PetrobrasÕ medalje for beste operasjon på kontinentalsokkelen tre år på rad. Både Siem Consub og Subsea 7 har et godt og aktivt forhold til Petrobras, sier Siem.

Han venter også at Petrobras vil måtte rasjonalisere sine egne ressurser og gi større oppgaver til kontraktører for å nå de utbyggingsmålene som er satt. Det øker utfordringene og mulighetene for Subsea7.

- Siem Offshore har allerede vunnet kontrakter på fire ankerhåndteringsfartøyer som er bygget i Norge. Disse har en operasjonseffektivitet som er utover det som Petrobras hadde ventet, og grunnen til at båtene kunne komme hit med utenlandsk flagg, var at det ikke fantes lokal tonnasje med lokalt flagg. Der vant vi konkurransen blant utlendinger. Petrobras har også signalisert at de ønsker store og sterke leverandører, og ser positivt på fusjonen som Subsea 7 gjennomførte 7. januar, sier Siem.

Spesialkompetanse
Både Kristian Siem og Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, er med i den rekordstore næringslivsdelegasjonen som nærings- og handelsminister Trond Giske har med seg til Brasil denne uken.

- Norske havneanløp til Brasil har økt med over 30 prosent fra 2006 til 2008, og hvert fjerde offshorefartøy på brasiliansk sokkel er i dag norskkontrollert. Vi forventer at denne andelen vil øke. Brasiliansk sokkel er den mest spennende oljeprovinsen i verden, men samtidig er det noen spesielle forhold knyttet til den brasilianske sokkelen. Aktiviteten drives langt ute, på ekstreme dybder og under krevende geologiske presalt-strukturer. Det er veldig få miljøer og selskaper som har kompetansen til å kunne drive dette som er bedre enn det norske, og både Siem Consub og Subsea 7 er blant de fremste eksemplene på det, sier Henriksen.

BRASIL LOKKER NORGE * Store oljefunn og høy økonomisk vekst gjør Brasil stadig mer interessant for norsk næringsliv. * Regjeringen er i ferd med å lage en egen Brasil-strategi. Nærings- og handelsminister Trond Giske er i Brasil fra 17. til 21. februar for å styrke næringslivsforbindelsene mellom landene. Rundt 130 personer fra norsk næringsliv er med på turen.

(Foto: Kristian Siem og Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges rederiforbund)

© Dagens Næringsliv 19.02.2011

Satser på knallstart i Brasil

Odfjell Drilling åpner kontor i Brasil og håper å sikre seg de første kontraktene allerede i løpet av to-tre måneder.

- Vi vurderer Brasil som et særdeles viktig marked og ønsker å bli en viktig aktør innenfor dypvannsmarkedet i Brasil i årene fremover. Vårt fokus nå er på å vinne oppdrag på noen av boreskipene som skal bygges for Petrobras, sier konsernsjef Simen Lieungh.


Les hele saken i dn.no.

Gale etter klippfisk fra Norge

Brasilianerne kan ikke få nok av norsk klippfisk. Ifjor økte eksporten med 30 prosent.- Når jeg er ute med venner, slik som i dag, bestiller vi alltid "bolinho de bacalhau" og iskaldt øl.

- Alle vet at klippfisken kommer fra Norge, og den norske klippfisken er kjent for den høye kvaliteten, sier Sonia Valentim, som sammen med åtte-ti venner og kolleger feiret venninnens fødselsdag på en utendørsrestaurant i Tijuca i Rio de Janeiro onsdag kveld.

Brasil er det landet i verden som importerer mest norsk klippfisk. 36 prosent av det Norge eksporterer globalt, går til Brasil, og til sammen ble det eksportert sjømat til en verdi av 1,3 milliarder kroner til Brasil ifjor. Klippfisken utgjorde 98 prosent av dette.

Populære klippfiskboller
Såkalte "bolinhos de bacalhau" er frityrstekte fiskeboller laget av klippfisk og potet, og disse har i mange år vært en slager på smårettmenyen på brasilianske barer. Det finnes ikke tall på hvor mye av den norske klippfisken som blir til klippfiskeboller, men det er liten tvil om at de vekker begeistring.

- Jeg elsker klippfiskeboller. Faren min pleide å lage det hjemme da jeg var liten, og i dag kjøper jeg dem i løsvekt. Når jeg kjøper klippfisk i skiver, sjekker jeg alltid hvor den kommer fra. Den norske klippfisken er dyr, men verdt å betale for. Jeg har smakt klippfisk som ikke var norsk, og den var ikke like god, sier Valentim.

Pusher klippfisk
Johnny Håberg, som leder Eksportutvalget for fisk fra sitt kontor i Rio de Janeiro, har åtte millioner kroner til rådighet i året for å få brasilianerne til å spise mer klippfisk. Det er vanskelig å finne brasilianere som ikke liker klippfisk, så det burde være en takknemlig oppgave.

- Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre brasilianere om forskjellene mellom de ulike typene klippfisk som finnes, og mye av vårt arbeid de siste årene har vært rettet mot å få brasilianere til å konsumere klippfisk oftere, sier Håberg.

120 kr kiloen
I dag spiser brasilianerne bare i gjennomsnitt 170 gram klippfisk i året, og helst ved de store høytidene. Den er relativ kostbar, og siden Andre verdenskrig har klippfisken vært festmat for brasilianere flest. Den dyreste typen av torsk kostet igår 34,90 reais (120 kroner) per kilo på supermarkedet som næringsminister Trond Giske besøkte (se undersak), mens klippfisk av sei, brosme og lange bare kostet halvparten. Klippfiskebollene lages gjerne av de rimeligere typene.

- Den beste klippfisken har alltid ligget på et prisnivå som er godt over det brasilianere flest kan betale, og derfor er klippfisk mat vi spiser ved spesielle anledninger. Klippfiskebollene er så populære fordi du kan kjøpe en mindre porsjon til en pris som flere har råd til, sier Sonia Valentim.

Verdens beste
Norsk klippfiskeksport til Brasil har en lang historie. Allerede i 1843 ble den første lasten med norsk torsk sendt til landet. I Brasil promoteres norsk sjømat som "verdens beste".

- Vi har naturgitte fortrinn som kaldt og klart vann og mennesker som lever av og i pakt med naturen. Dessuten forvalter vi sammen med Russland verdens sterkeste torskestamme. Vår forvaltning og ressurskontroll er internasjonalt anerkjent, og vi er den fiskerinasjonen i verden med det største antallet uavhengige sertifiseringer som slår fast at kommersielle norske fiskerier drives og forvaltes på en bærekraftig måte, sier Johnny Håberg.

Sonia Valentim mener at norske fiskeeksportører er i sin fulle rett til å bruke store ord:

- Vi som spiser den, vet at den er verdens beste.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Tror på vekst

Næringsminister Trond Giske innfant seg igår på et supermarked i Botafogo i Rio de Janeiro for å profilere norsk klippfisk.
Med seg hadde han Norges ambassadør til Brasil Turid Eusebio og Johnny Håberg ved Eksportutvalget for fisk i Rio de Janeiro.

- Hvis vi klarer å være tilstede på steder som dette, der avgjørelsen om hva som skal stå på middagsbordet i hverdagen tas, så er mye av jobben gjort. Eksportutvalget for fisk gjør en kjempejobb med å markedsføre norsk fisk, sier Giske.

Ikke siden toppåret 1998 har brasilianerne spist mer klippfisk fra Norge, og veksten ifjor var på 30 prosent i verdi i forhold til året før. Klippfisken er Norges eldste handelsforbindelse med Brasil, og Giske tror på fortsatt oppgang.

- Fra 2003 til 2010 er norsk sjømateksport fordoblet. Med velstandsøkningen i Brasil vil klippfisken kunne bli et helårsprodukt igjen, og brasilianske myndigheter har også et mål om å øke folks inntak av fisk, sier Giske.

Heller ikke Johnny Håberg tror det brasilianske markedet er mettet.

- Brasilianere spiser stadig mer fisk, og så lenge den økonomiske veksten fortsetter, vil stadig flere brasilianere ha råd til å kjøpe klippfisk oftere, sier han.

© Dagens Næringsliv 18.02.2011

Lønningene i Brasil til værs

Dyr arbeidskraft: I Brasil er mangelen på kvalifisert arbeidskraft så stor at norske selskaper sliter med å holde på de ansatte. I enkelte tilfeller må de betale mer for arbeidskraft enn hjemme i Norge.

- Du må betale mer for folk med relevant bakgrunn fra olje og gass, som i tillegg snakker engelsk, enn du må betale i Norge for en person med akkurat de samme kvalifikasjoner. Situasjonen er overopphetet, sier Erik Hannisdal.

Han er leder i selskapet Inventure Management, som tilbyr "management for hire", og jobber med oppstart og utvikling av nye selskaper i Brasil.

Hannisdal frykter at mangelen på arbeidskraft og rigide regler for bruk av utenlandsk arbeidskraft som har den kompetansen man trenger, vil bremse utviklingen, både for Brasil og norske selskaper.

Giske på besøk
Nærings- og handelsminister Trond Giske innleder i dag et femdagersbesøk i Brasil hvor han blant annet vil fremme norske næringsinteresser. De gigantiske oljefunnene på Brasils kontinentalsokkel gjør landet svært interessant for norske rederier og olje- og oljeserviceselskaper.

- Petrobras skal bygge 31 drillskip, 491 supplybåter og 63 produksjonsskip innen 2015. Det er store tall, og det er ingen land i verden i dag som har ressursene det krever. Jeg tror ikke det er realistisk å gjennomføre de planene på den tiden det er lagt opp til, fordi de mangler menneskelige ressurser, på felter der Norge har stor ekspertise. For norske selskaper blir utfordringen å finne personer med de rette kvalifikasjonene. På sikt kan det få konsekvenser for selskapets vekst, men så langt har ikke dette skremt bort noen, sier Hannisdal.

Han mener Petrobras er helt avhengig av hjelp utenfra dersom selskapet skal nå målene sine, og mener landets myndigheter bør vurdere å jenke kravene, ihvertfall for en periode.

- Det er vanskelig å holde på kompetent personell, fordi kampen er så stor. Kostnadene ved å drive i Brasil blir også urimelig mye høyere enn beregnet, sier direktør Reidun Beate Olsen i Innovasjon Norge.

Norsk næringsliv ser gode utviklingsmuligheter i Brasil etter store oljefunn de siste tre årene. Det statskontrollerte oljeselskapet Petrobras skal alene investere over 100 milliarder dollar i leting og produksjon de nærmeste årene.

Men utfordringene er også store. Tall fra Prominp, et statlig kvalifiseringsprogram for olje- og gassnæringen, viser at det er nødvendig å utdanne 207.000 arbeidere innen 2013 for å dekke behovene i olje- og gassektoren. Særlig er mangelen på ingeniører stor.

Tjener 50-80 prosent mer
Inventure Management har nettopp headhuntet 18 brasilianske ingeniører til det nyetablerte norske selskapet Axess do Brasil, et ingeniørfirma som tilbyr ulike inspeksjons- og sertifiseringstjenester offshore. Inventure har i dag 17 kunder, 14 av dem norske.

I dag brukes høyere lønn for å overby konkurrenter, og lønningene i sektoren ligger langt over landsgjennomsnittet.

Marcos Tadsio Figueiredo legger ikke skjul på at lønn var en viktig faktor da han forlot SGS til fordel for Axess for ett år siden. Figueiredo er avdelingsleder for inspeksjon og integritetsstyring, og likte også muligheten til å få være med å bygge opp noe fra bunnen.

- Lønningene offshore ligger 50-80 prosent over lønningene onshore. En årsak er høyere risiko. Dessuten mangler det folk. Det utdannes ikke nok og heller ikke gode nok folk til å jobbe offshore i Brasil i dag. Frem til 1997 hadde Petrobras monopol og var eneste operatør offshore. For fem år siden kom boomen, men den utdannelsen som universitetene tilbyr, er altfor svak og veldig teoretisk, sier han.

Derfor må Axess bruke fra tre til seks måneder på å lære opp nyansatte, nyutdannede ingeniører.

- Dette koster penger, og for å tiltrekke oss de beste tilbyr vi en konkurransedyktig lønn og et attraktivt arbeidsmiljø. Startlønn hos oss ligger på rundt 7000 reais (24.500 kroner, red.anm.) måneden for en nyutdannet ingeniør, og det er en veldig god lønn for en som har liten praktisk kunnskap om det han skal jobbe med, sier Marcos Tadsio Figueiredo.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011

Krever lokal arbeidskraft
RIO DE JANEIRO: Det er strenge restriksjoner på bruken av utenlandsk arbeidskraft i Brasil. På båter som går offshore, må en tredjedel av mannskapet være brasiliansk etter tre måneder. Etter ett år må to tredjedeler være brasilianske. Investerer man 200.000 dollar i et lokalt selskap, får man et såkalt managementvisum til en utenlandsk person.

Brasilianske Lilia Nicolli, som leder Marintek do Brasil, et selskap som inngår i Sintef-gruppen, har bare en norsk kollega, og Marintek har siden september søkt etter en seniorforsker innen hydrodynamikk.

- Stillingen er ikke besatt ennå, men nå regner vi med å ansette noen i løpet av kort tid. Det har tatt lengre tid enn vi antok, og vi har måttet kontakte mange flere enn vi trodde var nødvendig, sier hun.

Statoil betegner det også som "tidvis utfordrende å få tak i spisskompetanse".

For å dekke egne behov og fylle kravene om å bruke brasiliansk arbeidskraft, står norske selskaper i Brasil bak en rekke programmer for å øke kompetansen. Problemet er stor gjennomtrekk.

- Hvis vi klarer å beholde 30 prosent av de kadettene vi har utdannet, så skal vi være fornøyd. Det er et stort problem at så mange forsvinner til stillinger på land, sier Geir Hjelle, som har lang erfaring fra Brasil og var med på å starte opp bemannings-selskapet OSMs Brasil-kontor.

Hjelle har også vært opplæringsleder og personalsjef i Farstad Shipping, som har vært i Brasil siden 1982. I dag jobber han i rederiet Uksnøy & Co. I tillegg var han med å utvikle videreutdanningsprogrammet for kadetter i Brasil, i regi av Norges Rederiforbund.

- Det vil i overskuelig fremtid være et sug i det brasilianske markedet, og det vil ta tid å utdanne nye folk. Kost-nadene går i taket, og helt grunnleggende kompetanse blir veldig mye verd. Det betyr at det blir mye vanskeligere å drive butikk, og den samlede gevinsten blir lav, sier han.

© Dagens Næringsliv 17.02.2011