Kropp er topp

Mens norske feminister kjemper mot kroppsfiksering, bruker Rios karnevalsdronninger sine avkledde kropper som våpen i kvinnekampen. De pumper jern, og tar avstand fra ideen om den skjøre kvinnen.

I år falt den internasjonale kvinnedagen på feite-tirsdag, selveste karnevalstirsdagen i Brasil, og det betyr at kvinnedagen ble overdøvet av sambarytmer. Mye dreier seg om naken hud og bare rumper under karnevalsparadene i Rio de Janeiro. Men under karnevalet er det ingen motsetning mellom kroppsfiksering og kvinnekamp, mener Rios sambadronninger.

- Karnevalet er en hyllest til kvinnen, og en viktig anledning til å vise at vi er sterke. Jeg mener at kvinner må vise omverdenen at hun setter pris på seg selv, og hele tiden jobbe for å erobre den plassen de fortjener, ikke bare på arbeidsmarkedet, i samfunnet, men også i et helsemessig perspektiv. I dag er det mange kvinner som ikke tar vare på seg selv rent fysisk. De må respektere kroppen sin, være i fysisk aktivitet, trene. Det er noe både våre nærmeste og samfunnet setter høyt, særlig her i Rio de Janeiro. Jeg er selv mor og har en sønn på seks år, og jeg syns det er viktig at kvinner prioriterer å oppnå en sunn og vakker kropp, sier Juliana Delcima til Ny Tid. Hun trener halvannen time hver eneste dag, og viser stolt frem sine spenstige lår og stramme stuss. Mandag kveld var hun en av de mest profilerte danserne i paraden til sambaskolen Salgueiro.

Kropp er med andre ord kapital i Rio, ikke bare symbolsk, men også økonomisk og sosialt, forklarer antropolog Mirian Goldenberg. Hun har skrevet en rekke bøker om temaet.

- Under karnevalet er kropp den aller viktigste kapitalen, og den dyrkes og beundres over hele landet. De sterke kvinnekroppene vi ser under karnevalet, er ikke kropper som symboliserer noe maskulint, men heller en flukt fra oppfatningen av kvinnen som skjør, sårbar og underlegen. De konstruerer en alternativ måte å være kvinne på, sier antropolog Mirian Goldenberg til avisen O Globo.

Nakenstafett
Hjemme i Norge raste debatten da Marianne Aulie postet et bilde av seg selv i undertøyet på Twitter i fjor høst, et stunt som senere ble fulgt opp av feminist Helle Vaagland.

- Når de eneste damene som presenterer seg i undertøyet holder inn magen og lager trutmunn, sender man en beskjed til andre damer om at de ikke er bra nok som de er. Dette er min kommentar til at en vanlig damekropp som er 40 år, har fått to barn og som egentlig har for liten tid til å spise makrobiotisk og alt det der. Bildet av den kvinnekroppen er sensurert bort fra media, sa Vaagland.

I VG ble stuntet kalt en av de viktigste og mest presise kommentarene i vår tids likestillingsdebatt som vi har sett på lang tid.

- Det er jo en gang slik at dersom du er en kvinne med idealkropp, har du en sterk mediekapital. Men kall det for Guds skyld bare ikke et kvinneopprør, det blir for dumt, skrev Kristin Spitznogle i en kommentar i etterkant.

Prestisje og suksess
Under karnevalet i Rio er alt tillatt og ingenting anses som uanstendig. Kanskje bortsett fra å gjøre som Helle Vaagland og vise frem en kropp som ikke er fast, veltrent og lytefri.

Det er langt mer upassende enn nakenhet.

Det er heller ingen tvil om at kropp er mediekapital i Rio, og karnevalsdronningene får mye oppmerksomhet i brasilianske medier. I karnevalstida forteller de åpent om sine dietter, treningsopplegg og kirurgiske inngrep, om hvor mye tid og penger de bruker på å oppnå sine muskuløse og nesten litt maskuline kropper, frie for celulitter og valker. De benytter alltid sjansen til å posere, både med og uten klær, og det er mye fokus på deres kraftige lår og bakender. Vania Love i sambaskolen Imperio Serrano har for eksempel større lår enn sin bror, fotballspilleren Vagner Love. Gracyanne Barbosa i sambaskolen Mangueira måler 104 cm rundt sin muskuløse rumpe, som hun løfter et halvt tonn vekter i helsestudio for å vedlikeholde.

Overfor Ny Tid forklarer Mirian Goldenberg at få ting er så ettertraktet som den veltrente kroppen i brasiliansk kultur. Kroppskulturen er dessuten sterkere i Rio de Janeiro enn andre steder i landet.

- Kropp gir prestisje og suksess. De fattigere lagene av befolkningen ser på kropp som en mulighet for å stige sosialt. Det er også viktig kapital på arbeidsmarkedet og i andre sosiale sammenhenger, sier Goldenberg.

Poderosas
Alba Souza deltar i karnevalsparaden for åttende gang. Hun har glitter på hele kroppen og en minimal kreasjon av perler og paljetter dekker brystene. Kvinner som Alba kalles gjerne for "poderosas", for mektige, i Brasil.

- Jeg føler meg sterk og vakker, men karnevalet handler ikke bare om vakre kropper, det handler også om tradisjoner. Kvinner kan dessuten bruke denne eksponeringen til å kjempe for viktige kvinnesaker, for eksempel kvinners rettighter og kvinnehelse, slik mange kjente personer har gjort, sier Souza.

Veteranen Vanessa Barbosa (22) deltar i paraden for tiende gang.

- Skjønnhet er ikke noe hinder for likestilling, og det er ikke avgjørende hvordan vi ser ut. Hinderet er holdningene og innstillingene, sier Vanessa Barbosa og venninnen Priscilla Rodrigues.

Føler seg sterkere
Likevel er det åpenbart at ikke alle når opp når kropp brukes som kriterium, og det er heller ikke alle som kan eller ønsker å bruke kropp for å erobre sin plass i samfunnet.

- Jeg kan ikke svare på om dette er bra eller dårlig for brasilianske kvinner, men det jeg kan si er er at de kvinnene som oppnår denne kroppslige kapitalen føler seg langt mektigere, både objektivt og subjektivt, særlig under karnevalet da de virkelig får anerkjennelse for alt de har ofret for å oppnå den kroppen de har, sier Goldenberg til Ny Tid.

I nettingstrømper og med hvite fjær på hodet er Cirsa Carvalho er klar til å innta sambodromen som kabaretdanser. Hun mener alle kvinner fortjener å føle seg som en karnevalsdronning.

- Noen sier at karnevalet i Rio eksponerer kvinner på en respektløs måte, men jeg mener at karnevalet er en anerkjennelse og en opphøyelse av skjønnheten til Rios kvinner. Og dette er en god ting. Jeg føler meg som en dronning, og det er noe alle kvinner fortjener, sier Carvalho.

Ny Tid 11. mars 2011