Det norske paradokset

Brasilianske Vale, som eier 22 prosent av Hydro, vurderer å gå inn i det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte i Brasil. Miljøorganisasjoner kritiserer Norges dobbeltrolle i Amazonas.

25. februar forsøkte en føderal domstol i delstaten Pará å stoppe vannkraftprosjektet fordi konsortiet Norte Energia ikke har innfridd de miljørelaterte betingelsene myndighetene stilte. Samme dag bekreftet gruveog energigiganten Vale at selskapet er interessert i å kjøpe seg inn.

Tre dager seinere signerte Vale og Hydro en avtale som gir Vale en eierandel på 22 prosent i Hydro. Til gjengjeld får Hydro full kontroll over Paragominas, en av verdens største bauksittgruver, samt 91 prosent i verdens største aluminaraffineri, Alunorte. Den norske stat er fortsatt største eier i Hydro. Den norske stat støtter også initiativer mot avskoging gjennom det brasilianske Amazonasfondet – et paradoks som internasjonal miljøbevegelse har påpekt en rekke ganger.

Dobbeltrolle
«Norge spiller en bisarr dobbeltrollei Brasil. Den norske regjeringen er største giver til Amazonas-fondet. Samtidig utvider Norsk Hydro sine operasjoner innen aluminiumsproduksjon i Brasil, en industri som krever store mengder elektrisitet. Norge gir med den ene hånden og tar med den andre», skriver Zachary Hurwitz i organisasjonen International Rivers, ifølge nettstedet Redd Monitor. Elektrisitet utgjør en stor del av produksjonskostnadene for aluminium, og Hydro i Brasil har behov for billig energi.

– Norsk Hydro og norske myndigheter er fullstendig klar over at slik energi bare kan komme fra store vannkraftanlegg, mener organisasjonen World Rainforest Movement. De betegner gruvedriften som «en svært destruktiv prosess».

– Vil være energieffektive
Hydro forsikrer at deres ambisjon er å begrense de negative miljøkonsekvensene av selskapets aktiviteter.

– I Paragominas er det for eksempel etablert et program for å rehabilitere de berørte områdene ved bruk av planter og frø fra det lokale artsmangfoldet, etter at bauksitten er tatt ut, opplyser informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til Ny Tid.

Hydro har ikke behov for elektrisitet fra Belo Monte med det første.

– Vi arbeider kontinuerlig for å gjøre prosessene våre så energieffektive som mulig. Aluminiumverket Albras, der Hydro eier 51 prosent, er den største brukeren av strøm fra nettet, og Albras har gjennom langsiktige kontrakter kraftinndekning frem til 2024, sier Molland.

Kritisk
Leder Lars Løvold i Regnskogfondet er likevel ikke tilfreds.

– Milliardene Norge investerer i Amazonasfondet er bare småpenger sammenliknet med norsk næringslivssatsing og norske statlige investeringer, som i stor grad skjer i svært forurensende næringer. Hydro i Amazonas er ett eksempel, sier Løvold til Ny Tid.

3. mars ble avgjørelsen som stoppet Belo Monte-prosjektet satt til side i en høyere rettsinstans. 7. mars ble vannkraftprosjektet, som av Regnskogfondet betegnes som grunnlovsstridig, igangsatt – i ly av karnevalsfeiringen.

Ny Tid 11. mars 2011