- Hadde aldri illusjoner om at det skulle bli enkelt

Guyana får 225 ferske regnskogmillioner fra Norge inn på konto i 2011, men får foreløpig ikke bruke dem. Også i Indonesia er utbetalingene satt på vent.

Fredag 1. april ble det klart at Norge i 2011 skal utbetale ytterligere 225 millioner kroner til Guyana, i tillegg til de 180 millionene som ble overført til Guyanas REDD+ investeringsfond (GRIF) i fjor.

— Guyana har antakelig verdens laveste avskogingsrate, og det viser seg at den er enda mye lavere enn vi trodde. Det er fantastisk gode nyheter. Hovedgrunnen til at vi ønsket å støtte Guyana, er at når avskogingen i Brasil reduseres så drastisk, er det lett å tenke seg at avskogingen vil flytte seg til naboland. Det må vi unngå, forklarer miljøvernminister Erik Solheim til Ny Tid.

Oppfyller ikke kravene
Likevel er det mange som er skeptiske til Norges sjenerøsitet. I et åpent brev til Erik Solheim advares Norge mot å utbetale penger fordi Guyana har «sviktet fullstendig i å oppfylle sin del av avtalen». Avsendere er folkevalgte og en rekke frivillige organisasjoner i Guyana.

I brevet hevdes det blant annet at både avskogingen og tømmerproduksjonen i landet er sterkt økende, og tillegg vises det til utbredt korrupsjon og fravær av gjennomsiktighet.

— Vi lytter til argumentene, men samtidig må vi forstå at dette er et kontroversielt tema, som får norsk debatt om forvaltningsplan for Barentshavet til å blekne. Det er et dilemma at avskogingen ser ut til å ligge langt under det avtalte referansenivået. Men det vil alltid være en viss ødeleggelse av skog koblet til utvikling. Guyana må uansett holde avskogingen på dette lave nivået. Pengene vil foreløpig bli overført, men de vil ikke komme til bruk i Guyana før man har godkjente prosjekter, sier Solheim.

For strengt
Og nettopp denne godkjenningsprosessen har gjort Guyanas president Bharrat Jagdeo utålmodig. GRIF administreres av Verdensbanken, og Jagdeo mener reglene som gir tilgang til de norske regnskogmidlene, er altfor strenge.

— Jeg har ikke registrert noen misnøye med Norge, men presidenten mener Verdensbanken har vært for byråkratisk og tungrodd. Den utålmodigheten kan man forstå, men samtidig kan ikke vi fire på prinsippet for finansforvaltning og god økonomi. Det vil alle tape på i det lange løp, sier Solheim.

På vent
Selv om Norges regnskogengasjement i Brasil betegnes som en suksess, er det også flere som har pekt på mangler i skogavtalen med Indonesia, og også her er utbetalingene ifølge Aftenposten.no satt på vent, fordi indoneserne ikke blir enige om hvor mye skog som skal vernes.

Likevel tilbakeviser Erik Solheim at det er vanskeligere å redde regnskogen enn han trodde.

— Nei, jeg har aldri hatt illusjoner om at dette skulle bli lett. Dette er kontroversielle temaer, og jeg vil heller trekke fram at det i Brasil går mye bedre enn noen kunne drømme om, sier Solheim til Ny Tid.

Ny Tid 8. april 2011

- Skogen kommer først

Regnskogen, ikke næringslivsinteresser, må veie tyngst for norsk virksomhet i Brasil. - Det viktigste Norge bidrar med, er å redusere avskogingen i Amazonas, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Paragominas, Brasil (ABC Nyheter): Hydro investerer for tiden tungt i Brasil, og brukte til sammen 30 milliarder dollar på det som regnes som det største norske oppkjøpet i utlandet noen sinne. Men skogen er viktigere enn norske næringslivsinteresser, mener Erik Solheim.


- Det er ikke fnugg av tvil om at det viktigste norske bidraget, er å redusere avskogingen i Amazonas, og det har vi lykkes med. Avskogingen er drastisk redusert, og det er ingen land i verden som har lykkes så til de grader som Brasil, sier Solheim.

Drahjelp til skogen
Bauksitt-gruva i Paragominas ligger i et sårbart regnskogområde, og frem til i fjor var kommunen Paragominas svartelistet av brasilianske myndigheter på grunn av høy avskoging. I 2007 ble det avskoget 107 kvadratmeter skog i Paragominas. Siden har kommunen snudd den negative trenden, og i dag er Paragominas et utstillingsvindu for god regnskogforvaltning i Brasil, anerkjent av Miljøverndepartementet i landet som den eneste kommunen i Amazonas uten avskoging.

Det betyr ikke at jobben er gjort. Hydro må nå gjøre sin del, og det norske selskapet fikk store forpliktelser med på kjøpet da de overtok bauksittgruva fra brasilianske Vale i februar.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Heiser flagg i Amazonas

Langt inne i Amazonas ligger det som kan bli Hydros egen gullgruve - et lite stykke Norge midt i det grønne.

Av Runa Hestmann Tierno, Paragominas, Brasil

Hydros overtakelse av bauksittgruva Paragominas er en del av det største norske oppkjøpet i utlandet noensinne, og kostet til sammen 30 milliarder dollar. Men for Hydro er overtakelsen gull verdt. Virksomheten i Brasil settes så høyt fordi den skal sikre lønnsom og langsiktig drift for Hydro i hele verden.

Bauksitt er råstoffet til alumina, som brukes i aluminiumsproduksjon, og bauksitten fra Paragominas blir til støtfangere, vindu- og fasadeløsninger, og aluminium fra Hydro er å finne i nesten alle air condition anlegg på biler.

- Dette er en av de største bauksittgruvene i verden, og bauksitten er av god kvalitet. I Hydro går gruvedriften rett inn i vår kjernevirksomhet, og for oss er dette en strategisk begivenhet, der vi sikrer hele verdikjeden i selskapet ved at vi får tilgang til råstoffene, sier Johnny Undeli, som er konserndirektør for bauksitt og alumina i Hydro, til ABC Nyheter.

DET STØRSTE PÅ MANGE ÅR
Torsdag hadde han med seg miljøvernminister Erik Solheim til gruva. Solheim er i Brasil i forbindelse med lanseringen av regjeringas nye Brasil-strategi, der næringsliv står svært sentralt.

- Hydros oppkjøp er det største som har skjedd i forholdet mellom Norge og Brasil på mange år, og veldig viktig for forholdet mellom de to landene. Jeg er også veldig stolt over de gode relasjonene mellom Hydro og Vale, sa Erik Solheim da han snakket med ansatte i Paragominas torsdag.

Les hele reportasjen i ABC Nyheter