Rios grønne børs

Vertsbyen for årets FN-toppmøte om en bærekraftig utvikling ønsker å gå foran med nye tiltak for en grønn økonomi.

FNs konferanse for bærekraftig utvikling 13.-22. juni, samler over hundre statsledere – og 50.000 delegater til forhandlingene om kursen for ei grønnere framtid. Vertskommunen Rio de Janeiro har ønsket å gå foran med et godt eksempel og lanserte i forkant av møtet sin egen grønne børs. I løpet av neste år skal handelen med ulike miljørelaterte aktiva være i gang.

– Selv om det finnes lignende ordninger der det handles med resirkuleringskreditter og utslippskvoter andre steder i verden, finnes det neppe noen grønn børs med ambisjoner om å favne så vidt som den grønne børsen i Rio de Janeiro, sier direktør Mauricio de Moura Costa i Bolsa Verde do Rio de Janeiro (BVRIO) når Verdensmagasinet X møter ham på børsens hovedkontor, strategisk plassert mellom asfalt og grønn atlanterhavsregnskog i bydelen Horto i Rio de Janeiro.

Prosjektet er et samarbeid mellom Rio kommune, delstaten byen ligger i, og non-profitt organisasjonen BVRIO. Under «Rio +20» inngikk BVRIO også avtaler med flere brasilianske delstater. I første omgang skal børsen omsette utslippskvoter på Co2, skog-sertifikater, resirkuleringssertifikater og kvoter på industriavfall, som i dag slippes rett ut i den tungt forurensede Guanabara-bukta i Rio de Janeiro.


Gulrot
«Rio +20» markerte at det er 20 år siden den første bærekraftkonferansen ble holdt i Rio de Janeiro i 1992. Fokus for konferansen denne gang var grønn økonomi. Og det er nettopp grønn økonomi vertsbyen ønsker å fremme ved å stimulere til økte investeringer i bærekraftige prosjekter, fordi dette i neste omgang skal kunne gi en økonomisk gevinst på den grønne børsen.

Ordningen skal belønne de som oppfyller kravene i loven fordi det gir dem en mulighet til å tjene penger på å være lovlydige. Samtidig skal børsen gjøre det enklere for de som ikke klarer å oppfylle de samme kravene, å drive lovlig.

– Vi vil gi verdi til det som tidligere bare har vært avfall eller forpliktelser som før ble likestilt med utgifter for industrien, og i tillegg skape en plattform der dette kan omsettes. Vi ønsker å gjøre det enklere og billigere for industrien og andre aktører å følge gjeldende lover og miljøforskrifter, og i samarbeid med myndighetene jobber vi nå med å definere hva som skal omsettes på den grønne børsen, forklarer de Moura Costa i BVRIO.

Verken kvoter for å begrense miljøkonsekvensene av en gitt aktivitet eller sertifikater som utstedes til dem som utfører en tjeneste for miljøet, representerer noe nytt, og vi kjenner allerede til både fiskekvoter og utslippsregulering i industrien. Det nye er markedstilnærmingen, og dette elementet skal bidra til å heve kvaliteten i arbeidet for å ta vare på miljøet, fordi myndighetene kan sette mer ambisiøse mål og reguleringer og samtidig nå målene for en lavere pris.

Vi introduserer et markedselement som skaper verdier for de selskapene som klarer å gjøre mer enn å bare følge loven, de som klarer å kutte utslippene enda mer eller plante flere trær enn påkrevd, uttalte Carlos Minc, delstatsdirektør for miljø og miljøvernminister i forrige regjering, i ei pressemelding da prosjektet formelt ble lansert i desember i fjor.

Ingen vare
Det har kommet overraskende lite kritikk mot denne markedstenkninga, men skepsisen mot begrepet grønn økonomi er generelt stor. Arrangørene av Folkets toppmøte, som samler representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden til et parallelt arrangement under Rio +20, advarer mot å gjøre grønn økonomi til den løsningen verden så sårt trenger. Naturen er ingen vare som kan omsettes på et marked, sier de, og dette vil være fanesaken under en planlagt demonstrasjon utenfor kongressenteret der statslederne skal møtes.

«Denne økonomiske modellen vil endre ikke forbruksmønstre og reduserer ikke industriproduksjonen i verden. Modellen holder liv i en myte om at en evigvarende økonomisk vekst er mulig», heter det i et manifest fra organisasjonskomiteen av Folkets toppmøte.

- En grønn økonomi vil føre til at markedet også får styre naturressursforvaltninga, og det er transnasjonale korporasjoner som har mest å tjene på dette, sier Silvia Ribeiro i en nyhetsbulletin fra komiteen. Hun er Latin-Amerikas direktør for organisasjonen ETC og har deltatt i en rekke forhandlinger i FN-regi.

Optimalisering
I forkant av «Rio +20» måtte Brasils president Dilma Rousseff, konferansens vertinne, tåle kraftig kritikk for den nye skogloven som ble banket gjennom i Kongressen i mai. Loven regulerer blant annet hvor stor andel av den originale vegetasjonen på en privat eiendom som skal vernes. I Amazonas må 80 prosent av skogen bevares, mens andre steder i landet kan jordeieren avskoge inntil 80 prosent. 25. mai la Rousseff ned veto mot 12 av punktene i loven som de folkevalgte hadde vedtatt. Skogloven er en av lovene som det skal bli enklere å følge med den grønne børsen.

– Tanken er at de som har en høyere andel skog på sin jordeiendom enn det loven krever, kan få utstedt et sertifikat som de kan tilby på børsen til andre som ikke oppfyller kravene i loven. For dem som ikke oppfyller kravene i loven, vil det kanskje være enklere å kjøpe et slikt sertifikat enn å plante skog på eiendommen sin, sier Mauricio de Moura Costa.

Det samme gjelder for avfallshåndtering. I 2010 ble en ny nasjonal plan for avfallshåndtering vedtatt, og denne gir produsentene langt større ansvar for emballasjen, for avfallet av produktene og tjenestene de selger og produserer, såkalt produsentansvar.

– I stedet for at hver enkelt selskap må utvikle egne retur- og resirkuleringsordninger kan de kjøpe sertifikater på den grønne børsen fra selskaper som velger å spesialisere seg på dette. Dette gir mer effektiv drift for begge parter, det gir større fleksibilitet, og det blir enklere for alle parter å følge loven. Det selskapet som har størst komparative fortrinn kan spesialisere seg på resirkulering, mens industribedriften kan konsentrere seg om sin produksjon. Dette gir bedre resultater både økonomisk og miljømessig, og det representerer en ny måte å tenke på belønner miljøtenking og bærekraftige investeringer og gir en verdi til det som tidligere kun representerte en utgift, sier Mauricio de Moura Costa.

Oppslutningen og den framtidige aktiviteten på denne børsen vil avhenge av myndighetenes evne til å håndheve og følge opp lovverket.

– Vi må huske at dette dreier seg om et regulert marked som eksisterer fordi det fins forpliktelser i lovverket som industrien og andre aktører er nødt til å følge. De som ikke følger loven risikerer straff, og dette markedet gir større fleksibilitet til dem som er underlagt lovverket, forklarer Mauricio de Moura Costa.

Lavkarbon
13. juni, på FN-konferansens første dag, lanserte Rio også sitt eget lavkarbonprogram. Kommunen har selv satt et mål om å redusere Co2-utslippene med 20 prosent fra 2005-nivå innen 2020, og det er også innført kvoter for lokal industri. I framtida håper delstaten å kunne dokumentere så store reduksjoner at den kan selge overskuddet på et internasjonalt marked, og vil redusere Co2-utslippene ved å stimulere til økt bruk av sykkel og ved beplantning av atlanterhavsregnskogen i byen. Kommunens mål er å plante 1700 hektar skog innen OL-året 2016, og i dag mangler det 600 hektar for å nå dette målet.

– Forhandlingene under Rio+20 kommer utvilsomt til å by på utfordringer, og vi er alle usikre på hva som konkret vil komme ut av toppmøtet, men jeg er helt sikker på at dette vil føre med seg veldig mye bra for Rio de Janeiro, og det er en seier i seg selv at forhandlingene kommer tilbake til Rio, sier Mauricio de Moura Costa til Verdensmagasinet X.

– Rio har alt som trengs for å bli en av verdens grønneste byer, og den grønne børsen kommer til å bli en referanse, internasjonalt både økonomisk og miljømessig, sier Eduarda La Rocque, kommunens skattedirektør og en annen av pådriverne bak den grønne børssatsningen.
 
Publisert i Verdensmagasinet X i juni 2012

Framtida Jens ønsker seg

Det handlet om framtida vi ønsker oss under FN-konferansen «Rio +20» i Brasil i forrige uke. Men hva sto øverst på ønskelista til statsminister Jens Stoltenberg?

– Å lykkes med å forene innsatsen for å løfte mennesker ut av fattigdom og samtidig redusere utslipp av forurensende stoffer. Det er ikke moralsk riktig å forsøke å velge mellom de to, og du kan ikke si til milliarder av mennesker som lever i fattigdom at de fortsatt må være fattige fordi vi har noen miljøproblemer vi må løse først, eller at klimaet må vente og vi må akseptere at det blir ødelagt fordi vi må løfte mennesker ut av fattigdom først, sa Jens Stoltenberg til Ny Tid under en pressekonferanse i Rio de Janeiro 20. juni. Samtidig betegner statsministeren dette som vår tids mest krevende oppgaver.

– Men det er løstbart. Fattigdommen i verden er for eksempel nesten halvert siden 1992, og en god del miljøproblemer har blitt redusert. Det må vi ta med oss som en inspirasjon på veien videre, sier Stoltenberg.

Svakt utfall
Det er liten tvil om at verden trenger inspirasjon, og FN-toppmøtet «Rio +20» ble ikke den vitamininnsprøytinga mange håpet på. Slutterklæringa fra møtet beskrives både som svak og lite håndfast.

– Ikke alt er løst, men vi har tatt et skritt videre og venter mer konkrete resultater i oppfølginga av erklæringa. Hadde det vært opp til Norge, hadde slutterklæringa vært mer konkret og mer forpliktende på en rekke områder, men dette er tidkrevende prosesser, sier Jens Stoltenberg.

Ingen føringer
For energinasjonen Norge går veien videre via strøm, jo grønnere jo bedre, til alle. Men både Stoltenberg og utviklingsminister Heikki Holmås forsikrer at Norge ikke er ute etter å mele sin egen kake.

– Norges viktigste bidrag i Rio som en miljø- og energinasjon er innsatsen for tilgangen på ren energi til alle. Vi satser på energi fordi det er en forutsetning for utvikling. I tillegg satser vi på energi fordi Norge har spesielt gode forutsetninger for å bidra til det. Vi kan levere teknologien som er nødvendig for å forbedre energiforsyninga i mange land, særlig innen vannkraft og gass. Verden trenger mer energi, og ikke minst norske energitiltak, sier Jens Stoltenberg.

21. juni undertegnet Heikki Holmås avtaler om grønt energisamarbeid med Liberia, Kenya og Etiopia for 850 millioner kroner, men ifølge utviklingsministeren legger Norge heller ingen føringer om bruk av spesiell teknologi i disse avtalene.

– Vi er 5 millioner innbyggere i Norge og produserer 120 TWH. Etiopia har 80 millioner innbyggere og produserer bare 5TWH. 80 prosent har ikke tilgang på strøm, men de kommer til å skaffe seg det, og det kan vi ikke nekte dem. Det vi kan gjøre, er å bidra til at de tar i bruk mer miljøvennlige energikilder enn i dag, som i all hovedsak er kull, sier Jens Stoltenberg.

Ifølge utviklingsminister Heikki Holmås er investeringskostnadene ved å satse på fornybar energi mye høyere enn det å bruke dieselgeneratorer eller bygge kullkraftverk. Mens det vil koste 50 milliarder dollar å forsyne hele verden med strøm, koster det 350 milliarder dollar forsyne verden med fornybar strøm.

– Her kan Norge bidra gjennom bistand for å sørge for at utviklingsland kan investere i fornybare løsninger. Det å velge minste motstands vei er et alternativ som vil koste oss dyrere i lengden, og prisen blir særlig høy for klimaet, sier Holmås.

Publisert i Ny Tid 29. juni 2012

Flere Rio +20-saker på NBCC.com.br

Her finner du flere saker fra FN-toppmøtet Rio +20.

Frykter backlash i Brasil

Brasils miljøvernminister avviser på det sterkeste at Brasils nye skoglov vil snu den positive utviklinga og føre til økt avskoging. Dette er noe både miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, utviklingsminister Heikki Holmås, Regnskogfondet og Naturvernforbundet er bekymret for.

– Det er en misforståelse. Vi har ikke gjort noen endringer som vil føre til ny, illegal avskoging, sier Izabella Teixeira til Ny Tid.


Mandag møtte de to norske statsrådene sin brasilianske kollega under Rio + 20-konferansen i Rio de Janeiro. Solhjell kom direkte fra en felttur i Amazonas der han hadde sett på prosjekter som får midler gjennom det norsk-støttede Amazonas-fondet. Siden 2004 har Brasil klart å redusere avskoginga med 64 prosent, men en ny skoglov er under behandling i den brasilianske kongressen, og det skaper bekymring.


– Den nye skogloven var en av tingene som jeg tok opp, og Izabella Teixeira gav en grundig forklaring på hvorfor Brasil mener det er en god lov, sa Bård Vegar Solhjell etter møtet.


Resultatene står på spill
Verken Solhjell, Heikki Holmås, Regnskogfondet eller Naturvernforbundet er imidlertid helt overbeviste.


– Den nye skogloven er mye verre enn det Brasils president Dilma Rousseff prøver å fremstille det som, og de gode resultatene som er oppnådd så langt, står på spill. Vi ser en politisk endring på gang i Brasil, en revansje fra dem som har fått sin frihet til å ødelegge skogen, begrenset de siste årene, altså fra den store godseierlobbyen. De har ikke kunnet herje som de ville, og derfor har man fått ned avskoginga. En ny skoglov skal nå vedtas. Godseierlobbyen er veldig på offensiven, og har flertall i kongressen. Det er skummelt, sier Lars Løvold til Ny Tid.


Ola Elvevold i Naturvernforbundet mener også at de politiske endringene i Brasil er urovekkende.

– Vi ser en politisk backlash i Brasil, og den nye skogloven gjør oss engstelige, sier han til Ny Tid.

Veto
25. mai la Brasils president Dilma Rousseff ned veto mot 12 punkter i loven og gjorde ytterligere 32 endringer. Rousseff beholdt likevel formuleringer som gir amnesti for ulovlig hogst, og loven vil svekke beskyttelsen av fredede områder, særlig langs elver. Nå skal den tilbake til Kongressen, og det er den såkalte landbrukslobbyen som har flertall i kommisjonen som skal foreta den endelige vurderinga av loven før den vedtas.


For Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira er dette en god lov, som viderefører kravene til vern i samme omfang som i den gamle loven.

– Vi har også nye krav om beplantning av skog, men har differensiert kravene som gjelder storbønder og småbønder, for å kombinere både sosiale hensyn og miljøhensyn. Dette er trolig det største beplantningsprogrammet i verden, og vi må overbevise alle rundt om i landet om at dette er en fantastisk mulighet til å beskytte miljøet og det biologiske mangfoldet, og samtidig produsere på en bærekraftig måte. Brasil er kanskje det eneste landet i verden som forbyr bønder å hugge skogen på sine private eiendommer. I Amazonas-regionen skal 80 prosent av eiendommen vernes, sier Teixeira.

– Vi vet at tunge interesser jobber i motsatt retning, men vi får håpe at de mest anstendige kreftene innenfor både jordbruk og skogbruk har en interesse av å utvikle gode standarder for å drive på en bærekraftig måte uten å hugge regnskog, sier miljøvernminister Heikki Holmås.
 
Publisert i Ny Tid 22. juni 2012

Det grønne skattekammer

Selv om Norges støtte til Amazonas-fondet i Brasil er prisverdig, gjør ikke Norge noe mer enn det dere simpelthen skylder planeten.

Det sier Ennio Candotti, regnskogvisjonæren som står bak Musa, Museu da Amazônia i millionbyen Manaus midt inne i Amazonas-jungelen. Musa er ett av 21 prosjekter som har mottatt støtte fra Amazonas-fondet. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar i støtte til dette fondet fram til 2015 så fremt Brasil klarer å dokumentere at avskoginga i landet går ned. Og det gjør den til de grader. Siden 2004 har Brasil klart å redusere avskoginga i Amazonas-regionen med imponerende 70 prosent, og norske myndigheter pleier å referere til denne bragden som verdens mest vellykkede klimatiltak.

Men for den pensjonerte fysikeren Ennio Candotti, som i 2008 grunnla Musa, er det likevel ingen grunn til å slå seg på brystet.

– Norges støtte til Amazonas-fondet er prisverdig, men Norge gjør ikke mer enn det dere må gjøre. Norge må som et rikt, oljeproduserende land ta sin del av ansvaret og betale det vi kan kalle en global miljø-skatt for å bevare det biologiske mangfoldet. Bare et fåtall land gjør sin del, og alle burde selvsagt gjøre som Norge, sier Candotti til Ny Tid.

Han mener det er mulig å trekke paralleller mellom det norske oljeeventyret og rikdommene som skjuler seg i verdens regnskoger.

– Kunnskap og forskning gjorde det mulig å hente opp denne oljen i vanskelige farvann på en forsvarlig måte. Det ble sett på som et umulig eventyr, og den samme revolusjonen kan finne sted i regnskogen. Oljeressursene i verden er veldig urettferdig fordelt, og Norge burde investere 50 prosent av oljeinntektene på forskning slik at vi kan forstå hvordan naturen faktisk fungerer. Det ville gi verden bedre økologisk balanse. Vi kan gjenskape mange naturlige prosesser i et laboratorium, men vi kan fortsatt ikke reprodusere et grønt blad, sier Candotti.

Han mener Amazonas-fondet fokuserer for mye på bevaring av skog i sin prioritering av prosjekter, på det å unngå avskoging, og sier denne tilnærminga er en forenkling.

– Det er for lite fokus på årsakene til avskoging. Ved å øke kunnskapen om skogen, vil det bli tydeligere for alle at den har høyere verdi om den får stå enn om den blir hugget. Vi må forske mer på disse alternativene. Det fins anslagsvis 1000 arter spiselig sopp med høy kommersiell verdi, og vi kjenner bare til 20 av disse. 10 gram edderkoppgift er verdt mye mer enn 100 kubikk tre, men for å utnytte disse ressursene, kreves det store investeringer og langt mer kunnskap, sier Candotti.

Zoom
Amazonas er i dag den best bevarte i de ni Amazonas-delstatene i Brasil. I Amazonas står 98 prosent av skogen fortsatt. Musa holder til i Botanisk hage i Manaus, som ligger i det 10.000 hektar store Ducke-reservatet, og Musa har fått 8,5 millioner reais, nærmere 25 millioner kroner, i støtte fra Amazonas-fondet til å bygge opp det Candotti kaller et «levende museum» i en liten del av reservatet.

– Vi trenger ikke putte naturen i et utstillingsmonter, og ønsker å vise fram Amazonas «på direkten», og tilrettelegge denne delen av reservatet for besøkende. Skogen kan virke ensformig ved første øyekast, men hvis du zoomer inn, vil du oppdage enorme variasjoner av planter, sommerfugler, insekter, trær og fugler, sier Candotti.

50.000 barn besøkte Musa i fjor, selv om det er langt fra ferdigstilt, og museet tar også imot rundt 100 barn i måneden til ulike prosjekter. Det tok mange år å bygge opp museer som Louvre og naturhistorisk museum i London, og ifølge Candotti er dette et prosjekt som aldri vil bli helt ferdig.

– For å vite hva som er verdt å bevare, må vi ha kunnskap. Kanskje er dette det eneste museet i sitt slag i hele verden, fordi det nasjonale instituttet for Amazonas-forskning (Inpa) har studert og katalogisert det biologiske mangfoldet i Ducke-reservatet i mange år, og gitt oss en unik oversikt. Vi skal bygge stier, observasjonsplattformer og 40 meter høye utsiktstårn i skogen her, slik at det går av å få oppleve Amazonas på nært hold, sier Candotti.

Planter 1,4 millioner trær
I Amazonas-regionen er det delstatene Pará og Mato Grosso som avskoger aller mest, og i fire grensekommuner helt sør i Amazonas er det hardt press på skogen. Derfor har også delstatssekretariatet for miljø og bærekraftig utvikling (SDS) fått 20 millioner reais, rundt 58 millioner kroner, i støtte fra Amazonas-fondet til planting av ny skog i disse kommunene og til opplæringsprogrammer som skal komme 1000 småbønder til gode. Disse må undertegne en avtale der de forplikter seg til å ta vare på skogen for å få delta i programmet.

– Vi bruker over halvparten av pengene på å kjøpe inn kimplanter og gjødsel. Til sammen skal vi kjøpe inn 1,4 millioner kimplanter som skal plantes, men vi kan heller ikke bare dele ut disse uten å forberede lokalbefolkningen slik at vi er sikre på at trærne gror til. På grunn av store avstander er det også et krav til dem som vinner anbudsrunden at kimplantene skal produseres lokalt, sier Alexsandra de Souza Santiago, koordinator for dette prosjektet i SDS Amazonas, til Ny Tid.

150 kroner
68 kilometer oppover elven Rio Negro ligger det lille samfunnet Tumbira. Her mottar familiene en slags skogtrygd, cirka 150 kroner i måneden, dersom de signerer en lignede kontrakt der de forplikter seg til å la skogen få stå i fred. FAS, en stiftelse for bærekraftig utvikling i Amazonas, står bak ordninga som kalles «Bolsa Floresta». FAS har fått 19,2 millioner reais, 55 millioner norske kroner, i støtte fra Amazonas-fondet. Dette brukes på å utvikle alternative inntektsmuligheter for lokalbefolkningen i Tumbira og i 19 andre små samfunn i Rio Negro-reservatet og på å styrke innbyggernes kunnskaper om rettigheter og om sin egen kultur. Til sammen 540 små samfunn i 15 ulike reservater og nasjonalparker, 33.000 mennesker i hele Amazonas, inngår i FAS-programmet.

– Mye har blitt bedre siden FAS kom hit, men det er fortsatt vanskelig å overleve, sier Isabel Suarez de Macedo. Det er bare kvinner som Isabel som mottar og disponere skog-stønaden, og i Tumbira får 27 kvinner FAS-penger til å forsørge sin familie. De som har barn får også den føderale barnetrygden «Bolsa familia». Fattigdom er fortsatt en av de viktigste pådriverne for avskoging, og presset er også større der det bor folk. Også den botaniske hagen i utkanten av Manaus er omringet av slum.

– Du kan ikke snakke om miljøvern til de fattige. Dette er fortsatt en realitet i Brasil, selv om miljøspørsmål i dag prioriteres høyere enn før. Vi vet ennå ikke nok, og har ennå ikke funnet de beste løsningene for skogen og for dem som bor der. Men vi må slutte å se på dem som «skadedyr» og i stedet gjøre dem til hovedpersoner i denne kampen, ved hjelp av forskning og utdanning, sier Ennio Candotti.

Publisert i Ny Tid 22. juni 2012

For dyrt

Kostnadsnivået i Rio de Janeiro, under FNs konferanse for bærekraftig utvikling 13.-23- juni, fører til at flere delegasjoner avlyser eller kutter.

50.000 delegater er ventet til Rio, men EU-parlamentets delegasjon valgte å avlyse sin reise. Fattige land og kriserammede europeiske land har redusert sine delegasjoner drastisk for å kutte kostnader. Årsaken er først og fremst de skyhøye hotellprisene i byen under konferansen.

– Dette er bekymringsfullt. Vi ønsker at «Rio+20» skal være en inkluderende konferanse, sa utenriksminister Antonio Patriota i en kommentar den 10. mai.

116 statsledere har bekreftet at de kommer til «Rio+20», men statslederne reiser på FNs regning. De øvrige delegater må de enkelte land og organisasjoner betale for, og selv et rikt land som Japan har ifølge avisa  Folha de São Paulo, redusert sin delegasjon med 100 personer for å kutte kostnader. Kypros er et annet eksempel.

– Det er problematisk dersom betalingsevne avgjør hvem som har mulighet til å komme. Hvis land ikke har råd til å delta eller må redusere sine delegasjoner, kan man være sikker på at mange organisasjoner som kunne hatt verdifulle bidrag i de åpne debattene, heller ikke har råd, sier Andrew Preston, daglig leder i orum for miljø og utvikling.

Dette er et nettverk av over 50 frivillige norske miljø-, utviklings- og fredsorganisasjoner.

Topptung delegasjon

Representanter for frivillige organisasjoner i Brasil er også bekymret.

–Dette er uten tvil negativt for konferansen. Europa er i krise, USA i resesjon. Enkelte delegasjoner er redusert med så mye som 30 prosent, og det er klart at det også reduserer deres kapasitet til å forhandle og å argumentere for sine standpunkter, sier Carlos Henrique Painel, i organisasjonskomiteen til toppmøtet for sivilsamfunnsorganisasjoner, som arrangeres parallelt med FN-møtet.

Norge er på plass i Rio de Janeiro med en delegasjon ledet av statsminister Jens Stoltenberg. I tillegg kommer miljøvernministeren, utviklingsministeren og landbruksministeren. Men også norske myndigheter har valgt å droppe en egen norsk paviljong i et utstillingsområde utenfor kongressområdet Riocentro, på grunn av høye kostnader og logistiske utfordringer.

– Kostnadene og den kapasitet vi ville måtte bruke på å administrere byggingen av den, stod ikke i samsvar med våre behov for en slik paviljong, sier avdelingsdirektør Lajla Jakhelln i Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling i Utenriksdepartementet til Ny Tid.

Advarer mot fiasko

Den 8. mai ble det også kjent at EU-parlamentet, som hadde planlagt å sende 11 representanter til Rio, ikke lenger kommer til å reise. «Brasil må kontrollere kostnadsnivået for å unngå fiasko», skrev delegasjonsleder Gerben-Jan Gerbrandy på Twitter.

Representantenes hus i den brasilianske kongressen sender heller ingen egen delegasjon. President Dilma Rousseff ba reiselivsnæringen ta grep og kutte prisene med inntil 60 prosent, bare tre uker før konferansen starter.

– Dette er som å gi hodepinetabletter til en døende pasient, sier Carlos Henrique Painel fra organisasjonskomiteen til toppmøtet for sivilsamfunnsorganisasjoner.

(Foto: Pedro Kirilos/Riotur)

Publisert i Ny Tid 1. juni 2012