Det sier Ennio Candotti, regnskogvisjonæren som står bak Musa, Museu da Amazônia i millionbyen Manaus midt inne i Amazonas-jungelen. Musa er ett av 21 prosjekter som har mottatt støtte fra Amazonas-fondet. Norge har lovet inntil 1 milliard dollar i støtte til dette fondet fram til 2015 så fremt Brasil klarer å dokumentere at avskoginga i landet går ned. Og det gjør den til de grader. Siden 2004 har Brasil klart å redusere avskoginga i Amazonas-regionen med imponerende 70 prosent, og norske myndigheter pleier å referere til denne bragden som verdens mest vellykkede klimatiltak.
Men for den pensjonerte fysikeren Ennio Candotti, som i 2008 grunnla Musa, er det likevel ingen grunn til å slå seg på brystet.
– Norges støtte til Amazonas-fondet er prisverdig, men Norge gjør ikke mer enn det dere må gjøre. Norge må som et rikt, oljeproduserende land ta sin del av ansvaret og betale det vi kan kalle en global miljø-skatt for å bevare det biologiske mangfoldet. Bare et fåtall land gjør sin del, og alle burde selvsagt gjøre som Norge, sier Candotti til Ny Tid.
Han mener det er mulig å trekke paralleller mellom det norske oljeeventyret og rikdommene som skjuler seg i verdens regnskoger.
– Kunnskap og forskning gjorde det mulig å hente opp denne oljen i vanskelige farvann på en forsvarlig måte. Det ble sett på som et umulig eventyr, og den samme revolusjonen kan finne sted i regnskogen. Oljeressursene i verden er veldig urettferdig fordelt, og Norge burde investere 50 prosent av oljeinntektene på forskning slik at vi kan forstå hvordan naturen faktisk fungerer. Det ville gi verden bedre økologisk balanse. Vi kan gjenskape mange naturlige prosesser i et laboratorium, men vi kan fortsatt ikke reprodusere et grønt blad, sier Candotti.
Han mener Amazonas-fondet fokuserer for mye på bevaring av skog i sin prioritering av prosjekter, på det å unngå avskoging, og sier denne tilnærminga er en forenkling.
– Det er for lite fokus på årsakene til avskoging. Ved å øke kunnskapen om skogen, vil det bli tydeligere for alle at den har høyere verdi om den får stå enn om den blir hugget. Vi må forske mer på disse alternativene. Det fins anslagsvis 1000 arter spiselig sopp med høy kommersiell verdi, og vi kjenner bare til 20 av disse. 10 gram edderkoppgift er verdt mye mer enn 100 kubikk tre, men for å utnytte disse ressursene, kreves det store investeringer og langt mer kunnskap, sier Candotti.
Zoom
Amazonas er i dag den best bevarte i de ni Amazonas-delstatene i Brasil. I Amazonas står 98 prosent av skogen fortsatt. Musa holder til i Botanisk hage i Manaus, som ligger i det 10.000 hektar store Ducke-reservatet, og Musa har fått 8,5 millioner reais, nærmere 25 millioner kroner, i støtte fra Amazonas-fondet til å bygge opp det Candotti kaller et «levende museum» i en liten del av reservatet.
– Vi trenger ikke putte naturen i et utstillingsmonter, og ønsker å vise fram Amazonas «på direkten», og tilrettelegge denne delen av reservatet for besøkende. Skogen kan virke ensformig ved første øyekast, men hvis du zoomer inn, vil du oppdage enorme variasjoner av planter, sommerfugler, insekter, trær og fugler, sier Candotti.
50.000 barn besøkte Musa i fjor, selv om det er langt fra ferdigstilt, og museet tar også imot rundt 100 barn i måneden til ulike prosjekter. Det tok mange år å bygge opp museer som Louvre og naturhistorisk museum i London, og ifølge Candotti er dette et prosjekt som aldri vil bli helt ferdig.
– For å vite hva som er verdt å bevare, må vi ha kunnskap. Kanskje er dette det eneste museet i sitt slag i hele verden, fordi det nasjonale instituttet for Amazonas-forskning (Inpa) har studert og katalogisert det biologiske mangfoldet i Ducke-reservatet i mange år, og gitt oss en unik oversikt. Vi skal bygge stier, observasjonsplattformer og 40 meter høye utsiktstårn i skogen her, slik at det går av å få oppleve Amazonas på nært hold, sier Candotti.
Planter 1,4 millioner trær
I Amazonas-regionen er det delstatene Pará og Mato Grosso som avskoger aller mest, og i fire grensekommuner helt sør i Amazonas er det hardt press på skogen. Derfor har også delstatssekretariatet for miljø og bærekraftig utvikling (SDS) fått 20 millioner reais, rundt 58 millioner kroner, i støtte fra Amazonas-fondet til planting av ny skog i disse kommunene og til opplæringsprogrammer som skal komme 1000 småbønder til gode. Disse må undertegne en avtale der de forplikter seg til å ta vare på skogen for å få delta i programmet.
– Vi bruker over halvparten av pengene på å kjøpe inn kimplanter og gjødsel. Til sammen skal vi kjøpe inn 1,4 millioner kimplanter som skal plantes, men vi kan heller ikke bare dele ut disse uten å forberede lokalbefolkningen slik at vi er sikre på at trærne gror til. På grunn av store avstander er det også et krav til dem som vinner anbudsrunden at kimplantene skal produseres lokalt, sier Alexsandra de Souza Santiago, koordinator for dette prosjektet i SDS Amazonas, til Ny Tid.
150 kroner
68 kilometer oppover elven Rio Negro ligger det lille samfunnet Tumbira. Her mottar familiene en slags skogtrygd, cirka 150 kroner i måneden, dersom de signerer en lignede kontrakt der de forplikter seg til å la skogen få stå i fred. FAS, en stiftelse for bærekraftig utvikling i Amazonas, står bak ordninga som kalles «Bolsa Floresta». FAS har fått 19,2 millioner reais, 55 millioner norske kroner, i støtte fra Amazonas-fondet. Dette brukes på å utvikle alternative inntektsmuligheter for lokalbefolkningen i Tumbira og i 19 andre små samfunn i Rio Negro-reservatet og på å styrke innbyggernes kunnskaper om rettigheter og om sin egen kultur. Til sammen 540 små samfunn i 15 ulike reservater og nasjonalparker, 33.000 mennesker i hele Amazonas, inngår i FAS-programmet.
– Mye har blitt bedre siden FAS kom hit, men det er fortsatt vanskelig å overleve, sier Isabel Suarez de Macedo. Det er bare kvinner som Isabel som mottar og disponere skog-stønaden, og i Tumbira får 27 kvinner FAS-penger til å forsørge sin familie. De som har barn får også den føderale barnetrygden «Bolsa familia». Fattigdom er fortsatt en av de viktigste pådriverne for avskoging, og presset er også større der det bor folk. Også den botaniske hagen i utkanten av Manaus er omringet av slum.
– Du kan ikke snakke om miljøvern til de fattige. Dette er fortsatt en realitet i Brasil, selv om miljøspørsmål i dag prioriteres høyere enn før. Vi vet ennå ikke nok, og har ennå ikke funnet de beste løsningene for skogen og for dem som bor der. Men vi må slutte å se på dem som «skadedyr» og i stedet gjøre dem til hovedpersoner i denne kampen, ved hjelp av forskning og utdanning, sier Ennio Candotti.
Publisert i Ny Tid 22. juni 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar