I Brasil er det forbudt ved lov å avbryte et svangeskap, men likevel risikerer én million brasilianske kvinner både liv og helse på illegale abortklinikker hvert eneste år.
AV RUNA HESTMANN, RIO DE JANEIRO, BRASIL
Jandira Magdalena dos Santos Cruz ble sett i live for sist gang da hun satte seg inn i en hvit bil på busstasjonen i bydelen Campo Grande i utkanten av Rio de Janeiro den 26. august 2014. Hun var på vei til en abort-klinikk og hadde bare fortalt de aller nærmeste om hva hun aktet å gjøre. Det kostet henne livet - og drøye 11.0000 kroner. 27. august ble de forkullede levningene av den gravide 27-åringen funnet i en utbrent bil. Trebarnsmoren Elizângela Barbosa (32) var allerede død da hun ankom Azevedo Lima-sykehuset i Niteroi 21. september i fjor. Hun betalte 6800 kroner for aborten, som tok livet av både henne og det ufødte barnet.
- Dagens forbud er et folkehelseproblem, som ikke på noen måte bidrar til å redusere antallet aborter i Brasil. Kvinner gjør det uansett, og forbudet er kvinnediskriminerende fordi det tvinger dem til å sette sitt eget liv og fruktbarhet i fare. Det er kun med informasjon at vi kan få ned tallet på uønskede svangerskap, ikke med forbud, sier Rosangela Talib, som representerer det katolske nettverket «Retten til å bestemme selv» (Direito de Decidir). Organsisasjonen jobber med bevisstgjøring, lobbyvirksomhet og informasjon til studenter, ansatte i helsevesenet og til advokater.
En studie fra Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) anslår at så mange 865.000 kvinner tok abort i Brasil i 2013. Andre opererer med enda høyere tall. Ifølge Direito de Decidir skjer det 1 million aborter i året i Brasil, og
på kort sikt løser det ingenting å stenge de illegale abortklinikkene som Jandira og Elisângela søkte seg til i fjor høst. Det betyr likevel ikke at Rosangela Talib støtter det som foregår der.
- Selv om politiet pågriper dem som utnytter disse kvinnene i en vanskelig situasjon, er det likevel kvinnene som rammes hardest. Forbudet gjør at de må søke seg ned i en kriminell underverden, der de er mer sårbare enn nødvendig. Forbudet gjør abort til noe lukrativt, noe det går an å tjene store penger på. Men for kvinnene vil det alltid finnes andre muligheter, og det er de fattige kvinner uten penger som tvinges til de verste klinikkene. De rike kan reise ut av landet eller har nettverk som gjør at de kan legge seg inn på privatklinikker uten å risikere livet. Hvis man stenger undergrunnsklinikkene, vil det gå verst utover de fattige. De kommer ikke til å la være å ta abort, men ty til enda mer risikofylte metoder, som å bruke strikkepinner for å stikke hull på fostersekken i magen, sier Talib til Ny Tid.
Store konsekvenser
Sterilitet og infeksjoner i underlivet er de vanligste konsekvensene av inngrep for å avbryte svangerskap. Det fins ikke offisielle tall på hvor mange kvinner som dør etter illegale aborter i Brasil. Dødsfallene i Rio de Janeiro har nå gitt de mange anonyme ofrene et ansikt.
Ifølge Rosangela Talib skyldes mange abortrelaterte dødsfall ulike typer infeksjoner, og av statistikkene er det derfor ikke mulig å lese om infeksjonen startet etter et abortinngrep.
- Mange blir sterile. De tar medisiner uten riktig medisinsk veiledning, de injiserer medisiner i underlivet, de bruker nåler, strikkepinner og stilker. Mange får infeksjoner som fører til at livmoren eller eggstokkene må fjernes. Mange er redde for å søke hjelp i det offentlige helsevesenet, fordi de vet at de har gjort noe ulovlig. De venter for lenge og når de omsider søker hjelp, er det for seint. Mange sliter psykologisk og føler stor skyld, sier Rosangela Talib
Tall viser også at abortforbudet koster det brasilianske helsevesenet enorme pengesummer. Ifølge instituttet Incor i São Paulo er utskrapninger den medisinske prosedyren som utføres aller oftest på sykehus i Brasil, og det koster helsevesenet over 30 millioner reais, 73,5 millioner kroner i året.
250.000 kvinner innlegges årlig på offentlige sykehus med komplikasjoner etter svangerskapsavbrudd. Det vil si at hver eneste time legges 28 kvinner inn på sykehus i Brasil med komplikasjoner som følge av en illegal abort, ifølge tall fra 2010. Det er langt høyere enn tallet på pasienter som legges inn på sykehus for for eksempel brystkreft og livmorhalskreft.
- Derfor er dette et folkehelseproblem, ikke en sak for politiet, mener Talib.
Ikke-tema
Abort har vært ulovlig i Brasil helt siden 1940, og det er fortsatt et ømtålig tema, 75 år etter. Kun ved voldtekter eller dersom det er fare for mors liv, kan man få innvilget abort. Ei ni år gammel jente, gravid med tvillinger etter å ha blitt seksuelt misbrukt av stefaren, fikk i 2009 innvilget abort i 16. svangerskapsuke. Erkebiskopen av Recife bannlyste likevel jentungen for svangerskapsavbruddet.
Forskeren Manuela Picq, som også er tilknyttet UERJ i Rio de Janeiro, kaller det «femicide», ifølge Wikipedia betegnelsen på en systematisk praksis som dreper jenter og kvinner fordi er er jenter/kvinner. Ifølge Picq dør nærmere 50.000 kvinner i året i Latin-Amerika som følge av komplikasjoner etter illegale aborter, og Amnesty International kaller abortforbudet for tortur.
Rosangela Talib tror at det brasilianske samfunnet er i ferd med å endre sitt syn på abort. Medieoppmerksomheten som de to dødsfallene i Rio de Janeiro i august/september i fjor fikk, har også bidratt til det.
- For noen år siden var det ingen som snakket om abort. Mediene fortiet det. I dag diskuteres temaet mer åpent, selv om flertallet fortsatt er imot legalisering. I ei meningsmåling i forbindelse med pavens besøk i Brasil i 2012 svarte 60 prosent at kvinner som tar abort, ikke bør fengsles for det. Folk ser ikke lenger på kvinnen som noen lovbryter. De fleste har noen i nær familie som har tatt abort, én av fem brasilianske kvinner har gjort det. Selv om abort er ulovlig, trenger vi en ny tilnærming, der vi fokuserer på skadebegrensing, i stedet for å kriminalisere dem som gjør det, sier Talib.
Legaliseringen av abort var imidlertid ikke noe tema under valgkampen i fjor høst. I januar tok Dilma Rousseff fatt på sin andre periode som president, og hun har vært veldig tydelig på at abort ikke er noe hun akter å prioritere. Det samme sa den nye majoritetslederen i Kongressen, Eduardo Cunha, da han tok over.
Ti personer ble i januar i år tiltalt i forbindelse med dødsfallet til Jandira Magdalena dos Santos Cruz. Men brasiliansk høyesterett så ingen grunn til å holde innehaveren av den illegale klinikken fengslet. Ingen er så langt dømt i saken.
Pricilla sa nei:
- De sa at jeg skulle ta det bort, men det ville jeg ikke, sier Priscila Goulart. På et møte i ei støttegruppe for gravide i bydelen Providência i sentrum av Rio de Janeiro forteller 22-åringen at hun fikk p-piller på den lokale helsestasjonen som var gått ut på dato. Da hjalp det lite at pillene var gratis. Priscila, som kun har fullført sjette klasse, fikk sitt første barn da hun var 16. Nå er nummer tre, en liten gutt, på vei. Fra før har hun to sønner på fire og seks og ei stedatter på ni.
Tenåringsgraviditet er også et stort problem i Brasil. Milena Cristina Albino er den yngste på møtet denne ettermiddagen. Hun er 15 år og venter sitt første barn om to måneder. Rhayssa Monallyza da Silva er gravid med nummer to. Hun har med seg sønnen Raphael, som hun fikk som 13-åring.
Raquel Spinelli er koordinator for gruppa i Providência, som møtes to ganger i uka. Siden 2011 har hun ledet ti slike støttegrupper for unge gravide. 10-15 jenter følger opplegget, og de lærer om familieplanlegging, prevensjon, sykdommer, fødsel og amming. I tillegg lærer de å sy babytepper, bæresele og tørkefiller til den lille i magen.
- Mange av jentene er veldig unge. Jeg var selv bare 16 år da jeg ble gravid. Jeg er født og oppvokst her i Providência, og startet denne gruppa for å ha noen å dele gravidideten med, utveksle ideer og tanker med. Det handler ikke bare om å gi informasjon. Det er like viktig at jentene knytter båd og bygger noe i fellesskap. De får en mulighet til åskape noe fint til babyen sin, og gir seg selv større verdi. I i tillegg jober vi med bevisstgjøring, og forsøker å vise dem at det går an å realisere drømmer, selv om mange er veldig unge når de får barn, forteller Raquel Spinelli.
Pricila Goulart har også store drømmer. Men babyen står øverst på lista.
Publisert i Ny Tid våren 2015 (i en noe forkortet versjon)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar