Tidlig søndag morgen, og sola steiker allerede. Det er nesten ikke bevegelse i vannet. God plass på stranden. Familien har bestemt seg for å prøve noe nytt denne formiddagen, og er i ukjent farvann når vi for en femtilapp får låne med oss hvert vårt padlebrett.
Det er nesten ikke bølger og sola speiler seg. Det er derfor vanskeligere å se hvor brunt vannet faktisk er. På denne stranda har kommunen brukt 38 millioner reais, om lag 96 millioner kroner, på sanering. Svarte tunger, pleide folk å kalle kloakken som rant ut her. Nå er den lagt i rør og føres lenger ut i bukta. Det fikk store oppslag i lokalpressen da kommunens badevannstest viste at vannet på Bica-stranden i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro nå er godt nok.
Men vannet er fortsatt brunt og lite innbydende. Kanskje den beste motivasjonen for å holde balansen på stand-up brettene vi har leid. Mormor lar seg ikke overtale til å stikke føttene uti vannet. Ungene er mindre skeptiske, og vil være med som passasjerer.
- Vannet har blitt bedre, forsikrer Gabriela, som sammen med ektemannen Roberto Felipe leier ut brettene på stranda. - Men vi plukker fortsatt søppel her på stranda hver eneste dag. Det er flasker og plast, sandaler og planker, innrømmer hun. Ungene syns i grunn det er ganske spennende, og vil ha med seg både plastsverdet og ei hodeløs dukke hjem.
Det forklarer dessuten hvorfor det internasjonale seilforbundet ISAF har tatt til orde for å flytte de olympiske seilkonkurransene bort fra Guanabara-bukta og ut på åpent hav. ISAF ber den internasjonale olympiske komité legge press på Rios myndigheter. Miljøbevegelsen anbefaler seilerne å ta hepatitt-vaksine før de kommer til Rio neste år. - Guanbara-bukta er ei eneste stor latrine, skriver miljøaktivist og biolog Mario Moscatelli i en epost til meg. Han har fulgt forholdene i bukta i over 20 år, og frykter OL kommer til å bli en pinlig affære for Rio
Da Rio de Janeiro ble tildelt OL i 2009, fikk den internasjonale olympiske komite et løfte om at 80 prosent av bukta skulle saneres. Fem år seinere har lokale myndigheter innsett at det er et løfte de ikke vil klare å holde. Delstaten vil nå ikke garantere noe annet enn at 80 prosent av innbyggerne i delstaten skal være koblet til offentlige vann- og kloakkanlegg innen 2018.
Det bor 8,5 millioner mennesker i de 15 kommunene rundt Guanabara-bukta. Halvparten av disse bor i hjem som ikke er koblet til det offentlige kloakknettet. Beregninger viser at over 18.000 liter husholdningskloakk renner ut i bukta i sekundet. I tillegg flyter 100 tonn søppel ut i bukta hver eneste dag. Arenaen for seilkonkurransene under OL i 2016 kan dermed beskrives som verdens vakreste søppeldynge.
Helt siden 1991 har lokale myndigheter på sitt haltende vis forsøkt å sanere Guanabara-bukta. Delstaten har mottatt bistandsmidler, og lot seg i sin tid inspirere av det Japan fikk til i den tungt forurensede Tokyo-bukta. 29. mars 1994 gav japanske Japan Internatiional Cooperation Agency et såkalt utviklingslån på 31 millioner yen, over 2 milliarder norske kroner, med svært gunstige betingelser, til Brasil. Midlene var øremerket sanering av Guanabara-bukta. Det kom også midler fra den interamerikanske utviklingsbanken IDB.
I 2006 var likevel ingen av målene i saneringsplanen fra 1991 nådd. Den interamerikanske utviklingsbanken valgte det året å holde tilbake siste utbetaling, og i 2013 konkluderte japanerne i en evaleringsrapport med at «ingen vesentlige forbedringer i vannkvaliteten er observert i bukta». Prosjektet fikk derfor lavest mulige karakter i evalueringen.
For Japan-midlene ble det riktignok bygd tre nye kloakkrenseanlegg i regionen som kalles Baixada Fluminense. Anlegget Pavuna har en rensekapasitet på 1500 liter kloakk i sekundet, men renser bare 127 liter. Det betyr at anlegget opererer på 8 prosent av total kapasitet. Anlegget Sarapui har også en kapasitet på 1500 liter, men renser 220 liter kloakk i sekundet og opererer på 15 prosent av total kapasitet.Siden bare rundt halvparten av husstandene er koblet til det offentlige kloakknettet, har renseanleggene rett og slett ikke nok kloakk å rense.
Så lenge husholdningene må betale for å koble seg til det offentlige vann og avløpsnettet, velger mange å ta snarveier, og legger avløpsrørene sine rett ut i gata eller i nærmeste grøft.
- Helt fryktelig, sier Jerson Kelman, ingeniør, universitetsprofessor og mannen som grunnla det brasilianske vanndirektoratet i 2001. - I mange av Rios nabokommuner renner kloakken i grøfter mellom husene, sier Kelman. Rotter, stank og sykdom er hverdagen for innbyggerne.
I 2013 undertegnet Rio de Janeiro en samarbeidsavtale med den amerikanske delstaten Maryland, der ambisjonen er å lære av amerikanske erfaringer fra saneringen av Chesapeake-bukta. Denne ble regnet som død på 1970-tallet, og amerikanerne jobber fortsatt for å bedre forholdene i bukta. Samarbeidet har så langt ikke gitt konkrete resultater. Seinest i mars i år undertegnet Rio en samarbeidsavtale med Nederland, om overvåking av forurensinga av bukta. Det er uklart hva som konkret ligger i dette samarbeidet.
Hjemme i Norge har vi lignende erfaringer fra Drammensfjorden. De siste ukene har forholdene i den idylliske Førdefjorden vært i søkelyset. 17. april fikk selskapet Nordic Mining tilatelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med grønt lys fra Klima og miljødepartementet, til å drive gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, og deponere inntil seks millioner tønn avfallsmasse i året i et deponi i fjorden. Natur og Ungdom har varslet at de sammen med Naturvernforbundet vil klage saken inn for EFTA-domstolen ESA, for brudd på vanndirektivet. Natur og Ungdom skal også klage saken inn til Kongen i statsråd.
Ifølge Jerson Kelman er det ikke industrien som er syndebukk i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro. Det er helt vanlig kloakk og store mengder søppel.
- Jeg bekymrer meg ikke for utøverne. Jeg er imot hele OL. Det som bekymrer meg er forholdene som folk i Baixada Fluminense lever under, der ungene leker i kloakken, sier Jerson Kelman.
I dag sier lokale myndigheter at de trenger ytterligere 30 milliarder kroner for å sanere bukta, og at dette ikke er mulig å få til på et drøyt år. Det overrasker ingen. Brasilianerne er vant med å vente lite eller ingenting av sine folkevalgte. De stiller sjelden krav, og er kjent for sine brede smil og positive holdning, nesten uansett hva de utsettes for.
- Vannet skremmer ingen, og her er det folk som bader hver morgen, hevder også brettpadlerne Gabriela og Roberto Felipe. Miljøverner Mario Moscatelli kjemper med andre ord en ganske ensom kamp, og det har han gjort i mange år. Politikerne får sjonglere med sine løfter i fred og ser aldri ut til å miste balansen. Rios borgermester Eduardo Paes tar for eksempel kritikken med stor ro og betegner den som overdrevet. «Vi har ingen plan B», sier han. Under markeringen av at det var 500 dager igjen til åpningen av sommerlekene i 2016, sa OL-president Carlos Nuzman at forholdene i bukta om ikke annet vil bli like for alle. Like ille.
«Ikke egnet for bading», viste testene av vannet på samtlige av strendene i Guanabara-bukta 30. april. Det har ikke blitt noen flere søndagsturer til Bica-stranden på oss.
Av Runa Hestmann, Rio de Janeiro
Publisert i Ny Tid, april 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar