tirsdag 15. september 2009

Skrekk-eksempelet


Norge og Sverige liker å fremstå som foregangsland internasjonalt, men på ett område blir vi flittig brukt som dårlige eksempler.

OSLO/RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Norges strenge prostitusjonslovgivning har fått kritikere til å riste på hodet, og i internasjonale fora har Norges innstramminger av lovverket fått negativ omtale.
- Jeg syns den skandinaviske modellen er forferdelig, sier bokaktuelle Gabriela Leite til Ny Tid. Nylig gav den pensjonerte brasilianske kjendis-hora ut selvbiografien "Datter, mor, bestemor, hore" i hjemlandet, og hennes åpenhjertige beskrivelser av sitt liv som hore har vakt oppsikt, selv blant de mest liberale brasilianere. Gabriela Leite står også bak organisasjonen Davida, som kjemper for full legalisering av prostitusjon, og hun kjenner godt til den skandinaviske modellen gjennom sitt arbeid for de prostituertes rettigheter i Brasil.


TILBAKE TIL START
1. juli var det seks måneder siden det nye forbudet mot kjøp av sex i straffeloven trådte i kraft, og bare i Oslo ble 42 menn anmeldt for sexkjøp det første halvåret.
Samtidig viste opptellinger i sommer at tallet på gateprostituerte er tilbake på samme nivå som før den nye loven trådte i kraft. Prosenteret talte på det meste over 120 prostituerte på gata i hovedstaden. Utenlandske forskere og eksperter mener at Norge og Sverige er på villspor med sin prostitusjonslovgivning, og den amerikanske sosialantropologen Thaddeus Blanchette, som har forsket på prostitusjon og turisme i Brasil, er skuffet over å høre at Norge fra nyttår valgte å følge svenskene i denne saken.
- Jeg tror denne loven vil bidra til å skape flere brudd på menneskerettighetene enn den forhindrer, og det som overrasker meg mest, er mangelen på debatt og mangelen på argumenter. Brasil har også forsøkt å forby prostitusjon, men det løste ingenting, sier Blanchette.
Gabriela Leite kaller seg selv ei feministisk hore, og mener det norske lovforbudet er kvinnediskriminerende. Loven vil ikke stoppe verken hallikvirksomhet eller menneskesmugling, men i stedet bidra til en forverring for kvinnene, mener Leite.
- Det er umulig å forby sex. Menn kommer fortsatt til å søke prostituerte, men det vil skje i det skjulte, og kvinnene mister kontrollen. I en slik undergrunnsbransje kan innehaverne av bordeller gjøre som de vil, og kvinnene vil bli utnyttet i mye større grad, sier hun.
I Brasil valgte myndighetene å anerkjenne prostitusjon som et yrke i 2004. Men det er fortsatt ikke lov å drive bordeller og tjene penger på at andre prostituerer seg. Myndighetene prioriterer likevel ikke å straffe dem som gjør det, og prostitusjon i Rio de Janeiro foregår derfor i relativt hygieniske og ordnede forhold, ifølge Blanchette. I sitt arbeid har han kartlagt de rundt 150 stedene der det foregår prostitusjon i byen. Utenlandske menn ser dessuten på sex som en fin suvenir fra Rio de Janeiro, ifølge Blanchettes forskning.

- FÆRRE UTNYTTES
Politioverbetjent Øyvind Nordgaren ved avsnitt for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt mener det norske lovforbudet virker etter sin hensikt, og Oslo-politiet svarte med økt innsats da det viste seg at gateprostitusjonen var på vei tilbake i hovedstaden tidligere i sommer.
- De første månedene etter at loven trådte i kraft ble de gateprostituerte nesten borte. Nærmere sommeren har vi kunnet telle 15-30 enkelte kvelder, og siste utvikling er at det også har vært enda flere en dette i sene nattetimer. Under ett er det imidlertid liten tvil om at loven virker forebyggende mot nettverk som rekrutterer kvinner i prostitusjon til Norge. Markedet har totalt sett blitt mye mindre, også innemarkedet. Følgelig blir færre kvinner utsatt for utnyttelse, sier Nordgaren.

Gabriela Leite var 22 år gammel da hun hoppet av filosofi-studiene ved et anerkjent universitet i São Paulo. Hun var den nest beste på kullet sitt, men var mer fascinert av kvinnene som jobbet på barene i nabolaget. Nysgjerrighet og ønsket om en personlig revolusjon lå bak avgjørelsen om å begynne å selge sex, forteller hun i boka si.

- Jeg liker sex, og likte å jobbe med sex. Før eller siden er dere nødt til å diskutere prostitusjon og seksuelle fantasier på en annen måte og legge fordommene på hylla. Vi er ikke ofre som ikke kan snakke for oss selv. Folk sier at vi selger oss selv, men alle som jobber, må selge noe av seg selv. Akademikeren selger intellektet sitt, mens husmaleren, som står i en stige høyt oppe på en vegg, risikerer i verste fall livet, sier Leite.

BEHANDLINGSOPTIMISME
Også i Norge fins det dem som tviler på loven vil gi de ønskede resultatene. Ifølge Bjørg Norli ved Pro-senteret i Oslo kommune ble gateprostitusjonen i Oslo kraftig redusert i vinter. I juli har prostituerte kvinner fra Nigeria, Romania og Bulgaria kommet tilbake. I Bergen er det nesten like mange gateprostituerte nå som før loven trådte i kraft og i Stavanger har mange kommet tilbake, men det er noen færre enn i 2008, forteller Norli.
På politisk nivå er det nå en stor "behandlingsoptimisme" på vegne av kvinner og menn med prostitusjonserfaring.
- Alle skal nå kurses ut av prostitusjonen, og fokuset på skadereduserende tiltak er sterkt redusert i den politiske behandlingen av dette temaet, sier Norli.

Det er nettopp dette som har ført til kritikk mot Norge i internasjonale fora.
- Kriminalisering av prostitusjon forhindrer forebyggende helsearbeid i denne gruppen. Det er et faktum, sier den tyske sosiologen Friederike Strack i organisasjonen Davida. Hun har vært til stede på kongresser og samlinger, blant annet i FN, der Norge og Sverige blir trukket frem dårlige eksempler. Dette skjedde senest i UNAids i Geneve i våres, der en rekke internasjonale organisasjoner var samlet for å diskutere forebyggende tiltak mot aids, forteller Strack.
Før hun kom til Brasil i 2005, jobbet Strack i den tyske organisasjonen Hydra, som kjempet for legaliseringen av prostitusjon i Tyskland. Siden 2002 anerkjennes prostitusjon som et yrke i Tyskland. Prostituerte kan inngå arbeidskontrakter og har alle arbeidstakerrettigheter. Det er fortsatt forbudt å utnytte andres prostitusjon økonomisk, og prostitusjon kan også bare foregå i avgrensede soner.

I Brasil har man valgt samme linje.
- Vi er svært kritiske til lovene som er innført i Sverige og Norge fordi det ikke fins prostituerte som vil anmelde sin egen kunde. Det er det hun lever av. Når man kriminaliserer noe, bidrar man til å presse virksomheten under jorden. Det gjør det vanskeligere å oppdage og etterforske lovbrudd. Hvis de prostituerte må gjemme seg for politiet, trenger de noen som beskytter dem, og det skaper uheldige avhengighetssituasjoner, sier Strack. Derfor tror hun at Norge og Sverige med tiden vil snu i denne saken.

Seniorrådgiver Jan Austad i Justisdepartementet mener lovforbudet både har fått ufortjent ros og ufortjent kritikk.
- Vi måtte forvente at lovforbudet ville bli hyllet av noen og kritisert av andre, enten dette er forskere, tidligere prostituerte, menneskerettighetsaktivister eller andre. At enkelte kritiserer vår lov er derfor forventet, men heller ikke veldig interessant, enten dette fremføres i FN-fora eller andre steder. Det er av større interesse hvordan situasjonen for mennesker i prostitusjonsvirksomhet er om noen år, sier Austad.
Ifølge Justisdepartementet er det ønsket om å verne de prostituerte som er spesielt med den norske og den svenske modellen
- All internasjonal erfaring tilsier at det er de prostituerte som er mest utsatt for forfølgelse fra politiets side i de land der både kjøp og salg er forbudt, sier Austad.

FØLER SEG MER SÅRBARE
Prostituerte som Pro-senteret har vært i kontakt med, forteller imidlertid at de føler seg langt mer sårbare etter at den nye loven trådte i kraft. De har også fått vanskeligere arbeidsforhold, og politiet i Oslo har vært synlig på horestrøket i hovedstaden det siste halvåret.
- Kvinnene som jobber ute forteller at de blir stoppet av politiet og bedt om å flytte seg fra strøket, at de ikke kan stå der og oppfordre til en kriminell handling, til tross for at det er ettertrykkelig understreket i lovens forarbeider at sexsalg ikke er å betrakte som oppfordring til en kriminell handling. Noen får beskjed om at de ikke kan stå stille, men at de kan gå frem og tilbake, sier Norli.
- Kvinnene forteller også at de bruker lengre tid på hver tur fordi kundene er nervøse og vil kjøre langt av gårde for å få tjenesten utført. I tillegg har de kortere tid på å vurdere kunden på grunn av faren for å bli oppdaget, sier Norli.
En evaluering fra Bergen viser også at kvinnene opplever å ha fått en vanskeligere hverdag, til tross for at det fra myndighetenes side ettertrykkelig ble framhevet at loven skulle være en håndsrekning til kvinnene.
- Både antallet kvinner som er tilbake i gateprostitusjonen og fortellingene om hvordan hverdagen har blitt for mange, bør være et klart budskap til myndighetene om at innføringen av et enkelt lovforbud ikke på langt nær er tilstrekkelig for å løse et så sammensatt og komplekst fenomen som prostitusjon, sier Bjørg Norli.

FRYKTER KONSEKVENSENE
Sosialantropolog Thaddeus Blanchette går så langt som å kalle det norske lovforbudet for en veldig politisk korrekt form for rasisme, der det underliggende målet er å holde utenlandske kvinner ute av landet. I fjor ble svært mange brasilianske kvinner stoppet ved innreise til EU, særlig Spania, fordi myndighetene mistenkte dem for å være prostituerte. Nigerianske kvinner utgjorde en betydelig andel av de gateprostituerte i Oslo fram til lovforbudet trådte i kraft. Både Blanchette, Strack og den brasilianske organisasjonen Projeto Trama, som jobber mot menneskesmugling, mener at utenlandske kvinner bør få lov til å jobbe som prostituerte i Norge og i EU-land. På denne måten mener de man kan få redusert menneskesmuglingen og få en slutt på den grove utnyttelsen mange kvinner utsettes for, fordi de ikke lenger vil ha behov for bakmenn for å komme seg inn i landet og for å holde seg skjult.

At norske myndigheter også vil forby nordmenn i å kjøpe sex utenfor landets grenser, kaller han "ekstremt imperalistisk".
- Norge mener at deres lover og deres levesett er bedre enn alle andre i resten av verden. De tror de kan endre hvordan menn tenker om sex. Dette skjer overalt og folk gjør det hele tiden. Før eller siden kommer skandinaviske menn til å sette ned foten, og likestillingen i Skandinavia vil få et skudd for baugen, sier Blanchette.
Gabriela Leite mener også det er på tide å spille med åpne kort i debatten om prostitusjon.
- Problemet er at vi jobber med sex, og sex er tabu, dessverre, selv om det ikke burde være det, for sex er en del av livet, sier hun.


IKKE MER HØYVERDIG
Seniorrådgiver Jan Austad i Justisdepartementet har presentert lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester i ulike internasjonale fora
- Vi har aldri uttalt at Norge anser seg som et foregangsland og påstår ikke å ha funnet en lovgivning som er mer høyverdig enn i andre land. Lovforbudet er fremfor alt et ønske om å gjøre noe for å begrense menneskehandel i Norge. Vi vet at forbudet bærer i seg en del paradokser og problemstillinger, og at det nå stilles nye krav til de oppsøkende tjenester i forbindelse med helsehjelp til prostituerte. Her må det gjøres en innsats, men det er altfor tidlig å si at vår lov har en negativ betydning for innsatsen mot aids. Senere evalueringer av loven vil ta for seg hvordan eventuelle negative konsekvenser kan møtes, sier Austad.
- Ikke synd på oss

Norge burde se til Brasil og prioritere legalisering, ikke forbud.

Det mener 34 år gamle Val Pereira. Hun kommer fra Nord-Brasil, men har bodd i Rio de Janeiro i åtte år og jobbet som prostituert nesten like lenge.

- Det er ikke synd på oss - det er i så fall bare i vanskelige tider da det er vanskelig å skaffe kunder og vi tjener lite, sier hun. Det var pengene som gjorde at Val ble prostituert, og det er også pengene som gjør at kvinnene fortsetter å selge sex, mener hun.

- Kvinnene gjør det fordi de ønsker det selv, ikke fordi de ikke har andre alternativer. Det var ingen som tvang meg til å bli prostituert, jeg gjorde det på grunn av pengene. Hvis jeg ikke hadde ønsket det selv, hadde ingen klart å overtale meg.

Derfor har hun ingen tro på at Norges innstramming i lovverket vil få bukt med prostitusjonen.

- Norge burde heller se nærmere på dette med legalisering, det er galskap å forby menn å kjøpe sex, mener Val.

I Maranhão i Nord-Brasil har Val en datter på 11 år. Hun bor hjemme hos bestemoren. Og mens Vals mor vet hvordan hun tjener til livets opphold, aner ikke datteren noe om livet mamma lever i Rio de Janeiro.

- Når tiden er inne, skal jeg forsøke å forklare henne hva jeg gjør. Hvis hun bestemmer seg for å bli prostituert, kommer jeg til å støtte henne. Alle har rett til å gjøre det de ønsker å gjøre og være den de ønsker å være. Myndighetene har ingen rett til å definere hva som er det beste for meg. Jeg syns det er galt at myndighetene skal forby at kvinner tjener penger på å selge noe som er hennes, sier hun.
Publisert i magasinet Ny Tid i september 2009

mandag 14. september 2009

Smaken av Rio



På Copacabana i Rio de Janeiro kan du nyte det beste Brasil har å by på. Sol, sand mellom tærne - og et glass ferskpresset juice av en frukt du aldri tidligere har hørt snakk om.

Runa H. Tierno/NTB:- En mango med kiwi og en ananas med mynte, roper Carlos Eduardo Vidigal Peixoto. Det nærmer seg lunsj og kundene må kjempe seg til en plass foran disken i juicebaren Polis Sucos i Rio de Janeiro. Bak en vegg av tropiske frukter kjøres blenderen i gang. Carlos Eduardo Vidigal Peixoto har solgt juice hele sitt liv, og fikk frukt inn med morsmelka. Det var hans far som åpnet juicebaren Polis Sucos på et travelt gatehjørne i Ipanema for 51 år siden, og i dag er baren en av de mest tradisjonsrike i Rio de Janeiro.
- Ferskpresset juice passer perfekt for det tropiske klimaet her i Rio. Det er noe typisk brasiliansk og enda mer typisk Rio de Janeiro. Folk går mye på stranda og er opptatt av å holde seg i form. Juicen er helt naturlig, uten sukker og veldig bra for helsa, sier Carlos Eduardo Vidigal Peixoto.

Overalt i byen fins det små juicebarer som dette. Sjarmerende enkle. Frie for krom og trendy inventar. Brasilianerne kaller barene for casa de sucos, og her tilbys atskillig mer enn appelsinjuice på kartong. Ananas, appelsin, banan og jordbær. Rio de Janeiro smaker tutti frutti.

Polis Sucos har nærmere 50 forskjellige juicer på menyen, avhengig av årstiden, og Carlos Eduardo understreker at han kun bruker frisk frukt i sine juicer. Det har gitt baren et godt rykte. Fra tidlig morgen til sen kveld durer blenderen flittig. Turistene flokker seg også nysgjerrig rundt disken, og studerer den omfattende menyen på veggen nøye før de tar mot til seg og bestiller på stotrende portugisisk.

- De mest populære fruktene er mango, pasjonsfrukt, jordbær og fruta do conde, i forskjellige kombinasjoner. Sammen med ananas er dette også de mest brasilianske fruktene. Kundene liker å blande, og kommer ofte med egne forslag, forteller Carlos Eduardo.

ABACAXI, ACAÍ, ACEROLA:
Det er Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra de Tijuca som er Rios mest berømte og lettest tilgjengelige strender, og her ligger også de fleste turisthotellene. Dessuten er det nesten like tett mellom juicebarene, og Polis Sucos, Bigbi Sucos, Beach Sucos og Big Nectar er bare noen av mange. Uansett hvor du havner i Rio de Janeiro, særlig langs strendene og i byens parkområder, fins det kiosker som selger småretter og kald drikke. Den brasiliandske drinken caipirinha, en blanding av sukkerbrennevin, is og lime, frister kanskje? Men dersom det er for tidlig på dagen for så sterke saker, finnes det flere alkoholfrie alternativer. Hva med å prøve kokosvann, agua de coco, eller kanskje caldo de cana, en slags saft fra pressede sukkerrør.

I en slik kiosk utenfor fotballstadionet Maracanã står Zeca Teodato med kniven. Han har solgt kokosvann til folket i årevis.

- Vi elsker kokosvann her i Rio de Janeiro, men det er ikke kokosvann som er smaken av Rio, det er caipirinha, flirer Zeca. Med tre rutinerte hugg åpner han nøttene for en av de faste kundene, en hvithåret pensjonist som alltid unner seg et stopp hos Zeca før dagens trimtur.

BANANA, BACURI, BERINGELA:
På hjørnet av Rua do Lavradio og Rua do Senado i bydelen Lapa, i utkanten av sentrum, ligger juicebaren Cantinho do Senado. Her kan du nyte en mørkerosa vitamina mista, én av 43 forskjellige juicer på barmenyen.

- I varmen er det ingenting som smaker bedre. Brasil er et tropisk land og her fins det alle tenkelige frukter. Jeg tror ikke det fins noe sted i Brasil der det serveres så mye juice som her i Rio. Det er tradisjon, og tropiske juicer er selve smaken av Rio, mener innehaver Antonio Sousa Pinto i Cantinho do Senado.

På dagtid er det relativt rolig i Rua do Lavradio. Den moderne katedralen, som mer enn noe annet ligner en håndgranat, ligger bare et steinkast unna. Det gjør også skyskraperen til Brasils nasjonale oljeselskap Petrobras, et arkitektonisk mesterverk i noens øyne. Men når mørket senker seg, stiller folk seg tålmodig i lange køer til de populære utestedene i nabogårdene. Også utenfor karnevalstiden kan du høre og danse samba og bossa nova her. Og selvsagt nyte den mye omtalte caipirinhaen.

Etter å ha tatt Rio på pulsen i Lapa, eller danset samba hele natten under byens berømte karneval, har juicebarene flere alternativer som gjør susen dagen derpå. Mange festløver er innom juicebaren i Lapa både før og etter festen. Carlos Eduardo Vidigal Peixoto i baren Polis Sucos (åpent til 02) anbefaler juice av vannmelon, eple og vanlig gul melon mot hangover.

CAQUI, CAJU, CUPUACU:
Brasilianerne har stor tro på juicens gunstige virkninger på helsen, og innbyggerne i Rio liker å fremstille livsstilen sin som lett, sunn og naturlig. Folk er solbrune, lettkledde og veltrente, og liker å vise seg frem. Den perfekte kroppen dyrkes åpenlyst. Det er folk i fysisk aktivitet overalt, til alle døgnets tider. Langs stranden og i sanden. Fotball, volleyball og futvolei - en blanding av fotball og volleyball. Fotballfeber er normaltilstand og slett ingen lidelse i Rio de Janeiro. Fotballtempelet Maracanã er den turistattraksjonen i Rio de Janeiro som tiltrekker seg nest flest turister. Bare Kristus-statuen er mer populær. Ukentlig fylles stadionet av fotballfans som trofast møter opp for å støtte sine lag. Og hver eneste dag peser mosjonistene den 1,8 km lange runden rundt stadion.

Det burde ikke overraske noen at mange foretrekker juice og kokosvann fremfor andre industrialiserte produkter når de trenger en oppkvikker etter treningsøkten.

- Folk i Rio er sunne og gjestfrie. Kokosvannet gir deg energien tilbake, inneholder masse mineraler og få kalorier, sier Zeca Teodato. Kokosvannet er med andre ord en ypperlig tørsteslukker for dehydrerte turister, en slags naturens egen Gatorade.

- Jeg er ikke Kristus, men tar imot alle turister med åpne armer, spøker Zeca, og fyrer av noen franske og engelske gloser bak disken i kiosken utenfor Maracanã.

GOIABA, GRAVIOLA, GUARANÁ:Hos Kicê Sucos i Copacabana går det veldig mye acaí, en mørkelilla frukt fra acaí-palmen som vokser i Amazonas. Denne smaker en overraskende kombinasjona av bær og sjokolade og har konsistens som softis.
- Vi selger veldig mye acaí og andre oppkvikkende juicer. Vi har for eksempel en som vi kaller "Grønt gull", forteller Fransisco Júnior i Kicê Sucos. Denne består blant annet av kiwi, honning, marapuama, ginseng - og skal være bra for hjertet, blodomløpet, blodtrykket og fordøyelsen. Dessuten motvirker den dårlig ånde!

- I tillegg er vitamina mista, en blanding av flere forskjellige frukter veldig populær. Det går i et kjør i en stor by som Rio, og disse juicene gjør at du henger med og får mer energi. På veldig varme dager er det også mange som foretrekker acaí fremfor is. Det er et bedre alternativ for helsa, sier Fransisco Júnior.

Norske kostholdseksperter bekrefter at juice kan ha mange gunstige effekter på helsa. Det er for eksempel bevist at høyt inntak av frukt og grønnsaker kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Frukt og grønnsaker er dessuten rike på antioksidanter, som styrker kroppens egen evne til å bekjempe utviklingen av en rekke kreftsykdommer. Dermed kan du ta et krafttak for egen helse - midt i ferien.

MANGA, MARACJUÁ, MORANGO:
Dersom du er redd for å få feriemage, kan det være godt å vite at det ikke er vanlig å lage isbiter fra springvann i Brasil. Er du likevel skeptisk, så be om en juice uten is - "sem gelo" - eller kanskje en vitamina - som er frukt blandet med melk. Samtidig kan det være lurt å ikke kjøpe juice av gateselgere og også sjekke at det er ryddig og rent bak disken.

For ikke alt smaker like søtt i Rio de Janeiro. Rundt 1 million mennesker bor i slumområdene som klamrer seg til de bratte fjellene rundt byen. Krigen mellom narkobander og politi gjør at Rio ofte beskrives som en av verdens farligste byer. Statistikk for 2008 kan imidlertid tyde på at myndighetene er i ferd med å få kontroll på den råeste kriminaliteten. Ikke siden 1991 har det vært registrert så få drap som i fjor. Det betyr likevel ikke at du kan rote helt ubekymret rundt i byens gater, men sjefen for Rios turistpoliti, Fernando Veloso, forsikrer at Rios myndigheter prioriterer de tilreisendes trygghet høyt. - Rio de Janeiro har et sikkerhetsproblem, men vi jobber med saken, sier han.

PESSEGO, PITANGA TEREPEBÁ:Uansett er det mye som gir mersmak i Rio. Strendene, tropevarmen, hardtarbeidende, oppmerksomme, smilende, solbrune innbyggere. Den ustoppelige støyen, de fengende rytmene. Opprinnelig var Rio en travel havneby, og hovedstaden i den portugisiske kolonien. Da den portugisiske prinsen Pedro nektet å reise hjem etter napoleonskrigene i Europa, og i stedet tok tittelen keiser av Brasil i 1822, styrte også han sitt langstrakte rike fra Rio de Janeiro. Først i 1965 ble hovedstaden flyttet til Brasília.
I sentrum av byen er historiske bygg som Paço Imperial og Teatro Municipal tause monumenter over disse svunne tider. I området rundt Praca 15 i sentrum fins det smale, brosteinsbelagte og spennende gater for dem som vil prøve å finne veien tilbake til fortida. Legg i så fall kaffepausen til Confeitaria Colombo i Rua Gonçalves Dias. Du kan også ta trikken over den hvitkalkede akvedukten i Lapa til sjarmerende Santa Teresa, og besøke museet Chácara do Ceú. Her henger internasjonale giganter som Picasso og Matisse og brasilianske kunstnere som Portinari og di Cavalcanti. Legg søndagsfrokosten til Parque Lagê. Bruk en ettermiddag til å spasere rundt i den narkofrie Santa Marta-slummen i Botafogo - der Michael Jackson laget musikkvideo i 1996. Eller du kan ta gratisbussen fra Copacabana til shoppingsentreret Rio Sul, byens beste på badetøy. Og bruk for all del en varm kveld til å sjekke utestedet Carioca da Gema i Rua Mem de Sá eller konsertstedet Rio Scenarium i Rua do Lavradío, som ble kåret til ett av verdens ti beste utesteder i den britiske avisen The Guardian.

I Rio de Janeiro skal du ta dine forholdsregler og ikke vifte for mye med digitalkamera og dyre smykker. Samtidig skal du tørre å prøve nye ting, selv om du kanskje ikke klarer å uttale navnet på det.
Det smaker sannsynligvis bedre enn du tror.




(NTB, 12. september 2009, publisert i Agderposten, Drammens Tidende, Fredrikstads Blad, Laagendalsposten, Varden m. fl)
Slik så saken ut på Vardens nettsider.

tirsdag 8. september 2009

Lykken er å bo i Rio


I hvert fall ifølge magasinet Forbes
Nå er det for øvrig bare 24 dager igjen til det avgjøres om Rio får OL i 2016. Følg nedtellingen her! Det har aldri vært arrangert OL i Sør-Amerika tidligere, og Rio er en av favorittene. De andre byene finale-heatet er Chicago, Tokyo og Madrid. Heia Rio!

Turistene Brasil ikke vil ha






Helt frem til 2003 ble halvnakne damer brukt for å markedsføre Brasil som feriemål. Fortsatt er mange av de tilreisende ute etter mer enn sol og samba.


RIO DE JANEIRO/NATAL: Brasil har attraksjoner som landet helst skulle vært for uten, og i Natal var "Lourdes" (18) en av dem. Hun begynte å selge sex som 12-åring, første gang i bytte mot en mobiltelefon. I Natal har også flere nordmenn vært involvert i overgrepssaker mot barn, og i august ble en tidligere norsk politimann tiltalt for å ha forgrepet seg på tre mindreårige gutter som han møtte på strandpromenaden i Natal.

Ifølge norsk politi er Brasil et attraktivt reisemål for såkalte sex-turister, og politiet i Natal mener at den økende strømmen av turister til byen de siste 15 årene har ført til at barneprostitusjonen har økt. Fra 2001 til 2008 økte tallet på anmeldte saker med over 400 prosent.
FNs arbeidslivsorganisasjon ILO anslår at det fins over 100.000 barn og ungdommer som utnyttes seksuelt i kommersielt øyemed i Brasil. Det kan være et beskjedent anslag. En rapport fra det føderale politiet setter tallet til 250.000 barn og frivillige organisasjoner hevder tallet ligger nærmere en halv million.

LES HELE SAKEN I ABC NYHETER

Hipp, hipp hurra!

7. september var Brasils nasjonaldag. Det ble markert med militærparader i landets største byer, og i hovedstaden Brasília var Frankrikes president Nicolas Sarkozy æresgjest under feiringen.

Sarkozy og Lula benyttet anledningen til å formalisere en avtale som innebærer at Brasil vil kjøpe 36 jagerfly, ubåter (blant annet en atom-ubåt) og militærhelikoptre, en avtale til en verdi av 37,5 milliarder reais, fra Frankrike.

- Vi må beskytte Amazonas og de nye oljefunnene våre, sa Lula da han skulle begrunne kjøpene.

Til gjengjeld lover Sarkozy at Frankrike støtter Rios kandidatur til å arrangere OL i 2016 og dessuten vil støtte Brasils krav om å få en plass i FNs sikkerhetsråd.

Frankrike skal også kjøpe militære transportfly fra brasilianske Embraer

tirsdag 1. september 2009

Svindler-kirken



Mens de troende gav fra seg alt de hadde, levde kirkelederne et liv i overdreven luksus. De brukte offergaver fra menigheten på luksusboliger, privatfly og dyre utenlandsreiser.





- De sa at man målte tro i penger, og at den som tror mest, gir mest penger til kirken, den som har svak tro, gir lite. Jeg gav alt jeg kunne i jakten på et lykkelig liv. Jeg ville bare ha et vanlig liv, kurere depresjonen min, gifte meg, få barn, sier Edson Luiz de Melo i et intervju med aktualitetsmagasinet Veja.

Nå er pastor Edir Macedo og ni andre lederskikkelser i den frikirkelige bevegelsen Igreja Universal do Reino de Deus (IURD) i Brasil tiltalt for å ha rundlurt de troende pådet groveste.
Ifølge påtalemyndighetene i São Paulo har de puttet 4 milliarder brasilianske reais (næmere 15 milliarder norske kroner, red. anm), penger som kirkegjengerne donerte til kirken i god tro, i egne lommer.

Les hele saken i ABC Nyheter.