Norge og Sverige liker å fremstå som foregangsland internasjonalt, men på ett område blir vi flittig brukt som dårlige eksempler.
OSLO/RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Norges strenge prostitusjonslovgivning har fått kritikere til å riste på hodet, og i internasjonale fora har Norges innstramminger av lovverket fått negativ omtale.
- Jeg syns den skandinaviske modellen er forferdelig, sier bokaktuelle Gabriela Leite til Ny Tid. Nylig gav den pensjonerte brasilianske kjendis-hora ut selvbiografien "Datter, mor, bestemor, hore" i hjemlandet, og hennes åpenhjertige beskrivelser av sitt liv som hore har vakt oppsikt, selv blant de mest liberale brasilianere. Gabriela Leite står også bak organisasjonen Davida, som kjemper for full legalisering av prostitusjon, og hun kjenner godt til den skandinaviske modellen gjennom sitt arbeid for de prostituertes rettigheter i Brasil.
- Jeg syns den skandinaviske modellen er forferdelig, sier bokaktuelle Gabriela Leite til Ny Tid. Nylig gav den pensjonerte brasilianske kjendis-hora ut selvbiografien "Datter, mor, bestemor, hore" i hjemlandet, og hennes åpenhjertige beskrivelser av sitt liv som hore har vakt oppsikt, selv blant de mest liberale brasilianere. Gabriela Leite står også bak organisasjonen Davida, som kjemper for full legalisering av prostitusjon, og hun kjenner godt til den skandinaviske modellen gjennom sitt arbeid for de prostituertes rettigheter i Brasil.
TILBAKE TIL START
1. juli var det seks måneder siden det nye forbudet mot kjøp av sex i straffeloven trådte i kraft, og bare i Oslo ble 42 menn anmeldt for sexkjøp det første halvåret.
Samtidig viste opptellinger i sommer at tallet på gateprostituerte er tilbake på samme nivå som før den nye loven trådte i kraft. Prosenteret talte på det meste over 120 prostituerte på gata i hovedstaden. Utenlandske forskere og eksperter mener at Norge og Sverige er på villspor med sin prostitusjonslovgivning, og den amerikanske sosialantropologen Thaddeus Blanchette, som har forsket på prostitusjon og turisme i Brasil, er skuffet over å høre at Norge fra nyttår valgte å følge svenskene i denne saken.
- Jeg tror denne loven vil bidra til å skape flere brudd på menneskerettighetene enn den forhindrer, og det som overrasker meg mest, er mangelen på debatt og mangelen på argumenter. Brasil har også forsøkt å forby prostitusjon, men det løste ingenting, sier Blanchette.
Gabriela Leite kaller seg selv ei feministisk hore, og mener det norske lovforbudet er kvinnediskriminerende. Loven vil ikke stoppe verken hallikvirksomhet eller menneskesmugling, men i stedet bidra til en forverring for kvinnene, mener Leite.
- Det er umulig å forby sex. Menn kommer fortsatt til å søke prostituerte, men det vil skje i det skjulte, og kvinnene mister kontrollen. I en slik undergrunnsbransje kan innehaverne av bordeller gjøre som de vil, og kvinnene vil bli utnyttet i mye større grad, sier hun.
I Brasil valgte myndighetene å anerkjenne prostitusjon som et yrke i 2004. Men det er fortsatt ikke lov å drive bordeller og tjene penger på at andre prostituerer seg. Myndighetene prioriterer likevel ikke å straffe dem som gjør det, og prostitusjon i Rio de Janeiro foregår derfor i relativt hygieniske og ordnede forhold, ifølge Blanchette. I sitt arbeid har han kartlagt de rundt 150 stedene der det foregår prostitusjon i byen. Utenlandske menn ser dessuten på sex som en fin suvenir fra Rio de Janeiro, ifølge Blanchettes forskning.
- FÆRRE UTNYTTES
Politioverbetjent Øyvind Nordgaren ved avsnitt for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt mener det norske lovforbudet virker etter sin hensikt, og Oslo-politiet svarte med økt innsats da det viste seg at gateprostitusjonen var på vei tilbake i hovedstaden tidligere i sommer.
- De første månedene etter at loven trådte i kraft ble de gateprostituerte nesten borte. Nærmere sommeren har vi kunnet telle 15-30 enkelte kvelder, og siste utvikling er at det også har vært enda flere en dette i sene nattetimer. Under ett er det imidlertid liten tvil om at loven virker forebyggende mot nettverk som rekrutterer kvinner i prostitusjon til Norge. Markedet har totalt sett blitt mye mindre, også innemarkedet. Følgelig blir færre kvinner utsatt for utnyttelse, sier Nordgaren.
Politioverbetjent Øyvind Nordgaren ved avsnitt for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt mener det norske lovforbudet virker etter sin hensikt, og Oslo-politiet svarte med økt innsats da det viste seg at gateprostitusjonen var på vei tilbake i hovedstaden tidligere i sommer.
- De første månedene etter at loven trådte i kraft ble de gateprostituerte nesten borte. Nærmere sommeren har vi kunnet telle 15-30 enkelte kvelder, og siste utvikling er at det også har vært enda flere en dette i sene nattetimer. Under ett er det imidlertid liten tvil om at loven virker forebyggende mot nettverk som rekrutterer kvinner i prostitusjon til Norge. Markedet har totalt sett blitt mye mindre, også innemarkedet. Følgelig blir færre kvinner utsatt for utnyttelse, sier Nordgaren.
Gabriela Leite var 22 år gammel da hun hoppet av filosofi-studiene ved et anerkjent universitet i São Paulo. Hun var den nest beste på kullet sitt, men var mer fascinert av kvinnene som jobbet på barene i nabolaget. Nysgjerrighet og ønsket om en personlig revolusjon lå bak avgjørelsen om å begynne å selge sex, forteller hun i boka si.
- Jeg liker sex, og likte å jobbe med sex. Før eller siden er dere nødt til å diskutere prostitusjon og seksuelle fantasier på en annen måte og legge fordommene på hylla. Vi er ikke ofre som ikke kan snakke for oss selv. Folk sier at vi selger oss selv, men alle som jobber, må selge noe av seg selv. Akademikeren selger intellektet sitt, mens husmaleren, som står i en stige høyt oppe på en vegg, risikerer i verste fall livet, sier Leite.
BEHANDLINGSOPTIMISME
Også i Norge fins det dem som tviler på loven vil gi de ønskede resultatene. Ifølge Bjørg Norli ved Pro-senteret i Oslo kommune ble gateprostitusjonen i Oslo kraftig redusert i vinter. I juli har prostituerte kvinner fra Nigeria, Romania og Bulgaria kommet tilbake. I Bergen er det nesten like mange gateprostituerte nå som før loven trådte i kraft og i Stavanger har mange kommet tilbake, men det er noen færre enn i 2008, forteller Norli.
På politisk nivå er det nå en stor "behandlingsoptimisme" på vegne av kvinner og menn med prostitusjonserfaring.
- Alle skal nå kurses ut av prostitusjonen, og fokuset på skadereduserende tiltak er sterkt redusert i den politiske behandlingen av dette temaet, sier Norli.
Også i Norge fins det dem som tviler på loven vil gi de ønskede resultatene. Ifølge Bjørg Norli ved Pro-senteret i Oslo kommune ble gateprostitusjonen i Oslo kraftig redusert i vinter. I juli har prostituerte kvinner fra Nigeria, Romania og Bulgaria kommet tilbake. I Bergen er det nesten like mange gateprostituerte nå som før loven trådte i kraft og i Stavanger har mange kommet tilbake, men det er noen færre enn i 2008, forteller Norli.
På politisk nivå er det nå en stor "behandlingsoptimisme" på vegne av kvinner og menn med prostitusjonserfaring.
- Alle skal nå kurses ut av prostitusjonen, og fokuset på skadereduserende tiltak er sterkt redusert i den politiske behandlingen av dette temaet, sier Norli.
Det er nettopp dette som har ført til kritikk mot Norge i internasjonale fora.
- Kriminalisering av prostitusjon forhindrer forebyggende helsearbeid i denne gruppen. Det er et faktum, sier den tyske sosiologen Friederike Strack i organisasjonen Davida. Hun har vært til stede på kongresser og samlinger, blant annet i FN, der Norge og Sverige blir trukket frem dårlige eksempler. Dette skjedde senest i UNAids i Geneve i våres, der en rekke internasjonale organisasjoner var samlet for å diskutere forebyggende tiltak mot aids, forteller Strack.
Før hun kom til Brasil i 2005, jobbet Strack i den tyske organisasjonen Hydra, som kjempet for legaliseringen av prostitusjon i Tyskland. Siden 2002 anerkjennes prostitusjon som et yrke i Tyskland. Prostituerte kan inngå arbeidskontrakter og har alle arbeidstakerrettigheter. Det er fortsatt forbudt å utnytte andres prostitusjon økonomisk, og prostitusjon kan også bare foregå i avgrensede soner.
- Kriminalisering av prostitusjon forhindrer forebyggende helsearbeid i denne gruppen. Det er et faktum, sier den tyske sosiologen Friederike Strack i organisasjonen Davida. Hun har vært til stede på kongresser og samlinger, blant annet i FN, der Norge og Sverige blir trukket frem dårlige eksempler. Dette skjedde senest i UNAids i Geneve i våres, der en rekke internasjonale organisasjoner var samlet for å diskutere forebyggende tiltak mot aids, forteller Strack.
Før hun kom til Brasil i 2005, jobbet Strack i den tyske organisasjonen Hydra, som kjempet for legaliseringen av prostitusjon i Tyskland. Siden 2002 anerkjennes prostitusjon som et yrke i Tyskland. Prostituerte kan inngå arbeidskontrakter og har alle arbeidstakerrettigheter. Det er fortsatt forbudt å utnytte andres prostitusjon økonomisk, og prostitusjon kan også bare foregå i avgrensede soner.
I Brasil har man valgt samme linje.
- Vi er svært kritiske til lovene som er innført i Sverige og Norge fordi det ikke fins prostituerte som vil anmelde sin egen kunde. Det er det hun lever av. Når man kriminaliserer noe, bidrar man til å presse virksomheten under jorden. Det gjør det vanskeligere å oppdage og etterforske lovbrudd. Hvis de prostituerte må gjemme seg for politiet, trenger de noen som beskytter dem, og det skaper uheldige avhengighetssituasjoner, sier Strack. Derfor tror hun at Norge og Sverige med tiden vil snu i denne saken.
- Vi er svært kritiske til lovene som er innført i Sverige og Norge fordi det ikke fins prostituerte som vil anmelde sin egen kunde. Det er det hun lever av. Når man kriminaliserer noe, bidrar man til å presse virksomheten under jorden. Det gjør det vanskeligere å oppdage og etterforske lovbrudd. Hvis de prostituerte må gjemme seg for politiet, trenger de noen som beskytter dem, og det skaper uheldige avhengighetssituasjoner, sier Strack. Derfor tror hun at Norge og Sverige med tiden vil snu i denne saken.
Seniorrådgiver Jan Austad i Justisdepartementet mener lovforbudet både har fått ufortjent ros og ufortjent kritikk.
- Vi måtte forvente at lovforbudet ville bli hyllet av noen og kritisert av andre, enten dette er forskere, tidligere prostituerte, menneskerettighetsaktivister eller andre. At enkelte kritiserer vår lov er derfor forventet, men heller ikke veldig interessant, enten dette fremføres i FN-fora eller andre steder. Det er av større interesse hvordan situasjonen for mennesker i prostitusjonsvirksomhet er om noen år, sier Austad.
Ifølge Justisdepartementet er det ønsket om å verne de prostituerte som er spesielt med den norske og den svenske modellen
- All internasjonal erfaring tilsier at det er de prostituerte som er mest utsatt for forfølgelse fra politiets side i de land der både kjøp og salg er forbudt, sier Austad.
- Vi måtte forvente at lovforbudet ville bli hyllet av noen og kritisert av andre, enten dette er forskere, tidligere prostituerte, menneskerettighetsaktivister eller andre. At enkelte kritiserer vår lov er derfor forventet, men heller ikke veldig interessant, enten dette fremføres i FN-fora eller andre steder. Det er av større interesse hvordan situasjonen for mennesker i prostitusjonsvirksomhet er om noen år, sier Austad.
Ifølge Justisdepartementet er det ønsket om å verne de prostituerte som er spesielt med den norske og den svenske modellen
- All internasjonal erfaring tilsier at det er de prostituerte som er mest utsatt for forfølgelse fra politiets side i de land der både kjøp og salg er forbudt, sier Austad.
FØLER SEG MER SÅRBARE
Prostituerte som Pro-senteret har vært i kontakt med, forteller imidlertid at de føler seg langt mer sårbare etter at den nye loven trådte i kraft. De har også fått vanskeligere arbeidsforhold, og politiet i Oslo har vært synlig på horestrøket i hovedstaden det siste halvåret.
- Kvinnene som jobber ute forteller at de blir stoppet av politiet og bedt om å flytte seg fra strøket, at de ikke kan stå der og oppfordre til en kriminell handling, til tross for at det er ettertrykkelig understreket i lovens forarbeider at sexsalg ikke er å betrakte som oppfordring til en kriminell handling. Noen får beskjed om at de ikke kan stå stille, men at de kan gå frem og tilbake, sier Norli.
- Kvinnene forteller også at de bruker lengre tid på hver tur fordi kundene er nervøse og vil kjøre langt av gårde for å få tjenesten utført. I tillegg har de kortere tid på å vurdere kunden på grunn av faren for å bli oppdaget, sier Norli.
En evaluering fra Bergen viser også at kvinnene opplever å ha fått en vanskeligere hverdag, til tross for at det fra myndighetenes side ettertrykkelig ble framhevet at loven skulle være en håndsrekning til kvinnene.
- Både antallet kvinner som er tilbake i gateprostitusjonen og fortellingene om hvordan hverdagen har blitt for mange, bør være et klart budskap til myndighetene om at innføringen av et enkelt lovforbud ikke på langt nær er tilstrekkelig for å løse et så sammensatt og komplekst fenomen som prostitusjon, sier Bjørg Norli.
Prostituerte som Pro-senteret har vært i kontakt med, forteller imidlertid at de føler seg langt mer sårbare etter at den nye loven trådte i kraft. De har også fått vanskeligere arbeidsforhold, og politiet i Oslo har vært synlig på horestrøket i hovedstaden det siste halvåret.
- Kvinnene som jobber ute forteller at de blir stoppet av politiet og bedt om å flytte seg fra strøket, at de ikke kan stå der og oppfordre til en kriminell handling, til tross for at det er ettertrykkelig understreket i lovens forarbeider at sexsalg ikke er å betrakte som oppfordring til en kriminell handling. Noen får beskjed om at de ikke kan stå stille, men at de kan gå frem og tilbake, sier Norli.
- Kvinnene forteller også at de bruker lengre tid på hver tur fordi kundene er nervøse og vil kjøre langt av gårde for å få tjenesten utført. I tillegg har de kortere tid på å vurdere kunden på grunn av faren for å bli oppdaget, sier Norli.
En evaluering fra Bergen viser også at kvinnene opplever å ha fått en vanskeligere hverdag, til tross for at det fra myndighetenes side ettertrykkelig ble framhevet at loven skulle være en håndsrekning til kvinnene.
- Både antallet kvinner som er tilbake i gateprostitusjonen og fortellingene om hvordan hverdagen har blitt for mange, bør være et klart budskap til myndighetene om at innføringen av et enkelt lovforbud ikke på langt nær er tilstrekkelig for å løse et så sammensatt og komplekst fenomen som prostitusjon, sier Bjørg Norli.
FRYKTER KONSEKVENSENE
Sosialantropolog Thaddeus Blanchette går så langt som å kalle det norske lovforbudet for en veldig politisk korrekt form for rasisme, der det underliggende målet er å holde utenlandske kvinner ute av landet. I fjor ble svært mange brasilianske kvinner stoppet ved innreise til EU, særlig Spania, fordi myndighetene mistenkte dem for å være prostituerte. Nigerianske kvinner utgjorde en betydelig andel av de gateprostituerte i Oslo fram til lovforbudet trådte i kraft. Både Blanchette, Strack og den brasilianske organisasjonen Projeto Trama, som jobber mot menneskesmugling, mener at utenlandske kvinner bør få lov til å jobbe som prostituerte i Norge og i EU-land. På denne måten mener de man kan få redusert menneskesmuglingen og få en slutt på den grove utnyttelsen mange kvinner utsettes for, fordi de ikke lenger vil ha behov for bakmenn for å komme seg inn i landet og for å holde seg skjult.
Sosialantropolog Thaddeus Blanchette går så langt som å kalle det norske lovforbudet for en veldig politisk korrekt form for rasisme, der det underliggende målet er å holde utenlandske kvinner ute av landet. I fjor ble svært mange brasilianske kvinner stoppet ved innreise til EU, særlig Spania, fordi myndighetene mistenkte dem for å være prostituerte. Nigerianske kvinner utgjorde en betydelig andel av de gateprostituerte i Oslo fram til lovforbudet trådte i kraft. Både Blanchette, Strack og den brasilianske organisasjonen Projeto Trama, som jobber mot menneskesmugling, mener at utenlandske kvinner bør få lov til å jobbe som prostituerte i Norge og i EU-land. På denne måten mener de man kan få redusert menneskesmuglingen og få en slutt på den grove utnyttelsen mange kvinner utsettes for, fordi de ikke lenger vil ha behov for bakmenn for å komme seg inn i landet og for å holde seg skjult.
At norske myndigheter også vil forby nordmenn i å kjøpe sex utenfor landets grenser, kaller han "ekstremt imperalistisk".
- Norge mener at deres lover og deres levesett er bedre enn alle andre i resten av verden. De tror de kan endre hvordan menn tenker om sex. Dette skjer overalt og folk gjør det hele tiden. Før eller siden kommer skandinaviske menn til å sette ned foten, og likestillingen i Skandinavia vil få et skudd for baugen, sier Blanchette.
Gabriela Leite mener også det er på tide å spille med åpne kort i debatten om prostitusjon.
- Problemet er at vi jobber med sex, og sex er tabu, dessverre, selv om det ikke burde være det, for sex er en del av livet, sier hun.
- Norge mener at deres lover og deres levesett er bedre enn alle andre i resten av verden. De tror de kan endre hvordan menn tenker om sex. Dette skjer overalt og folk gjør det hele tiden. Før eller siden kommer skandinaviske menn til å sette ned foten, og likestillingen i Skandinavia vil få et skudd for baugen, sier Blanchette.
Gabriela Leite mener også det er på tide å spille med åpne kort i debatten om prostitusjon.
- Problemet er at vi jobber med sex, og sex er tabu, dessverre, selv om det ikke burde være det, for sex er en del av livet, sier hun.
IKKE MER HØYVERDIG
Seniorrådgiver Jan Austad i Justisdepartementet har presentert lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester i ulike internasjonale fora
- Vi har aldri uttalt at Norge anser seg som et foregangsland og påstår ikke å ha funnet en lovgivning som er mer høyverdig enn i andre land. Lovforbudet er fremfor alt et ønske om å gjøre noe for å begrense menneskehandel i Norge. Vi vet at forbudet bærer i seg en del paradokser og problemstillinger, og at det nå stilles nye krav til de oppsøkende tjenester i forbindelse med helsehjelp til prostituerte. Her må det gjøres en innsats, men det er altfor tidlig å si at vår lov har en negativ betydning for innsatsen mot aids. Senere evalueringer av loven vil ta for seg hvordan eventuelle negative konsekvenser kan møtes, sier Austad.
- Ikke synd på oss
Norge burde se til Brasil og prioritere legalisering, ikke forbud.
Det mener 34 år gamle Val Pereira. Hun kommer fra Nord-Brasil, men har bodd i Rio de Janeiro i åtte år og jobbet som prostituert nesten like lenge.
- Det er ikke synd på oss - det er i så fall bare i vanskelige tider da det er vanskelig å skaffe kunder og vi tjener lite, sier hun. Det var pengene som gjorde at Val ble prostituert, og det er også pengene som gjør at kvinnene fortsetter å selge sex, mener hun.
- Kvinnene gjør det fordi de ønsker det selv, ikke fordi de ikke har andre alternativer. Det var ingen som tvang meg til å bli prostituert, jeg gjorde det på grunn av pengene. Hvis jeg ikke hadde ønsket det selv, hadde ingen klart å overtale meg.
Derfor har hun ingen tro på at Norges innstramming i lovverket vil få bukt med prostitusjonen.
- Norge burde heller se nærmere på dette med legalisering, det er galskap å forby menn å kjøpe sex, mener Val.
I Maranhão i Nord-Brasil har Val en datter på 11 år. Hun bor hjemme hos bestemoren. Og mens Vals mor vet hvordan hun tjener til livets opphold, aner ikke datteren noe om livet mamma lever i Rio de Janeiro.
- Når tiden er inne, skal jeg forsøke å forklare henne hva jeg gjør. Hvis hun bestemmer seg for å bli prostituert, kommer jeg til å støtte henne. Alle har rett til å gjøre det de ønsker å gjøre og være den de ønsker å være. Myndighetene har ingen rett til å definere hva som er det beste for meg. Jeg syns det er galt at myndighetene skal forby at kvinner tjener penger på å selge noe som er hennes, sier hun.
Norge burde se til Brasil og prioritere legalisering, ikke forbud.
Det mener 34 år gamle Val Pereira. Hun kommer fra Nord-Brasil, men har bodd i Rio de Janeiro i åtte år og jobbet som prostituert nesten like lenge.
- Det er ikke synd på oss - det er i så fall bare i vanskelige tider da det er vanskelig å skaffe kunder og vi tjener lite, sier hun. Det var pengene som gjorde at Val ble prostituert, og det er også pengene som gjør at kvinnene fortsetter å selge sex, mener hun.
- Kvinnene gjør det fordi de ønsker det selv, ikke fordi de ikke har andre alternativer. Det var ingen som tvang meg til å bli prostituert, jeg gjorde det på grunn av pengene. Hvis jeg ikke hadde ønsket det selv, hadde ingen klart å overtale meg.
Derfor har hun ingen tro på at Norges innstramming i lovverket vil få bukt med prostitusjonen.
- Norge burde heller se nærmere på dette med legalisering, det er galskap å forby menn å kjøpe sex, mener Val.
I Maranhão i Nord-Brasil har Val en datter på 11 år. Hun bor hjemme hos bestemoren. Og mens Vals mor vet hvordan hun tjener til livets opphold, aner ikke datteren noe om livet mamma lever i Rio de Janeiro.
- Når tiden er inne, skal jeg forsøke å forklare henne hva jeg gjør. Hvis hun bestemmer seg for å bli prostituert, kommer jeg til å støtte henne. Alle har rett til å gjøre det de ønsker å gjøre og være den de ønsker å være. Myndighetene har ingen rett til å definere hva som er det beste for meg. Jeg syns det er galt at myndighetene skal forby at kvinner tjener penger på å selge noe som er hennes, sier hun.
Publisert i magasinet Ny Tid i september 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar