Den grønne bølgen

I en rekke land vokser de grønne partienes innflytelse. I Brasil snakkes det om «den grønne bølgen».

(Foto: Minhamarina.com.br)

Det grønne partiet i Brasil, Partido Verde, er i ferd med å bli en maktfaktor. De siste meningsmålene viser at oppslutningen om partiets presidentkandidat Marina Silva har vokst til 14 prosent. I viktige delstater som Brasília og i Rio de Janeiro er hun mer populær enn José Serra fra partiet PSDB, opposisjonens hovedkandidat.

Både lokalt og på føderalt nivå håper partiet at Marina Silva skal utløse et grønt velgerskred i innspurten til valget 3. oktober. Det forteller Alfredo Sirkis, en av grunnleggerne av partiet, til Ny Tid. I dag er han leder for Partido Verde i Rio de Janeiro og koordinator for Marina Silvas valgkamp i byen.

– Marina Silva gjør det så bra fordi hun har en sterk personlighet og vekker stor entusiasme. Dessuten er hun respektert for det hun har gjort som senator og som miljøvernminister. I tillegg har våre politiske hjertesaker fått flere tilhengere, ikke bare her i Brasil. Dette er en tendens i hele verden,sier Alfredo Sirkis.

Internasjonal tendens
Trenden gjør seg gjeldende flere steder i verden. De grønne partiene vokser og blir en stadig viktigere maktfaktor. I Sverige gjorde Miljöpartiet de Gröna 19. september gjort sitt beste valg noensinne og er nå landets tredje største parti. Det samme ble De Grønne i Australia under valget i august.

På en meningsmåling i september kom tyske Die Grünen på nivå med sosialdemokratene (SPD), 24 prosent, og sammen kan de utfordre forbundskansler Angela Merkels posisjon. I EU-parlamentet er 14 av de franske plassene besatt av grønne representanter.

Blant dem er Eva Joly, som også har kastet seg inn i kampen om det franske presidentembetet ved valget i 2011. Også ved vårens parlamentsvalg i Storbritannia ble det skrevet historie, da Green Party for første gang kom inn i parlamentet. Det er ikke uten grunn at de grønne i Brasil opplever partiets framgang som en internasjonal tendens foran søndagens valg.

I Rio de Janeiro kommune hadde Marina Silva en oppslutning på 24 prosent en uke før valget, mens Serra hadde 21 prosent. «En grønn bølge er i ferd med å spre seg utover landet, og de nasjonale meningsmålingene fanger ikke opp tendensene ute i gatene», sa Silva selvsikkert på et valgkamparrangement 26. september.

– Marinas tilstedeværelse i Rio virker svært mobiliserende. Rio har vært landets hovedstad, og er sammen med Brasília svært politiserte byer. Rio er kjent for å gå foran og fange opp nye tendenser. Alt starter her, sier Alfredo Sirkis.

Nettmobilisering
Marise Jalowitzki er en av initiativtakerne til nettbevegelsen Movimento Marina,og hun tror Partido Verde gjør det så bra fordi folk er lei av de tradisjonelle politikerne.

– Brasil består av veldig mange idealister som drømmer om en bedre verden. Da vi fikk stemmeretten tilbake etter diktaturet, trodde vi det var gode muligheter for å få ærlige og dyktige politikere til å styre landet. I dag er mange svært skuffet. De ser slumområder som vokser ukontrollert, en avskoging som var ute av kontroll, folk som sulter, politikere som snakker om ren energi og samtidig utvider oljevirksomheten. Og de ser en valgkamp full av politiske skandaler og gjensidige beskyldninger. Dette er den gamle modellen. De velgerne som virkelig vil gjøre noe ser og føler at dette er øyeblikket for å engasjere seg,og det er det som skjer i Marina-bevegelsen, sier Jalowitzki.

Samlende politikk
Partido Verde har også satset på gjennomsiktighet i et land der korrupsjon fortsatt er et stort problem, og partiet er også bygget opp rundt profilerte politikere som irkis og Fernando Gabeira, mannen som under militærdiktaturet deltok i kidnappingen av USAs ambassadør, og som senere bodde mange år i eksil i Sverige. Marina Silva eldte seg ut av det brasilianske arbeiderpartiet (Partido dos Trabalhadores) og gikk over til de grønne i fjor høst.

Marise Jalowitzki i Movimento Marina er ikke i tvil om at Partido Verde har mye å takke Marina for.

– Marina Silva er en kvinne med en enkel bakgrunn. Hun er saklig og objektiv og fører valgkamp uten å angripe. Hun er den fødte leder og mobiliserer uavhengig av partipolitisk tilhørighet, men med klart definerte mål. Det er viktig å drive politikk som samler, uten å ekskludere og uten å skape skillelinjer mellom folk. Velgerne her i Brasil ser dette og er i ferd med å få tilbake troen på at det er mulig å skape et mer rettferdig Brasil, sier Jalowitzki.

Slår an på Twitter
Alfredo Sirkis ønsker ikke komme med konkrete råd til meningsfeller i Norge, hvor Miljøpartiet De Grønne har lav oppslutning nasjonalt. Men Partido Verde i Brasil har med stort hell brukt internett i mobiliseringen under valgkampen. Movimento Marina er et godt eksempel på det. Kandidatene bruker også sosiale medier svært aktivt, og Marina Silva har for eksempel flere tilhengere på Twitter enn Dilma Rousseff, president Lulas planlagte etterfølger. Mandag 27. september passerte hun 235.000 tilhengere.

– Ja, det inngår i vår strategi. Jeg kjenner den politiske realiteten i Norge for dårlig til å kunne ha noen mening om situasjonen der, men registrerer at De grønne gjør det svært bra i Sverige og Tyskland, sier Sirkis.

Velger grønt
Maria do Rosario Rosa jobber som hushjelp hos en familie i middelklassebydelen Tijuca i Rio de Janeiro. 3. oktober er det valg, og hennes stemme går til Fernando Gabeira, guvernørkandidat for det grønne partiet i Brasil, Partido Verde.

– Jeg har alltid stemt på Gabeira her i Rio. Jeg liker ham og har stor tiltro til am. Han er svært sympatisk og fører en liberal politikk, sier hun til Ny Tid.

Hushjelpen er langt fra alene. I Brasil nyter de grønne nå større innflytelse enn noen gang og vokser på meningsmålingene. For Maria do Rosario Rosa er kriminaliteten i landet en av grunnene til at hun velger grønt.

– Så sent som i dag morges så jeg to menn rane en eldre kvinne da jeg var på vei til jobben. Men myndighetene må ta seg av dette på en annen måte, og Partido Verde fører ikke den samme autoritære politikken som de andre, sier hun.

Maria kommer også til å gi sin stemme til de grønnes presidentkandidat Marina Silva.

– Tiden er inne for å gi henne og Partido Verde muligheten til å styre, og jeg stemmer på henne fordi hun er kvinne og fordi hun kommer fra trange kår, slik som jeg. Dessuten vil jeg ha politikere som står på egne bein. Velges president Lulas planlagte etterfølger,Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet, kommer Lula fortsatt til å styre fra bakrommet, sier hun.

Selv om det skal mye til for at Marina Silva skal slå Dilma Rousseff, har de grønne store forventninger til framtidige valg.

– Vi tror at det en gang vil være mulig for Partido Verde å komme i regjering. Uansett er vår posisjon i dag med på å tvinge de andre partiene til å ta stilling i saker som er viktige for oss, og vi klarer å påvirkere deres prioriteringer i algkampen, sier Alfredo Sirkis.


For de grønne i Brasil er den største utfordringen å mobilisere lavere amfunnsklasser.

– Miljøspørsmål engasjerer fortsatt mest i middelklassen og blant dem med høyere utdanning. Men når vi klarer å koble miljøspørsmål med helse og sanitærforhold, ser vi at det engasjerer de fattigere lagene av befolkningen også, sier Sirkis.

Ny Tid 1. oktober 2010

Selger stemmer for mat og bensin

Situasjonen er ikke så lyserød som Brasils avtroppende president Lula fremstiller det i valgkampinnspurten. Tilliten til politikerne er tynnslitt, og det anslås at hele 20 prosent av stemmene er kjøpt og betalt.

Fra store plakater på torget i Vila Isabel i Rio de Janeiro gliser den ene kandidaten hvitere enn den andre. Når trafikklyset skifter fra grønt til rødt vifter en liten hær av innleide flaggbærere med flaggene sine. Alt for å få forbipasserende til å se i deres retning.

Søndag er det valg i Brasil, og på de siste meningsmålingene har Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet PT en oppslutning på imponerende 47 prosent. Hvis hun passerer 50 prosent av stemmene, blir hun landets første kvinnelige president allerede i første valgomgang. Den avtroppende presidenten Luis Inácio Lula da Silva er den mest populære Brasil noensinne har hatt, og da Lula pekte ut Dilma som sin etterfølger, ble hun svært vanskelig å slå for opposisjones hovedkandidat José Serra.

I løpet av de åtte årene Lula har sittet ved makten, har også Norges bånd til Brasil blitt langt tettere, og også i Norge følges valget med interesse. Brasil er i dag Norges viktigste samarbeidsland i Latin-Amerika, og i 2011 lanserer regjeringen sin egen Brasil-strategi, noe som i dag bare finnes for India og Kina.

Stemmeplikt
I Brasil er det stemmeplikt for landets 135 millioner velgere, men ikke alle følger valgkampen med like stor interesse. Det er heller ikke alle som deler Lulas velregisserte fremstilling av dagens Brasil i kostbare valgreklamer for sin kronprinsesse. I stedet kaller de ”lulismen” for pragmatisk og kortsiktig, og raser mot helsekøer og kriminalitet.

En fersk undersøkelse viser at hele 73 prosent av velgerne mener politikk er en aktivitet som først og fremst politikerne selv tjener på. Pensjonisten Evandro Jorge Sequeira Vieira deler dette synet.

- Jeg har overhodet ingen tiltro til brasilianske politikere, og det har de seg selv å takke for. 90 prosent av dem tenker bare på seg selv, sier Vieira til Dagsavisen.
Verken han eller kona har bestemt seg for hvem de skal stemme på, og i valgkampinnspurten står slaget nettopp om deres stemmer. Denne ettermiddagen har ekteparet funnet en ledig benk bak muren av valgplakater i Vila Isabel.

- Det er vanskelig, og vi må høre veldig godt etter slik at vi gir vår stemme til den lille andelen politikere som er til å stole på. Mange har mistet helt troen på demokratiet, sier Evandro Jorge Sequeira Vieira.

Bønner og bensin
Det er trolig også forklaringen på hvorfor stemmesalg er et betydelig problem i Brasil, og under årets valgkamp har den brasilianske dommerforeningen (AMB) og landets øverste valgdomstol (TSE) stått bak landsomfattende informasjonskampanje for å øke velgernes bevissthet om valgfusk.

- Cirka 20 prosent av stemmene i Brasil er kjøpt og betalt, og dette er et problem myndighetene heller ikke i år har kapasitet til å bekjempe, mener statsviter Ricardo Caldas ved Universitetet i Brasília (UNB).

En rapport fra det føderale politiet viser at de vanligste godene som byttes mot stemmer, er basisvarer som ris og bønner, bensin og byggevarer. Brasilianske medier har rapportert om flere oppsiktsvekkende eksempler de siste ukene. I Belford Roxo utenfor Rio de Janeiro ble det avslørt at legen Flávio Campos Ferreira byttet kirurgiske inngrep mot stemmer, og i São Paulo delte kandidaten Ney Santos ut gavekort på gratis bensin på sin egen bensinstasjon til dem som lovte å stemme på ham.

- Det verste med å selge stemmen sin, er at man gir slipp på retten til fritt å velge hvem som skal styre landet vårt. Men vi kan ikke bare legge skylden på politikerne, de som går med på å selge stemmen sin, er også ansvarlig, sa president i AMB, Mozart Valadares, da kampanjen ble lansert i Brasília 10. august.

Svartelistet
I tillegg bidrar også lovverket til å skjerme politikere med uærlige hensikter. Den brasilianske valgloven gjør det for eksempel umulig å fengsle kandidater de siste 14 dagene før et valg så sant vedkommende ikke tas på fersken i et lovbrudd. Den ferske og svært populære loven som har fått tilnavnet ”Rent rulleblad” innebærer at straffedømte kandidater ikke får stille til valg. Tidligere har det vært fritt fram. Loven har imidlertid havnet i høyesterett, fordi de svartelistede kandidatene hevder den er grunnlovsstridig. Det betyr at loven kanskje ikke trer i kraft før ved neste valg.

- Loven er uansett en seier for nasjonen, og 85 prosent av velgerne støtter den. Derfor vil det være en frustrasjon for hele nasjonen hvis høyesterett kommer til at loven ikke gjelder allerede fra i år, sier Mozart Valadares i en kommentar.

Så er det opp til velgerne å avgjøre om de vil gi sin stemme til kandidater med rulleblad. Det ville i så fall ikke være første gang.

Dagsavisen 2. oktober 2010

Hjem som vinnere

For aller første gang hadde Norge med damelag i VM for hjemløse. Men Trøndelag kunne nesten ha stilt lag alene.


Copacabana-stranda i Rio de Janeiro. Dommeren blåser og kampen er i gang. På motsatt banehalvdel står fire høyreiste ugandiske jenter.


- Det var fotballen som holdt meg oppe, og det var til fotballbanen jeg rømte når ting ble vanskelige. Det er ikke sikkert jeg hadde klart meg uten fotballen, sier Monica Solberg (28) fra Trondheim og gatelaget Fire.


Seks av jentene på Norges damelandslag er trøndere, og fem av dem kommer fra Fire - Foreningen ett skritt videre. Den sjette hører hjemme på Hveita United.


De åtte norske jentene var blant de nesten 500 spillerne fra 50 land som deltok i verdensmesterskapet for hjemløse i Rio de Janeiro forrige uke. Felles for alle er at de er eller har vært hjemløse eller på annet vis ekskludert fra samfunnet.


De norske spillerne er alle en del av Frelsesarmeens rusomsorgsprosjekt, og Monica Solberg svelget den første pillen som 15-åring. Året etter flyttet hun hjemmefra, og i perioder bodde hun på gata.


- Jeg hadde det tøft både hjemme og på skolen, og begynte å ruse meg fordi jeg følte meg redd hele tiden. Først ruset jeg meg på piller, og så begynte jeg med amfetamin. I en periode hadde jeg i meg alt jeg kom over. Det har gått opp og ned, men nå har jeg vært rusfri i to og et halvt år, forteller hun.


Til pause leder Norge 3-1, og fra tribunen heies jentene fram slik bare brasilianere kan.

Ifølge FN fins det 100 millioner hjemløse i verden i dag, men man regner at én milliard mennesker bor under prekære og svært mangelfulle forhold. I Europa fins det tre millioner hjemløse, og i Rio anslår myndighetene at det fins 2500 personer som bor på gata.


Det er aller første gang at Norge stiller med damelag i mesterskapet, og det kan Norge takke trønderne for.


- I Trondheim har de klart å opprettholde et damelag over tid. Fire er en veldig inkluderende rusfri arena. Du får noe å gå til og blir en del av noe. Lederne er heller ikke bare trenere. De er der for deg hele tiden, forteller Monica Solberg.


For henne var Fire avgjørende for å finne veien tilbake til en rusfri tilværelse etter flere vanskelige år. Det fins bare tre gatelag for jenter i hele Norge, og Monica mener flere bør se til det unike tilbudet som Fire i Trondheim tilbyr.


- Når vi får det til i Trondheim, så er det ingen grunn til at de ikke skal få det til i byer som Oslo og Bergen, sier Monica.


Tidlig i andre omgang setter Monica Solberg inn Norges fjerde mål før hun blir byttet ut. Men Uganda presser, og tar innpå. Det står 4-2 og like etterpå 4-3.


VM for hjemløse ble arrangert for første gang i 2003, og tall viser at 77 prosent av spillerne klarer å endre livet sitt til det bedre etter å ha deltatt i mesterskapet.


- Dette er mennesker som har vært ekskludert, isolert og alene. Fotballen blir som en familie for dem, og fotball funker så bra fordi det er et enkelt spill som alle kan være med på, enten du er god eller dårlig, gammel eller ung. Fotball er dessuten et internasjonalt språk, sier den skotske initiativtakeren til mesterskapet, Mel Young.


De norske landslagene ble tatt ut under NM i gatefotball i Kristiansand i mai, og for å få være med til VM har alle spillerne skrevet under kontrakt på at de må holde seg rusfrie.


- Alle på laget har slitt med rus, og for å bruke en klisjé, så kan du si at det er en seier å være her. Vi har i hvert fall kjempet en kamp for å komme så langt, sier Solberg.


Det samme kan utvilsomt sies om de ugandiske jentene. De kommer fra flyktningleiren Paicho i Nord-Uganda, og er en del av prosjektet «Girls kick it». Nord-Uganda har vært herjet av borgerkrig siden midten av 1980-tallet, og situasjonen blir fortsatt betegnet som en av de verste humanitære krisene i verden.


- Fotballen er veldig viktig for meg. Den gir meg et bedre liv, bedre helse. På fotballbanen kan vi glemme problemene våre, sier Nancy Lakot. Hun er kaptein på det ugandiske laget, og har bodd i leiren for internt fordrevne ugandere i 12 år. Nancys bror James ble bortført og drept av opprørssoldater, og selv har hun levd i frykt for å bli bortført og voldtatt av soldater fra den brutale geriljaen Herrens motstandshær (LRA).


Monica Solberg kommer på banen igjen, og Norge øker ledelsen til 5-3. Men så får Uganda straffe etter en hard takling. 5-4. Og helt på tampen setter de afrikanske jentene inn utligningsmålet. 5-5.


Det norske damelaget hadde som mål å hevde seg i toppen, men endte til slutt på niendeplass. De norske gutta havnet på 26. plass. Fotball er uansett en glimrende måte å skape motivasjon og gode opplevelser på, mener den norske lagledelsen.


- Det å være med på lagspill og jobbe mot et felles mål har så mange elementer i seg som kan overføres til andre sider av livet. Det ligger så mye mestringsfølelse i det. Å være fotballspiller er en positiv merkelapp i motsetning til alle de andre merkelappene man får som hjemløs eller tidligere rusmisbruker, sier Rune Isegran, som er en av laglederne for den norske troppen.


Monica Solberg reiste hjem fra Rio uten medalje, men med opplevelser som er verdt minst like mye, i bagasjen.


- Jeg har spilt VM i Brasil for det norske landslaget. Det er nesten absurd. Men det gjorde også veldig mye med meg å få besøke favelaene. Det samholdet og den gleden jeg følte der, gjorde inntrykk. Det var godt å være der, og det var stort å få spille fotball med barn på en asfaltflekk. Jeg kjente meg igjen i dem. De elsker fotball og ser på den som en mulighet til å komme seg vekk. For meg var det også sånn. Fotball var det eneste som gjorde at jeg kunne ha det litt bra, forteller Monica.


Og kampen? Uganda vant 11-10 i straffe-sparkkonkurransen. Men dagen etter tok Norge revansj i kampen om niendeplassen. Uansett reiste de norske spillerne hjem som vinnere.

©Adresseavisen 2. oktober 2010