Situasjonen er ikke så lyserød som Brasils avtroppende president Lula fremstiller det i valgkampinnspurten. Tilliten til politikerne er tynnslitt, og det anslås at hele 20 prosent av stemmene er kjøpt og betalt.
Fra store plakater på torget i Vila Isabel i Rio de Janeiro gliser den ene kandidaten hvitere enn den andre. Når trafikklyset skifter fra grønt til rødt vifter en liten hær av innleide flaggbærere med flaggene sine. Alt for å få forbipasserende til å se i deres retning.
Søndag er det valg i Brasil, og på de siste meningsmålingene har Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet PT en oppslutning på imponerende 47 prosent. Hvis hun passerer 50 prosent av stemmene, blir hun landets første kvinnelige president allerede i første valgomgang. Den avtroppende presidenten Luis Inácio Lula da Silva er den mest populære Brasil noensinne har hatt, og da Lula pekte ut Dilma som sin etterfølger, ble hun svært vanskelig å slå for opposisjones hovedkandidat José Serra.
I løpet av de åtte årene Lula har sittet ved makten, har også Norges bånd til Brasil blitt langt tettere, og også i Norge følges valget med interesse. Brasil er i dag Norges viktigste samarbeidsland i Latin-Amerika, og i 2011 lanserer regjeringen sin egen Brasil-strategi, noe som i dag bare finnes for India og Kina.
Stemmeplikt
I Brasil er det stemmeplikt for landets 135 millioner velgere, men ikke alle følger valgkampen med like stor interesse. Det er heller ikke alle som deler Lulas velregisserte fremstilling av dagens Brasil i kostbare valgreklamer for sin kronprinsesse. I stedet kaller de ”lulismen” for pragmatisk og kortsiktig, og raser mot helsekøer og kriminalitet.
En fersk undersøkelse viser at hele 73 prosent av velgerne mener politikk er en aktivitet som først og fremst politikerne selv tjener på. Pensjonisten Evandro Jorge Sequeira Vieira deler dette synet.
- Jeg har overhodet ingen tiltro til brasilianske politikere, og det har de seg selv å takke for. 90 prosent av dem tenker bare på seg selv, sier Vieira til Dagsavisen.
Verken han eller kona har bestemt seg for hvem de skal stemme på, og i valgkampinnspurten står slaget nettopp om deres stemmer. Denne ettermiddagen har ekteparet funnet en ledig benk bak muren av valgplakater i Vila Isabel.
- Det er vanskelig, og vi må høre veldig godt etter slik at vi gir vår stemme til den lille andelen politikere som er til å stole på. Mange har mistet helt troen på demokratiet, sier Evandro Jorge Sequeira Vieira.
Bønner og bensin
Det er trolig også forklaringen på hvorfor stemmesalg er et betydelig problem i Brasil, og under årets valgkamp har den brasilianske dommerforeningen (AMB) og landets øverste valgdomstol (TSE) stått bak landsomfattende informasjonskampanje for å øke velgernes bevissthet om valgfusk.
- Cirka 20 prosent av stemmene i Brasil er kjøpt og betalt, og dette er et problem myndighetene heller ikke i år har kapasitet til å bekjempe, mener statsviter Ricardo Caldas ved Universitetet i Brasília (UNB).
En rapport fra det føderale politiet viser at de vanligste godene som byttes mot stemmer, er basisvarer som ris og bønner, bensin og byggevarer. Brasilianske medier har rapportert om flere oppsiktsvekkende eksempler de siste ukene. I Belford Roxo utenfor Rio de Janeiro ble det avslørt at legen Flávio Campos Ferreira byttet kirurgiske inngrep mot stemmer, og i São Paulo delte kandidaten Ney Santos ut gavekort på gratis bensin på sin egen bensinstasjon til dem som lovte å stemme på ham.
- Det verste med å selge stemmen sin, er at man gir slipp på retten til fritt å velge hvem som skal styre landet vårt. Men vi kan ikke bare legge skylden på politikerne, de som går med på å selge stemmen sin, er også ansvarlig, sa president i AMB, Mozart Valadares, da kampanjen ble lansert i Brasília 10. august.
Svartelistet
I tillegg bidrar også lovverket til å skjerme politikere med uærlige hensikter. Den brasilianske valgloven gjør det for eksempel umulig å fengsle kandidater de siste 14 dagene før et valg så sant vedkommende ikke tas på fersken i et lovbrudd. Den ferske og svært populære loven som har fått tilnavnet ”Rent rulleblad” innebærer at straffedømte kandidater ikke får stille til valg. Tidligere har det vært fritt fram. Loven har imidlertid havnet i høyesterett, fordi de svartelistede kandidatene hevder den er grunnlovsstridig. Det betyr at loven kanskje ikke trer i kraft før ved neste valg.
- Loven er uansett en seier for nasjonen, og 85 prosent av velgerne støtter den. Derfor vil det være en frustrasjon for hele nasjonen hvis høyesterett kommer til at loven ikke gjelder allerede fra i år, sier Mozart Valadares i en kommentar.
Så er det opp til velgerne å avgjøre om de vil gi sin stemme til kandidater med rulleblad. Det ville i så fall ikke være første gang.
Dagsavisen 2. oktober 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar