Sponser avskoging

Utviklingsbanken som forvalter norske regnskogmillioner i Amazonas-fondet, legger samtidig til rette for avskoging i den brasilianske regnskogen. Det kommer frem i en rapport fra Brasils riksrevisjon.

Norge har så langt gitt 292 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og mens den brasilianske utviklingsbanken BNDES er satt til å fordele norske regnskogmidler til organisasjoner og enheter som jobber mot avskoging i Amazonas, er det avdekket at banken samtidig har gitt store lån til storfeindustri som har benyttet leverandører som har hugget regnskog.

"Det er avdekket at enkelte av kjøttprodusentene som fikk BNDES-støtte, kjøpte storfe fra gårder som har vært involvert i illegal avskoging", heter det i rapporten fra Brasils riksrevisjon, Tribunal de contas da unio (TCU), som ble offentliggjort i midten av oktober og fikk bred omtale i landets største aviser.

Banken har tilsammen lånt ut 3,4 milliarder reais, nærmere 12 milliarder norske kroner, til landbruksnæringen i Amazonas de siste fire årene, og i sin rapport skriver TCU at offentlig støtte til slik industri kan stimulere til og bidra til å legitimere ytterligere avskoging i regionen.

På kollisjonskurs
Brasils nyvalgte president Dilma Rousseff får også kritikk. Hun var Lulas stabssjef fra 2005 til 2010, og det var hennes departement, Casa Civil, som hadde ansvaret for å koordinere handlingsplaner og programmer i de øvrige departementene. Men selv om to av programmene så åpenbart var på kollisjonskurs, grep ikke Rousseff inn.

BNDES gikk til og med inn som aksjonær i enkelte kjøttprodusenter, som et ledd i arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største kjøtteksportør, skriver avisen Estado de São Paulo. Kampen mot avskoging har de siste årene hatt høy prioritet hos Lula, men arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største produsent av storfekjøtt, er ikke like godt kjent.

Advarer
Det norske miljøverndepartementet er kjent med saken og uttaler at på generelt grunnlag vil økt avskogning kunne få konsekvenser for framtidig støtte. Norge ønsker å støtte opp om Brasils arbeid for å redusere avskogingen, understrekes det.

-Det er i første rekke BNDES og brasilianske myndigheter som må forholde seg til denne kritikken, men dersom avskogningen igjen skulle gå opp, vil det kunne redusere grunnlaget for fremtidige norske bidrag, sier Hans Brattskar, leder for det norske klima- og skogprosjektet i Miljøverndepartementet.

Ingen i BNDES hadde på grunn av forberedelsene til klimaforhandlingene i Cancun anledning til å kommentere saken noe nærmere, men Sergio Weguelin, direktør for miljøavdelingen i banken, skriver i en epost at BNDES alltid har satt miljøhensyn høyt.

-Vi er i løpende kontakt med representanter for norske myndigheter, og har siden august hatt besøk av miljøkomiteen på Stortinget, representanter fra Norad, fra ambassaden og av konsulenter på oppdrag for den norske regjering. Vi er hele tiden i dialog om spørsmål som er relevante for begge parter, forsikrer Weguelin.

Krever avklaring
Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet, sier dette er forhold som miljøvernorganisasjoner i Brasil har kritisert i en årrekke.

-Det er veldig positivt at Brasils riksrevisjon påpeker disse åpenbare selvmotsigelsene. Spørsmålet nå er hva BNDES og brasilianske myndigheter vil gjøre med det? BNDES gjemmer seg ofte bak argumentet om at de bare er et instrument for regjeringen, og brasilianske myndigheter prioriterer rask, økonomisk vekst, om nødvendig på bekostning av miljøet. Dette gjelder ikke minst den nyvalgte presidenten Dilma Rousseff, sier han.

Norge er fortsatt det eneste landet som støtter det brasilianske Amazonas-fondet med midler, og fortsatt har bare ni prosjekter fått støtte.

Forutsetningen for støtten er at Brasil kan dokumentere at avskogingen går ned. Tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde i august, viste at avskogingen i Amazonas falt med 48 prosent det siste året, det vil si fra august 2009 til juli 2010, sammenlignet med samme periode året før.

29. november starter klimaforhandlingene i Cancun i Mexico, og Norge vil jobbe hardt for å få tiltak mot avskoging på plass selv om man ikke blir enige om en ny internasjonal klimaavtale.

-Det er ikke realistisk å forvente at en ny helhetlig, juridisk bindende klimaavtale kommer på plass i Cancun, og Norge prioriterer å få på plass elementer i et rammeverk for REDD+, sier Hans Brattskar.


DEN NORSKE SKOGSTØTTEN
* Det norske klima- og skogprosjektet ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007, og prosjektet inngår i klimaforliket, som ble inngått i Stortinget i januar 2008.
* Under sitt besøk i Brasil i 2008 lovet Jens Stoltenberg inntil 1 milliard dollar i støtte til Amazonas-fondet, som skal finansiere tiltak mot avskoging i Amazonas. Norge overførte første del av pengebidraget til Amazonas-fondet 25. mars ifjor. Norge støtter også tiltak i Indonesia, Guyana, Kongo-bassenget og Tanzania.
* Målet er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra skogsektoren i utviklingsland.
* Et annet mål er å bidra til å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) i en ny global klimaavtale.
* Avskogingen i verden står alene for over 17 prosent av verdens samlede CO2-utslipp, mer enn alle verdens biler.
* 30 prosent av verdens gjenværende regnskog befinner seg i Brasil.

REDD+
* Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
* Plusstegnet betyr at det også er en del av REDD å øke karbonholdet i eksisterende skoger, i tillegg til å redusere tapet av skog. Målet er å utvikle mekanismer for belønning av utviklingslandene som reduserer utslippene fra skogsektoren.

©Dagens Næringsliv 26.11.2010

Foto: Jefferson Rudy/MMA

- Krigen er ikke vunnet

Vi har ikke vunnet krigen, selv om vi vant et viktig slag i går.

Det sier ledere i politiet etter at 2600 menn fra politiet og hæren tok kontrollen over Complexo de Alemão-slummen på under én time søndag morgen.

- Det første skrittet er tatt, sa Brasils president Luis Inácio Lula da Silva i en kommentar søndag.

Myndighetene kontrollerer nå alle veier ut og inn av slummen, og alle som kommer og går, blir sjekket og ransaket.

Rundt 20 av gjengmedlemmene som hadde gått i dekning i slummen, har nå overgitt seg, men fortsatt skjuler noen av Rios farligste menn seg der inne.

En av dem er Fábio Atanásio, FB, mannen som beordret angrepet på slummen Morro dos Macacos i Rio i fjor høst. Slummen kontrolleres av en rivaliserende faksjon, og i kampene som fulgte ble et politihelikopter skutt ned.

Det ryktes nå at FB befinner seg i Rocinha-slummen på den andre siden av byen.

Søndag forsøkte flere gjengmedlemmer simpelthen å spasere ut av slummen. En med Bibelen i hånden, en annen utkledd som sykepleier. Det gikk også rykter om at enkelte forsøkte å flykte gjennom kloakkanlegget.

I dag fortsetter politiets elitestyrker å finkjemme slumområdet, og stemningen er fortsatt svært spent. Det ble meldt om enkelte skuddvekslinger også natt til mandag, men disse skal ha funnet sted i et skogkledt område der det antas at flere kriminielle skjuler seg.

- Vi har ydmyket en bande som utnyttet innbyggerne på det groveste, og det er fundamentalt at vi nå foretar en opprenskning, sier Paulo Henrique Moraes, øverstkommanderende for elitestyrken Bope, til avisen O Globo.

Politiet gjorde allerede søndag store våpen- og narkotikabeslag i slummen, og alle våpnene som politiet finner, blir sprayet hvite, som et symbol på at freden nå er i ferd med å seire.

Skolene i Complexo do Alemão holder fortsatt stengt, men livet begynner så smått å vende tilbake til normalt, etter en svært urolig helg. Tirsdag åpner skolene i Vila Cruzeiro, slummen som ble okkupert av politiet og av hæren torsdag i forrige uke.

Slaget om Rio 26. november

96 kjøretøy påtent, 192 pågrepet, 25 drept og 3 polititjenestemenn skadd siden søndag.

Det er status fredag formiddag i Rio de Janeiro, ifølge en pressemelding fra det militære politiet.

I en av Rios største aviser omtales de siste dagers begivenheter som "krigen om Rio" og "D-dagen" i kampen mot Rios narkobander.

Også i formiddag har tre biler og to busser blitt påtent på ulike steder i byen. I Complexo do Alemão ble politiets helikopter beskutt.

Rundt 15 offentlige skoler holder stengt og de offentlige sykehusene er i kriseberedskap.

Årsaken er at politiet torsdag innledet den største aksjonen mot organisert kriminalitet i byen på mange år. Politiets elitestyrke har okkupert Vila Cruzeiro-slummen, men hundrevis av kriminelle klarte å ta seg over nabo-favelaene i Complexo do Alemão, som styres av samme bande.

200 føderale politimenn er fredag utplassert i dette området, og målet er å omringe slummen slik at narkogjengen ikke slipper unna. Ikke denne gangen.

I tillegg skal 800 menn fra hæren også hjelpe til med å kontrollere alle veier inn og ut av slummen. I går benyttet politiet stridsvogner for å ta seg inn i Vila Cruzeiro.

Det bor imidlertid nærmere 100.000 mennesker i slumområdet Complexo do Alemão, og det har kommet flere rapporter om beboere som natt til fredag fikk husene sine invadert av banditter.

Det fins tre rivaliserende narkogjenger i Rio de Janeiro. Den eldste er Comando Vermelho, som kontrollerer Complexo do Alemão.

Den største slummen sør i byen er Rocinha (bildet), og her er det gjengen Amigos dos Amigos som styrer. I tillegg har vi Terceiro Comando Puro.

Slaget om Rio

I dag står visst slaget om Rio.

Væpnende narkogjenger slår kraftig tilbake etter at politiet har presset dem ut av 13 slumområder og opprettet såkalte permanente pasifiserende politienheter (UPPs) i favelaene. De siste dagene har gjengene brent biler og busser. Politiet har bedt forsvaret om assistanse og tok seg i dag inni slummen Vila Cruzeiro med tanks.

Rundt 200 gjengmedlemmer klarte å rømme og har nå søkt tilflukt i nabo-slummen Complexo de Alemão. Over 30 personer skal være drept, melder lokale medier.

På en av bussene som ble totalskadd etter å ha blitt påtent nær Vila Cruzeiro onsdag, fant politiet en lapp der det sto: Med UPP blir det ikke OL.

Siden søndag kveld har gjengene tent på over 50 biler og et titalls busser.

Rios guvernør Sergio Cabral oppfordrer byens innbyggere til å fortsette som før: - Dette er narkobandenes siste krampetrekninger. De er desperate, sier han.

Det er imidlertid ingen tvil om at politiets pasifisering av favelaer sentralt i Rio (i turistbydelene Copacabana og Ipanema, der de rike og velstående bor) og i Tijuca, (bydelen som blant annet huser Maracanã, stadion der VM-finalen spilles om fire år), har gått overraskende greit.

Bare i den første favelaen Santa Marta møtte politiet noe motstand i 2008. Siden har narkogjengene stukket av før politiets elitestyrker har gått til aksjon.

Den siste favelaen som ble pasifisert var Morro dos Macacos (Apeberget) i bydelen Vila Isabel, der ungene mine for eksempel går i barnehage. I dag har det heldigvis vært stille i det området.

Og nå har det tydeligvis gått opp for narkogjengene at de er i ferd med å tape territorium, og i desperasjon har rivaliserende gjenger også gått sammen for å spre panikk i Rio.

Politiet i byen anslår at de væpnende sammenstøtene i slumområdet Complexo do Alemão vil pågå i noen dager. Inntil narkogjengene skjønner at de kjemper en kamp de ikke kan vinne.

Prisen kan bli høy, og tv-kanalene viser innbyggere i favelaene som vifter med hvite flagg i vinduene sine.

Men det er nok ingen vei tilbake.



(Arkivfoto: Runa Hestmann Tierno)

Velkommen til drømmeland

Det er blitt sagt at Brasil måler samfunnsutviklingen i størrelsen på kjøpesentrene sine, og så veldig langt fra sannheten er det nok ikke. Mens livet går sin skjeve gang der ute, kan du være et luksusdyr her inne.

Sentrene er oaser med aircondition, marmorsøyler, luksusvarer og lange rulletrapper. Svale lunger når gradestokken i gata utenfor viser 38 grader og trafikken dundrer forbi.

- I Rio de Janeiro går vi i skytteltrafikk mellom shoppingsenteret og stranda. Det er noe typisk brasiliansk, mener butikksjef Ana Paula Lessa i skobutikken Via Curtume på Shopping Tijuca. Her henger det fargerike, fotside kjoler på slanke dukker i utstillingsvinduene. Kvinnene har høye hæler som klikker og nymalte, velstelte negler. Lekre handleposer fulle av det aller ferskeste.

Rafaela Rocha og studievenninnene er enige. De foretrekker disse omgivelsene fremfor butikkene i gata.

- Her har du alt på ett sted. Det er tryggere og mer praktisk, med aircondition og behagelige omgivelser, sier venninnene.

Sentrene er trygge bobler når verden utenfor blir for svett, og som turist i Rio de Janeiro bør man la solbrente skuldre få hvile og sette av både tid og penger til å bruke minst én dag i denne brasilianske drømmeverdenen.

KJØP FOR LIVET
Opprinnelig var Rio de Janeiro en travel havneby der sukker og tresorten paubrasil ble sendt med skip til Europa. 500 år senere foregår handelen på steder som Rio Sul, Shopping Iguatemi og Shopping Tijuca. Og det handles mye mer enn tømmer og sukker. Bare en håndfull land i verden har flere kjøpesentre enn Brasil, og i Rio fins monstrene i alle varianter. Barra Shopping, byens nest største, har sitt eget lille tog som frakter kundene fra en kant av senteret til en annen. På senteret Barra World kan du reise verden rundt uten å forlate Rio. Senteret har sine egne utgaver av både Eiffeltårnet og Big Ben. Rio Fashion Mall er senteret for de rike og berømte med lommebok for de dyreste merkeklærne.

Til sammen har Rio de Janeiro 32 kjøpesentre fulle av fristelser, og i dag er det nesten mulig å leve et helt liv uten å bevege seg utenfor shoppingsenterets vegger. Her finner du legesentre, universiteter, treningssentre, banker, apoteker, skøytebaner, teatre, barer, kinoer, restauranter – og butikker.

DEN PERFEKTE BYEN
Her inne kan kundene sprade i trygghet og det er ikke nødvendig å holde like godt på veska som der ute. Den barbeinte og uvaskede guttungen som klarte å lure seg forbi korpset av sikkerhetsvakter ved hovedinngangen på Shopping Tijuca en ettermiddag, blir sirklet inn og vist veien ut igjen. Kundenes sikkerhet settes høyt i en by som ofte omtales som en av verdens farligste.

- Vi må ha regler for å holde orden og sørge for at alt her inne er plettfritt. Shoppingsenteret er som "den perfekte byen", et sted der kundene skal kunne oppholde seg og gjøre innkjøp i sikkerhet og med all mulig komfort, sier markedssjef Luciane Treigher ved Shopping Iguatemi.

- Vi må alltid ligge et skritt foran, og gi kundene det de vil ha, sier senterleder Márcio Werner på Shopping Rio Sul, byens aller første kjøpesenter, som åpnet i 1981.

Her sitter essensen av Rio i veggene, sies det. Senteret ligger ved foten av Sukkertoppen, et at byens postkortmotiver, og de berømte strendene Copacabana og Ipanema ligger heller ikke langt unna.

I BIKINI
Det har gjort Shopping Rio Sul til byens beste på badetøy.

- Mange av kundene som kommer hit for å handle, går også mye på stranda, og derfor vil du alltid finne de største merkene innen strandmote her, sier senterleder Márcio Werner.

På Rio Sul finner du for eksempel butikken Salinas, som hvert år viser sine bikinier under moteukene i Rio og São Paulo. Til sammen har senteret nærmere 20 forskjellige butikker med badetøy og strandmote, og det er liten tvil om at bikini er god butikk. Brasilianske kvinner kjøper gjerne mellom fem og ti nye bikinier hver sommer, og bikinien kan vel nærmest regnes som Brasils nasjonaldrakt.

– Vi kjøper forskjellige modeller for ikke å få bikiniskille, forklarer Thatianne Menezes, som sammen med venninnen Lydianne Miranda sjekker siste nytt i butikken Magia do Mar på Shopping Tijuca. Skal du bare kjøpe deg en eneste ting i Brasil, bør du ikke være i tvil om hva det bør være, mener venninnene

Foruten badetøy er sko, vesker, bijouteri og klær definitivt verdt å bruke penger på i Brasil. Og er du brillebruker, kan du også spare veldig mye på å ta med deg brilleseddel hjemmefra og bestille nye briller i Brasil.

Men rasende billig er det ikke lenger i Brasil, og den som ikke ønsker å bruke opp hele reisebudsjettet på shopping, bør derfor våge seg ut på et av de mange gatemarkedene, for eksempel i Rua Uruguaiana og Saara-området i sentrum av Rio

AVKJØLT AVBREKK
Svært mange legger innkjøpene sine til disse maurtuene i sentrumsgatene, og undersøkelser viser at bare 15 prosent av dem som besøker byens kjøpesentre, faktisk går inn i butikkene. Det er ikke lenger butikkene, men sikkerheten og komforten som trekker, og bransjeorganisasjonen Abrasce går så langt som å hevde at kjøpesenter-industrien er med på å gjøre livet bedre å leve for brasilianerne.

Samtidig illustrerer kjøpesenterkulturen bedre enn mye annet den skrikende forskjellen på fattig og rik i Brasil. Bare i Rio de Janeiro bor nærmere en million mennesker i slumområdene som klamrer seg til de bratte, men fotogene fjellene rundt byen. Ute i gatene lever mange i åpenbar elendighet. Inne på byens kjøpesentre er denne siden av Rio retusjert bort.

Mange sentre driver imidlertid sosiale prosjekter for å vise at de også har sosial samvittighet. Slik kan kundene kjøpe enda mer - uten å måtte fundere så altfor mye på om de kunne ha brukt pengene sine på en bedre måte. På Shopping Iguatemi kan du for eksempel få god samvittighet og en gratis hårkur ved å donere to bokser tørrmelk samtidig som du klipper eller farger håret hos en av senterets frisører.

Hvis du er sugen på et luksuriøst og avkjølt avbrekk fra strandlivet, er Rios kjøpesentre utvilsomt verdt besøket. Sentrene er utstillingsvinduer til velstand i sin reneste form, og her inne kan du fortrenge at hverdagen der ute på gateplan kanskje ikke like glansfull. Men Marcele Louzarda, som selger bikinier i butikken Magia do Mar på Shopping Tijuca, liker seg bedre der ute – i virkelighetens kaotiske verden.

- Jeg trives bedre på stranda, sier hun.


De beste sentrene:Til sammen fins det 5980 butikker, 1218 barer og restauranter og 130 kinosaler på Rios 32 shoppingsentre. På én måned er 29 millioner mennesker innom, og i fjor la de igjen 18 milliarder kroner på byens shoppingsentre. Bare i Rio gir shoppingsentrene 80.000 arbeidsplasser. Seks av ti kunder er kvinner, og i gjennomsnitt bruker kundene 73 minutter på senteret. (Kilde: Abrasce/Shoppingsenterindustriens bransjeforening i Brasil)

- Shopping Rio Sul: Rua Lauro Müller 116, Botafogo, gratis tilbringerbuss fra Copacabana. Brasiliansk design og badetøy: Salinas, Bumbum, Colcci, Zara, Victor Hugo og Maria Bonita Extra. 400 butikker
- Shopping Rio Design Leblon: Av. Ataulfo de Paiva 270, Leblon. Brasiliansk design, både interiør og mote: Salinas, Mara Mac. 64 butikker
- Fashion Mall: Estrada da Gávea, 899, São Conrado. Ta taxi. Brasiliansk design og enkelte internasjonale merker: Rosa Cha, Salinas, Maria Bonita, Fendi. 140 butikker
- Barra Shopping: Av. Das Americas 4666, Barra da Tijuca. Ta taxi eller metro-buss fra stasjonen Siqueira Campos i Copacabana. Rios nest største: Rosa Cha, Salinas, Calvin Klein, Colcci, Hilfiger Denim, Lacoste, Zara, Victor Hugo. 621 butikker
- Shopping Leblon: Av. Afrânio de Melo Franco 290 Leblon. Ta taxi. Alt på ett sted, nær Ipanema. Katie Holmes valgte Shopping Leblon da hun var i Rio: Maria Bonita/Maria Bonita Extra, Zara, Bumbum, 200 butikker.
- Shopping Tijuca: Av Maracanã, 987 – Tijuca. Ta taxi eller metro til endestasjonen Saens Peña på linje 1. Alt på ett sted: Victor Hugo, Bumbum, TNG. 300 butikker.

Åpent til 22 hver dag (søndag 15-22)


Reisereportasjen ble solgt til VG i april 2009.

På dypt vann i Brasil

(Foto: Sevan Marine)

Norske selskaper strømmer til Brasil, og får kritikk for å være med på å forlenge oljealderen i landet som liker å skryte av å ha verdens reneste energiforsyning.

Til sammen har norske selskaper investert over 15 milliarder dollar i Brasil siden det ble gjort store oljefunn 3000-5000 meter under havbunnen i 2007. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og blir omtalt som ”en ny nordsjø”. I praksis betyr det at oljealderen bare såvidt er i gang i Brasil. Et titalls norske selskaper har inngått verdifulle kontrakter i Brasil det siste halvåret, og bare i løpet av neste år skal Statoil bore seks nye letebrønner i landet.

15. juli i år kom produksjonen på det første pre-salt-feltet i gang, og i slutten av oktober, bare dager før presidentvalget, starter også produksjonen på storfeltet Tupi, som alene inneholder fra fem til åtte milliarder fat olje. Dette har regjeringskandidaten Dilma Rousseff selvsagt brukt for alt det er verdt i valgkampen.

- Presalt-oljen vil bidra til å skape tusenvis av arbeidsplasser og i tillegg har vi opprettet et sosialt fond som skal brukes til å bekjempe fattigdom, på helse, utdanning, forskning og teknologiutvikling, sier Dilma Rousseff i sine tv-sendte valgprogrammer.

Det sosiale fondet har det norske oljefondet som modell, og Brasil er blitt et så viktig samarbeidsland for Norge at regjeringen i 2011 lanserer sin egen Brasil-strategi. Bare i løpet av første halvår av 2010 hadde over 100 selskaper kontaktet Innovasjon Norge og vist interesse for Brasil.

Må satse på fornybart
Mange av de samme selskapene som nå ser til Brasil, er allerede til stede i afrikanske oljeland, der oljerikdommen aldri ble den velsignelsen mange håpet på. Sigurd Jorde, som i 2006 var redaktør for boken ”Oljespill – jakten på Afrikas svarte gull” stiller spørsmål om norske selskaper forstår hva de er med på.

- De er med på å forlenge oljealderen og skape større klimaendringer, og det er noe oljebransjen ikke vil være med på å diskutere. Det er utrolige verdier i denne bransjen, og stor iver etter å være med, men dette er et kappløp som verden ikke kan tåle i lengden, en form for jag som gjør at man kan bli blind og lett kan overse farene, sier Jorde, som i dag er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, til Ny Tid.

Også presidentkandidat Marina Silva fra miljøpartiet PV, som ble slått ut i første valgrunde, kritiserer det ensidige fokuset på olje og på forestillingen om at framtidige oljeinntekter skal løse alle landets sosiale problemer.

- Bruken av olje som energi er fortsatt et nødvendig onde i hele verden og i Brasil også. Vi må gjøre de investeringer som er nødvendige for å sikre en trygg og effektiv utnyttelse av pre-salt-ressursene. Jeg mener også at en stor del av inntektene fra pre-salt-oljen bør investeres i teknologi og innovasjon slik at vi så fort som mulig kan erstatte fossil energi med fornybar energi. En av direktørene i Verdensbanken sa en gang at vi gikk ikke ut av steinalderen fordi vi gikk tomme for stein, det var fordi vi fant bedre metoder. Det er nødvendig å å gå ut av oljealderen før oljen tar knekken på planeten vår, sa hun i et intervju under valgkampen.

Oljeforsker Helge Ryggvik ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universtietet i Oslo mener det er slik norske myndigheter også burde ha tenkt, og han advarer Brasil mot å gjøre samme feil som Norge. Ryggvik mener likevel ikke at vi i Norge er i posisjon til å si at Brasil og andre land i sør ikke skal hente opp oljen når det er akkurat det vi har gjort selv.

- Jeg vil si til Brasil at de ikke må kopiere oss. Norge har tatt ut oljen veldig fort, og om ikke så lenge, er det slutt. I stedet bør Brasil ta det med ro, bygge opp lokal industri og ta ut større del av oljen selv, i stedet for å åpne alle sluser og slippe til utenlandske selskaper som bare er ute etter å skumme fløten. Brasil vil oppleve et veldig sterkt press om rask ekspandering, og det er veldig uheldig, fordi det betyr at oljeutvinningen får et enormt tempo, Brasil vil bli veldig avhengig av oljeinntektene og blir veldig sårbare når dette tar slutt. For Brasil er dette en kortsiktig løsning på økonomiske problemer, sier Ryggvik.

Nøkkelland
Statoil har jobbet i Brasil i mange år og legger ikke skjul på at Brasil er et nøkkelland for Statoils internasjonale virksomhet.

- Vi ser på Brasil i dag som et veldig spennende land å utvikle olje- og gassvirksomhet i, fordi vi ser at Statoils kjernekompetanse, blant annet innen virksomhet på dypt vann, gjør at vi kan finne interessante forretningsmuligheter her. Pre-saltfunnene har om mulig gjort Brasil enda mer interessant, sier regiondirektør for Nord-Atlanteren, Thore E. Kristiansen.

I løpet av det neste 12 månedene skal Statoil bore seks nye letebrønner i Brasil.

- Peregrino er Statoils største utenlandske felt, og i 2007 gjorde Statoil funn sør for det området som vi nå bygger ut, som indikerer at det kan være betydelig mer olje her. Første halvår neste år planlegger vi å bore opptil to brønner i det vil kaller Peregrino sør og sørvest, og med positive resultater kan vi få en tilsvarende utbygging i sør, sier Kjetil Hove, som er Statoils sjef i Brasil.
Brasilianske Petrobras er også den største kunden til det norske selskapet Sevan Marine, og Petrobras har blant annet inngått avtale om å leie boreriggen Sevan Driller fram til 2016. Denne opererer i dag på et pre-salt-felt helt nord i Campos-bassenget. I 2012 skal Sevans andre borerigg, som nå bygges i Kina, være klar til å settes inn i operasjon på et pre-salt-felt. Selskapets president i Brasil, Heitor Gioppo, ser svært gode vekstmuligheter for Sevan i Brasil.

- For den som vil komme å etablere seg i Brasil, så er dette riktig tidspunkt, sier han til Ny Tid.

Sigurd Jorde mener oljebransjen må være svært bevisste på hva de er med på.

- I oljebransjens øyne trenger verden olje for å opprettholde økonomi og produksjon, men klimaet tåler det ikke. Oljebransjen er blind for dette paradokset, og deres nøkkelrolle i energiforsyningen hemmer utviklingen av alternative og rene energiformer. De gjør ikke noe ulovlig, men er med på leken, sier Jorde til Ny Tid.

Oljebransjen argumenterer ofte med at kull er den alternative energikilden til olje, men det er UiO-forsker Helge Ryggvik uenig i.

- Lavere oljeproduksjon vil føre til økte priser, og det vil igjen bidra til å gjøre andre energiformer mer lønnsomme. Jeg er dessuten skeptisk til at selskaper som Statoil går ut og konverterer seg selv til et internasjonalt selskap, fordi jeg mener at overskuddet av oljen tilhører nasjonen. I land som har en sterkere stat som kan fremme nasjonens interesse er det mindre problematisk, og jeg vil si at Brasil er i en mellomposisjon, mener Helge Ryggvik.

Reis hjem!
Brasiliansk fagbevegelse mener likevel norske selskaper rett og slett burde holde seg borte.

- For meg er er alle multinasjonale selskaper like. De skal tjene penger, og deres tilstedeværelse øker rovdriften. Pre-salt-oljen må brukes strategisk og brukes til å finansiere prosjekter for å utvikle renere energikilder og til å løse landets sosiale problemer, sier direktør Emanuel Cancela i fagforeningen Sindipetro i Rio de Janeiro til Ny Tid.

Publisert i Ny Tid 5. november 2010 i en forkortet/redigert versjon.

Brasil etter Lula

Et norskere Brasil, et mer offensivt Brasil og et Brasil som vil forsøke å flyte på ”lulismen” så lenge som mulig. Slik blir Brasil etter Lula.

NY TID: 31. oktober går brasilianerne til urnene for å velge ny president, og i andre runde står valget mellom regjeringskandidaten Dilma Rousseff og José Serra fra opposisjnspartiet PSDB.

Når Brasils president Luis Inácio Lula da Silva går av etter åtte år ved makten, gjør han det som landets mest populære president gjennom historien. Faktisk mer populær enn Gud i det katolske Brasil. Mens 93 prosent av brasilianerne tror på Gud, oppgir 96 prosent av de tror på Lula.

Lulisme, kalles fenomenet i Brasil. Denne dyrkingen av alt det Lula står for, av fattiggutten som er blitt landsfader. Av populisten og den karismatiske pragmatikeren som har en unik evne til å få selv meningsmotstandere til å dra i samme retning. I delstaten Pernambuco, der Lula ble født, viser en undersøkelse at 89 prosent av innbyggerne ville ha stemt på Lula uansett hvilket parti han kom fra. Leirhytta der familien bodde i Caetés, skal bli museum. Filmen om Lula er Brasils kandidat til beste utenlandske film under Oscar-utdelingen neste år.

Brasil har ikke hatt høyere økonomisk vekst siden 1985, og under Lula som president har 24 millioner brasilianere kommet seg ut av fattigdommen. En av årsakene er innføringen av Bolsa Familia, en utjevningsordning som sikrer de fattigste familiene tilskudd på 22-200 brasilianske reais i måneden.

Men Lula har også hatt vind i ryggen, og surfet på etterdønningene av vanskelige økonomiske reformer som forgjengeren Fernando Henrique Cardoso gjennomførte.

- Lulas suksess ligger i at han har brukt statlige tiltak på redusere assymmetrien i det brasilianske samfunnet. Samtidig har han gjort de rike rikere, og de fattige har blitt middelklasse. Mange som levde i absolutt fattigdom, har i dag fått en viss kjøpekraft. Men de sosiale forskjellene i Brasil eksisterer fortsatt, og Lula har også vært heldig. Da han overtok, trengte han ikke å gjennomføre noen tunge reformer. Han kunne bare videreføre Cardosos makroøkonimiske linje, sier Paulo Baía, som er sosiolog og statsviter ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ).

Men Lulas suksess skyldes også noe helt annet. Hans appellerende folkelighet, hans sleivete uttalelser og hans bakgrunn som skopusser og radikal fagforeningsmann.

- Lula har en karisma vi aldri har sett i noen president her i Brasil, og det som imponerer meg mest er at han bare noen måneder før han går av, har en popularitet på 82 prosent. Det har aldri skjedd i Brasil før. Kanskje ikke i hele verden, sier Baía.

PÅ OFFENSIVEN
Lulas vesen og væremåte har også blitt lagt merke til utenfor Brasil. Han førte landet stødig gjennom finanskrisen, og Brasil har stått imot USA og krevd en mer rettferdig verdenshandel i WTO. Det siste året har Brasil også inntatt meklerroller (dog omstridte) både i Honduras og i Iran. Brasil er i dag blant verdens ti største økonomier, med ambisjon om å bli blant de fem største i løpet av noen tiår.

- Brasil har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene, først og fremst fordi Kina nærmest har støvsugd verdensmarkedet for råvarer, og prisene på mange av de råvarene som Brasil eksporterer, har steget.USA har dessuten ikke så stor vilje eller evne til å dominere Sør-Amerika som tidligere, og det ble rom for en ny leder og en ny stormakt. Brasil sto klar og forsøkene på å redusere avhengigheten til USA, for eksempel ved å prioritere relasjoner og handel i sør, vil fortsette etter Lula, mener Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet

Et viktig utenrikspolitisk mål er fortsatt å sikre seg en fast plass i FNs sikkerhetsråd, og UFRJ-professor Paulo Baía forventer seg en mer ambisiøs utenrikspolitikk de nærmeste årene.

- Brasil nøyer seg ikke lenger med å være en regional stormakt, og ønsker å posisjonere seg som en verdensmakt på mellomnivå i gruppen av G20-land. Jeg tror Brasil kommer til å bli agressiv i forsøket på å befeste sin posisjon, og jeg ser for meg en enda bredere, multilateral utenrikspolitikk. Samtidig vil landet prioritere å styrke relasjonene i latin-amerikanske fora, sier Paulo Baía til Ny Tid.

ET NORSKERE BRASIL
I 2011 lanserer den norske regjeringen sin egen Brasil-strategi. Slike strategier fins bare for India og Kina, og det er liten tvil om at båndene mellom Norge og Brasil har blitt tettere under Lula. Norske politikere har for alvor fått øyene opp for at Brasil er noe mer enn forvokst bananrepublikk som importerer klipppfiks og eksporterer samba.

- Brasil er i dag et av de aller viktigste samarbeidslandene for norsk næringsliv. Vi har sett en eventyrlig ekspansjon de siste årene, som i stor grad skyldes Lula, sier Vegard Bye, statsviter og Brasil-forsker i konsulentfirmaet Scanteam.

Brasil har dessuten valgt en norsk modell for fordelingen av inntektene fra presaltoljen, enorme oljeforekomster som ble oppdaget i 2007. Etter norsk mønster har Brasil opprettet et sosialt fond som skal brukes på fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, miljø og vitenskap- og teknologiutvikling.

- Vi må ikke overvurdere vår rolle, men det har vært en merkelig interesse for Norge, helt fra begynnelsen av Lula-perioden da det ble nedsatt et utvalg som skulle studere nordiske erfaringer. Dessuten har Lula vist stor interesse for den norske forvaltningsmodellen og det norske oljefondet, og i en periode nevnte han Norge i annenhver setning i talene sine. Norge har blitt en strategisk del av Lulas oljepolitikk og hans sosioøkonomiske politikk, og dette sosiale fondet skal finansiere ”Bolsa familia” og Brasils overgang fra utviklingsland til et utviklet land i årene framover, sier Bye til Ny Tid.

Paulo Baía tror det vil være en fordel for Norge om Dilma blir valgt 31. oktober.

- Hvis Dilma vinner, vil den norske strategien bli veldig godt mottatt fra første stund. Hvis Serra blir valgt, vil han trolig prioritere forbindelse til USA høyere, og Norge kommer lengre ned på prioriteringslisten, sier Baía.

DE STØRSTE UTFORDRINGENE
Men selv om Lula har fått Brasil på skinner og sikret landets status i internasjonale fora, betyr ikke det at det blir enkelt for den som flytter inn i presidentpalasset i Brasília ved årsskiftet. Å ta over etter Lula vil bli en utfordring i seg selv.

– Verken Serra eller Dilma har det som skal til for å fylle hans sko. De har ikke hans karisma eller hans personlighet, og selv om Dilma og Serra lykkes og kanskje til og med gjør det bedre enn Lula i regjering, vil de aldri nå opp. Lula vil på denne måten alltid hjemsøke etterfølgeren, sier Paulo Baía.

Han trekker frem utdanning og infrastruktur som de største utfordringene for landets neste president.

- Etterfølgeren må prioritere å sikre kvaliteten i utdanningen. Det er noe av det som opptar velgerne mest. I dag er det skoleplass til alle, men barn og unge går på skole og går ut av skole uten å lære. I vår moderne verden fortsetter læringsprosessen hele livet, og elevene må læres opp til å kunne omstille seg og ta til seg ny kunnskap hele tiden, sier han.

Den andre store utfordringen er infrastruktur. Sanitærforholdene er mangelfulle. Under halvparten av brasilianske husstander er tilkoblet vann- og avløpsanlegg. Også når det gjelder veier, jernbaner og flyplasser ligger vi langt etter, sier Baía.

Torkjell Leira mener Brasils neste president må finne en reell, bærekraftig utviklingsvei.

- I dag går det økonomiske veksten på bekostning av miljøet. Selv om avskogingen i Amazonas heldigvis går kraftig ned, ser vi at den går opp andre steder. Og veksten skaper andre miljøproblemer, som forurensing, forsøpling og økte klimagassutslipp fra transport og industri. Dette er en utvikling som Dilma står for i enda større grad enn Lula. Det skal byggest mest mulig på kortest mulig tid, en slags kraftsosialisme, slik at man får en større kake som kan fordeles på flere. Men det er ikke bærekraftig over tid, og her ser jeg ikke at Dilma har noen strategier, sier Leira.

Han er også usikker på om etterfølgeren klarer å dempe motsetningene i regjeringen slik Lula har klart med slik pondus.

- Dilma har et svakere politisk og moralsk fundament enn Lula, både innad i PT og i den framtidige regjeringkoalisjonen, og jeg er usikker på om Dilma vil klare å være den som får alle til å dra i samme retning, slik Lula har vært. Dilma fremstår som en administrator av Lulas politiske prosjekt, og i og med at hun ikke har den samme karismatiske teflonpersonligheten som Lula, vil hun bli en lettere skyteskive både fra media og fra opposisjonen, sier Leira.

Også Vegard Bye trekker frem Lulas konsensuspolitikk som enestående, og setter spørsmålstegn ved om Dilma klarer å videreføre denne politikken.

- Dilma har ikke samme forhold til verken miljøbevegelsen, fagbevegelsen eller andre sosiale bevegelser. Utfordringen blir å bygge videre på de alliansene som Lula har holdt sammen. For Dilma er det en svakhet at hun ikke har noen egne politiske prosjekter, men bare overtar dressen som Lula har brukt. Hun må finne sin egen måte å være president på, men trenger også Lula, og kan bli stående i skyggen av ham. Hun seiler inn på Lulas kapital og er ikke en ”selfmade woman” på samme måte, sier Bye.

TILBAKE OM FIRE ÅR?
Og Lula – hvilke planer har han? Vegard Bye er blant dem som tipper han stiller til valg igjen i 2014.

- Han er så beruset på seg selv og det han har fått til, og brasilianerne vil ha ham, sier Bye.

Torkjell Leira mener Lula vil ha alt å tape på å stille til valg igjen.

- Han går av på topp, og kan ikke gjøre det bedre eller få større respekt verken i Brasil eller internasjonalt. Likevel vil han bli en slags sjuende far i huset i Brasil, og det vil gi etterfølgereen mindre spillerom. Jeg tror han ønsker seg en internasjonal stilling. Både FN, FAO og Unasul har blitt nevnt. Han er god til å forhandle på vegne av andre og en evne til å finne kompromisser, men jeg tror likevel at han er aller best som talsmann for brasilianske interesser, sier Leira.
Likevel skal vi ikke se helt bort fra at han stiller som presidentkandidat i Brasil på nytt. Hvis Dilma gjør det dårlig og styrer mot et nederlag ved valget i 2014, vil nok PT gjøre alt partiet kan for å overtale Lula til å ta en ny runde, legger han til.

Også Paulo Baía tror Lula vil løfte blikket.

- Jeg tror ikke at han kommer tilbake som president, men at han heller kommer til å søke en protagonistisk rolle internasjonalt. Han har gitt uttrykk for at han ønsker å jobbe med humanitære spørsmål eller mekle i internasjonale konflikter, og prøve å gjøre seg til en slags brasiliansk Nelson Mandela. Gjennom årene som president har han vunnet en rekke internasjonale priser, og han mangler bare Nobels fredspris, og nå vil han gjøre det han kan for å vinne den. Jeg tror Lula vil være en sterk kandidat de nærmeste årene, sier Baía til Ny Tid.

Ny Tid 29. oktober 2010
Foto: www.dilma13.com.br