På dypt vann i Brasil

(Foto: Sevan Marine)

Norske selskaper strømmer til Brasil, og får kritikk for å være med på å forlenge oljealderen i landet som liker å skryte av å ha verdens reneste energiforsyning.

Til sammen har norske selskaper investert over 15 milliarder dollar i Brasil siden det ble gjort store oljefunn 3000-5000 meter under havbunnen i 2007. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og blir omtalt som ”en ny nordsjø”. I praksis betyr det at oljealderen bare såvidt er i gang i Brasil. Et titalls norske selskaper har inngått verdifulle kontrakter i Brasil det siste halvåret, og bare i løpet av neste år skal Statoil bore seks nye letebrønner i landet.

15. juli i år kom produksjonen på det første pre-salt-feltet i gang, og i slutten av oktober, bare dager før presidentvalget, starter også produksjonen på storfeltet Tupi, som alene inneholder fra fem til åtte milliarder fat olje. Dette har regjeringskandidaten Dilma Rousseff selvsagt brukt for alt det er verdt i valgkampen.

- Presalt-oljen vil bidra til å skape tusenvis av arbeidsplasser og i tillegg har vi opprettet et sosialt fond som skal brukes til å bekjempe fattigdom, på helse, utdanning, forskning og teknologiutvikling, sier Dilma Rousseff i sine tv-sendte valgprogrammer.

Det sosiale fondet har det norske oljefondet som modell, og Brasil er blitt et så viktig samarbeidsland for Norge at regjeringen i 2011 lanserer sin egen Brasil-strategi. Bare i løpet av første halvår av 2010 hadde over 100 selskaper kontaktet Innovasjon Norge og vist interesse for Brasil.

Må satse på fornybart
Mange av de samme selskapene som nå ser til Brasil, er allerede til stede i afrikanske oljeland, der oljerikdommen aldri ble den velsignelsen mange håpet på. Sigurd Jorde, som i 2006 var redaktør for boken ”Oljespill – jakten på Afrikas svarte gull” stiller spørsmål om norske selskaper forstår hva de er med på.

- De er med på å forlenge oljealderen og skape større klimaendringer, og det er noe oljebransjen ikke vil være med på å diskutere. Det er utrolige verdier i denne bransjen, og stor iver etter å være med, men dette er et kappløp som verden ikke kan tåle i lengden, en form for jag som gjør at man kan bli blind og lett kan overse farene, sier Jorde, som i dag er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, til Ny Tid.

Også presidentkandidat Marina Silva fra miljøpartiet PV, som ble slått ut i første valgrunde, kritiserer det ensidige fokuset på olje og på forestillingen om at framtidige oljeinntekter skal løse alle landets sosiale problemer.

- Bruken av olje som energi er fortsatt et nødvendig onde i hele verden og i Brasil også. Vi må gjøre de investeringer som er nødvendige for å sikre en trygg og effektiv utnyttelse av pre-salt-ressursene. Jeg mener også at en stor del av inntektene fra pre-salt-oljen bør investeres i teknologi og innovasjon slik at vi så fort som mulig kan erstatte fossil energi med fornybar energi. En av direktørene i Verdensbanken sa en gang at vi gikk ikke ut av steinalderen fordi vi gikk tomme for stein, det var fordi vi fant bedre metoder. Det er nødvendig å å gå ut av oljealderen før oljen tar knekken på planeten vår, sa hun i et intervju under valgkampen.

Oljeforsker Helge Ryggvik ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universtietet i Oslo mener det er slik norske myndigheter også burde ha tenkt, og han advarer Brasil mot å gjøre samme feil som Norge. Ryggvik mener likevel ikke at vi i Norge er i posisjon til å si at Brasil og andre land i sør ikke skal hente opp oljen når det er akkurat det vi har gjort selv.

- Jeg vil si til Brasil at de ikke må kopiere oss. Norge har tatt ut oljen veldig fort, og om ikke så lenge, er det slutt. I stedet bør Brasil ta det med ro, bygge opp lokal industri og ta ut større del av oljen selv, i stedet for å åpne alle sluser og slippe til utenlandske selskaper som bare er ute etter å skumme fløten. Brasil vil oppleve et veldig sterkt press om rask ekspandering, og det er veldig uheldig, fordi det betyr at oljeutvinningen får et enormt tempo, Brasil vil bli veldig avhengig av oljeinntektene og blir veldig sårbare når dette tar slutt. For Brasil er dette en kortsiktig løsning på økonomiske problemer, sier Ryggvik.

Nøkkelland
Statoil har jobbet i Brasil i mange år og legger ikke skjul på at Brasil er et nøkkelland for Statoils internasjonale virksomhet.

- Vi ser på Brasil i dag som et veldig spennende land å utvikle olje- og gassvirksomhet i, fordi vi ser at Statoils kjernekompetanse, blant annet innen virksomhet på dypt vann, gjør at vi kan finne interessante forretningsmuligheter her. Pre-saltfunnene har om mulig gjort Brasil enda mer interessant, sier regiondirektør for Nord-Atlanteren, Thore E. Kristiansen.

I løpet av det neste 12 månedene skal Statoil bore seks nye letebrønner i Brasil.

- Peregrino er Statoils største utenlandske felt, og i 2007 gjorde Statoil funn sør for det området som vi nå bygger ut, som indikerer at det kan være betydelig mer olje her. Første halvår neste år planlegger vi å bore opptil to brønner i det vil kaller Peregrino sør og sørvest, og med positive resultater kan vi få en tilsvarende utbygging i sør, sier Kjetil Hove, som er Statoils sjef i Brasil.
Brasilianske Petrobras er også den største kunden til det norske selskapet Sevan Marine, og Petrobras har blant annet inngått avtale om å leie boreriggen Sevan Driller fram til 2016. Denne opererer i dag på et pre-salt-felt helt nord i Campos-bassenget. I 2012 skal Sevans andre borerigg, som nå bygges i Kina, være klar til å settes inn i operasjon på et pre-salt-felt. Selskapets president i Brasil, Heitor Gioppo, ser svært gode vekstmuligheter for Sevan i Brasil.

- For den som vil komme å etablere seg i Brasil, så er dette riktig tidspunkt, sier han til Ny Tid.

Sigurd Jorde mener oljebransjen må være svært bevisste på hva de er med på.

- I oljebransjens øyne trenger verden olje for å opprettholde økonomi og produksjon, men klimaet tåler det ikke. Oljebransjen er blind for dette paradokset, og deres nøkkelrolle i energiforsyningen hemmer utviklingen av alternative og rene energiformer. De gjør ikke noe ulovlig, men er med på leken, sier Jorde til Ny Tid.

Oljebransjen argumenterer ofte med at kull er den alternative energikilden til olje, men det er UiO-forsker Helge Ryggvik uenig i.

- Lavere oljeproduksjon vil føre til økte priser, og det vil igjen bidra til å gjøre andre energiformer mer lønnsomme. Jeg er dessuten skeptisk til at selskaper som Statoil går ut og konverterer seg selv til et internasjonalt selskap, fordi jeg mener at overskuddet av oljen tilhører nasjonen. I land som har en sterkere stat som kan fremme nasjonens interesse er det mindre problematisk, og jeg vil si at Brasil er i en mellomposisjon, mener Helge Ryggvik.

Reis hjem!
Brasiliansk fagbevegelse mener likevel norske selskaper rett og slett burde holde seg borte.

- For meg er er alle multinasjonale selskaper like. De skal tjene penger, og deres tilstedeværelse øker rovdriften. Pre-salt-oljen må brukes strategisk og brukes til å finansiere prosjekter for å utvikle renere energikilder og til å løse landets sosiale problemer, sier direktør Emanuel Cancela i fagforeningen Sindipetro i Rio de Janeiro til Ny Tid.

Publisert i Ny Tid 5. november 2010 i en forkortet/redigert versjon.