Brasil etter Lula

Et norskere Brasil, et mer offensivt Brasil og et Brasil som vil forsøke å flyte på ”lulismen” så lenge som mulig. Slik blir Brasil etter Lula.

NY TID: 31. oktober går brasilianerne til urnene for å velge ny president, og i andre runde står valget mellom regjeringskandidaten Dilma Rousseff og José Serra fra opposisjnspartiet PSDB.

Når Brasils president Luis Inácio Lula da Silva går av etter åtte år ved makten, gjør han det som landets mest populære president gjennom historien. Faktisk mer populær enn Gud i det katolske Brasil. Mens 93 prosent av brasilianerne tror på Gud, oppgir 96 prosent av de tror på Lula.

Lulisme, kalles fenomenet i Brasil. Denne dyrkingen av alt det Lula står for, av fattiggutten som er blitt landsfader. Av populisten og den karismatiske pragmatikeren som har en unik evne til å få selv meningsmotstandere til å dra i samme retning. I delstaten Pernambuco, der Lula ble født, viser en undersøkelse at 89 prosent av innbyggerne ville ha stemt på Lula uansett hvilket parti han kom fra. Leirhytta der familien bodde i Caetés, skal bli museum. Filmen om Lula er Brasils kandidat til beste utenlandske film under Oscar-utdelingen neste år.

Brasil har ikke hatt høyere økonomisk vekst siden 1985, og under Lula som president har 24 millioner brasilianere kommet seg ut av fattigdommen. En av årsakene er innføringen av Bolsa Familia, en utjevningsordning som sikrer de fattigste familiene tilskudd på 22-200 brasilianske reais i måneden.

Men Lula har også hatt vind i ryggen, og surfet på etterdønningene av vanskelige økonomiske reformer som forgjengeren Fernando Henrique Cardoso gjennomførte.

- Lulas suksess ligger i at han har brukt statlige tiltak på redusere assymmetrien i det brasilianske samfunnet. Samtidig har han gjort de rike rikere, og de fattige har blitt middelklasse. Mange som levde i absolutt fattigdom, har i dag fått en viss kjøpekraft. Men de sosiale forskjellene i Brasil eksisterer fortsatt, og Lula har også vært heldig. Da han overtok, trengte han ikke å gjennomføre noen tunge reformer. Han kunne bare videreføre Cardosos makroøkonimiske linje, sier Paulo Baía, som er sosiolog og statsviter ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ).

Men Lulas suksess skyldes også noe helt annet. Hans appellerende folkelighet, hans sleivete uttalelser og hans bakgrunn som skopusser og radikal fagforeningsmann.

- Lula har en karisma vi aldri har sett i noen president her i Brasil, og det som imponerer meg mest er at han bare noen måneder før han går av, har en popularitet på 82 prosent. Det har aldri skjedd i Brasil før. Kanskje ikke i hele verden, sier Baía.

PÅ OFFENSIVEN
Lulas vesen og væremåte har også blitt lagt merke til utenfor Brasil. Han førte landet stødig gjennom finanskrisen, og Brasil har stått imot USA og krevd en mer rettferdig verdenshandel i WTO. Det siste året har Brasil også inntatt meklerroller (dog omstridte) både i Honduras og i Iran. Brasil er i dag blant verdens ti største økonomier, med ambisjon om å bli blant de fem største i løpet av noen tiår.

- Brasil har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene, først og fremst fordi Kina nærmest har støvsugd verdensmarkedet for råvarer, og prisene på mange av de råvarene som Brasil eksporterer, har steget.USA har dessuten ikke så stor vilje eller evne til å dominere Sør-Amerika som tidligere, og det ble rom for en ny leder og en ny stormakt. Brasil sto klar og forsøkene på å redusere avhengigheten til USA, for eksempel ved å prioritere relasjoner og handel i sør, vil fortsette etter Lula, mener Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet

Et viktig utenrikspolitisk mål er fortsatt å sikre seg en fast plass i FNs sikkerhetsråd, og UFRJ-professor Paulo Baía forventer seg en mer ambisiøs utenrikspolitikk de nærmeste årene.

- Brasil nøyer seg ikke lenger med å være en regional stormakt, og ønsker å posisjonere seg som en verdensmakt på mellomnivå i gruppen av G20-land. Jeg tror Brasil kommer til å bli agressiv i forsøket på å befeste sin posisjon, og jeg ser for meg en enda bredere, multilateral utenrikspolitikk. Samtidig vil landet prioritere å styrke relasjonene i latin-amerikanske fora, sier Paulo Baía til Ny Tid.

ET NORSKERE BRASIL
I 2011 lanserer den norske regjeringen sin egen Brasil-strategi. Slike strategier fins bare for India og Kina, og det er liten tvil om at båndene mellom Norge og Brasil har blitt tettere under Lula. Norske politikere har for alvor fått øyene opp for at Brasil er noe mer enn forvokst bananrepublikk som importerer klipppfiks og eksporterer samba.

- Brasil er i dag et av de aller viktigste samarbeidslandene for norsk næringsliv. Vi har sett en eventyrlig ekspansjon de siste årene, som i stor grad skyldes Lula, sier Vegard Bye, statsviter og Brasil-forsker i konsulentfirmaet Scanteam.

Brasil har dessuten valgt en norsk modell for fordelingen av inntektene fra presaltoljen, enorme oljeforekomster som ble oppdaget i 2007. Etter norsk mønster har Brasil opprettet et sosialt fond som skal brukes på fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, miljø og vitenskap- og teknologiutvikling.

- Vi må ikke overvurdere vår rolle, men det har vært en merkelig interesse for Norge, helt fra begynnelsen av Lula-perioden da det ble nedsatt et utvalg som skulle studere nordiske erfaringer. Dessuten har Lula vist stor interesse for den norske forvaltningsmodellen og det norske oljefondet, og i en periode nevnte han Norge i annenhver setning i talene sine. Norge har blitt en strategisk del av Lulas oljepolitikk og hans sosioøkonomiske politikk, og dette sosiale fondet skal finansiere ”Bolsa familia” og Brasils overgang fra utviklingsland til et utviklet land i årene framover, sier Bye til Ny Tid.

Paulo Baía tror det vil være en fordel for Norge om Dilma blir valgt 31. oktober.

- Hvis Dilma vinner, vil den norske strategien bli veldig godt mottatt fra første stund. Hvis Serra blir valgt, vil han trolig prioritere forbindelse til USA høyere, og Norge kommer lengre ned på prioriteringslisten, sier Baía.

DE STØRSTE UTFORDRINGENE
Men selv om Lula har fått Brasil på skinner og sikret landets status i internasjonale fora, betyr ikke det at det blir enkelt for den som flytter inn i presidentpalasset i Brasília ved årsskiftet. Å ta over etter Lula vil bli en utfordring i seg selv.

– Verken Serra eller Dilma har det som skal til for å fylle hans sko. De har ikke hans karisma eller hans personlighet, og selv om Dilma og Serra lykkes og kanskje til og med gjør det bedre enn Lula i regjering, vil de aldri nå opp. Lula vil på denne måten alltid hjemsøke etterfølgeren, sier Paulo Baía.

Han trekker frem utdanning og infrastruktur som de største utfordringene for landets neste president.

- Etterfølgeren må prioritere å sikre kvaliteten i utdanningen. Det er noe av det som opptar velgerne mest. I dag er det skoleplass til alle, men barn og unge går på skole og går ut av skole uten å lære. I vår moderne verden fortsetter læringsprosessen hele livet, og elevene må læres opp til å kunne omstille seg og ta til seg ny kunnskap hele tiden, sier han.

Den andre store utfordringen er infrastruktur. Sanitærforholdene er mangelfulle. Under halvparten av brasilianske husstander er tilkoblet vann- og avløpsanlegg. Også når det gjelder veier, jernbaner og flyplasser ligger vi langt etter, sier Baía.

Torkjell Leira mener Brasils neste president må finne en reell, bærekraftig utviklingsvei.

- I dag går det økonomiske veksten på bekostning av miljøet. Selv om avskogingen i Amazonas heldigvis går kraftig ned, ser vi at den går opp andre steder. Og veksten skaper andre miljøproblemer, som forurensing, forsøpling og økte klimagassutslipp fra transport og industri. Dette er en utvikling som Dilma står for i enda større grad enn Lula. Det skal byggest mest mulig på kortest mulig tid, en slags kraftsosialisme, slik at man får en større kake som kan fordeles på flere. Men det er ikke bærekraftig over tid, og her ser jeg ikke at Dilma har noen strategier, sier Leira.

Han er også usikker på om etterfølgeren klarer å dempe motsetningene i regjeringen slik Lula har klart med slik pondus.

- Dilma har et svakere politisk og moralsk fundament enn Lula, både innad i PT og i den framtidige regjeringkoalisjonen, og jeg er usikker på om Dilma vil klare å være den som får alle til å dra i samme retning, slik Lula har vært. Dilma fremstår som en administrator av Lulas politiske prosjekt, og i og med at hun ikke har den samme karismatiske teflonpersonligheten som Lula, vil hun bli en lettere skyteskive både fra media og fra opposisjonen, sier Leira.

Også Vegard Bye trekker frem Lulas konsensuspolitikk som enestående, og setter spørsmålstegn ved om Dilma klarer å videreføre denne politikken.

- Dilma har ikke samme forhold til verken miljøbevegelsen, fagbevegelsen eller andre sosiale bevegelser. Utfordringen blir å bygge videre på de alliansene som Lula har holdt sammen. For Dilma er det en svakhet at hun ikke har noen egne politiske prosjekter, men bare overtar dressen som Lula har brukt. Hun må finne sin egen måte å være president på, men trenger også Lula, og kan bli stående i skyggen av ham. Hun seiler inn på Lulas kapital og er ikke en ”selfmade woman” på samme måte, sier Bye.

TILBAKE OM FIRE ÅR?
Og Lula – hvilke planer har han? Vegard Bye er blant dem som tipper han stiller til valg igjen i 2014.

- Han er så beruset på seg selv og det han har fått til, og brasilianerne vil ha ham, sier Bye.

Torkjell Leira mener Lula vil ha alt å tape på å stille til valg igjen.

- Han går av på topp, og kan ikke gjøre det bedre eller få større respekt verken i Brasil eller internasjonalt. Likevel vil han bli en slags sjuende far i huset i Brasil, og det vil gi etterfølgereen mindre spillerom. Jeg tror han ønsker seg en internasjonal stilling. Både FN, FAO og Unasul har blitt nevnt. Han er god til å forhandle på vegne av andre og en evne til å finne kompromisser, men jeg tror likevel at han er aller best som talsmann for brasilianske interesser, sier Leira.
Likevel skal vi ikke se helt bort fra at han stiller som presidentkandidat i Brasil på nytt. Hvis Dilma gjør det dårlig og styrer mot et nederlag ved valget i 2014, vil nok PT gjøre alt partiet kan for å overtale Lula til å ta en ny runde, legger han til.

Også Paulo Baía tror Lula vil løfte blikket.

- Jeg tror ikke at han kommer tilbake som president, men at han heller kommer til å søke en protagonistisk rolle internasjonalt. Han har gitt uttrykk for at han ønsker å jobbe med humanitære spørsmål eller mekle i internasjonale konflikter, og prøve å gjøre seg til en slags brasiliansk Nelson Mandela. Gjennom årene som president har han vunnet en rekke internasjonale priser, og han mangler bare Nobels fredspris, og nå vil han gjøre det han kan for å vinne den. Jeg tror Lula vil være en sterk kandidat de nærmeste årene, sier Baía til Ny Tid.

Ny Tid 29. oktober 2010
Foto: www.dilma13.com.br