tirsdag 25. august 2009
tirsdag 18. august 2009
Drapsdømt, brasiliansk kjendiskirurg pågrepet på Island
Fengslene på Island er som firestjerners-hoteller i Brasil, sier rømlingen Hosmany Ramos til islandske medier. Etter nærmere et halvår på flukt ble han pågrepet på Island i midten av august. Han ble arrestert på Keflavik-flyplassen like etter ankomst fra Oslo. Ramos var på vei til Canada.
Like etter at han rømte i begynnelsen av januar varslet Ramos at han hadde tenkt seg til Norge for å besøke sønnen sin.
Hosmany Ramos er en av Brasils mest berømte fanger, og rømningen fikk bred omtale i landets største aviser i januar. På 1970-tallet vanket Ramos blant de rike og berømte i Rio de Janeiro og han eier fortsatt en luksusleilighet på Copacabana i Rio. Han ble koblet til en rekke kjente kvinner og jobbet en periode for den internasjonalt anerkjente plastikk-kirurgen Ivo Pitanguy. Men i 1981 ble han pågrepet og senere dømt til 43 års fengsel for flere drap, biltyverier og internasjonal narkotikasmugling.
Dette var 13. gang han rømte fra et brasiliansk fengsel.
Like etter at han rømte i begynnelsen av januar varslet Ramos at han hadde tenkt seg til Norge for å besøke sønnen sin.
Hosmany Ramos er en av Brasils mest berømte fanger, og rømningen fikk bred omtale i landets største aviser i januar. På 1970-tallet vanket Ramos blant de rike og berømte i Rio de Janeiro og han eier fortsatt en luksusleilighet på Copacabana i Rio. Han ble koblet til en rekke kjente kvinner og jobbet en periode for den internasjonalt anerkjente plastikk-kirurgen Ivo Pitanguy. Men i 1981 ble han pågrepet og senere dømt til 43 års fengsel for flere drap, biltyverier og internasjonal narkotikasmugling.
Dette var 13. gang han rømte fra et brasiliansk fengsel.
Fra arkivet
NÅ HYLLER HAN DRILLO
I 1998 hadde han Drillo i halsen og la ikke skjul på hva han syntes om Drillos. Nå mener Brasils landslagstrener gjennom mange år, Mario Zagallo, at Egil Olsen bør fortsette som sjef for Norge
Les intervjuet med trenerlegenden i ABC NYHETER
BYGGER MURER FOR MILJØET
Med regnskogvern som påskudd vil myndighetene i Rio de Janeiro bygge mur i 13 av byens favelaer.
Saken har ikke bare skapt debatt lokalt. Brasilianske myndigheter ble kalt inn på teppet til FNs høykommissær for menneskerettigheter i begynnelsen av mai, og den nobelprisvinnende forfatteren José Saramago sammenlignet muren i Rio de Janeiro med både Berlin-muren og muren på Gaza-stripen.
Les mer på ABC NYHETER
HELE NASJONEN I SKJØRT
Det er like mye hår på brystet som nakne bryster å beskue under det verdensberømte karnevalet i Rio.
Uten hordene av herrer i kvinneklær blir det ikke skikkelig karneval i Rio, og mennene i lårkort dukker gjerne opp under de folkelige gatefestene disse hektiske februardagene. Både direktøren i toppetasjen og han som tømmer søpla i blokka. Med lebestift, hårbøyle og en ølboks i hånda glemmer de både finanskrise og ubetalte regninger.
Mer enn noen annen har filmstjernen og sambadronningen Carmen Miranda inspirert brasilianske menn til å trekke i skjørt når kalenderen viser karneval, og 9. februar 2009 var det 100 år siden Carmen Miranda ble født.
Les mer på Dagsavisens nettside
NORSK REDNING FOR AMAZONAS?
Med norsk milliardstøtte skal Brasil redusere avskogingen i Amazonas. Men snubletrådene er mange, og det er skogen som får svi om heller ikke denne planen lykkes.
– Hvis du verken har mat eller penger, og barna dine sulter, så hugger du det treet og selger det, da tenker du ikke på avskoging, sier Ubirajara Sompré.
Les mer i Folkevett
JA, VIL ELSKER NORSK TORSK
I Brasil fins det kvinner som foretrekker klippfisk fremfor nye sko.
Ingen over, ingen ved siden. Brasilianernes appetitt på norsk klippfisk er intet mindre enn bemerkelsesverdig, og Brasil er det landet som importerer mest norsk klippfisk i verden.
- Klippfisken har alltid vært viktig for oss brasilianere, forklarer Dadá, kjendiskokken som imponerte Jens Stoltenberg med sine klippfiskfavoritter under statsministerens besøk i Rio de Janeiro høsten 2008.
Les mer i Nettavisen
Du finner flere saker på min hjemmeside
I 1998 hadde han Drillo i halsen og la ikke skjul på hva han syntes om Drillos. Nå mener Brasils landslagstrener gjennom mange år, Mario Zagallo, at Egil Olsen bør fortsette som sjef for Norge
Les intervjuet med trenerlegenden i ABC NYHETER
BYGGER MURER FOR MILJØET
Med regnskogvern som påskudd vil myndighetene i Rio de Janeiro bygge mur i 13 av byens favelaer.
Saken har ikke bare skapt debatt lokalt. Brasilianske myndigheter ble kalt inn på teppet til FNs høykommissær for menneskerettigheter i begynnelsen av mai, og den nobelprisvinnende forfatteren José Saramago sammenlignet muren i Rio de Janeiro med både Berlin-muren og muren på Gaza-stripen.
Les mer på ABC NYHETER
HELE NASJONEN I SKJØRT
Det er like mye hår på brystet som nakne bryster å beskue under det verdensberømte karnevalet i Rio.
Uten hordene av herrer i kvinneklær blir det ikke skikkelig karneval i Rio, og mennene i lårkort dukker gjerne opp under de folkelige gatefestene disse hektiske februardagene. Både direktøren i toppetasjen og han som tømmer søpla i blokka. Med lebestift, hårbøyle og en ølboks i hånda glemmer de både finanskrise og ubetalte regninger.
Mer enn noen annen har filmstjernen og sambadronningen Carmen Miranda inspirert brasilianske menn til å trekke i skjørt når kalenderen viser karneval, og 9. februar 2009 var det 100 år siden Carmen Miranda ble født.
Les mer på Dagsavisens nettside
NORSK REDNING FOR AMAZONAS?
Med norsk milliardstøtte skal Brasil redusere avskogingen i Amazonas. Men snubletrådene er mange, og det er skogen som får svi om heller ikke denne planen lykkes.
– Hvis du verken har mat eller penger, og barna dine sulter, så hugger du det treet og selger det, da tenker du ikke på avskoging, sier Ubirajara Sompré.
Les mer i Folkevett
JA, VIL ELSKER NORSK TORSK
I Brasil fins det kvinner som foretrekker klippfisk fremfor nye sko.
Ingen over, ingen ved siden. Brasilianernes appetitt på norsk klippfisk er intet mindre enn bemerkelsesverdig, og Brasil er det landet som importerer mest norsk klippfisk i verden.
- Klippfisken har alltid vært viktig for oss brasilianere, forklarer Dadá, kjendiskokken som imponerte Jens Stoltenberg med sine klippfiskfavoritter under statsministerens besøk i Rio de Janeiro høsten 2008.
Les mer i Nettavisen
Du finner flere saker på min hjemmeside
Krise i Senatet
Kan noen forklare meg krisen i det brasilianske senatet? Ikke det, nei....
The Economist har gjort et forsøk:
Brazil's scandal-plagued Senate
House of horrors
Jul 9th 2009
What Britain’s MPs might learn from Brazilian Senators
THE president of Brazil’s Senate sits in a fine blue leather chair designed by Oscar Niemeyer, a celebrated Brazilian architect. Comfortable it may be, but its occupants have also found it to be an insecure perch. Three senate presidents have been suspended or have resigned because of scandals in the past eight years. Now a fourth, José Sarney, a former president of Brazil and part-time novelist, is teetering.
The Senate has just 81 members but somehow they require almost 10,000 staff to take care of them. Many of these are appointed as favours to senators’ friends or political supporters. One former staffer says that his fellow-employees used to say that the senate was like a mother to them. Others liken it to a country club. The benefits of membership include free health insurance for life for all senators and their families, generous pension arrangements and housing allowances. This much was already familiar to Brazilians and, perhaps, not so different from the goings on in many other legislatures around the world.
document.write('');
But the past few months have brought new revelations. The police are investigating some 660 “secret acts” passed since 1995 which have awarded jobs and pay rises to members of staff. Senators have given free air tickets to relatives and claimed housing allowances for houses they did not live in. Senate staff were paid overtime even when the chamber was in recess. The head of the senate administration, Agaciel Maia, was revealed to own a house worth 5m reais ($2.5m) that was registered in his brother’s name and thus not declared to the tax authorities.
Lots of senators, more or less across the political spectrum, are at fault. When the leader of the opposition Party of Brazilian Social Democracy went on a jaunt to Paris, for example, the Senate paid his hotel bill. (He says this was a “loan”.) It therefore might seem unfair that Mr Sarney is under pressure to resign.
Yet he cannot plead ignorance of the Senate’s workings. This is his third spell as its president. During a previous stint in the blue chair he appointed Mr Maia to his lucrative position. A grandchild of Mr Sarney’s received business from the Senate (although he was not its president at the time). Mr Sarney also omitted from his declaration of assets to the federal electoral tribunal a big house he owns in Brasília.
Mr Sarney, who has spent 50 years in public life, is a survivor. He will probably keep his post. He remains a power in the Party of the Brazilian Democratic Movement (PMDB), a catch-all outfit that is an important part of President Luiz Inácio Lula da Silva’s governing coalition. Lula wants Mr Sarney to swing the weight of the PMDB, and its patronage machine, behind Dilma Rousseff, the probable candidate of the ruling Workers’ Party in the presidential election next year.
Lula has said that Mr Sarney deserves more respect, and has blamed the press for whipping up scandal. But at a time when the economy is only just emerging from recession, the saga of the “secret acts” has reminded Brazilians that their politicians never impose austerity on themselves. It may also have reminded them of the flaws of some of Lula’s allies, and his willingness to shut his eyes to scandal when it suits him.
The Economist har gjort et forsøk:
Brazil's scandal-plagued Senate
House of horrors
Jul 9th 2009
What Britain’s MPs might learn from Brazilian Senators
THE president of Brazil’s Senate sits in a fine blue leather chair designed by Oscar Niemeyer, a celebrated Brazilian architect. Comfortable it may be, but its occupants have also found it to be an insecure perch. Three senate presidents have been suspended or have resigned because of scandals in the past eight years. Now a fourth, José Sarney, a former president of Brazil and part-time novelist, is teetering.
The Senate has just 81 members but somehow they require almost 10,000 staff to take care of them. Many of these are appointed as favours to senators’ friends or political supporters. One former staffer says that his fellow-employees used to say that the senate was like a mother to them. Others liken it to a country club. The benefits of membership include free health insurance for life for all senators and their families, generous pension arrangements and housing allowances. This much was already familiar to Brazilians and, perhaps, not so different from the goings on in many other legislatures around the world.
document.write('');
But the past few months have brought new revelations. The police are investigating some 660 “secret acts” passed since 1995 which have awarded jobs and pay rises to members of staff. Senators have given free air tickets to relatives and claimed housing allowances for houses they did not live in. Senate staff were paid overtime even when the chamber was in recess. The head of the senate administration, Agaciel Maia, was revealed to own a house worth 5m reais ($2.5m) that was registered in his brother’s name and thus not declared to the tax authorities.
Lots of senators, more or less across the political spectrum, are at fault. When the leader of the opposition Party of Brazilian Social Democracy went on a jaunt to Paris, for example, the Senate paid his hotel bill. (He says this was a “loan”.) It therefore might seem unfair that Mr Sarney is under pressure to resign.
Yet he cannot plead ignorance of the Senate’s workings. This is his third spell as its president. During a previous stint in the blue chair he appointed Mr Maia to his lucrative position. A grandchild of Mr Sarney’s received business from the Senate (although he was not its president at the time). Mr Sarney also omitted from his declaration of assets to the federal electoral tribunal a big house he owns in Brasília.
Mr Sarney, who has spent 50 years in public life, is a survivor. He will probably keep his post. He remains a power in the Party of the Brazilian Democratic Movement (PMDB), a catch-all outfit that is an important part of President Luiz Inácio Lula da Silva’s governing coalition. Lula wants Mr Sarney to swing the weight of the PMDB, and its patronage machine, behind Dilma Rousseff, the probable candidate of the ruling Workers’ Party in the presidential election next year.
Lula has said that Mr Sarney deserves more respect, and has blamed the press for whipping up scandal. But at a time when the economy is only just emerging from recession, the saga of the “secret acts” has reminded Brazilians that their politicians never impose austerity on themselves. It may also have reminded them of the flaws of some of Lula’s allies, and his willingness to shut his eyes to scandal when it suits him.
Fernando Gabeira og De grønne i Brasil
En av de mest sentrale skikkelsene i miljøpartiet Partido Verde i Brasil er Fernando Gabeira.
Under militærdiktaturet i Brasil i 1969 var Gabeira med på å kidnappe USAs ambassadør til Brasil. Gabeira ble skutt, fengslet og landsforvist etter den dramatiske hendelsen i september 1969. I 1973 kom han til Sverige, og her ble han i seks år.
I fjor tapte han borgermestervalget i Rio de Janeiro med under ett prosentpoeng til Eduardo Paes.
Gabeira har brukt Skandinavia som inspirasjon i utformingen av sin politiske plattform, og takker Norge for vårt miljøengasjement. Jeg møtte Gabeira i valgkampinnspurten i fjor høst.
Les mer i Nettavisen
Under militærdiktaturet i Brasil i 1969 var Gabeira med på å kidnappe USAs ambassadør til Brasil. Gabeira ble skutt, fengslet og landsforvist etter den dramatiske hendelsen i september 1969. I 1973 kom han til Sverige, og her ble han i seks år.
I fjor tapte han borgermestervalget i Rio de Janeiro med under ett prosentpoeng til Eduardo Paes.
Gabeira har brukt Skandinavia som inspirasjon i utformingen av sin politiske plattform, og takker Norge for vårt miljøengasjement. Jeg møtte Gabeira i valgkampinnspurten i fjor høst.
Les mer i Nettavisen
Marina Silva for president!!
Årets Sofie-prisvinner og Brasils tidligere miljøvernminister Marina Silva kan komme til å la president Lula i stikken. Hun vurderer å skifte parti og gå over til Partido Verde. Det betyr at hun også kan komme til å stille som kandidat ved presidentvalget i 2010. Regnskogen sier ja takk!
Dette er Marina Silva:
Marina Silva (født 1958) var miljøvernminister i Brasil fra 2003 til 2008. I denne perioden klarte hun å redusere avskogingen i Amazonas til et historisk lavt nivå. Fra 2004-2007 sank avskogingen med 60%. Hun tok i bruk drastiske virkemidler og slo hardt ned på all ulovlig skogs- og kvegdrift. Hundrevis av lovbrytere ble arrestert. Samtidig holdt hun fast fokus på å kombinere hensynet til urbefolkning og tradisjonelle skogbrukssamfunn med vern av regnskogen. Silva måtte kjempe mot sterke næringsinteresser og møtte innbitt politisk motstand, men lyktes likevel med å få med president Lula og hans regjering på massiv innsats for regnskogen.
Brasils regnskog binder enorme mengder CO2. Vern av regnskogen er et vesentlig virkemiddel for å begrense drivhuseffekten og dramatiske klimaendringer på hele kloden. I tillegg er bevaring av artsmangfoldet og det naturlige miljøet grunnleggende elementer for lokalbefolkningens og urbefolkningenes livskvalitet.
Marina Silva vokste opp som en av 12 søsken i en fattig gummitapperfamilie i delstaten Acre, helt vest i Brasil. Familien levde i praksis en slavelignende tilværelse underlagt gummibaronen. 16 år gammel (i 1974) fikk hun hepatitt og ble sendt til Rio Branco for å få behandling. Hun var da analfabet, men hadde likevel en drøm om å studere og bli nonne.
Silva arbeidet som hushjelp, lærte å lese, fikk offentlig skoleplass, tok eksamener og begynte å studere historie. Underveis ble hun påvirket av frigjøringsteologi og ideene til miljøaktivisten Chico Mendes (myrdet av en kvegrancher i 1988). Hun ble selv politisk aktivist og iherdig talskvinne for forhandling, ikke-vold, og kreative løsninger. Hun så mange av sine kampfeller bli myrdet underveis. Likevel ga hun ikke opp, fast overbevist om at grunnlaget for all sivilisasjon er bærekraft.
I 1994 ble hun med rekordoppslutning valgt til senator i Brasils nasjonalforsamling, som den første fra en gummitapperfamilie og som den yngste kvinnen noen sinne. President Lula utnevnte henne til miljøvernminister i 2003. Hun sto overfor enorme utfordringer. Miljødepartementet var svakt og isolert. Avskogingen i Amazonas akselererte og voldsomme økonomiske motkrefter, i mange tilfelle rene kriminelle, var villig til å gå langt for å hindre vern.
Likevel klarte Silva å bygge allianser og bruke lovverk og institusjoner til å snu utviklingen. Enorme områder ble vernet, mer enn 700 ble arrestert for ulovlig skogsdrift, over 1.500 selskaper som drev illegalt ble stengt, traktorer, lastebiler, eiendommer og ulovlig tømmer ble konfiskert. I løpet av hennes tre siste år i regjering var avskogingen redusert til det nest laveste nivået på 20 år. Dermed unngikk kloden utslipp av 520 millioner tonn CO2, eller 10 ganger Norges totale årlige utslipp. Amazonasfondet, som skal hindre klimagassutslipp gjennom regnskogbevaring finansiert av nasjonale og internasjonale bidrag, er også et viktig resultat av Marina Silvas arbeid. Norge er fondets første og største bidragsyter.
Marina Silva trakk seg som miljøvernminister med henvisning til ”den økende motstanden i sentrale deler av regjeringen og samfunnet”. Motstanden ble for stor etter at Silva foreslo og fikk regjeringen til å vedta en ny pakke tiltak for å hindre avskoging fordi det nok en gang var tegn til økning i avskogingstempoet. Med sin avgang viste Silva at enkelte saker er for viktige til å bli forhandlet bort i kompromisser. Hennes holdning bør være en inspirasjon for politikere verden over. Nå fortsetter hun kampen fra sin plass i nasjonalforsamlingen og har fortsatt stor innflytelse på miljøpolitikken i Brasil.
Mahatma Gandhi sa: ”Man skal aldri undervurdere enkeltmenneskets evne til å forandre verden”. Marina Silva bekrefter Gandhis tese.
Brasils regnskog binder enorme mengder CO2. Vern av regnskogen er et vesentlig virkemiddel for å begrense drivhuseffekten og dramatiske klimaendringer på hele kloden. I tillegg er bevaring av artsmangfoldet og det naturlige miljøet grunnleggende elementer for lokalbefolkningens og urbefolkningenes livskvalitet.
Marina Silva vokste opp som en av 12 søsken i en fattig gummitapperfamilie i delstaten Acre, helt vest i Brasil. Familien levde i praksis en slavelignende tilværelse underlagt gummibaronen. 16 år gammel (i 1974) fikk hun hepatitt og ble sendt til Rio Branco for å få behandling. Hun var da analfabet, men hadde likevel en drøm om å studere og bli nonne.
Silva arbeidet som hushjelp, lærte å lese, fikk offentlig skoleplass, tok eksamener og begynte å studere historie. Underveis ble hun påvirket av frigjøringsteologi og ideene til miljøaktivisten Chico Mendes (myrdet av en kvegrancher i 1988). Hun ble selv politisk aktivist og iherdig talskvinne for forhandling, ikke-vold, og kreative løsninger. Hun så mange av sine kampfeller bli myrdet underveis. Likevel ga hun ikke opp, fast overbevist om at grunnlaget for all sivilisasjon er bærekraft.
I 1994 ble hun med rekordoppslutning valgt til senator i Brasils nasjonalforsamling, som den første fra en gummitapperfamilie og som den yngste kvinnen noen sinne. President Lula utnevnte henne til miljøvernminister i 2003. Hun sto overfor enorme utfordringer. Miljødepartementet var svakt og isolert. Avskogingen i Amazonas akselererte og voldsomme økonomiske motkrefter, i mange tilfelle rene kriminelle, var villig til å gå langt for å hindre vern.
Likevel klarte Silva å bygge allianser og bruke lovverk og institusjoner til å snu utviklingen. Enorme områder ble vernet, mer enn 700 ble arrestert for ulovlig skogsdrift, over 1.500 selskaper som drev illegalt ble stengt, traktorer, lastebiler, eiendommer og ulovlig tømmer ble konfiskert. I løpet av hennes tre siste år i regjering var avskogingen redusert til det nest laveste nivået på 20 år. Dermed unngikk kloden utslipp av 520 millioner tonn CO2, eller 10 ganger Norges totale årlige utslipp. Amazonasfondet, som skal hindre klimagassutslipp gjennom regnskogbevaring finansiert av nasjonale og internasjonale bidrag, er også et viktig resultat av Marina Silvas arbeid. Norge er fondets første og største bidragsyter.
Marina Silva trakk seg som miljøvernminister med henvisning til ”den økende motstanden i sentrale deler av regjeringen og samfunnet”. Motstanden ble for stor etter at Silva foreslo og fikk regjeringen til å vedta en ny pakke tiltak for å hindre avskoging fordi det nok en gang var tegn til økning i avskogingstempoet. Med sin avgang viste Silva at enkelte saker er for viktige til å bli forhandlet bort i kompromisser. Hennes holdning bør være en inspirasjon for politikere verden over. Nå fortsetter hun kampen fra sin plass i nasjonalforsamlingen og har fortsatt stor innflytelse på miljøpolitikken i Brasil.
Mahatma Gandhi sa: ”Man skal aldri undervurdere enkeltmenneskets evne til å forandre verden”. Marina Silva bekrefter Gandhis tese.
(Kilde: Sofieprisens hjemmeside)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
