fredag 16. september 2016

ANDREAS BJØRNSTAD I PARALYMPICS

Bruker samme teknikk som Phelps

Svelvik-svømmeren Andreas Skår Bjørnstad har fått en kjempestart på Paralympics i Rio de Janeiro, og har allerde satt både ny personlig rekord og ny norgesrekord.

Mandag startet endelig Paralympics for Andreas Skår Bjørnstad (19), og det er godt å være i gang, bekrefter han. På åpningsøvelsen 50 meter butterfly 12. september slo han sin egen personlige rekord med 1,1 sekund. På 200 meter medley 13. september slo han også sin egen norgesrrekord. På 400 meter fri svømte han inn til bronse. Det er med andre ord ingen tvil om at Andreas  har truffet med formen. 14. september svømmer han sin sterkeste distanse, som er 400 meter fri, der han tok VM-sølv i fjor og EM-sølv tidligere i år.

- Kroppen er i bra slag, og når jeg setter ny personlig rekord på en distanse jeg ikke har trent for i det hele tatt, så lover det veldig bra. Det fysiske er på plass, nå gjelder det å finne roen, lade batteriene og ikke stresse for mye, konstaterer han.

Det var en offensiv, avslappet og blid svømmer vi traff i svømmehallen mandag. Bjørnstad håper å reise hjem med medalje i kofferten, men målet er personlig rekord på øvelsene han deltar i - et mål han nådde allerede første konkurransedag. 

- Det er stort å være her og motiverende å få konkurrere på en av verdens største arenaer. Atmosfæren i deltakerlandsbyen er god, og bassenget er helt sinnsykt. Du kommer inn og ser en svær tribune med plass til 18.000 mennesker. Det var som å komme inn på en gigantisk fotballstadion, forteller Bjørnstad.

Gjør som Phelps
Det kan kanskje ikke kalles ess i ermet, men noen hemmeligheter hadde han også med seg til Rio.

Den ene skulderen til Bjørnstad er dekket av runde blåmerker som er til forveksling like sugemerkene på ryggen til Michael Phelps - sugemerker som nærmest gikk verden rundt under OL i august. Andreas bekrefter at han tyr til samme behandling som svømme-legenden for å lindre ømme skuldre. Men fysioterapeut Stian Rosnes understreker at teknikken, som kalles kopping, bare er en liten del av behandlingen.

- Andreas føler det hjelper, og det gir ham en positiv psykologisk effekt. Vi bruker denne teknikken for å øke blodsirkulasjonen i områder som utsettes for mye belastning. Siden Andreas ikke bruker beina så mye, så bruker vi dette på skuldrene hans. Kopping er en gammel teknikk som har blitt brukt i mange år. Det er akkurat som massaje, forklarer Rosnes om de sirkelformede merkene.

Jobben skal uansett gjøres i bassenget og Bjørnstad selv definerer utholdenhet som en av sine største styrker som svømmer.

- Jeg kommer alltid sterkt på slutten, og du må ikke avskrive meg selv om jeg ikke henger med i første runde. Det er ikke der det avgjøres, sier Bjørnstad.

19-åringen har svømt siden han var åtte, men det var først da han begynte på toppidrettslinja på Drammen Videregående skole at svømminga gav livet hans retning - oppover!

- Jeg trente mer og mer og ble bedre og bedre, og nå sitter jeg her. Tidene mine forbedret seg drastisk, og det gikk veldig fort, fra aldri å ha deltatt i noe internasjonalt stevne til plutselig å ta sølvmedalje i EM i 2014. Jeg husker fortsatt ingenting av det løpet. Det er helt borte, smiler han. 

Takker for støtten
19-åringen er i dag et kjent ansikt hjemme i Svelvik. Mange kjenner historien hans. De vet at Andreas Bjørnstad fikk diagnosen cerebral parese som toåring. De kjenner meritt-lista og rekordene han har slått de siste årene. På familiens matbutikk i sentrum diskuteres svømmerens siste bragder over disken. Andreas Bjørnstad setter pris fra støtten hjemmefra.

- Nesten alle i Svelvik følger med nå, tror jeg. Det er veldig hyggelig.

Til Rio har han med seg både foreldre, lillebror, bestekameraten og hele hans familie. Klubbtrener Ronny Skaalien og trener Petter Kock fra Drammen Toppidrett er også med.

- Det betyr mye å ha folk på tribunen som støtter deg uansett og jeg er veldig glad for at de har tatt turen helt hit, sier han.

Han har imidlertid ikke sett så mye til familien under mesterskapet i Rio, som er hans første Paralympics. Han er tidlig oppe og tidlig i seng, og tenker stort sett bare svømming.

Hjemme i Norge trener han også opptil seks timer om dagen. Etter OL tar han en kort pause for han begynner oppladningen til neste års VM i Mexico. 

Paralympics har gitt mersmak og Andreas Bjørnstad tenker allerede på Tokyo om fire år. Men først skal han gi alt i Rio denne uka.

- Jeg satser på at jeg er i mitt livs form, sier Andreas Bjørnstad.

Svelviksposten 15. september 2016

mandag 12. september 2016

NTB I PARALYMPICS 12. SEPTEMBER

Bronsen glapp for Tommy Urhaug


Den norske bordtennisspilleren Tommy Urhaug klarte ikke å slå serbiske Mitar Palikuca i bronsefinalen under De paralympiske leker i Rio de Janeiro mandag, og må dermed ta til takke med fjerdeplass.

Tommy Urhaug fra Manger i Radøy klarte ikke å forsvare gullmedaljen han tok i London for fire år siden, og mandag glapp også bronsemedaljen.

- Jeg mangler det siste lille og hadde ikke marginene på min side i dag. Det ble en slitematch etter det første settet, sier Tommy Urhaug.

Nordmannen gikk offensivt ut, og vant første sett 11-4. Andre sett var langt jevnere, men Palikuca vant til slutt 12-14. Serberen hadde også overtaket i tredje sett, og vant 6-11. I fjerde sett fulgte de hverandre tett men serberen ble for sterk, og kampen endte 1-3 til Mitar Palikuca.

Urhaug beskriver motstanderen som passiv i spillesstilen, men aggressiv i holdning og væremåte ved bordet i dag. 

- Han var mer offensiv enn forventet, men det gikk veldig bra i første sett, og jeg føler at jeg styrte andre sett også. Det hadde blitt en helt annen kamp hvis jeg hadde vunnet andre sett. Men jeg klarer ikke å komme helt opp igjen. Motstanderen lukker spillet og jeg sleit med å komme inn igjen i kampen og få knekt den koden, sier Urhaug.

Trass fjerdeplassen er han rimelig fornøyd med mesterskapet, og veldig fornøyd med kampene han spilte i innledende runder.

- Det er kjipt å havne utenfor pallen, men sånn som min sesong har vært, så håpet jeg selvsagt på medalje, men samtidig visste jeg at jeg måtte jobbe veldig for å få det til. Jeg føler jej har gjort et bra forsøk. Jeg var med og kjempet helt til siste dag, sier Urhaug til NTB.

Han vet foreløpig ikke om han kommer til å satse videre fram mot Tokyo.

- Det krever ekstremt mye å henge med på toppnivå. Jeg begynner å bli litt oppe i årene for å drive toppidrett, og merker at ballen går fortere og fortere. Jeg må vurdere om jeg er motivert nok til å legge ned det arbeidet som kreves. Den økonomiske biten må også være på plass. Nesten alle mine konkurrenter er fulltidsutøvere som lever av idretten, og det må jeg også kunne gjøre hvis jeg skal kunne henge med videre, sier Urhaug.


Nå gleder han seg til å komme hjem til kona og barna. Dette er det femte Paralympics som Urhaug deltar i, og for første gang reiste han uten kona. - Det skal bli kjekt å komme hjem, sier han.


Kinesiske Ningning Cao, som slo Urhaug i seminfinalen søndag, vant finalen mot tyske Valetin Baus mandag.

NTB I PARALYMPICS 6. SEPTEMBER 2016

Føler seg enda sterkere enn i London


Sarah Louise Rung er i Rio for å gjøre sitt livs mesterskap, og målet er å toppe innsatsen i London, der hun tok to gullmedaljer og to sølvmedaljer.

Ikke ofte er det mer dekkende å kalle noen for OL-dronning. Sarah Louise Rung fra Stavanger tok flere medaljer enn mange små nasjoner under Paralympics i London for fire år siden.

Nå er hun klar for det hun håper skal bli hennes beste mesterskap i karrieren så langt. De paralympiske leker i Rio de Janeiro starter 7. september og allerede dagen etter svømmer Sarah Louise Rung sin første konkurranse. 25 norske utøvere er på plass i Rio de Janeiro, og de skal delta i ti forskjellige idretter.

- Jeg er en sterkere og bedre svømmer enn for fire år siden, og målet mitt er å gjøre det bedre enn jeg har gjort tidligere. Jeg har gode muligheter, sier Sarah Louise Rung til NTB.

Det betyr at målet er fem medaljer denne gangen, noe som i så fall ville gjøre henne bedre enn den samlede norske OL-troppen som var i Rio i august. For Rung er medaljene først og fremst norske.

- En stor del av livet mitt
Sarah Louise Rung elsker å konkurrere og definerer seg selv som tålmodig og hardtarbeidende. Det har gitt resultater, både i form av verdensrekorder og medaljer. Siden en mislykket ryggoperasjon som gjorde henne lam i 2008, har svømmingen vært en stor del av livet hennes.

- Svømmingen betyr veldig mye for meg, og jeg har utviklet meg veldig mye gjennom idretten. Man må ha is i magen og fortsette å jobbe selv når ting går tungt.

8. september håper hun å forsvare gullmedaljen hun tok på 200 meter fri for fire år siden. Mens Paralympics varer i ti dager, er Sarah Louise å finne i bassenget sju av disse.

- Det er favorittøvelsen min, sammen med 200 meter medley og 100 meter bryst. Jeg liker også 50 meter butterfly og 100 meter fri, mens 50 meter rygg og 50 meter fri er de øvelsene jeg like gjerne ikke kan ta medalje. Men jeg skal gi de andre hard konkurranse. Jeg er en sterk utøver, og jeg er ikke en utøver som stagnerer utover i mesterskapet, sier hun.

Gåsehud
Forventningspresset tynger henne ikke. Heller tvert imot. 

- Jeg vet at jeg har favorittstempel, men dette er noe som jeg vll selv også. Jeg har lyst å svømme inn til mine beste tider i karrieren så langt. Det som tenner meg, er å se hvor langt jeg kan nå, og jeg får gåsehud av å tenke på at jeg skal bryte nye barrierer og å strekke grensene enda lenger enn tidligere, sier Rung. 

Hun har trent mye sprint og fart i oppkjøringen og vært på treningsleir i Florida og Spania. Et støtteapparat med fagpersoner fra Olympiatoppen og Svømmeforbundet har fulgt  opp Rung og teamet hennes.

- Nå venter jeg bare på å komme i gang og jeg gleder meg veldig. Forholdene er fantastiske, og bassenget er helt topp, sier Sarah Louise Rung.


NTB I PARALYMPICS 5. SEPTEMBER 2016

TOMMY URHAUG:

Urhaug tror han skal bli tøff å slå


Bordtennisspiller Tommy Urhaug tror han kan bli vanskelig å slå i Rio de Janeiro og mener medaljesjansene er minst like gode som i Paralympics for fire år siden.

I London i 2012 tok bordtennisspilleren fra Manger i Radøy gull, og han er nå klar for sitt femte Paralympics. Det gjør ham til en veteran i den norske troppen, som teller 25 utøvere.

Lekene starter den 7. september i Rio de Janeiro, og den regjerende paralympiske mesteren har sin første konkurransedag dagen etter.

- Mine sjanser er absolutt like gode som de var i London, selv om det er flere om beinet nå, og umulig å si hvem som vil dra det lengstre strået. Det gjør det ekstra gøy å være her, sier Tommy Urhaug til NTB.

Mer utenlands
Det ville være feil å kalle ham beskjeden, og Urhaug er på ingen måte heller overveldet av verken medieoppmerksomhet eller forventningspresset som følger en mester.

- Min styrke er at jeg har få svakheter. Jeg er jevnt bra på hele bordet og motstanderen må virkelig jobbe for å ta poeng fra meg. Hvis jeg klarer å få ut det potensialet jeg vet jeg har inne, er det ikke mange som slår meg, sier Urhaug.

En ting har han imidlertid gjort annerledes i oppladningen til årets paralympiske leker.

- Jeg har vært mer utenlands, og samarbeidet med andre landslag for å få god nok matching mot andre i rullestol. Dette har vært et problem for meg i Norge. Ellers har jeg fulgt samme oppskrift og jeg har tro på det jeg driver med. Jeg har også jobbet mer med den mentale biten.

I tillegg har han brukt mye treningstid på det som gjerne omtales som en svakhet for alle bordtennisspillere i rullestol, nemlig det å ta imot en ball inn mot midten av bordet.

- Det er vanskelig når man sitter i rullestol fordi man ikke kan flytte seg sideveis, og dette har jeg jobbet med. Jeg har jobbet med å finne den optimale måten å forsvare seg mot slike baller, og jeg håper at min måte vil gi meg en fordel, sier Urhaug. Det vil vise seg allerede til helgen. Etter innledende kamper 8. september venter semifinale og forhåpentligvis finale 12. september.


Jager det optimale
Han snakker om å finne den gode følelsen, og gir inntrykk av å være klar. Han skryter av arenaen og synes treningsforhodene er gode. Etter så mange år i gamet er det ikke medaljene som motiverer mest lenger.

- Det er heller å se hvor god jeg kan bli, og se hvor jeg fortsatt kan utvikle meg. Det er hele tiden småting som kan forbedres og det å jobbe med hvordan man kan løse dette på mest mulig måte, er utrolig spennende. Det er ikke medaljene som driver meg, men mer det å kunne spille den optimale kampen. Selvfølgelig er det gøy å ta medalje, men de kommer ofte når man lykkes med det man har trent på, sier Urhaug.




TOMMY URHAUG
Norsk bordtennis-spiller fra Manger i Radøy
Første konkurransedag i Paralympics 8. september, finale 12. september
Født 16. juni 1980
I de paralympiske sommerleker i London i 2012 vant han gull i klassen 4/5. Han har også 4 VM-gull og 7 EM-gull, og dessuten en bronsemedalje fra OL i Beijing i 2008. Han har også fått Regjeringens paralympiske ærespris.

Urhaug har en medfødt funksjonshemning kalt nevrofibromatose og sitter i rullestol, og begynte å spille bordtennis som 15-åring.

NTB I PARALYMPICS 5. SEPTEMBER

BIRGIT SKARSTEIN GÅR FOR GULL


- Det var roingen som valgte meg


Nivået er høyt, men roer BIrgit Skarstein tror hun har gode medaljesjanser når Paralympics starter denne uka.


7. september starter De paralympiske sommerleker i Rio de Janeiro, og roeren Birgit Skarstein er blant de aller største norske medaljehåpene. 25 norske utøvere er på plass i Paralympics, og de skal delta i 10 idretter og konkurrere i 39 medaljeøvelser. 9. september ror Birgit Skarstein sitt første kvalifiseringsheat, og hun stiller høye krav til seg selv.

- Jeg har sjanse til ta medalje og har jeg en bra dag, så kan jeg ta gull. Jeg har veldig høye forventninger til meg selv, men det går på prestasjon, ikke på plassering. Jeg jobber hardt hver eneste dag for å levere det jeg er god for, sier Birgit Skarstein.

Marginene er små og Skarstein kjenner konkurrentene godt. I årets verdenscup-regattaer har de byttet på å stå øverst på pallen, og den eneste hun ikke har møtt, er en kinesisk nykommer.

- Det handler om å gjøre sitt beste, og så får vi se hvem som har jobbet best fram til Rio.

Under VM i Frankrike i fjor tok Skarstein en imponerende bronsemedalje - med to ribbeinsbrudd som hun pådro seg helt på tampen av VM. Likevel har hun hatt flere ro-økter og full rotrening med rolandslaget gjennom vinteren.

- Roing er en tøff idrett. I vinter har jeg trent mer jevnt med robelastning og dessuten mye grunnstyrke for å sørge for at kroppen er sterk nok til å ta den belastningen, sier Skarstein.

Mens hun i vinter trente 18-30 timer i uka, trener hun nå bare mellom 2,5 og 3,5 timer om dagen. Hun føler seg sterkere og har jobbet med å gjøre det beste ut av hver økt. Det kan komme godt med når startskuddet går 9. september.

En godt bevart hemmelighet
Det er vanskelig å tro at det bare er fire år siden Skarstein begynte med roing, og under Paralympics i London for fire år siden satt Birgit Skarstein på tribunen.

- Det fikk meg til å åpne øynene og det trigget meg da jeg forsto hvor utrolig krevende det er å være para-roer. Paralympics er en litt godt bevart hemmelighet og det var det for meg også.

Selv sier hun at det var roinga som valgte henne. Hun definerer evnen til å ha det vondt som en av sine største styrker som roer. I tillegg beskriver hun seg som perfeksjonistisk, målrettet og med stort pågangsmot.

- Det var en kombinasjon av at jeg elsket å være å på vanet og at det var så tøft. En kombinasjon av den fysiske, mentale og tekniske utfordringa roing er. I tillegg trivdes jeg godt i miljøet. Alle stilte skyhøye krav, og forventet mye fra starten. Jeg har lært utrolig mye på fire år, i idretten men også som menneske, sier hun.


Mektig arena
Birgit Skarstein har funnet seg godt til rette på ro-arenaen Lagoa, der lagkameratene Olav Tufte, Kjetil Borch, Kristoffer Brun og Are Strandli sikret seg to bronsemedaljer i august. De holder tett kontakt og har utvekslet erfaringer. 

- Det er en veldig mektig arena. På startstreken har du Kristusstaten bak deg, det er mye trafikk, barn, båter, helikoptre, mye lyd og mye varme, både fra mennesker og i temperatur, sier Skarstein.

På grunn av trafikken og avstanden fra deltakerlandsbyen flytter hun inn på et hotell nærmere arenaen dagen før hun har sin første konkurransedag på vannet. Nå gleder hun seg til å komme i gang.

- Det er veldig inspirerende å være her, og en stor opplevelse å få være en del av dette, sier Birgit Skarstein.




BIRGIT LOVISE RØKKUM SKARSTEIN

Norsk funksjonshemmet idrettsutøver fra Levanger
Første konkurransedag i Paralympics 9. september, finale 11. september
Født 10. februar 1989
Skarstein konkurrerer i roing og langrennspigging og deltok i Vinter-OL i Sotsji.
I Rio de Janeiro deltar hun i roing, en idrett hun begynte med i 2012.
Tok gull i VM i roing i 2014. I 2015 tok hun bronse og i 2013 tok hun sølv.

Skarstein er også bystyrerepresentant i Oslo kommune, er medlem av Bioteknologinemnda, og har vært leder av organisasjonen Unge funksjonshemmede.

Skarstein ble lam fra livet og ned etter en operasjon i 2009. Hun skadet foten under bading under et opphold i Thailand, ble operert fire ganger i Asia før hun ble fraktet hjem og siden operert flere ganger i Norge. I 2009 fikk hun epiduralbedøvelse i ryggen som ikke gikk ut, og lammelsen ble varig. 

Kjent fra tv-serien «Ingen grenser» i 2012.

NY TID: - Rikker oss ikke før Dilma er tilbake

«Vi er ikke interessert i dialog med Michel Temers nye regjering, vi vil styrte den,» sier okkupantene som siden 16. mai har beleiret det gamle kulturdepartementet i Rio de Janeiro. 

De ligger i telt på messaninen i den historiske bygningen i sentrum av Rio. Gustavo Capanema-palasset ble tegnet av kjendisarkitekten Oscar Niemeyer og dekorert med fliser og kunstverk av Candido Portinari.

Mellom 50 og 100 personer, musikere, kunstnere, studenter, skuespillere, en liten baby under ei tjukk dyne i ei barnevogn, har siden 16. mai okkupert messaninen og andre etasje i bygget. De overlever på donasjoner fra fagforeninger og andre sympatisører, og ber om alt fra vann, madrasser, dopapir og tannbørster på Facebook.

- Målet vårt er å styrte Michel Temers regjering. Vi vil ikke ha dialog med en regjering som tar oss så mange skritt tilbake på så mange områder, sier Rachel Dias og Júlio Barroso, to av okkupantene, til Ny Tid. Barroso var en av initiatvtakerne til aksjonen, som startet som en spontan protest mot at interrimpresident Temer la ned det brasilianske kulturdepartementet da han tok over.

Over hele landet har demonstranter okkupert offentlige bygninger. Flere berømte artister sluttet seg til bevegelsen. I helgene arrangerer de workshops, forelesninger og konserter. I Rio trakk konserten med Caetano Veloso fullt hus. Og interrimpresidenten måtte ganske raskt gi etter for presset: 21. mai snudde han og oppgraderte det ferske kultursekretariatet i utdanningsdepartementet til kulturdepartement.

- Det var en seier, men dette handler om så mye mer enn kulturdepartementet. Vi er sinte. Michel Temer la også ned departementer for raselikhet, for kvinner og for menneskerettigheter, og mange har sluttet seg til bevegelsen vår. Vår viktigste sak er å styrte regjeringen som vi mener er kuppmakere. I alle landets 27 delstater foregår det okkupasjoner som denne, og vi blir her til riksrettsprosessen avsluttes og Dilma er tilbake, sier Júlio Barroso.

SKITTENT SPILL?
Det var 12. mai at det brasilianske Senatet med 22 mot 55 stemmer vedtok at det skulle innledes riksrettssak mot sittende president Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet PT. Kongressen har nå 180 dager på seg på å avgjøre hvorvidt Rousseff skal avsettes eller om hun kan vende tilbake til presidentpalasset og fortsette sitt mandat. Men i mellomtiden er det visepresident Michel Temer, fra partiet PMDB, som styrer landet. Partiet valgte tidligere i år å bryte med regjeringen og gå fra posisjon til opposisjon, selv om det hadde flere ministre i Dilma Rousseffs regjering.

Det er ikke så lett å forstå hva Dilma Rousseff anklages for. Hvorvidt hun har gjort seg skyldig i lovbrudd så grove at de er riksrettssak verdig, er usikkert, men dette handler om triksing med tall i nasjonalregnskapet, og avhenger av hvordan man velger å tolke loven. Tolkningene er det flere av, og okkupantene i Capanema-palassert har en ganske annen forståelse av virkeligheten enn flertallet av senatorer i hovedstaden.

Den norske forfatteren og Brasil-kjenneren Torkjell Leira er blant dem som mener at det var svært skittent politisk spill som skviset Rousseff ut.
«Jeg nøler ikke med å kalle det et statskupp, i betydningen velplanlagt, rask, skitten og illegitim maktovertakelse. Å kalle det noe annet er å la kartet stå i veien for terrenget, å la juridiske spissfindigheter overskygge politiske realiteter», skriver han i en artikkel i Manifest tidskrift 26. mai.

- Det som skjedde var et kupp, og vi krever at Temer går av. Vår kamp er for demokrati og rettferdighet i Brasil, sier okkupantene i Capanema-palasset i Rio.

24 HVITE MENN
Allerede 13. mai presenterte visepresident Michel Temer sin nye regjering, og også i Norge vakte det oppsikt da han viste frem sine nye, ministre - en dresskledd gruppe bestående av 24 hvite, rike, tildels eldre menn.

- En regjering som utelukkende består av hvite menn, representerer ikke oss. Den er fullstendig misogyn. Flertallet av okkupantene her er for eksempel kvinner, hvordan kan denne regjeringen representere oss? sier Rachel Dias

Okkupantene mener de representerer folket på en langt bedre måte.

- Mangfold er viktig for oss, og her finner du hvite og svarte menn, hvite og svarte kvinner, heteroseksuelle, homoseksuelle, biseksuelle, rike forretningskvinner og folk som bor på gata. Vi ønsker at regjeringa praktiserer den samme respekt for mangfoldet. Jeg skulle gjerne hatt en åpent homofil minister, en svart minister, og mange kvinnelige ministre, både svarte og hvite. Det har ikke skjedd siden militærdiktaturet at vi ikke har hatt kvinner i regjeringen, sier Júlio Barroso.

DEMO MOT DILMA
13. mars samlet en folkemarsj mot Dilma og mot korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliank politikk 1 million mennesker på Copacabana i Rio de Janeiro. Til sammen 3,3 millioner deltok i demonstrasjonene mot Dilma i 250 brasilianske byer.

Okkupantene mener dette er brasilianere som stemte på den tapende kandidaten Aecio Neves i presidentvalget høsten 2013, som nå ønsker hevn.

- Dette er den rike, hvite og undertrykkende eliten, middelklassen som alltid har hatt privilegier, som er imot de sosiale programmene som PT har innført i regjering, som er imot homofilt ekteskap, imot rasekvoter på universitetene, som raser mot at Lula har gitt de fattige større kjøpekraft. Den brasilianske eliten klarer ikke å akseptere dette.  De vil ikke dele alt det de har. De respekterer ikke valgresultatet, og opposisjonen har systematisk sabotert Dilmas regjering slik at hun ikke har klart å styre landet siden hun tok fatt på sitt andre mandat i 2014, sier Júlio Barroso.

Mange brasilianere vil ikke kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. 13. mars hadde Marisa Mendes (70) tatt på seg klovnenese og krevde Dilmas avgang under demonstrasjonen i Copacabana.

- PT er en gjeng banditter og jeg har kjempet mot dem i 30 år, sa hun til Ny Tid den gangen.

Den dype politiske krisen bidrar ifølge okkupantene til å gjøre frontene steilere og motsetningene tydeligere. Det har kokt på Facebook de siste månedene. Mange er sinte.

- Vi lever i et land som har vært uten styring siden Dilmas andre mandat startet, og vi nødt til å forenkle for å gjøre bildet klarere for folk, mener Barroso og Dias.

Det er likevel ingen tvil om at Rousseff har vært med på å kjøre Brasil i grøfta, men litt vanskeligere å si hvor mye ansvar Rousseff må ta på sine skuldre. Faktum er at inflasjonen øker, rekordmange brasilianere er arbeidsledige, og i 2016 kommer landet til å gå med 170 milliarder reais i underskudd, over 70 milliarder mer enn Dilmas finansminister opererte med. Igjen beskyldes Rousseffs regjering for å ha sminket på regnskapet.

I tillegg har etterforskningen av omfattende korrupsjon i oljeselskapet Petrobras, med dype forgreininger inn i politikken, fått store konsekvenser for landets økonomi og dessuten nærmest lammet den viktige oljeindustrien. En lang rekke politikere fra arbeiderpartiet PT, og flere andre partier, har blitt trukket inn. Det kulminerte da ekspresident Lula ble hentet inn til avhør, og Dilma Rousseff ville gjøre han til minister for å gi ham immunitet. Brasilianernes sterke misnøye med korrupsjonskulturen som har blitt avdekket, har økt misnøyen med Dilma Rousseff, selv om hun personlig ikke ser ut til å være involvert.

KUPP-MEDIER
Okkupantene i Capanema-palasset er kategoriske i sin omtale av de store riksavisene og tv-kanalene og kaller dem for kupp-mediene - midia golpista. At de samme avisene og tv-kanalene nå har vært sentrale i avsløringene som endte med at to av ministrene i Temers regjering har måttet gå av, endrer ikke dette synet.

- Korrupsjonen var et påskudd de brukte for å presse ut Dilma og nå må de store mediene kamuflere sin egentlige agenda i kampen mot korrupsjon. Det er ikke slik at mediene har byttet side, sier Júlio Barroso og Rachel Dias. 

De viser også til at «en samlet internasjonal presse har kalt maktovertakelsen for et kupp», og at det «kun er brasilianske medier» som ikke vil se det slik. Internasjonal dekning av de siste månedenes hendelser har vært mer nyansert enn som så, men internasjonal presse har utvilsomt stilt seg svært kritiske til hele riksrettsprosessen på grunn av det svake juridiske grunnlaget.

De to ministrene måtte gå av etter at de i lydopptak som ble lekket til pressen, diskuterer hvordan korrupsjonsetterforskningen kan stoppes og hvordan de kan drible etterforskningen for ikke å gå med i dragsuget.

- Det er en seier at de måtte gå av, fordi det er med på å vise at det er vi som faktisk forsvarer demokratiet, mens de bare ville mele sin egen kake. Dilma har ikke gjort noe lovstridig og maktovertakelsen var et kupp. Det klarer de ikke å skjule lenger, sier Rachel Dias.

De mener at det sivile samfunn, NGO-er og autonome miljøer har stor makt i Brasil.

- Jeg mener at folket har all makt og alle muligheter til å påvirke. Men vi stanger hodet i veggen her i Brasil på grunn av mediene.  Vi har vist at vi er sterke, i 2013 klarte vi å mobilsere millioner og vi klarte å forhindre at bussbilletten ble satt opp. Det var det det begynte med. Men mobiliseringa kokte bort da mediene begynte å fremstille demonstratene som bøller som bare var ute etter å drive hærverk på offentlig eiendom, de kriminaliserte demonstrantene. Vi er sterke, men styrken vår er ikke så synlig fordi kupp-mediene her i Brasil ikke vil vise dette, sier Rachel Dias og Júlio Barroso.

Les mer i Ny Tid 16. juni.

BISTANDSAKTUELT: - De kaller oss "femi-nazier"

Brasils nye gubbe-regjering og gruppevoldtekten av en 16-åring har satt kvinnesak på kartet i Brasil. Hva skjer i landet som valgte sin første kvinnelige president i 2010?


Ana Clara Salles har malt reppene røde, mens venninnen Chloé Falcato bruker leppestiften til å tegne røde striper i kinnene. Ikke helt ulikt krigsmaling, og det er også krigserklæringer de to jentene skriver på plakatene de har med seg i demonstrasjonen for demokrati og kvinners rettigheter denne ettermiddagen i sentrum av Rio de Janeiro. 
– De kaller oss for femi-nazier, sier en provosert Ana Clara Salles til Bistandsaktuelt. 
– Det er en hersketeknikk som machosamfunnet bruker mot oss. Vi kan ikke tvitre om likestilling eller vise avsky mot voldtektskulturen på Facebook uten å bli kritisert for det, sier venninnene, som begge er 16 år gamle.

Voldtekt

Det var ei jente på deres alder som ble voldtatt av flere voksne menn i favelaen Morro do Barão, øst i Rio de Janeiro i mai. Hvert 11. minutt skjer det en voldtekt i Brasil, og bare ei av ti anmelder overgrepene de utsettes for. 16-åringen fra Morro do Barão hadde heller ikke tenkt å involvere politiet. Men så dukket filmsnutten av overgrepet opp på Twitter, og i flere dager raste saken i sosiale medier. Overgrepsvideoen spredde seg raskt og fikk et stort publikum. Lokalt politi reagerte først etter at internasjonale medier plukket opp den grove saken.
Det ble sagt at jenta var blitt voldtatt av 30 menn i et hus som kalles «slakteriet». At 16-åringen fortjente det og ville det selv. At hun var dopet. Politiet ble beskyldt for å latterliggjøre offeret. Den mannlige etterforskningslederen ble erstattet med en kvinne. 17. juni ble sju personer tiltalt i saken. Offeret har fått ny identitet og flyttet til en annen del av landet. Selv om det var i sosiale medier at voldtektsvideoen av den forsvarsløse 16-åringen ble spredd, og til tross for at det er utbredt praksis å dele til dels grovt pornografisk innhold med venner i Brasil, mener både Ana Clara og Chloé at sosiale medier er et viktig verktøy i kampen for større likestilling.
– Det er helt vanlig å legge skylden på offeret, ikke overgriperen. Hvis du skylder på han som gjorde det, blir du kalt femi-nazi. Men hvis jeg tar på meg en kort shorts når jeg skal ut, betyr ikke det at jeg gir menn lov til å klå på meg eller voldta meg. Dette skjer hver eneste dag, men det var nesten ingen som så noe problematisk ved det, sier de to jentene engasjert. 

Gubbevelde

Gruppevoldekten i Rio skjedde uka etter at Brasils første kvinnelige president ble tvunget til å gå av. Interrimpresidenten Michel Temer erstattet regjeringen til Dilma Rousseff med 24 hvite menn. 
Begge sakene sier mye om de tøffe kårene som feminisme og kvinnesak har i Brasil akkurat nå, mener flere av landets feminister. 

Les mer i Bistandsaktuelt 9. august 2016


NTB I PARALYMPICS 11. SEPTEMBER

BIRGIT SKARSTEIN: - Sleit seg inn til fjerdeplass


Birgit Skarstein hadde ikke marginene helt på sin side, og måtte ta til takke med en fjerdeplass i rofinalen i De paralympiske leker i Rio de Janeiro søndag.

Det var likevel en blid, men slite norsk roer som møtte pressen etter løpet. 

- Det var tøft, men det var verdt det harde arbeidet de siste fire årene. Jeg prøvde å konsentrere meg om meg selv, om å gjøre mitt eget løp og følge min egen plan. Jeg hadde troen hele tiden på at jeg kunne ta dem, men samtidig stivnet jeg veldig på oppløpet. De var hakket mer effektive enn meg i takene gjennom løpet, sier Birgit Skarstein.

Roeren, som er lam fra livet og ned, er kanskje den mest profilerte utøveren i den norske troppen i Paralympics, kjent fra TV og aktiv i samfunnsdebatten. Forventingene til henne var høye, men hun følte ikke at det ble lagt for stort ansvar på hennes skuldre.

- Jeg føler ikke at det er mye ansvar som hviler på meg, men føler at det er viktig det vi gjør. Det er viktig å vise hva paralympisk idrett er, og vise at dette er beintøft og at det meste er mulig hvis du jobber hardt for det. Det handler om å stå på hver eneste dag, og jeg er veldig glad for å få være en del av dette. Det er ikke tullball det vi holder på med, det er blodseriøst, veldig tøft, men også veldig viktig og det sier noe om hva som er mulig i livet, sier hun til NTB.

Hun takket rolandslaget for støtten, og sier at hun hadde hele laget med seg i båten i dag. Det er bare fire år siden Skarstein valgte å satse på roing, med mål om å nå Paralympics i Rio. Det har vært fire års hardt arbeid. 

- Jeg føler meg heldig som får lovtil å konkurrere i hele verden, får lov til å sette meg høye mål og jobbe for dem av hele mitt hjertet sammen med et fantastisk landslag. Det er veien som er målet, og det har absolutt ikke vært fire bortkastede år, men heller fire fantastiske år som legger grunnlaget for kanskje fire til, sier Skarstein til NTB.
Skarstein fikk allerede i første heat på fredag føle på den tøffe konkurransen. Hun fikk problemer med vinden ut fra start og klarte ikke å kvalifisere seg direkte til finalen. Lørdag gikk det langt bedre, og Birgit vant sitt oppsamlingsheat enkelt.

I et intervju med NTB før mesterskapet startet, sa Skarstein at nivået er høyt, men at en plass på pallen var innenfor rekkevidde.

Det er bare fire år siden Birgit Skarstein begynte med roing på toppnivå. I 2014 ble hun verdensmester i sin klasse, og i 2015 ble det bronsemedalje på levangerjenta.