mandag 17. november 2014

Mørk framtid for regnskogen


Økonomisk stagnasjon og en konservativ kongress kan gjøre regnskogen til valgets store taper. Det jevneste valget siden redemokratiseringen ga likevel Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (Pt) fire nye år som Brasils president. 


Da stemmene var talt opp søndag 26. oktober, hadde Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (PT) sikret seg 51,52 prosent av stemmene. PT går dermed inn i sin fjerde strake periode i regjering, og i PT-leiren pustes det ut etter en tøff valgkamp.

Valgkampinnspurten var preget av skittkasting, og det var utfordrer Aécio Neves fra partiet PSDB som fikk mest juling. 

Neves fikk riktignok 48,48 prosent av stemmene. Ikke siden redemokratiseringen i 1989 har en president blitt valgt med så knapp margin. Men det er likevel fjerde presidentvalg på rad at PSDBs kandidater kommer til kort mot PT. 

Dilma Rousseff er nødt til å forholde seg til en sterkere opposisjon de neste fire årene. Valget dreide også kongressen i en mer konservativ retning.  PSDB er styrket, men til sammen 28 ulike partier er representert i den brasilianske kongressen.

Det blir altså ingen enkel kabal å legge for president Dilma Rousseff, og derfor snakket hun også om dialog og samling i sin seierstale etter at gjenvalget var et faktum.

Regnskogen taper
Olje fikk langt større plass i valgkampen enn regnskog og miljøproblematikk. På grunn av Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet er Brasil fortsatt det landet i verden som mottar mest norsk bistand.

Etter at sosialistpartiets presidentkandidat Eduardo omkom i en flystyrt 13. august, var tidligere miljøvernminister Marina Silva plutselig en aktuell kandidat for presidentembetet. Etter først å ha sett svært gode meningsmålinger, håpet mange at Silva kunne gjøre valget til et klimavalg. Da resultatene fra første valgrunde var klare 5. oktober, ble det klart at andre valgrunde ville ende som en duell mellom Dilma Rousseff og Aécio Neves.

page1image20392
Ferske tall fra den brasilianske organisasjonen Imazon viser nå at avskogingen i Brasil skal ha steget med svimlende 290 prosent i september måned. De siste offisielle tallene, som ble sluppet 10. september, viste at avskogingen økte med 29 prosent i fjor.12 dager før valget bestemte president Dilma seg riktignok for å opprette sju nye naturreservater, og ifølge organisasjonen Instituto Sociambiental, som blant annet samarbeider tett med norske Regnskogfondet, var det et forsøk på å blidgjøre miljøvernere på oppløpssiden og trekke til seg noen av de velgerne som stemte på Marina Silva i første valgomgang.

Men statsviter Ricardo Ismael, ved det katolske universitetet i Rio de Janeiro (PUC-RIO), advarer mot å ha høye forventinger til Dilmas grønne ambisjoner de neste fire årene.

- Avskoging var ikke et tema under valgkampen. Dilmas rådgivere klarte effektivt å fjerne temaet fra agendaen, og i første valgomgang var bakgrunnen at Dilma ikke ville gi Marina mulighet til å vise seg fram og derfor tok fra henne alle muligheter til å diskutere klima. Dilma kom heller aldri med noen løfter på dette området, sier Ismael til Ny Tid.

Storavisa Folha de Sao Paulo meldte 23. oktober at Dilma Rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas.

Norsk oljeskuffelse
Petrobras-aksjen falt også etter valget med 12 prosent på børsen i Sao Paulo, og det ble ikke gjort noen forsøk på å skjule skuffelsen i det norske forretningsmiljøet i Brasil, som morgenen etter valget var samlet til lunsj med Tore Ulstein, Kristin Skogen Lund og hele NHOs toppledelse i Rio de Janeiro.

En av gjestene var Suzana Sandoval Barros. Hun leder selskapet Palfinger Dreggen, som tidligere var en del av Bergen Group. Den norskbrasilianske kranprodusenten trekkes ofte fram som eksempel til etterfølgelse blant norske selskaper i Brasil. Siden 2009 har norske selskaper investert nesten 20 milliarder dollar i Brasil, og norske leverandører eksporterer for 27 milliarder NOK til Brasil i året.

Siden 2006 har det blitt gjort store oljefunn på brasiliansk sokkel. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og har derfor blitt omtalt som «den nye Nordsjøen». I praksis betyr det at oljealderen bare så vidt er i gang i Brasil.

- I dag er jeg trist. Nå har jeg ingen forhåpninger om bedringer for vår sektor.
Personlig synes jeg verken Dilma eller Aécio er fullt ut egnet til å styre Brasil, men med Aécio Neves tror jeg det ville ha blitt bedringer på sikt, sier Barros til Ny Tid.

- Brasil er inne en vanskelig periode, og Aécio hadde vært bedre egnet til å få oss ut av denne vanskelige situasjonen som PT har fått oss opp i, forklarer hun.

Spinndoktorer og ryktespredning
Barros mener at ryktespredning og manipulering fikk for stor plass i valgkampen. Aécio Neves ble åpenbart hardt rammet av rykteflommen om avskaffelsen av PTs flaggskip «Bolsa Familia».

- Jeg ønsker ikke å dømme noen, men jeg tror mangelen på utdanning, mangelen på korrekt informasjon og manipulering av informasjon bidro til at valgresultatet ble som det ble, sier Barros.

Ricardo Ismael sier at ryktespredning også ble effektivt brukt for å ramme Marina Silva i f ø r s t e valgrunde. PT hevdet at Marina Silva av miljøhensyn ikke aktet utvinne de gigantiske oljereservene som er funnet på brasiliansk sokkel de siste årene. Silva ble dermed nødt til å bruke masse tid på å tilbakevise dette i stedet for å snakke om egne hjertesaker.

Uforutsigbare rammevilkår og mangelen på kvalifisert arbeidskraft er utfordringer som norske aktører i det brasilianske markedet ofte peker på. 

Dilma Rousseff har sagt at hun vil øremerke deler av oljeinntektene til utdanning, og det å hente opp den verdifulle oljen er derfor en prioritet.
Ifølge statsviter Ricardo Ismael var både regjeringsmaskineriet og dyktige politiske spinndoktorer viktige i arbeidet med å tippe resultatet i Dilmas favør. Men det er også et faktum at mange har fått det bedre med PT i regjering.

- I Brasil har det alltid vært en stor fordel å kunne bruke regjeringsmaskineriet i en valgkamp. I tillegg vinner hun takket være de sosiale programmene som ble innført under Lula og som Dilma har videreført, sier Ismael til Ny Tid.

- Frykt for å miste trygdeordningene gjorde at mange stemte på Dilma, og det ble satt ut rykter om at opposisjonene ville fjerne disse programmene, noe Aécio Neves avviste gang på gang. Men det var også mange som gav sin stemme til Dilma som en anerkjennelse av det PT har gjort i regjering på dette området, sier han.

En økonomisk snuoperasjon bør stå øverst på presidentens prioriteringsliste når hun går inn i sitt andre mandat, mener Ricardo Ismael. Røde tall preget Sao Paulobørsen mandag, og den brasilianske valutaen real sank i verdi.

- Presidenten er nødt til å endre sin økonomiske politikk drastisk og sette inn tiltak for å stimulere til økonomisk vekst.Hvis ikke, vil det gå utover arbeidsmarkedet og ramme velgerne på en helt annen måte enn stagnasjonen har gjort til nå. I tillegg er det klart at hun må bedre det offentlige skole- og helsetilbudet.Infrastrukturen i landet vårt har også store mangler. I tillegg må hun håndtere krisen i Petrobras, sier Ismael.

Oljebomkjøpet
Den såkalte Pasadenasaken kunne ha blitt skandalen som senket Dilma. Slik gikk det ikke, men krisen i det statlige oljeselskapet Petrobras vil likevel prege Dilmas andre mandat. Pasadenasaken er et svært dårlig kjøp som Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 millioner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner.

Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klausuler i kontrakten tapte Petrobras og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet. Hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere 12. juli 2012 sprakk saken i brasilianske medier, og både riksrevisjonen og påtalemyndighetene innledet etterforskning av kjøpet. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har avdekket omfattende hvitvasking, korrupsjon og store underslag i Petrobras. Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

I valgkampen i 2009 ble hun lansert som den tøffe og dyktige administratoren som skulle fylle Lulas sko. Riktignok var hun ikke like karismatisk som Lula, men det var Lulas politikk hun skulle føre. Nå har dette imaget fått dype riper i lakken.

I etterforskningen har det også kommet fram at tre politiske partier, blant annet regjeringspartiet PT, skal ha fått store summer for å holde tett om hva som foregikk i Petrobras. Både Dilma og Lula har blitt anklaget for at de visste hva som foregikk. Presidenten i Senatet, presidenten i Representantens hus og 30 andre politikere skal også ha vært kjent med og hatt økonomiske fordeler av opplegget.

Finansmarkedet reagerte negativt på gjenvalget. Stemningen i brasilianske medier er avventende. I sosiale medier er det de misfornøyde som roper høyest denne første uka etter valget. Ifølge Ricardo Ismael kjenner vi fortsatt ikke omfanget av krisen i Petrobras, og derfor heller ikke hvilke politiske konsekvenser den til slutt vil få.

- Det har aldri vært så alvorlig, og Dilma vant på tross av dette. Enorme summer har blitt stjålet fra selskapet og dette er hovedgrunnen til at mange av dem som valgte å gi Dilma og PT en sjanse ved tidligere valg, nå snur ryggen til henne og til partiet, sier Ricardo Ismael.



RØDE TALL I AMAZONAS
Mens valgkampen var på sitt heteste, gikk det også hett for seg i Amazonas. tall for september, utarbeidet av instituttet imazon, viser at avskogingen denne måneden steg med 290 prosent, sammenlignet med samme måned året før.
De siste offisielle tallene viser også røde tall. i siste «skogår», fra august 2012 til juli 2013, økte avskogingen med 29 prosent, ifølge tall fra inPe.
Storavisa Folha de sao Paulo meldte 23. oktober at president dilma rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas. tallene oppdateres vanligvis hver tredje måned.
Norge har så langt gitt 4,55 milliarder kroner til brasil for den reduserte avskogingen i perioden 2008-2013.
Det brasilianske Amazonasfondet har deretter støttet 63 prosjekter med drøye 2,5 milliarder norske kroner. det
aller meste av dette kommer fra norge.
Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned.

Ny Tid 7. november 2014 

fredag 12. september 2014

Hva nå, Brasil?


VM er over, men kampene fortsetter. Ny Tid har møtt folk i Rio som føler politisk apati foran valget i oktober. Midt imellom to store idrettsmesterskap er det fremdeles mange som venter på et mer rettferdig liv.


Støvet har lagt seg og lysene er slukket på Maracanã stadion. «Tidenes VM» og «30 dagers folkefest», konkluderte brasiliansk presse. Til tross for det knusende nederlaget på hjemmebane, har Brasil vokst på sommerens fotball-VM. Det brasilianske landslaget har fått ny trener, og snart starter valgkampen. 

5. oktober skal brasilianerne velge både ny president og ny nasjonalforsamling. Sittende president Dilma Rousseff holdt lav profil under VM, og har foreløpig en solid ledelse på de siste meningsmålingene. Offisielt starter ikke valgkampen før 19. august, men på den siste målingen fra Ibope for avisa O Globo, har Dilma Rousseff en oppslutning på 38 prosent. Den farligste opposisjonskandidaten ligger hele 15 prosent bak.

- Landslaget innfridde ikke, men VM var mer enn en stor fest, mesterskapet var en suksess, og det faktum at landslagets stortap ikke satte en stopper for festen, viser hvor fornøyde brasilianerne er med at alt gikk etter planen. VM overrasket, og kanskje valget vil overraske også, sier Thamy Pogrebinschi, statsviter ved Universitetet i Rio de Janeiro og seniorforsker på demokratiseringsprosesser ved Berlin Social Science Center i Tyskland, til Ny Tid.

Hun tror Dilma Rousseff kom styrket ut av VM, og at brasilianerne har fått større tro på seg selv. 

Det regnes likeel som åpenbart at det vil bli både forsinkelser og nye korrupsjonsskandaler fram mot OL i 2016, og det er langt mellom dem som tror valget vil føre til faktiske endringer. Ikke alle ser tilbake på VM som noen hjemmeseier. Men det er et faktum at Brasil gjorde en lang rekke dystre spådommer til skamme. 

- Vi har vist verden at vi kan klare dette, men for å si det med et fotballuttrykk, så er det fortsatt mye igjen av kampen. To år er lang tid, sier Pogrebinschi. 

En gammel røver
Den hardeste kritikken dreier seg i dag om vannet i Guanabara-bukta der OL-seilerne skal kjempe om gjeve medaljer i 2016. «Her er det mye dritt. Det ser ikke rent ut, og det lukter ikke rent», sa norske seilere til TV2 da de var i Rio tidligere i august. Ifølge anslag slippes 18.000 liter kloakk ut i bukta i sekundet. Rios myndigheter har tidligere forpliktet seg til å behandle 80 prosent av kloakken som slippes ut innen 2016. Nå vil de ikke si annet enn at de lover å prøve.

Den pensjonerte fiskeren José de Jesus Simeão har hatt Guanabara-bukta som lekeplass og siden som arbeidsplass hele livet. Han vil ikke anbefale noen å bade på Congonhas-stranden, og fnyser av løftene om forbedringer fram mot OL. I bydelen Ilha do Governador kaller de ham for «Piraten». Den gamle mannen har blitt bedt om å stille som kandidat ved det lokale valget, men for ham er det helt uaktuelt. 

- Politkerne i Brasil de stjeler og lurer oss velgere 23 timer i døgnet og sover 1 time i døgnet, før de setter i gang igjen. Den eneste som jeg kunne tenke meg på stemme på, er Joaquim Barbosa. Resten har alle det samme korrupte vesen, og ingenting kommer til å forandre seg etter årets valg heller. Det blir bare verre, sier Simeão.

Joaquim Barbosa var Brasils ukuelige høyesterettsjustitiarius som gikk av i august etter press og trusler. I 2013 figurerte han på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i Time Magazine, og han ble beundret av mange for å ha opprettholdt de historiske korrupsjonsdommene mot en lang rekke sentrale skikkelser i det regjerende arbeiderpartiet i forbindelse med korrupsjonsskandalen «Mensalão». Han var dessuten landets første svarte høyesterettsdommer. Men han stiller heller ikke til valg når 140 millioner brasilianere går til valgurnene 5. oktober.

- Brasil er et rikt land, men jeg tror det hadde stått bedre til med oss uten politikere, sier Piraten på Ilha do Governador

José de Jesus Simeão kalles Piraten fordi han har trebein, og var bare to år gammel da han satte foten fast i en båtmotor på en av farens fiskebåter. 

- Det første trebeinet de laget til meg, var bittelite. Som om det var laget av tannpirkere, forteller han. Den gamle sjømannen ser tilbake på sommerens fotball-VM med blide, dog noe kritiske, øyne.

- Det er er flott at Brasil gjorde et godt inntrykk på verden. Alle liker oss brasilianere. Vi tar imot verden med åpne armer. Det er fortsatt argentinere igjen i Brasil som ikke vil reise hjem, fleiper ham.

- Nå er det vi som sitter igjen med gjelda, og den offentlige pengebruken var overdreven, og kom først og fremst de rikeste i samfunnet til gode. OL kommer til å bli enda bedre. Myndighetene kommer til å sette inn hæren og marinen, og alt kommer til å gå kjempefint. Ranstallene har aldri vært lavere enn under VM. Etter OL trekkes de ut igjen, og alt vender tilbake til normalen.

Også José de Jesus Simeao mener det er skole, helse, sikkerhet og offentlig transport som virkelig trenger investeringer.

Sykdsomtegn
Det er han ikke alene om å mene. Skole og sykeshus med FIFA-standard, sto det på fanene i fjor. Men hva skjedde med demonstrantene som stoppet Brasil i 2013? Lørdag 12. juli ble 19 personer pågrepet i Rio de Janeiro og fraktet til det sivile politiets hovedkvarter i byen for å forklare seg. Politi og påtalemyndigheter mente at de pågrepne utgjorde en trussel, og at det var best å holde på dem til VM-finalen var spilt.

Elisa Quadros, best kjent som Tingeling i brasilianske medier, har vært en nøkkelperson i demonstrasjonene helt siden i fjor, og henne har politiet holdt øye med. Hun ble pågrepet i Porto Alegre i Sør-Brasil noen dager tidligere. Tingeling er ingen skjør fe, men en beinhard revolusjonær, mente politiet.

Måten brasilianske myndigheter slo ned på enhver markering under VM, kan være et sykdomstegn for det brasilianske demokratiet, mener Thamy Pogrebinschi. Hun kritiserer også den tilsynelatende villkårigheten i pågripelsene og sammenligner framgangsmåten med metoder som ble brukt under militærdiktaturet.

Organisasjonen Amnesty International uttrykte også bekymring, og skrev i en pressemelding 12. juli at ytringsfrihet og retten til å demonstrere på en fredelig måte er en menneskerettigheter som må respekteres i alle situasjoner, også under et VM. 

Ikke til salgs
- Jeg er sikker på at jeg også ville ha blitt pågrepet dersom jeg hadde deltatt på noen av demonstrasjonene, sier Jane Nascimento fra Vila Autodromo. 

VM ble aldri noen folkefest i dette nabolaget. 350 hus og leiligheter har blitt jevnet med jorden i slumområdet som ligger i hjertet av Rios olympiapark. Det ligner i dag mer på et krigsområde, et samfunn i oppløsning. I olympiaparken under oppføring skal det blant annet bygges hoteller og det olympiske tennisanlegget samt rekreasjonsområde. Deltakerlandsbyen ligger ikke langt unna.

Kommunen fastholder at de ikke tvinger noen til å flytte. Men Jane, som er direktør i beboerforeningen i Vila Autodromo, mener de bruker skitne metoder. Selv har hun bodd i Vila Autodromo siden 2002 med familien. 

- Det er nesten ingen barn igjen her. Det er veldig trist. Nå handler det om penger, og mange selger seg til høystbydende. Kommunen lyver, truer og sprer feilinformasjon og er ikke noe annet enn eiendomsmeglere i lomma på de store utbyggerne, som vil mele sin egen kake og tjene penger på andres elendighet. Jeg vet at de holder øye med meg, og tror de avlytter telefonen min, sier hun.

Beboerforeningen med president Altair Antunes Guimaraes i spissen har vært sentral i kampen om å få bli i Vila Autodromo. Nabolagets skjebne er nå uviss, og ledelsen svekket. Stadig færre står imot presset.

- Det ble sagt at vi skulle få bli. Nå sier de at alle må bort. Det er vanskelig, og nå som VM er over, kommer presset til å øke. De ønsker å utrydde oss alle og knekke oss, sier Jane. Blank i øynene forteller hun om hagen sin, om døtrene, om friheten og tryggheten. I dag har hun det tøft.

- Dessverre bor vi i et område som utbyggerne sikler etter, og kommunen gir etter. De begår en stor feil dette er et overgrep. Mange selger seg til høystbydende, men det er fortsatt noen av oss som ikke er til salgs. Vi er kanksje 50 igjen. Kommunen tror at alle har sin pris, men det fins fattige som vet at penger ikke er alt her i livet. 

Heller ikke hun har store forventninger til høstens valg. Ingen kandiater er frekke nok til å komme hit for å drive valgkamp, tror Jane Nascimento. 

Det finnes neppe heller noen kandidat som kan redde Vila Autodromo.

Publisert i Ny Tid 22. august 2014.

mandag 14. juli 2014

Om fotballfeber og ballkunstnere

Hvem hadde trodd at verken tåregass  eller organisatoriske glipp skulle få dominere nyhetsbildet fra årets fotball-VM? Brasil har gjort dystre analyser til skamme og vist at det ikke nytter å måle krefter med fotballen.

I stedet er det en uruguayansk spiller med skarpe tenner og den nyblonde hårmanken til Brasils stjerne Neymar som får spalteplass. Det skrives om folkefesten, om fargene og følelsene. 

Ingenting passer Brasil bedre. Nå har verdens beste spiller reist hjem til Portugal, og han fikk med seg både England og Italia. Hele sju lag fra det amerikanske kontintentet gikk videre til sluttspillet, og for hver dagsom går, stiger den brasilianske selvfølelsen. 

BALLKUNST
Brasilianere kan å lage fest, og de vet å feire - med støyende fyrverkeri, gule ballonger, kald øl og varmt engasjement. De kaller seg et «patria de chuteiras», et fedreland av fotballsko.

Og det finnes alltid noen går lengre enn andre. Barbereren Marcelo Anderson i Jacarezinho-slummen har spesialisert seg på å tegne stjerner som Neymar og Messi i bakhodet på kundene sine. Det er populært i disse dager. Det tar riktignok 3-4 timer, og Marcelo bruker saks, barberblad og hårfarge på å gjøre sine hårete kunstverk perfekte.

- Nesa og øynene er det vanskeligste. Derfor spiller det ingen rolle for meg om Neymar til stadighet skifter sveis, forteller Marcelo Anderson.

Lille Paulo Victor har sittet i frisørstolen i over tre timer og begynner å bli litt lei. Men når Marcelo viser fram resultatet, nikker han anerkjennende

- Synd det bare varer i litt over ei uke, sier 14-åringen som fikk en nyblond Neymar i bakhodet i begynnelsen av VM. 

- Det ble jo helt likt. I kveld skal jeg møte kjæresten min og det blir spennende å se hva hun syns, sier Paulo Victor.

Det er også tradisjon i Rio de Janeiro og andre brasiianske byer å pynte gatene under VM. Mange byer kårer den flotteste gata.

Jarbas Meneghini bor i i Campo Grande i Rio de Janeiro. Gule og grønne vimpler og flagg viser veien til hjemmet hans i Camaipi-gaten nummer 8.

Takket være sin sære hobby har Meneghini vært på norsk, japansk og britisk tv de siste ukene. Veggene i huset er dekket av avisutklipp og bilder av Jarbas med Brasil-trener Luis Felipe Scolari, tidligere storspillere som Dunga og Bebeto, og landslagsspilleren Fred. Han viser fram fotballtrøyer fra hele verden, og har dessuten pokaler fra sin egen karriere som fotballspiller på Campo Grande Atletico Clube.
Siden 1994 har Jarbas lagd kopier av VM-trofeet - med gips og gullspray. Et trofé signert av selveste Neymar står i glassmonter, og Jarbas bruker gummihansker for å håndtere denne dyrebare skatten.

- Siden jeg så Dunga løfte trofeet i 1994 har jeg ønsket meg et slikt trofé, men du får jo ikke kjøpt noe slikt, så jeg bestemte meg for å lage mitt eget. Det første brukte jeg fire måneder på, forteller han. Siden har han startet masseproduksjon, og i tillegg altså blitt kjendis.

- Det å løfte trofeet, er en fantastisk følelse. Hvem som får denne æren i år, gjenstår å se, men jeg heier selvsagt på Brasil og Neymar, sier Meneghini.


STENGTE DØRER

En time før kampen mot Colombia 4. juli stenger butikkene på shoppingsenteret Rio Sul dørene. Ingen skal måtte jobbe når Brasil spiller kamp, og slik har det vært siden åpningskampen 12. juni. Mange skoler har tatt ferie under hele mesterskapet. Banker og frisører holder stengt. Offentlig ansatte får fri.

VM setter også sitt preg på shoppingsentrene i byen. I likhet med gater, barer, torg og biler er pyntet i nasjonalfargene gult og grønt. Det er blitt sagt at Brasil måler samfunnsutviklingen i størrelsen på kjøpesentrene sine, og så veldig langt fra sannheten er det nok ikke. Vanligvis betyr VM dårlige dager for Brasils kjøpesentre, men i år håper senterlederne at tilreisende turister skal få pilene til å peke oppover.

- I en kultur som vår, der lidenskapen for fotball er så intens, fører VM til at folk holder seg borte fra shoppingsentrene. Vi håper det skal gå opp i opp, men under Brasils kamper er det rett og slett ikke vits å holde åpent. Det er helt folketomt, sier senterleder Marcio Werner på Shopping Rio Sul, byens aller første kjøpesenter, som åpnet i 1980. 

Her sitter essensen av Rio i veggene, sies det. Senteret ligger ved foten av Sukkertoppen, et at byens postkortmotiver, og de berømte strendene Copacabana og Ipanema ligger heller ikke langt unna. Mange av de 700.000 turistene som besøker Rio de Janeiro i løpet av VM, kommer trolig innom her på jakt etter noe å ta med seg hjem.


TRAGEDIEN PÅ MARACANA
I årets VM ble Colombia for sterke for Uruguay, og spøkelset ved navnet «Maracanazo» klarer ikke å skremme så mange.  4. juli står Colombia for tur, på Arena Castelao i Fortaleza.

- Maracanazo var navnet som uruguayanske journalister gav finalekampen i 1950 da Brasil tapte mot Uruguay, forteller journalistveteranen Teixeira Heizer. Han har skrevet bok om tragedien på Maracana i 1950 og var selv til stede på stadion denne dagen.

- Jeg kunne nesten ikke puste blant de 200.000 tilskuerne, minnes Heizer, som var 18 år gammel i 1950. 

- Det jeg husker best, er stillheten. Jeg gråt, forteller Heizer som fortsatt kommenterer fotball på brasiliansk tv. I boka hans sammenlignes kampen med slaget ved Waterloo.

- 16. juli ble stående som en smertens dag i vår historie. Det var helt utenkelig at vi ikke skulle vinne. Men idag har vi er kommet over 1950-tapet. Vi har vunnet fem verdensmesterskap siden den gang. Jeg vet ikke om årets landslag har det som trengs for å nå VM-finalen, men det er ikke spøkelse fra 1950 som skal stoppe oss, sier Teixeira Heizer.

Den gangen tok Brasil seieren på forskudd. I 2014 er brasilianerne mer ydmyke. Livet er mer enn fotball, og verden går videre etter 13. juli. Underveis nyter de festen til fulle. Kanskje det brasilianere gjør aller best?

(Skrevet 30. juni, det vil si før ydmykelsen i Belo Horizonte der Tyskland knuste Brasil 7-1.

Siden 8. juli har det blitt skrevet atskillige spaltemeter om tårene og skammen, men i dag ser brasilianerne tilbake på VM med stolthet og det er den fargerike folkefesten de helst vil huske. Det landslaget preseterte på fotballbanen, vil de helst glemme...)

Fotball-VM: På jobb med TV2 i Rio de Janeiro

Et knippe reportasjer som jeg var med på å lage!

Sammen med journalist Elin Flaglien og fotografene Pål S. Schaatun og Torbjørn Pettersen.

John Carew lager musikkvideo på Ipanema-stranden!





John Carew lager kopi av VM-trofeet sammen med Jarbas Meneghini! Video kommer!




Reportasje fra Jacarézinho, der barberer Marcelo utfører hårete kunststykker i bakhodet på sine kunder! Video kommer!


På sambakurs hos Carla Campos med John Carew og Cecilia Brækhus! Video kommer!


lørdag 28. juni 2014

"Fra Moen til Maracana"

Oppslag i lokalavisa Aust-Agder Blad 28. juni 2014, om min bistand til TV2 under fotball-VM.

onsdag 25. juni 2014

Den sterkestes rett

Darwins steiner kan stoppe oljeindustriens ønske om sårt tiltrengt industrihavn i Jaconé utenfor Rio de Janeiro.

Reportasjen sto på trykk i magasinet Aftenposten Innsikt 7/2014.

På stranda i Jaconé ligger det en stein. Ikke hvilken som helst stein, men en stein som selveste Charles Darwin skildret i dagboken sin i 1832 - og som nå som kan velte et sårt tiltrengt havneprosjekt utenfor Rio de Janeiro.

Mangelen på havnekapasitet i Brasil er definert som en bremsekloss for landet, og rammer også norske aktører i den brasilianske oljeindustrien. Men motstanden mot havneprosjektet i Jaconé er stor, både blant miljøvernere, geologer og i lokalbefolkningen. I tillegg har de Charles Darwin med seg på laget.

Det var den 9. april 1832 at Darwin passerte Jaconé-stranden i Maricá, en kommune nord for Rio de Janeiro. I april 1832 tilbrakte han flere uker i denne regionen. I Jaconé lot evolusjonslærens far seg fascinere av en rekke steiner på stranda. Han beskrev disse steinene i dagboka han førte under ekspedisjonen med H.M.S Beagle i Sør-Amerika, og hans observasoner ble gitt ut i bokform i 1839. Steinene har derfor både vitenskapelig, historisk og kulturell betydning.


Flaskehalser
Rio de Janeiro er i dag selve hovedstaden for den blomstrende brasilianske oljenæringa. De fleste oljefeltene i produksjon ligger utenfor kysten av delstaten. 35 prosent av all oljen som har blitt oppdaget i verden siden 2000, er funnet på brasiliansk sokkel, og Brasil er allerede verdens største offshoremarked. Aktiviteten er høy, men mangelen på infrastruktur skrikende. Logistikken skaper flaskehalser, og mangelen på havnefasiliteter og verftskapasitet er særlig alvorlig for en industri med voksesmerter.  For å hente opp formuen under havbunnen, må Brasil bygge ut infrakstrukturen for denne sektoren. 

Over 50 havner er i dag under utredning i landet, og i fjor konkluderte delstatsmyndighetene i Rio de Janeiro med at Jaconé er det beste stedet å bygge ei ny industrihavn i regionen. Maricá ligger bare 60 kilometer nord for Rio de Janeiro, og de store oljefunnene som er gjort de siste årene, befinner seg bare om lag 100 kilometer utenfor kysten av Maricá. 

- Det blir ingen utvikling i dette landet uten bedre infrastruktur for oljesektoren, og behovet er enormt. Dette er en del av myndighetenes strategi. Vi svarer simpelthen på det behovet som landet har, forklarer Mauro Scazufca, arkitekt i selskapet DTA Engenharia, som står bak prosjektet i Jaconé. Dette er noe også Rederiforbundet bekrefter. - Mangelen på havner er det største problemet for Brasil i dag, og en faktor som forklarer oss hvorfor Brasil ikke vokser raskere, sier Ricardo Cesar Fernandez ved Rederiforbundets lokalkontor i Rio de Janeiro.

Kommunaldirektør for olje, industri og handel i kommunen Maricá, Lourival Casula har også bare lovord å si om prosjektet som vil innebære private investeringer på 3,5 milliarder reais i kommunen hans. Kommunen regner med å ha alle de nødvendige bygge- og driftstillatelsene på plass i løpet av noen få måneder.  

«Et tap for vitenskapen»
Men dersom Charles Darwin hadde fått et ord med i laget, ville han neppe hatt noe til overs for planene. Darwins steiner på stranda i Jaconé har skapt debatt, ikke bare lokalt, men også i landsdekkende medier. 

Det er slett ikke rart at Darwin la merke til disse steinene, mener geolog Katia Mansur ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ). Hun frykter at steinene blir borte for alltid dersom DTA Engenharia får gjennomføre sine planer.

- Disse steinene er 2 milliarder år gamle, og de forteller oss mye om hvordan denne regionen en gang så ut. De viser oss for eksempel at havets nivå en gang var tre meter høyere enn i dag, og at havet for omlag 9000 år siden var på samme nivå som idag. Steinene har derfor stor vitenskapelig verdi, og kommunen burde aldri ha gitt grønt lys til dette prosjektet. Jaconé er et nydelig sted, og dette er en del av kulturarven vår. Her finnes det rikelig med fisk og det finnes skilpadder. Likevel mangler prosjektet nå bare den aller siste miljø-godkjennelsen, sier Katia Mansur.

Ifølge DTA Engenharia skal havna i Jaconé ta imot oljetankere fra plattformer i Campos- og Santos-bassenget. Dypt vann gjør det mulig for slike supertankere å legge til i havna, som etter planen skal kunne håndtere 850.000 fat olje om dagen. Den brasilianske oljekjempen Petrobras er en sannsynlig kunde. Det betyr at norske skip også kan komme til å legge til kai her. Petrobras er en viktig kunde for norsk leverandørindustri og Brasil er et viktig marked for både Statoil og andre norske selskaper. 25 prosent av alle supplybåter og offshorefartøyer på brasiliansk sokkel, er norske, og Brasil er det tredje største markedet for norske leverandører til olje- og gassnæringa.

20 prosent av oljen som kommer til Ponta Negra-terminalen (TPN), som DTA har valgt å kalle den, sendes videre til raffinering. 80 prosent skal eksporteres, antyder Mauro Scazufca. 

Det nye oljeraffineriet til Petrobras ligger bare 36 kilometer inn i landet. Det gigantiske oljefeltet Libra ligger også rett utenfor Maricá, og i fjor høst ble rettighetene til å hente opp oljen fra Libra-feltet tildelt et konsortium bestående av Petrobras, Shell, franske Total og to kinesiske selskaper.

- Det er ikke bare Petrobras som trenger bedre infrastruktur i Brasil, men også utenlandske selskaper. Vi har så langt hatt over 30 møter med Petrobras, og kommer simpelthem med et tilbud som industrien etterspør. Prosjektet vil åpenbart få konsekvenser for natur og miljø, men vi skal forsøke å begrense dem, forsikret Scazufca på et møte med folkebevegelsen «SOS Jaconé Porto Nao» i mars. Dersom offentlige miljøorganer krever endringer, kommer DTA til å etterfølge kravene, og Darwins steiner kan i framtida bli inkludert i en kommunal kystpark, antydet Scazufca.

Geolog Katia Mansur frykter likevel at steinene i løpet av kort tid vil havne under betong. Prosjektet innebærer at det skal bygges flere pirer ut fra stranda. Drenering av havbunnen kan endre havstrømmene og skape erosjon og endrede sedimenteringsmønstre som gjør at naturen selv begraver steinene i sand.

- Det er fryktelig synd at økonomiske interesser skal veie tyngst i en sak som dette. Det er et stort tap for vitenskapen, for historien, for nærmiljøet og for verden dersom disse steinene blir borte for alltid, sier Mansur.


- Gaper for høyt

Det er også stor lokal motstand mot havneprosjektet. I Jaconé bor det i dag rundt 60 familier som vil bli nødt til å forlate sine hjem dersom havneprosjektet vedtas. Mange har bodd i Jaconé i årevis. 

- De bryr seg ikke om hvilke konsekvenser dette vil få for nærmiljøet, men vi skal kjempe for at dette prosjektet aldri blir virkelighet, sier Ana Paula de Carvalho, som er sentral i bevegelsen «SOS Jaconé Porto Nao».

Hun har jobbet mot prosjektet siden 2009, og følger saksbehandlingen tett.

- Prosjektet har politisk bred politisk støtte i Maricá, og det bekymrer oss at offentlige organer tilsynelatende tar lett på gjeldende reguleringene for å lette etableringen av havneprosjektet i Jaconé. Kommunen har ved et pennestrøk omgjort Jaconé til industriområde og annulert vernebetegnelser for deler av dette området. Dette er noe vi bestrider i retten. Vi mener at både DTA Enghenharia og kommunen tar snarveier, og at de driver med feilinformasjon. Mange er redde, sier Ana Paula de Carvalho.

Hun mener Maricá gaper for høyt når kommunen forsøker å tiltrekke seg industrihavna til Jaconé. Ifølge anslag vil havna skape 12.000 nye arbeidsplasser i Maricá.

- Kommunens eneste sykehus kalles «Dødens portal» og vi frykter forslumming, mer vold, prostitusjon, økt narkotikahandel, slik det har skjedd rundt oljeraffineriet Comperj. Det finnes heller ikke kvalifisert arbeidskraft her, så mange vil komme utenfra. Disse vil ikke ha samme respekt for byen vår. Skolene har ikke kapasitet til å ta imot flere elever. Byen er rett og slett ikke klar. Politikerne forsøker å selge byen vår til høystbydende, men byen er vår, sier hun.


Drømmehuset
Enkelte ønsker riktignok industrihavna velkommen. Bussjåføren Julio Cesar de Pontes Lima og familien er ikke blant disse.

- Jeg har selv bygd dette huset som vi bor i, og vi ønsker å bli gamle her. Kona mi ble født her. Svigerfaren min har bodd her siden 1957. DTA truer med å gå rettens vei dersom vi ikke selger eiendommen vår til den prisen de tilbyr. De sa til en av nabokonene at dersom hun ikke undertegner, så skal de jevne nabohusene med jorda, og da vil nok også hun ombestemme seg.  Men jeg lar meg ikke skremme, forteller Julio Cesar de Pontes Lima.

Han bor vegg i vegg med svigerfaren Argemiro. Hans eget hus sto ferdig for to år siden, og han har lagt ned mye arbeid i hjemmet. I en arbeidsulykke falt Julio ned fra en stige og som følge av ulykken måtte han fjerne en nyre. 

- Penger kan ikke betale det vi har her, og vi vil aldri finne noe som kan måle seg med dette. Her i Jaconé er det fredelig og trygt. Vi låser ikke dørene, og har stranda på den andre siden av veien, sier han.

Journalist Alexandra Lambraki har fulgt havneprosjektet med skepsis i flere år. Lambraki har bodd i Jaconé siden 1974, og har i dag en mann som er sengeliggende.

- De fleste vil bli, men jeg flytter hvis DTA betaler. Dessverre har jeg liten tro på de løftene som er blitt gitt. Jeg er ikke imot utvikling og vekst i Maricá, men regionen har simpelthen ikke kapasitet til å ta imot et så stort prosjekt, sier hun.

Lambrakis nabo, Fernando Justino, vil ikke flytte.

- Jeg kom hit for sju år siden da jeg gikk av med pensjon, og dette er en drøm for meg. Jeg flytter ikke, sier Justino kategorisk.

Den sterkestes rett
For lokale myndigheter i Maricá er dette en sak der kommunen ikke akter å bøye av. Maricá kommune vil ha sin plass i det brasilianske oljeeventyret. 

- Maricá er strategisk plassert. Det er noe som Petrobras også har signalisert. Oljen ligger rett der ute. Både for Petrobras og for Brasil er dette et reelt behov, og du kommer ikke nærmere oljen enn dette, sier Lourival Casula.

I tråd med Darwins teorier blir det trolig den sterkeste som vinner også i denne saken.







Den brasilianske oljeindustrien

Siden 2006 har det blitt gjort store oljefunn 3000-5000 meter under havbunnen på brasiliansk sokkel. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og har derfor blitt omtalt som ”en ny nordsjø”. I praksis betyr det at oljealderen bare såvidt er i gang i Brasil.
Oljeforekomstene ligger under tykke saltlag og kalles derfor for pre-salt-funnene. Brasil har i dag 15,7 milliarder fat olje i påviste reserver. Med pre-saltforekomstene vil dette fordobles.

Det statlige oljeselskapet Petrobras planlegger også å doble sin oljeproduksjon innen 2020, til 4,2 milloner fat per dag, og allerde i 2018 vil pre-salt-olje utgjøre 52 prosent av produksjonen.

Produksjonen startet på Tupi-feltet i 2010. Feltet ble senere omdøpt til Lula, går for å være det største oljefunnet i den vestlige halvkule de siste 30 åra, med 8 milliarder utvinnbar olje. Feltet produserer i dag om lag 100.000 fat olje.

Libra-feltet ligger nord for Lula, og er enda større. Dette kan inneholde 12 milliarder fat utvinnbar olje. Petrobras skal sammen med Shell, Total og de kinesiske selskapene CNOOC og China National Petroleum utvinne oljen og produksjonen skal være i gang i 2020. 

Ifølge Petrobras sin forretningsplan for 2014-2018 skal selskapet investere 154 milliarder USD i leting og produksjon i dette tidsrommet. 12 prosent brukes på infrastruktur. Selskapet har 28 drillrigger under bygging i Brasil og skal bestille 12 nye flytende produksjonsenheter, såkalte FPSO-er, i løpet av 2014. I tillegg er behovet for supply- og tankbåter tilsvarende høyt. 


Norske leverandører eksporterer for 27 milliarder NOK til Brasil i året.

fredag 13. juni 2014

- Urfolk har nøkkelen

– Det er vi indianere som sitter med nøkkelen og som kan vise verden hvordan vi best bør håndtere klimaendringene, sier den brasilianske indianerlederen Davi Kopenawa Yanomami.

BRASILIA, BRASIL (ABC Nyheter): FNs klimapanel tegner uten tvil et dystert bilde i sin siste rapport om klimaendringene. Hvis ikke noe gjøres for å snu utviklingen, kan konsekvensene bli dramatiske.

– Ingen på denne planeten kommer til å være uberørt av virkningene av klimaendringene, sa lederen for panelet, Rajendra Pachauri, da den siste delrapporten ble offentliggjort 31. mars i år.

Les også: Verden må tilpasse seg usikker klimaframtid

I Brasil sier urfolkslederne Davi Kopenawa Yanomami og Marcos Terena at de kan vise vei, og at verden har mye å lære av den måten urfolk lever i harmoni med naturen på. 

13 prosent av det brasilianske territoriet er i dag urfolksreservater. Dette er områder som er svært rike på naturressurser og har et stort biologisk mangfold. Avskogingen er dessuten langt mindre i områder som er kontrollert av indianere. Derfor bør urfolks levemåte brukes som et eksempel til etterfølgelse.

– Vi har alltid tatt vare på og respektert naturen. Naturen er helse, liv og kunnskap. Skogen beskytter oss. Det er ikke byen som beskytter oss, byene skaper bare problemer. Vi som lever i skogen, har mye å lære bort, men folk i byen vil ikke høre på oss, sier Davi Kopenawa Yanomami til ABC Nyheter. 

Les hele saken i ABC Nyheter 12. juni 2014

torsdag 12. juni 2014

Kritiserer norsk regnskog-fokus

– Norge må bruke mindre penger på regnskog og heller gi mer til urfolk, sier Uilton Tuxá, leder for den brasilianske indianerorganisasjonen Apoinme.


BRASILIA, BRASIL (ABC Nyheter): I 2014 fyller det norsk-støttede Amazonas-fondet fem år, og Norge har så langt gitt 3,55 milliarder kroner til fondet. I november i fjor ble 30-årsjubileet for det norske urfolksprogrammet i Brasil markert, og urfolksrepresentanter beklager at norske myndigheter de siste årene har skiftet fokus.

Norges støtte til urfolk i Brasil er beskjeden rent pengemessig, men betegnes likevel som svært viktig, ikke minst i forbindelse med arbeidet med den brasilianske grunnloven i 1988, der landets urfolk fikk grunnlovsfestet både retten til eget land og til et spesialtilpsset helse- og utdanningstilbud. 
I dag kjemper indianerne i VM-landet en kamp for å beholde disse grunnlovsfestede rettighetene, og Regnskogfondet er blant dem som beskriver situasjonen som verre enn på mange år.
– Den norske ambassaden har endret sitt fokus, og det beklager vi sterkt. I dag har Norge mer fokus på miljø, men slaget står fortsatt om urfolks rett til egne territorier. Fortsatt blir indianere drept i kampen for eget land, sier Uilton Tuxá, leder for organisasjonen Apoinme, som representerer urfolk utenfor Amazonas.

- Løft blikket fra ballen

Når verden vender øynene mot Brasil under sommerens fotball-VM, må dere klare å løfte blikket fra ballen, oppfordrer indianerhøvdingen Raoni Metukire Kaiapó. – Det fins så mye som er viktigere enn fotball, sier den legendariske indianerhøvdingen til ABC Nyheter.

BRASILIA, BRASIL (ABC Nyheter): Kanskje er han verdens mest berømte indianer. Raoni Metukire Kaiapó beskrives i hvertfall som en legende i kampen for urfolks rettigheter i Brasil og en internasjonal ambassadør i kampen for bevaringen av Amazonas.
I dag er den gamle mannen et kjent ansikt i hele verden. I 1989 fikk han Sting sin støtte i kampen for råderetten over Kaiapó-folkets territorier. Helt siden den gangen har han kjempet imot vannkraft-prosjektet Belo Monte. I seinere tid har han fått støtte fra filmregissør James Cameron og skuespillere som Sigourney Weaver og Arnold Schwarzenegger.

lørdag 7. juni 2014

TV2 i Rio de Janeiro

Reportasje om overtro i brasiliansk fotball

Brasil drømmer om å lege såret etter Uruguay-fiaskoen

I mai bisto jeg TV2s dyktige journalister Christian Thorkildsen og Julie Strømsvåg i Rio de Janeiro for å lage forhåndsreportasjer til VM.

Nettavisen: - Det har aldri vært så kritisk


48 dager før VM kjemper arrangørene en kamp mot klokka.
Fredag ettermiddag møtte FIFAs generalsekretær, Valcke, både brasiliansk og internasjonal presse i Rio de Janeiro, og også denne gangen var FIFA-sjefen hard med brasilianerne.

- Dette har vært vanskelig, og jeg tror ikke det er mange som forstår hvilken omfattende oppgave det er å arrangere et VM. Det blir sikkert ikke enkelt å arrangere OL i 2016 heller, og nå er jeg glad for at mesterskapet nærmer seg og vi kan begynne å snakke om fotball i stedet for forsinkelser, sa Jérôme Valcke under pressekonferansen.

Les hele artikkelen i Nettavisen (25. april 2014)

Brasils hvite elefanter

Sommerens verdensmesterskap i fotball i Brasil blir dyrere enn de tre foregående mesterskapene til sammen, og nå mobiliseres det i vertslandet - ikke bare til fest, men også for å vise verden at Brasil trenger mer enn brød og sirkus. - Vi trenger lærere, ikke fotballspillere og sykehus, ikke stadioner, sier elever på den videregående skolen Dr Moacyr Meirelles Padilha i Itaborai utenfor Rio de Janeiro.

AV RUNA HESTMANN, RIO DE JANEIRO, BRASIL

- Det har vært så mye snakk om hvite elefanter at mange i dag tror at hvit elefant er navnet på en av de nye stadionene som har blitt bygget til VM, sier Mariana Carlos (17). Hun går i tredjeklasse på den videregående skolen i Itaborai, en av Rio de Janeiros fattigere nabokommuner, 40 kilometer fra stadionen der VM-finalen spilles 13. juli.
En hvit elefant: Opprinnelig en engelsk metafor, noe som har stor prestisje for eieren, men liten eller ingen nytte, og er snarere en ulempe for eieren sin, siden et slikt eierskap vil gi høye utgifter. Kilde: Wikipedia
Beregninger viser at VM i Brasil vil koste 33 milliarder reais, om lag 88 milliarder norske kroner. Åtte milliarder reais har gått til å bygge eller pusse opp fotballstadioner. 

Flere av stadionene har sprengt alle budsjettrammer. Hovedstaden Brasilia har for eksempel ingen fotballlag i Brasils førstedivisjon. Heller ikke i andredivisjon. Likevel har Estadio Nacional Mané Garrincha kostet 1,4 milliarder reais å bygge, drøye 3,7 ,milliarder kroner. Den skulle ha kostet 745 millioner reais. I Rio de Janeiro ble oppussingen av legendariske Maracana dobbelt så dyr som planlagt, 1,2 milliarder reais.

Brasil har også brukt penger på å utbedre offentlig transport, havner, flyplasser, telekommunikasjon, energi, sikkerhet, helse og hoteller. Men mange av prosjektene blir ikke klare til VM-start. På Rios internasjonale flyplass skiftes bare skiltene til VM. Lyntoget mellom Rio og Sao Paulo som det var så mye snakk om, ble aldri noen realitet. Statistikk viser at antallet drap i Brasil er stigende, og Verdens Helseorganisasjon kaller tallene for epidemiske. Ikke noe annet land i verden har så mange drap i året. Antallet ran og overfall i regionen rundt finalestadionen i Rio er doblet det siste året, og VM-byer som Fortaleza, Natal og Salvador er å finne på listen over verdens 15 farligste byer. 

Den offentlige pengebruken på VM opprører brasilianerne. Mange tviler på prioriteringene og mistenker korrupsjon. Fifa får kritikk for beinharde krav og stikker dessuten av med det aller meste av overskuddet. VM i Brasil vil koste mer enn hva Sør-Afrika, Tyskland, Sør-Korea og Japan brukte til sammen, ifølge en rapport fra konsulentorganet Consultoria Legislativa do Senado.

For samme sum kunne Brasil ha bygget og asfaltert 24.000 kilometer med vei, skriver brasiliansk presse. Eller bygd nye skoler og barnehager til de 3,7 millioner barna mellom fire og 17 som ikke går på skole. Itaborai er en av nabokommunene til Rio de Janeiro, en fattig fetter som ikke vil merke noe som helst til VM-kampene som spilles på Maracana i nabobyen. Ingen nye veier, ingen nye skoler, ingen nye stadioner.

Den siste måneden har VM likevel vært temaet for et sosiologi-prosjekt i klassen til Mariana, og gruppene fikk selv velge tilnærming til mesterskapet som starter 12. juni. 

- Vi er ikke imot VM, men ønsker å vise at Brasil har så mange andre behov. Vi trenger bedre skoler og bedre sykehus. Mange er hjemløse og har ikke noe sted å bo. Skal de bo på de nye stadionene? Hvit elefant er ikke noen stadion, men et uttrykk for noe helt bortkastet, som ikke vil bli brukt i framtida. Brasil kaster bort penger, og investerer i noe som bare et lite mindretall nyter godt av. Det store flertallet vil ikke få noe ut av VM, sier Mariana Carlos og Rosemary da Silva Guimaraes (17).

En undersøkelse fra statistikkbyrået Datafolha viste at 55 prosent av brasilianerne tror at befolkningen vil bli skadelidende av det kommende verdensmesterskapet i fotball, og at det vil føre med seg flere negative konsekvenser enn positive konsekvenser for landet. 36 prosent svarer det motsatte, at VM vil ha flere positive konsekvenser for Brasil. 41 prosent sier de er imot hele arrangementet. 2637 personer i 162 kommuner deltok i undersøkelsen som ble utført 2. og 3. april.

- Brasil trenger ikke fotballspillere, vi trenger lærere. Vi trenger ikke fotball, vi trenger sykehus, sier elevene.

Sosiologilærer Maria de Lourdes Cútalo er stolt over engasjementet som ungdommene viser og konklusjonene de trekker.

- Dette er noe vi gjør for å bevisstgjøre dem og problematisere denne begeistringen rundt VM. De fleste gruppene valgte å vise de negative sidene ved arrangementet. Jeg tror det er internett som utgjør den store forskjelllen for ungdommer i dag. Verken aviser eller TV er spesielt kritiske mot VM, men mangfoldet er mye større på nettet, og det har elevene fått øynene opp for, forklarer Maria de Lourdes Cútalo til Ny Tid.


OKKUPASJON
Elevene på skolen Dr Moacyr Meirelles Padilha får ekstra lang vinterferie i år. Fra første kampdag 12. juni til finalen er spilt 14. juli holder skolen stengt. Over hele landet tar offentlige skoler fri under hele VM. På de dagene som Brasil spiller kamp, får alle offentlig ansatte fri. Bankene stenger, og mange jobber bare halve dager. Myndighetene argumenterer med at slik må det være når fotballen kommer hjem. For å redusere trafikkaoset og den generelle misnøyen som mange føler.

Brasilianske myndighetene håper fortsatt at fotballen skal begeistre, og det er ikke vanskelig å spore denne smittende brasilianske begeistringa bare ei uke før VM starter. Butikkene er fulle av gule og grønne effekter. Hatter, parykker, fløyter, baller, skjorter. Gatene pyntes med flagg og males i vertslandets farger. Mange pynter bilene sine med flagg, og hunder får farget pelsen i gult og grønt.

For noen har mesterskapet fått enda større konsekvenser. Siden 5. april har 2500 soldater fra den brasilianske hæren okkupert slumområdet Maré i Rio de Janeiro (bildet over). Komplekset består av 16 favelaer, og regnes som det største slumområdet i Rio de Janeiro. Det ligger strategisk plassert mellom de tre viktigste innfartsårene til Rio de Janeiro og nær den internasjonale flyplassen i byen.

Siden 2008 har 36 slumområder blitt pasifisert i Rio de Janeiro. I praksis betyr det at de dominerende narkogjengene har blitt drevet ut, og såkalte pasifiserende politienheter har gått inn og installert seg.

I Maré har rivaliserende narkotika-gjenger kjempet om kontrollen i 30 år. Det var her en norsk turist ble skutt for noen år siden, da han bommet på avkjøringen til Rios internasjonale flyplass. Myndighetene fryktet lignende hendelser under VM. Derfor patruljerer tungt bevæpnede soldater nå trange gater og smug i Maré, både til fots og i pansrede kjøretøy. De bruker stridsvogner, har satt opp kontrollposter og ransaker både biler og fotgjengere på vei inn eller ut av slummen.

- Det er helt unødvendig å gå inn med fullt krigsapparat. Dette er ikke Gaza og vi er ikke i borgerkrig. 97 prosent av dem som bor her, er hardt arbeidende mennesker. Vi har et uttrykk i Brasil om prosjekter som dette - det er noe som gjøres for å «vise det fram til britene», det vil si at man pynter på fasaden for å gjøre utenforstående tilfredse, sier Carlos Alberto Pereira da Silva fra favelaen Parque União i Maré. Han kaller det hele et mediasirkus, og har heller ingen tro på at det var innbyggernes beste som er motivet for okkupasjonen. To uker etter av VM-finalen spilles, trekkes soldatene ut.

- De bruker VM som et påskudd, men myndighetene er mer bekymret for sin egen hale enn for oss, og når VM er over, kommer alt til å bli som før, sier Pereira da Silva. 

Mange deler oppfatningen av at VM ikke er en fest for folket, men heller et eksluderende arrangement for eliten, som brasilianere flest må se på tv.

- Vi deltar ikke i VM, og pengene de har brukt, vil ikke komme oss til gode. Mange kan ikke lese, og her i Maré har vi verken kino eller gode nok skoler. Vi vil ha utdanning med kvalitet. De bygger nye broer, og sminker litt på virkeligheten. De bygger stadioner med våre skattepenger. Men billettene til de nye stadionene er så dyre at vanlige folk, ikke lenger har råd, sier Andrea Matos. Hun leder velforeningen i Nova Holanda, en av de 16 favelane som er en del av Maré-komplekset

Men i Maré er det også mange som ser fram til VM. De gleder seg til festen, og synes ikke det gjør noe at deres skattepenger brukes på å sponse middelmådig fotball fra land som Sveits eller Belgia. - Hadde det ikke vært VM, hadde de brukt pengene på noe annet, sier en 35 år gammel tobarnsmor som er født og oppvokst i Maré. 

- Her i Parque Uniao skal vi gjøre VM til en fest. Fotball er en lidenskap for oss . De som er opprørte over VM, har politiske motiver, sier Carlos Alberto Pereira da Silva.

VM FOR HVEM?
Det er ingen tvil om at VM brukes politisk. I november skal Brasil velge ny president, og analytikerne ser det som åpenbart at suksess i VM sannsynliggjør et gjenvalg av den sittende presidenten Dilma Rousseff. 

En lang rekke busstreiker har lammet både Rio de Janeiro, Sao Paulo og Salvador den siste måneden. En rekke yrkesgrupper benytter VM til å kreve bedre lønn og arbeidsforhold. Lærerne streiker også, uten at det ser ut til å bekymre noe særlig. Sivilt politi fikk raskt medhold i sine krav da de raslet med sablene.

Samtidig mobilserere det sivile samfunn til aksjoner i forkant av og under sommerens VM. Prøve-VM i fjor var preget av omfattende demonstrasjoner og til dels voldelige sammenstøt med politiet i flere av VM-byene. Kjempen våknet, ble det sagt. Skoler og sykehus med FIFA-standard var fanesaken den gangen. VM for hvem, er spørsmålet som stilles nå. 

-Demonstrasjoner blir det, men de blir nok av en annen kvalitet, og langt mer fragmenterte enn i fjor. Politikerforakten er fortsatt stor, og misnøyen med mangelen på dialog mellom velgere og myndigheter like så. I fjor hadde demonstrasjonene en apolitisk karakter. I år er flere aktører på banen, og den politiske opposisjonen kan for eksempel komme til å spille på et dårlig VM-resultat i valgkampen som følger rett etter VM, sier Aercio Oliveira i organisasjonen FASE. Han tror at mobiliseringen kan bli større dersom Brasil ryker tidlig ut av mesterskapet. Skuffede brasiliansere kan da komme til å vise sin misnøye med mye mer enn et svakt VM-resultat. 

- Det er jo ironisk at det i fotballens hjemland skulle bli nettopp fotballen som stimulerte til mobilisering og som fikk folk til å åpne øynene for den grove misbruken av offentlige midler, og de tette båndene mellom myndigheter og de store entreprenørene som har vunnet alle disse verdifulle kontraktene på å bygge stadioner og infrastruktur, sier han.

- Samtidig kommer også demonstrantene til å juble når Brasil skårer mål. Det er vanskelig å legge igjen denne lidenskapen hjemme, sier Oliveira.

Og det er håpet som både Fifa og brasilianske myndigheter klamrer seg til. Ifølge Fifa kommer VM i Brasil dessuten til å generere 4,1 milliarder dollar i inntekter til Brasil, mer enn hva Brasil har brukt på å bygge stadioner. Turistene kommer ifølge Fifas beregninger til å bruke 11,3 milliarder dollar i Brasil under VM. Å bruke Fifa som syndebukk blir for enkelt. Fifa er ikke her for å løse alle Brasils problemer, uttalte Sven Schaeffner, sjef for Fifa TV under Brasil-VM i et møte med norske journalister i Rio de Janeiro i slutten av april. Og som den tidligere stjernespilleren Ronaldo har uttalt: «Du kan ikke arrangere VM med nye sykehus».

Atikkelen sto på trykk i magasinet Ny Tid 6. juni 2014 i en noe redigert form.