Søppelgaver

På 30 minutter har Shirley dos Santos gjort 25 tomflasker om til ei lekker selskapsveske. I hele verden øker etterspørselen etter resirkulerte, grønne og etiske julegaver, og miljøet takker for omtanken.

Det er bare et drøyt halvår siden Shirley dos Santos ble med i Mulheres Eco-artesãs, en gruppe økologiske kunsthåndverkere som holder til i Cidade de Deus-slummen i Rio de Janeiro. Men hun er så rask i fingrene at hun har flettet like mange vesker som de andre damene i kooperativet klarer på et helt år, spøker kollegene.

Tallene spriker, men det bor et sted mellom 40.000 og 65.000 mennesker i Cidade de Deus, Guds by, som ble kjent i hele verden gjennom den oscarnominerte filmen med samme navn fra 2002. 30 prosent av familiene i slummen overlever på mindre enn ei brasiliansk minimumslønn, som i dag er på 580 reais i måneden ( cirka 2000 kroner, red.anm). Arbeidsledigheten er høy. 44 prosent av innbyggerne har ikke fullført grunnskolen, ifølge en undersøkelse fra 2009.

Nederst i ei støvete gate, bak en høy mur og inn ei dør som knirker, finner vi kvinnene i Mulheres Eco-artesãs. Siden 2007 har de forsøkt å gjøre søppel til sitt levebrød. De lager vesker, smykker - og i disse dager også julepynt av andres avfall.

- Vi bruker 25-30 plastflasker på de største veskene, og dette er flasker som ellers kanskje ville ha havnet i bekken, sier Iara Oliveira, gruppas koordinator.

Søppel er et stort problem i Rios slumområder, og under halvparten av husstandene i Rio de Janeiro er knyttet til offentlige kloakk- og avløpsanlegg. I Cidade de Deus renner kloakken urenset ut i elver og bekker. Søpla blir liggende i gatene, og når regnet kommer, drar det avfallet med seg. Det tetter avløp og bidrar til flom når tropiske regnskyllene er på det mest intense i desember og januar.

Søppel var derfor et naturlig valg da damene skulle velge materiale. Det er gratis, og tilgjengelig i store mengder.

- Vi reiste rundt i slummen for å undersøke hva folk kastet mest, og oppdaget at tomflasker var et stort problem i elvene her i Cidade de Deus. De som bor i slummen har dessuten ikke mulighet til å investere i dyre materialer, og tomflaskene var veldig lett tilgjengelige. Vi ville også vise at det går an å skape seg en inntekt og en arbeidsplass ut av avfall, samtidig som vi reduserer mengden søppel i nærmiljøet og i gatene våre, forteller Iara Oliveira.

Bare 18 prosent av Brasils kommuner kildesorterer avfall. Rio de Janeiro er ikke blant disse, men mange livnærer seg av å samle søppel, særlig plast, papir og metall. For én kilo plast fra tomflasker får søppelsamlerne 50-60 centavos (ca 2 kroner, red. anm).

- Vi selger disse veskene, som er laget av cirka én kilo plast, for 15-20 reais (ca 60 kroner, red.anm). Verdiøkningen er enorm. Ingen kjøper veskene bare fordi de er laget av flaskeplast. Men de kjøper konseptet. Det er blitt trendy å være solidarisk og miljøvennlig, sier Oliveira.

HÅNDARBEID
8,5 millioner brasilianere livnærer seg som kunsthåndverkere, og 87 prosent av dem er kvinner. Ifølge det brasilianske Utviklings- og handelsdepartementet omsettes disse for 28 milliarder reais i året.

I Mulheres Eco-artesãs er Izabel Cristina Correa Rodrigues den som finner på nye ting, og lager prototypene. Siste nytt er en liten selskapsveske. Sandra Bueno har vært med i gruppa siden oppstarten i 2007.

- Jeg skulle gjerne ha levd av dette. Livet mitt har forandret seg mye siden jeg begynte å jobbe med dette. Før var jeg hjemmeværende, men nå ser jeg på livet på en helt annen måte, forteller hun. Sammen med Dalva Carios da Silva holder Sandra også kurs for andre som har lyst til å lære mer om søppelkunst. I fjor lærte de en gruppe pensjonister å lage resirkulert julepynt.

Maria Aparecida Teixeira liker best å gjøre pirke-arbeidet på slutten. Hun syr fôr, knapper, hemper og snorer. Darci Abdias Vicente Duarde tar grovarbeidet.

- Først må vi vaske flaskene, ta av merkelappen og fjerne limet. Deretter kutter vi dem opp, sier hun og viser fram ei kasse full av grågrønne remser. - Disse pusser vi med sandpapir og så fletter vi veskene, forklarer Darci.

63 prosent av familiene i Cidade de Deus har en kvinne som hovedforsørger, og de fleste damene i gruppa brødfør også familien med inntekten de får. Mange har ansvaret for små barnebarn. Etter en god måned kan de sitte igjen med 450 reais (drøye 1500 kroner, red. anm), og kvinnene merker at interessen for arbeidet deres øker. Før jul øker bestillingene, særlig fra næringslivet, som vil gi julegaver som viser at de er grønne og solidariske, til sine kunder og kontakter.

- Hvis vi har store bestillinger, så jobber vi hver dag. Hvis ikke, er vi her et par ganger i uka, men vi tar også med oss arbeidet hjem. Vi skulle gjerne hatt en butikk å selge produktene våre i, sier Tania Maria dos Santos.

Foreløpig bruker de jungeltelegrafen til markedsføring. I tillegg selger de produktene sine på messer og andre arrangementer i lokalsamfunnet. Det vesle huset der de holder til, har ikke air condition og heller ikke symaskin.

- Dette pleide å være hjemmet mitt. Jeg er selv født og oppvokst her i Cidade de Deus. Vi skulle gjerne hatt ei bedre takvifte og vi sparer til symaskin. Foreløpig gjør vi alt for hånd, forteller Iara Oliveira.

GRØNN JUL
Også i Norge øker interessen for grønne og solidariske gaver, særlig før jul. Vi forbruker mer enn vanlig og kredittkortet går varmt. Stadig flere velger å kjøpe seg god samvittighet i gave til sine nærmeste.

Minst 20 bistandsorganisasjoner i Norge tilbyr denne typen gaver, og det er mulig å gi bort både minefrie skoleveier, myggnett, vaksiner og geiter eller såkalte fairtrade-produkter, som handlenett, kaffe, olivenolje og sjokolade, til venner og familie.

Kirkens Nødhjelp har tilbudt alternative, symbolske julegaver siden 2006, og inntektene fra salget går til Kirkens nødhjelps arbeid rundt om i verden.

- Jeg tror alternative julegaver er blitt så populære fordi vi har begynt å spørre oss hvem det er som egentlig trenger en julegave. I velstandsnorge har vi alt vi trenger, og hvert år klør vi oss i hodet og spør oss hva vi skal kjøpe til hverandre. Folk er mer bevisste, og ønsker å vise det. Det å kjøpe en gave til dem som virkelig trenger det, gir en god følelse og du bidrar til å forandre verden, sier Siv Bonde , spesialrådgiver for innsamling i Kirkens Nødhjelp.

Etisk forbruk har de siste årene utarbeidet en liste over alle dem som tilbyr symbolske og etiske julegaver. I år er det Grønn Hverdag som står bak listen.

- Undersøkelser viser at mange voksne ikke egentlig ønsker seg noe til jul. Gavene er ikke det viktigste for oss, men vi må likevel gi hverandre noe. Mange ser at man kan gi bort symbolske gaver i stedet for noe mottakeren egentlig ikke har bruk for. Dessuten har etiske produkter blitt mer trendy, tidligere var de veldig folklore, sier Eidi Ann Hansen miljørådgiver i Grønn Hverdag.

ENGLER
Kvinnene i Rio de Janeiro har også travle dager før jul. De selger mer. I tillegg øker tilgangen på materiale i juletida. Vi kjøper mer og produserer mer avfall. I Cidade de Deus lager damene engler, nisser og borddekorasjoner til juledekkede middagsbord. Dessuten står de for juletreet, også det av tomflasker, på et stort supermarked.

- Vi merker at flere forsøker å finne julegaver som betyr noe mer. Det gir status å kunne si at du har en veske som er laget av gjenbruksmaterialer. Men behovet for bevisstgjøring er fortsatt stort. Det nytter ikke å kjøpe resirkulerte gaver, hvir du likevel ikke kildesorterer søpla di. Miljøet trenger sånne som oss, som letter naturen for avfall, og viser at søppel kan være en ressurs og en inntektskilde, sier Iara Oliveira.

NTB Tema 2. desember 2010

Regnskogens hjertestarter

Legger du ferien til Xapuri, får du både drap, gummi, regnskog og miljøkamp på kjøpet. Aldri har en tur i skogen vært så innholdsrik.

Den lille byen Xapuri ligger i Acre, helt vest i Brasil, nesten på grensen til Bolivia, og de dramatiske begivenhetene en varm desemberkveld for 21 år siden førte til at verden for første gang rettet blikket mot Xapuri.

22. desember 1988 ble gummitapperen og regnskogaktivisten Chico Mendes skutt og drept av kvegbonden Darli Alves. Det var et skudd som gav gjenlyd i hele verden. Drapet fikk førstesideoppslag i New York Times, og gjorde at Mendes’ kamp for å bevare regnskogen i Amazonas fikk internasjonal oppmerksomhet.

Både kona Ilzamar og barna Elenira (4) og Sandino (2) var vitner til at Chico Mendes blødde i hjel på sitt eget kjøkken. I dag driver Elenira Mendes en stiftelse i sin fars navn, og familiens hus i Xapuri er åpent for besøkende.

- Huset er møblert akkurat som den gangen. Her står skrivemaskinen hans og bøkene hans. Kona gav ungene mat i stua da hun hørte skuddet, og hun fant Chico liggende på gulvet omtrent her, forklarer Linagila Gadelha Ramalho, som jobber ved Chico Mendes-stiftelsen i Xapuri.

Fortsatt er det mulig å se blodspor på døra.

- Drapet gjorde at arbeidet hans og ideene hans ble mer kjent i verden, sier Linagila.

For mens avskoging ble sett på som modernisering og framskritt på 1980-tallet, førte drapet til at motstanden mot kvegbøndenes motorsagmassakre i den brasilianske regnskogen økte.

Kampen for gummitrærne
I dag er Xapuri en søvnig, liten landsby, og det verste som kan skje, er at du får en moden frukt i hodet, fra et av de mange frukttrærne i byen. Det er skogen som trekker turister til Xapuri, og byen har du sett på en ettermiddag.

Når du har besøkt den lille, blåmalte hytta der Chico Mendes bodde de to siste årene av sitt liv, bør du derfor fortsette til Seringal Cachoeira, gummitre-området som var stridens kjerne i konflikten mellom Chico Mendes og kvegbonden Darli Alves.

Mens Alves ville rydde Seringal Cachoeira for trær og bruke området som beitemark for kyrne sine, klarte Chico Mendes å mobilisere gummitapperne og stoppe avskogingen. Mendes hadde en væremåte og et vesen som fenget og gjorde at folk hørte på ham og lot seg engasjere. Men det var en farlig mann han la seg ut med, og hendelsene i 1988 har merket dem som bor i Seringal Cachoeira i dag.

Mange av disse er slektninger av Chico Mendes, og de fleste lever fortsatt av gummitapping. Seringal Cachoeira er en del av det 970.000 hektar store Chico Mendes-reservatet, som ble opprettet etter Mendes’ død.

- Det var drømmen hans å bo i skogen og samtidig ta vare skogen slik vi gjør nå. Hvis Chico hadde vært i live i dag hadde han smilt fra øre til øre. Chico fikk oss til å forstå hvorfor skogen er så viktig, og vi forsto at den var verdt å kjempe for da kvegbøndene ville ha oss bort, sier Chicos fetter Duda Mendes.

Hengekøyer
Historien om Chico Mendes har også trukket så mange turister til Seringal Cachoeira at gummitapperne har drevet hotell de siste årene. Først leide de ut hengekøyer i en stor sovesal. I 2007 åpnet de økologisk hotell. Hit kommer det helt vanlige turister, men også forskere, studenter og miljøaktivister på pilegrimsreise.

Hotelldriften er et samarbeidsprosjekt mellom delstaten og gummitapperne i Seringal Cachoeira. Hotellet har hytter, leiligheter og sovesaler med køyesenger, og serverer også lokal mat, for eksempel juice av Amazonas-frukter cupuaçu og ferskvannsfisk tilberedt på tradisjonell måte. Hyttene er enkle, men sjarmerende og er bygget som typiske gummitapper-hus.

- Hit kan man komme for å oppleve hvordan folk lever i skogen. Hotellet drives av dem som bor her, og her kan de tilreisende få en autentisk regnskogopplevelse, forsikrer delstatens turistsjef Cassiano Marques.

Det er ingen tvil om at økologisk turisme er i medvind, men lite trolig at masseturismen noen sinne når denne skogdekte avkroken av Brasil.

- Interessen øker, og det som trekker turistene hit er historien om Chico Mendes og det han levde og døde for, sier Rita Ramos, som er koordinator ved det økologiske hotellet.

Ut på tur
Gummitapperne arrangerer også guidede fotturer ut i regnskogen, og mer enn noe annet er det disse turene som gjør besøket i Seringal Cachoeira så enesteående.

Du kan velge mellom kortere turer på 30 minutter for en tikroning og turer i gummitappernes fotspor, det vil si turer som varer i opptil sju timer, og koster drøye 70 kroner per person.

- En gummitapper går i gjennomsnitt 15 kilometer hver dag og han tapper 15 liter latex om dagen, forteller Nilson Mendes. Også han er fetter av Chico Mendes, og han betegnes som et levende regnskog-leksikon. Han har en historie å fortelle om hvert eneste grønne blad og hvert eneste lille kryp vi passerer, og på fotturene demonstrerer han hvordan gummitapperne kutter gummitrærne som dette området er så rikt på.

Husk myggspray!
Nilson Mendes er en av de mest etterspurte guidene i Seringal Cachoeira, og før avgang sørger han for at alle er skikkelig utstyrt. Ingen slippes løs i regnskogen uten myggspray, solkrem, langbukser og gode, tette sko.

Men man må likevel regne med å reise hjem fra dette jungeleventyret med insektsstikk som ett av mange minner fra nærkontakten med det grønne - på det som var åstedet for et av historiens største slag i kampen for en bærekraftig utvikling på kloden.


Publisert i en noe redigert versjon i Dagsavisen 20. oktober 2010

Sponser avskoging

Utviklingsbanken som forvalter norske regnskogmillioner i Amazonas-fondet, legger samtidig til rette for avskoging i den brasilianske regnskogen. Det kommer frem i en rapport fra Brasils riksrevisjon.

Norge har så langt gitt 292 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og mens den brasilianske utviklingsbanken BNDES er satt til å fordele norske regnskogmidler til organisasjoner og enheter som jobber mot avskoging i Amazonas, er det avdekket at banken samtidig har gitt store lån til storfeindustri som har benyttet leverandører som har hugget regnskog.

"Det er avdekket at enkelte av kjøttprodusentene som fikk BNDES-støtte, kjøpte storfe fra gårder som har vært involvert i illegal avskoging", heter det i rapporten fra Brasils riksrevisjon, Tribunal de contas da unio (TCU), som ble offentliggjort i midten av oktober og fikk bred omtale i landets største aviser.

Banken har tilsammen lånt ut 3,4 milliarder reais, nærmere 12 milliarder norske kroner, til landbruksnæringen i Amazonas de siste fire årene, og i sin rapport skriver TCU at offentlig støtte til slik industri kan stimulere til og bidra til å legitimere ytterligere avskoging i regionen.

På kollisjonskurs
Brasils nyvalgte president Dilma Rousseff får også kritikk. Hun var Lulas stabssjef fra 2005 til 2010, og det var hennes departement, Casa Civil, som hadde ansvaret for å koordinere handlingsplaner og programmer i de øvrige departementene. Men selv om to av programmene så åpenbart var på kollisjonskurs, grep ikke Rousseff inn.

BNDES gikk til og med inn som aksjonær i enkelte kjøttprodusenter, som et ledd i arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største kjøtteksportør, skriver avisen Estado de São Paulo. Kampen mot avskoging har de siste årene hatt høy prioritet hos Lula, men arbeidet med å gjøre Brasil til verdens største produsent av storfekjøtt, er ikke like godt kjent.

Advarer
Det norske miljøverndepartementet er kjent med saken og uttaler at på generelt grunnlag vil økt avskogning kunne få konsekvenser for framtidig støtte. Norge ønsker å støtte opp om Brasils arbeid for å redusere avskogingen, understrekes det.

-Det er i første rekke BNDES og brasilianske myndigheter som må forholde seg til denne kritikken, men dersom avskogningen igjen skulle gå opp, vil det kunne redusere grunnlaget for fremtidige norske bidrag, sier Hans Brattskar, leder for det norske klima- og skogprosjektet i Miljøverndepartementet.

Ingen i BNDES hadde på grunn av forberedelsene til klimaforhandlingene i Cancun anledning til å kommentere saken noe nærmere, men Sergio Weguelin, direktør for miljøavdelingen i banken, skriver i en epost at BNDES alltid har satt miljøhensyn høyt.

-Vi er i løpende kontakt med representanter for norske myndigheter, og har siden august hatt besøk av miljøkomiteen på Stortinget, representanter fra Norad, fra ambassaden og av konsulenter på oppdrag for den norske regjering. Vi er hele tiden i dialog om spørsmål som er relevante for begge parter, forsikrer Weguelin.

Krever avklaring
Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet, sier dette er forhold som miljøvernorganisasjoner i Brasil har kritisert i en årrekke.

-Det er veldig positivt at Brasils riksrevisjon påpeker disse åpenbare selvmotsigelsene. Spørsmålet nå er hva BNDES og brasilianske myndigheter vil gjøre med det? BNDES gjemmer seg ofte bak argumentet om at de bare er et instrument for regjeringen, og brasilianske myndigheter prioriterer rask, økonomisk vekst, om nødvendig på bekostning av miljøet. Dette gjelder ikke minst den nyvalgte presidenten Dilma Rousseff, sier han.

Norge er fortsatt det eneste landet som støtter det brasilianske Amazonas-fondet med midler, og fortsatt har bare ni prosjekter fått støtte.

Forutsetningen for støtten er at Brasil kan dokumentere at avskogingen går ned. Tall som det brasilianske miljøverndepartementet offentliggjorde i august, viste at avskogingen i Amazonas falt med 48 prosent det siste året, det vil si fra august 2009 til juli 2010, sammenlignet med samme periode året før.

29. november starter klimaforhandlingene i Cancun i Mexico, og Norge vil jobbe hardt for å få tiltak mot avskoging på plass selv om man ikke blir enige om en ny internasjonal klimaavtale.

-Det er ikke realistisk å forvente at en ny helhetlig, juridisk bindende klimaavtale kommer på plass i Cancun, og Norge prioriterer å få på plass elementer i et rammeverk for REDD+, sier Hans Brattskar.


DEN NORSKE SKOGSTØTTEN
* Det norske klima- og skogprosjektet ble lansert av statsminister Jens Stoltenberg under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007, og prosjektet inngår i klimaforliket, som ble inngått i Stortinget i januar 2008.
* Under sitt besøk i Brasil i 2008 lovet Jens Stoltenberg inntil 1 milliard dollar i støtte til Amazonas-fondet, som skal finansiere tiltak mot avskoging i Amazonas. Norge overførte første del av pengebidraget til Amazonas-fondet 25. mars ifjor. Norge støtter også tiltak i Indonesia, Guyana, Kongo-bassenget og Tanzania.
* Målet er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra skogsektoren i utviklingsland.
* Et annet mål er å bidra til å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) i en ny global klimaavtale.
* Avskogingen i verden står alene for over 17 prosent av verdens samlede CO2-utslipp, mer enn alle verdens biler.
* 30 prosent av verdens gjenværende regnskog befinner seg i Brasil.

REDD+
* Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
* Plusstegnet betyr at det også er en del av REDD å øke karbonholdet i eksisterende skoger, i tillegg til å redusere tapet av skog. Målet er å utvikle mekanismer for belønning av utviklingslandene som reduserer utslippene fra skogsektoren.

©Dagens Næringsliv 26.11.2010

Foto: Jefferson Rudy/MMA

- Krigen er ikke vunnet

Vi har ikke vunnet krigen, selv om vi vant et viktig slag i går.

Det sier ledere i politiet etter at 2600 menn fra politiet og hæren tok kontrollen over Complexo de Alemão-slummen på under én time søndag morgen.

- Det første skrittet er tatt, sa Brasils president Luis Inácio Lula da Silva i en kommentar søndag.

Myndighetene kontrollerer nå alle veier ut og inn av slummen, og alle som kommer og går, blir sjekket og ransaket.

Rundt 20 av gjengmedlemmene som hadde gått i dekning i slummen, har nå overgitt seg, men fortsatt skjuler noen av Rios farligste menn seg der inne.

En av dem er Fábio Atanásio, FB, mannen som beordret angrepet på slummen Morro dos Macacos i Rio i fjor høst. Slummen kontrolleres av en rivaliserende faksjon, og i kampene som fulgte ble et politihelikopter skutt ned.

Det ryktes nå at FB befinner seg i Rocinha-slummen på den andre siden av byen.

Søndag forsøkte flere gjengmedlemmer simpelthen å spasere ut av slummen. En med Bibelen i hånden, en annen utkledd som sykepleier. Det gikk også rykter om at enkelte forsøkte å flykte gjennom kloakkanlegget.

I dag fortsetter politiets elitestyrker å finkjemme slumområdet, og stemningen er fortsatt svært spent. Det ble meldt om enkelte skuddvekslinger også natt til mandag, men disse skal ha funnet sted i et skogkledt område der det antas at flere kriminielle skjuler seg.

- Vi har ydmyket en bande som utnyttet innbyggerne på det groveste, og det er fundamentalt at vi nå foretar en opprenskning, sier Paulo Henrique Moraes, øverstkommanderende for elitestyrken Bope, til avisen O Globo.

Politiet gjorde allerede søndag store våpen- og narkotikabeslag i slummen, og alle våpnene som politiet finner, blir sprayet hvite, som et symbol på at freden nå er i ferd med å seire.

Skolene i Complexo do Alemão holder fortsatt stengt, men livet begynner så smått å vende tilbake til normalt, etter en svært urolig helg. Tirsdag åpner skolene i Vila Cruzeiro, slummen som ble okkupert av politiet og av hæren torsdag i forrige uke.

Slaget om Rio 26. november

96 kjøretøy påtent, 192 pågrepet, 25 drept og 3 polititjenestemenn skadd siden søndag.

Det er status fredag formiddag i Rio de Janeiro, ifølge en pressemelding fra det militære politiet.

I en av Rios største aviser omtales de siste dagers begivenheter som "krigen om Rio" og "D-dagen" i kampen mot Rios narkobander.

Også i formiddag har tre biler og to busser blitt påtent på ulike steder i byen. I Complexo do Alemão ble politiets helikopter beskutt.

Rundt 15 offentlige skoler holder stengt og de offentlige sykehusene er i kriseberedskap.

Årsaken er at politiet torsdag innledet den største aksjonen mot organisert kriminalitet i byen på mange år. Politiets elitestyrke har okkupert Vila Cruzeiro-slummen, men hundrevis av kriminelle klarte å ta seg over nabo-favelaene i Complexo do Alemão, som styres av samme bande.

200 føderale politimenn er fredag utplassert i dette området, og målet er å omringe slummen slik at narkogjengen ikke slipper unna. Ikke denne gangen.

I tillegg skal 800 menn fra hæren også hjelpe til med å kontrollere alle veier inn og ut av slummen. I går benyttet politiet stridsvogner for å ta seg inn i Vila Cruzeiro.

Det bor imidlertid nærmere 100.000 mennesker i slumområdet Complexo do Alemão, og det har kommet flere rapporter om beboere som natt til fredag fikk husene sine invadert av banditter.

Det fins tre rivaliserende narkogjenger i Rio de Janeiro. Den eldste er Comando Vermelho, som kontrollerer Complexo do Alemão.

Den største slummen sør i byen er Rocinha (bildet), og her er det gjengen Amigos dos Amigos som styrer. I tillegg har vi Terceiro Comando Puro.

Slaget om Rio

I dag står visst slaget om Rio.

Væpnende narkogjenger slår kraftig tilbake etter at politiet har presset dem ut av 13 slumområder og opprettet såkalte permanente pasifiserende politienheter (UPPs) i favelaene. De siste dagene har gjengene brent biler og busser. Politiet har bedt forsvaret om assistanse og tok seg i dag inni slummen Vila Cruzeiro med tanks.

Rundt 200 gjengmedlemmer klarte å rømme og har nå søkt tilflukt i nabo-slummen Complexo de Alemão. Over 30 personer skal være drept, melder lokale medier.

På en av bussene som ble totalskadd etter å ha blitt påtent nær Vila Cruzeiro onsdag, fant politiet en lapp der det sto: Med UPP blir det ikke OL.

Siden søndag kveld har gjengene tent på over 50 biler og et titalls busser.

Rios guvernør Sergio Cabral oppfordrer byens innbyggere til å fortsette som før: - Dette er narkobandenes siste krampetrekninger. De er desperate, sier han.

Det er imidlertid ingen tvil om at politiets pasifisering av favelaer sentralt i Rio (i turistbydelene Copacabana og Ipanema, der de rike og velstående bor) og i Tijuca, (bydelen som blant annet huser Maracanã, stadion der VM-finalen spilles om fire år), har gått overraskende greit.

Bare i den første favelaen Santa Marta møtte politiet noe motstand i 2008. Siden har narkogjengene stukket av før politiets elitestyrker har gått til aksjon.

Den siste favelaen som ble pasifisert var Morro dos Macacos (Apeberget) i bydelen Vila Isabel, der ungene mine for eksempel går i barnehage. I dag har det heldigvis vært stille i det området.

Og nå har det tydeligvis gått opp for narkogjengene at de er i ferd med å tape territorium, og i desperasjon har rivaliserende gjenger også gått sammen for å spre panikk i Rio.

Politiet i byen anslår at de væpnende sammenstøtene i slumområdet Complexo do Alemão vil pågå i noen dager. Inntil narkogjengene skjønner at de kjemper en kamp de ikke kan vinne.

Prisen kan bli høy, og tv-kanalene viser innbyggere i favelaene som vifter med hvite flagg i vinduene sine.

Men det er nok ingen vei tilbake.



(Arkivfoto: Runa Hestmann Tierno)

Velkommen til drømmeland

Det er blitt sagt at Brasil måler samfunnsutviklingen i størrelsen på kjøpesentrene sine, og så veldig langt fra sannheten er det nok ikke. Mens livet går sin skjeve gang der ute, kan du være et luksusdyr her inne.

Sentrene er oaser med aircondition, marmorsøyler, luksusvarer og lange rulletrapper. Svale lunger når gradestokken i gata utenfor viser 38 grader og trafikken dundrer forbi.

- I Rio de Janeiro går vi i skytteltrafikk mellom shoppingsenteret og stranda. Det er noe typisk brasiliansk, mener butikksjef Ana Paula Lessa i skobutikken Via Curtume på Shopping Tijuca. Her henger det fargerike, fotside kjoler på slanke dukker i utstillingsvinduene. Kvinnene har høye hæler som klikker og nymalte, velstelte negler. Lekre handleposer fulle av det aller ferskeste.

Rafaela Rocha og studievenninnene er enige. De foretrekker disse omgivelsene fremfor butikkene i gata.

- Her har du alt på ett sted. Det er tryggere og mer praktisk, med aircondition og behagelige omgivelser, sier venninnene.

Sentrene er trygge bobler når verden utenfor blir for svett, og som turist i Rio de Janeiro bør man la solbrente skuldre få hvile og sette av både tid og penger til å bruke minst én dag i denne brasilianske drømmeverdenen.

KJØP FOR LIVET
Opprinnelig var Rio de Janeiro en travel havneby der sukker og tresorten paubrasil ble sendt med skip til Europa. 500 år senere foregår handelen på steder som Rio Sul, Shopping Iguatemi og Shopping Tijuca. Og det handles mye mer enn tømmer og sukker. Bare en håndfull land i verden har flere kjøpesentre enn Brasil, og i Rio fins monstrene i alle varianter. Barra Shopping, byens nest største, har sitt eget lille tog som frakter kundene fra en kant av senteret til en annen. På senteret Barra World kan du reise verden rundt uten å forlate Rio. Senteret har sine egne utgaver av både Eiffeltårnet og Big Ben. Rio Fashion Mall er senteret for de rike og berømte med lommebok for de dyreste merkeklærne.

Til sammen har Rio de Janeiro 32 kjøpesentre fulle av fristelser, og i dag er det nesten mulig å leve et helt liv uten å bevege seg utenfor shoppingsenterets vegger. Her finner du legesentre, universiteter, treningssentre, banker, apoteker, skøytebaner, teatre, barer, kinoer, restauranter – og butikker.

DEN PERFEKTE BYEN
Her inne kan kundene sprade i trygghet og det er ikke nødvendig å holde like godt på veska som der ute. Den barbeinte og uvaskede guttungen som klarte å lure seg forbi korpset av sikkerhetsvakter ved hovedinngangen på Shopping Tijuca en ettermiddag, blir sirklet inn og vist veien ut igjen. Kundenes sikkerhet settes høyt i en by som ofte omtales som en av verdens farligste.

- Vi må ha regler for å holde orden og sørge for at alt her inne er plettfritt. Shoppingsenteret er som "den perfekte byen", et sted der kundene skal kunne oppholde seg og gjøre innkjøp i sikkerhet og med all mulig komfort, sier markedssjef Luciane Treigher ved Shopping Iguatemi.

- Vi må alltid ligge et skritt foran, og gi kundene det de vil ha, sier senterleder Márcio Werner på Shopping Rio Sul, byens aller første kjøpesenter, som åpnet i 1981.

Her sitter essensen av Rio i veggene, sies det. Senteret ligger ved foten av Sukkertoppen, et at byens postkortmotiver, og de berømte strendene Copacabana og Ipanema ligger heller ikke langt unna.

I BIKINI
Det har gjort Shopping Rio Sul til byens beste på badetøy.

- Mange av kundene som kommer hit for å handle, går også mye på stranda, og derfor vil du alltid finne de største merkene innen strandmote her, sier senterleder Márcio Werner.

På Rio Sul finner du for eksempel butikken Salinas, som hvert år viser sine bikinier under moteukene i Rio og São Paulo. Til sammen har senteret nærmere 20 forskjellige butikker med badetøy og strandmote, og det er liten tvil om at bikini er god butikk. Brasilianske kvinner kjøper gjerne mellom fem og ti nye bikinier hver sommer, og bikinien kan vel nærmest regnes som Brasils nasjonaldrakt.

– Vi kjøper forskjellige modeller for ikke å få bikiniskille, forklarer Thatianne Menezes, som sammen med venninnen Lydianne Miranda sjekker siste nytt i butikken Magia do Mar på Shopping Tijuca. Skal du bare kjøpe deg en eneste ting i Brasil, bør du ikke være i tvil om hva det bør være, mener venninnene

Foruten badetøy er sko, vesker, bijouteri og klær definitivt verdt å bruke penger på i Brasil. Og er du brillebruker, kan du også spare veldig mye på å ta med deg brilleseddel hjemmefra og bestille nye briller i Brasil.

Men rasende billig er det ikke lenger i Brasil, og den som ikke ønsker å bruke opp hele reisebudsjettet på shopping, bør derfor våge seg ut på et av de mange gatemarkedene, for eksempel i Rua Uruguaiana og Saara-området i sentrum av Rio

AVKJØLT AVBREKK
Svært mange legger innkjøpene sine til disse maurtuene i sentrumsgatene, og undersøkelser viser at bare 15 prosent av dem som besøker byens kjøpesentre, faktisk går inn i butikkene. Det er ikke lenger butikkene, men sikkerheten og komforten som trekker, og bransjeorganisasjonen Abrasce går så langt som å hevde at kjøpesenter-industrien er med på å gjøre livet bedre å leve for brasilianerne.

Samtidig illustrerer kjøpesenterkulturen bedre enn mye annet den skrikende forskjellen på fattig og rik i Brasil. Bare i Rio de Janeiro bor nærmere en million mennesker i slumområdene som klamrer seg til de bratte, men fotogene fjellene rundt byen. Ute i gatene lever mange i åpenbar elendighet. Inne på byens kjøpesentre er denne siden av Rio retusjert bort.

Mange sentre driver imidlertid sosiale prosjekter for å vise at de også har sosial samvittighet. Slik kan kundene kjøpe enda mer - uten å måtte fundere så altfor mye på om de kunne ha brukt pengene sine på en bedre måte. På Shopping Iguatemi kan du for eksempel få god samvittighet og en gratis hårkur ved å donere to bokser tørrmelk samtidig som du klipper eller farger håret hos en av senterets frisører.

Hvis du er sugen på et luksuriøst og avkjølt avbrekk fra strandlivet, er Rios kjøpesentre utvilsomt verdt besøket. Sentrene er utstillingsvinduer til velstand i sin reneste form, og her inne kan du fortrenge at hverdagen der ute på gateplan kanskje ikke like glansfull. Men Marcele Louzarda, som selger bikinier i butikken Magia do Mar på Shopping Tijuca, liker seg bedre der ute – i virkelighetens kaotiske verden.

- Jeg trives bedre på stranda, sier hun.


De beste sentrene:Til sammen fins det 5980 butikker, 1218 barer og restauranter og 130 kinosaler på Rios 32 shoppingsentre. På én måned er 29 millioner mennesker innom, og i fjor la de igjen 18 milliarder kroner på byens shoppingsentre. Bare i Rio gir shoppingsentrene 80.000 arbeidsplasser. Seks av ti kunder er kvinner, og i gjennomsnitt bruker kundene 73 minutter på senteret. (Kilde: Abrasce/Shoppingsenterindustriens bransjeforening i Brasil)

- Shopping Rio Sul: Rua Lauro Müller 116, Botafogo, gratis tilbringerbuss fra Copacabana. Brasiliansk design og badetøy: Salinas, Bumbum, Colcci, Zara, Victor Hugo og Maria Bonita Extra. 400 butikker
- Shopping Rio Design Leblon: Av. Ataulfo de Paiva 270, Leblon. Brasiliansk design, både interiør og mote: Salinas, Mara Mac. 64 butikker
- Fashion Mall: Estrada da Gávea, 899, São Conrado. Ta taxi. Brasiliansk design og enkelte internasjonale merker: Rosa Cha, Salinas, Maria Bonita, Fendi. 140 butikker
- Barra Shopping: Av. Das Americas 4666, Barra da Tijuca. Ta taxi eller metro-buss fra stasjonen Siqueira Campos i Copacabana. Rios nest største: Rosa Cha, Salinas, Calvin Klein, Colcci, Hilfiger Denim, Lacoste, Zara, Victor Hugo. 621 butikker
- Shopping Leblon: Av. Afrânio de Melo Franco 290 Leblon. Ta taxi. Alt på ett sted, nær Ipanema. Katie Holmes valgte Shopping Leblon da hun var i Rio: Maria Bonita/Maria Bonita Extra, Zara, Bumbum, 200 butikker.
- Shopping Tijuca: Av Maracanã, 987 – Tijuca. Ta taxi eller metro til endestasjonen Saens Peña på linje 1. Alt på ett sted: Victor Hugo, Bumbum, TNG. 300 butikker.

Åpent til 22 hver dag (søndag 15-22)


Reisereportasjen ble solgt til VG i april 2009.

På dypt vann i Brasil

(Foto: Sevan Marine)

Norske selskaper strømmer til Brasil, og får kritikk for å være med på å forlenge oljealderen i landet som liker å skryte av å ha verdens reneste energiforsyning.

Til sammen har norske selskaper investert over 15 milliarder dollar i Brasil siden det ble gjort store oljefunn 3000-5000 meter under havbunnen i 2007. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og blir omtalt som ”en ny nordsjø”. I praksis betyr det at oljealderen bare såvidt er i gang i Brasil. Et titalls norske selskaper har inngått verdifulle kontrakter i Brasil det siste halvåret, og bare i løpet av neste år skal Statoil bore seks nye letebrønner i landet.

15. juli i år kom produksjonen på det første pre-salt-feltet i gang, og i slutten av oktober, bare dager før presidentvalget, starter også produksjonen på storfeltet Tupi, som alene inneholder fra fem til åtte milliarder fat olje. Dette har regjeringskandidaten Dilma Rousseff selvsagt brukt for alt det er verdt i valgkampen.

- Presalt-oljen vil bidra til å skape tusenvis av arbeidsplasser og i tillegg har vi opprettet et sosialt fond som skal brukes til å bekjempe fattigdom, på helse, utdanning, forskning og teknologiutvikling, sier Dilma Rousseff i sine tv-sendte valgprogrammer.

Det sosiale fondet har det norske oljefondet som modell, og Brasil er blitt et så viktig samarbeidsland for Norge at regjeringen i 2011 lanserer sin egen Brasil-strategi. Bare i løpet av første halvår av 2010 hadde over 100 selskaper kontaktet Innovasjon Norge og vist interesse for Brasil.

Må satse på fornybart
Mange av de samme selskapene som nå ser til Brasil, er allerede til stede i afrikanske oljeland, der oljerikdommen aldri ble den velsignelsen mange håpet på. Sigurd Jorde, som i 2006 var redaktør for boken ”Oljespill – jakten på Afrikas svarte gull” stiller spørsmål om norske selskaper forstår hva de er med på.

- De er med på å forlenge oljealderen og skape større klimaendringer, og det er noe oljebransjen ikke vil være med på å diskutere. Det er utrolige verdier i denne bransjen, og stor iver etter å være med, men dette er et kappløp som verden ikke kan tåle i lengden, en form for jag som gjør at man kan bli blind og lett kan overse farene, sier Jorde, som i dag er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, til Ny Tid.

Også presidentkandidat Marina Silva fra miljøpartiet PV, som ble slått ut i første valgrunde, kritiserer det ensidige fokuset på olje og på forestillingen om at framtidige oljeinntekter skal løse alle landets sosiale problemer.

- Bruken av olje som energi er fortsatt et nødvendig onde i hele verden og i Brasil også. Vi må gjøre de investeringer som er nødvendige for å sikre en trygg og effektiv utnyttelse av pre-salt-ressursene. Jeg mener også at en stor del av inntektene fra pre-salt-oljen bør investeres i teknologi og innovasjon slik at vi så fort som mulig kan erstatte fossil energi med fornybar energi. En av direktørene i Verdensbanken sa en gang at vi gikk ikke ut av steinalderen fordi vi gikk tomme for stein, det var fordi vi fant bedre metoder. Det er nødvendig å å gå ut av oljealderen før oljen tar knekken på planeten vår, sa hun i et intervju under valgkampen.

Oljeforsker Helge Ryggvik ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universtietet i Oslo mener det er slik norske myndigheter også burde ha tenkt, og han advarer Brasil mot å gjøre samme feil som Norge. Ryggvik mener likevel ikke at vi i Norge er i posisjon til å si at Brasil og andre land i sør ikke skal hente opp oljen når det er akkurat det vi har gjort selv.

- Jeg vil si til Brasil at de ikke må kopiere oss. Norge har tatt ut oljen veldig fort, og om ikke så lenge, er det slutt. I stedet bør Brasil ta det med ro, bygge opp lokal industri og ta ut større del av oljen selv, i stedet for å åpne alle sluser og slippe til utenlandske selskaper som bare er ute etter å skumme fløten. Brasil vil oppleve et veldig sterkt press om rask ekspandering, og det er veldig uheldig, fordi det betyr at oljeutvinningen får et enormt tempo, Brasil vil bli veldig avhengig av oljeinntektene og blir veldig sårbare når dette tar slutt. For Brasil er dette en kortsiktig løsning på økonomiske problemer, sier Ryggvik.

Nøkkelland
Statoil har jobbet i Brasil i mange år og legger ikke skjul på at Brasil er et nøkkelland for Statoils internasjonale virksomhet.

- Vi ser på Brasil i dag som et veldig spennende land å utvikle olje- og gassvirksomhet i, fordi vi ser at Statoils kjernekompetanse, blant annet innen virksomhet på dypt vann, gjør at vi kan finne interessante forretningsmuligheter her. Pre-saltfunnene har om mulig gjort Brasil enda mer interessant, sier regiondirektør for Nord-Atlanteren, Thore E. Kristiansen.

I løpet av det neste 12 månedene skal Statoil bore seks nye letebrønner i Brasil.

- Peregrino er Statoils største utenlandske felt, og i 2007 gjorde Statoil funn sør for det området som vi nå bygger ut, som indikerer at det kan være betydelig mer olje her. Første halvår neste år planlegger vi å bore opptil to brønner i det vil kaller Peregrino sør og sørvest, og med positive resultater kan vi få en tilsvarende utbygging i sør, sier Kjetil Hove, som er Statoils sjef i Brasil.
Brasilianske Petrobras er også den største kunden til det norske selskapet Sevan Marine, og Petrobras har blant annet inngått avtale om å leie boreriggen Sevan Driller fram til 2016. Denne opererer i dag på et pre-salt-felt helt nord i Campos-bassenget. I 2012 skal Sevans andre borerigg, som nå bygges i Kina, være klar til å settes inn i operasjon på et pre-salt-felt. Selskapets president i Brasil, Heitor Gioppo, ser svært gode vekstmuligheter for Sevan i Brasil.

- For den som vil komme å etablere seg i Brasil, så er dette riktig tidspunkt, sier han til Ny Tid.

Sigurd Jorde mener oljebransjen må være svært bevisste på hva de er med på.

- I oljebransjens øyne trenger verden olje for å opprettholde økonomi og produksjon, men klimaet tåler det ikke. Oljebransjen er blind for dette paradokset, og deres nøkkelrolle i energiforsyningen hemmer utviklingen av alternative og rene energiformer. De gjør ikke noe ulovlig, men er med på leken, sier Jorde til Ny Tid.

Oljebransjen argumenterer ofte med at kull er den alternative energikilden til olje, men det er UiO-forsker Helge Ryggvik uenig i.

- Lavere oljeproduksjon vil føre til økte priser, og det vil igjen bidra til å gjøre andre energiformer mer lønnsomme. Jeg er dessuten skeptisk til at selskaper som Statoil går ut og konverterer seg selv til et internasjonalt selskap, fordi jeg mener at overskuddet av oljen tilhører nasjonen. I land som har en sterkere stat som kan fremme nasjonens interesse er det mindre problematisk, og jeg vil si at Brasil er i en mellomposisjon, mener Helge Ryggvik.

Reis hjem!
Brasiliansk fagbevegelse mener likevel norske selskaper rett og slett burde holde seg borte.

- For meg er er alle multinasjonale selskaper like. De skal tjene penger, og deres tilstedeværelse øker rovdriften. Pre-salt-oljen må brukes strategisk og brukes til å finansiere prosjekter for å utvikle renere energikilder og til å løse landets sosiale problemer, sier direktør Emanuel Cancela i fagforeningen Sindipetro i Rio de Janeiro til Ny Tid.

Publisert i Ny Tid 5. november 2010 i en forkortet/redigert versjon.

Brasil etter Lula

Et norskere Brasil, et mer offensivt Brasil og et Brasil som vil forsøke å flyte på ”lulismen” så lenge som mulig. Slik blir Brasil etter Lula.

NY TID: 31. oktober går brasilianerne til urnene for å velge ny president, og i andre runde står valget mellom regjeringskandidaten Dilma Rousseff og José Serra fra opposisjnspartiet PSDB.

Når Brasils president Luis Inácio Lula da Silva går av etter åtte år ved makten, gjør han det som landets mest populære president gjennom historien. Faktisk mer populær enn Gud i det katolske Brasil. Mens 93 prosent av brasilianerne tror på Gud, oppgir 96 prosent av de tror på Lula.

Lulisme, kalles fenomenet i Brasil. Denne dyrkingen av alt det Lula står for, av fattiggutten som er blitt landsfader. Av populisten og den karismatiske pragmatikeren som har en unik evne til å få selv meningsmotstandere til å dra i samme retning. I delstaten Pernambuco, der Lula ble født, viser en undersøkelse at 89 prosent av innbyggerne ville ha stemt på Lula uansett hvilket parti han kom fra. Leirhytta der familien bodde i Caetés, skal bli museum. Filmen om Lula er Brasils kandidat til beste utenlandske film under Oscar-utdelingen neste år.

Brasil har ikke hatt høyere økonomisk vekst siden 1985, og under Lula som president har 24 millioner brasilianere kommet seg ut av fattigdommen. En av årsakene er innføringen av Bolsa Familia, en utjevningsordning som sikrer de fattigste familiene tilskudd på 22-200 brasilianske reais i måneden.

Men Lula har også hatt vind i ryggen, og surfet på etterdønningene av vanskelige økonomiske reformer som forgjengeren Fernando Henrique Cardoso gjennomførte.

- Lulas suksess ligger i at han har brukt statlige tiltak på redusere assymmetrien i det brasilianske samfunnet. Samtidig har han gjort de rike rikere, og de fattige har blitt middelklasse. Mange som levde i absolutt fattigdom, har i dag fått en viss kjøpekraft. Men de sosiale forskjellene i Brasil eksisterer fortsatt, og Lula har også vært heldig. Da han overtok, trengte han ikke å gjennomføre noen tunge reformer. Han kunne bare videreføre Cardosos makroøkonimiske linje, sier Paulo Baía, som er sosiolog og statsviter ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ).

Men Lulas suksess skyldes også noe helt annet. Hans appellerende folkelighet, hans sleivete uttalelser og hans bakgrunn som skopusser og radikal fagforeningsmann.

- Lula har en karisma vi aldri har sett i noen president her i Brasil, og det som imponerer meg mest er at han bare noen måneder før han går av, har en popularitet på 82 prosent. Det har aldri skjedd i Brasil før. Kanskje ikke i hele verden, sier Baía.

PÅ OFFENSIVEN
Lulas vesen og væremåte har også blitt lagt merke til utenfor Brasil. Han førte landet stødig gjennom finanskrisen, og Brasil har stått imot USA og krevd en mer rettferdig verdenshandel i WTO. Det siste året har Brasil også inntatt meklerroller (dog omstridte) både i Honduras og i Iran. Brasil er i dag blant verdens ti største økonomier, med ambisjon om å bli blant de fem største i løpet av noen tiår.

- Brasil har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene, først og fremst fordi Kina nærmest har støvsugd verdensmarkedet for råvarer, og prisene på mange av de råvarene som Brasil eksporterer, har steget.USA har dessuten ikke så stor vilje eller evne til å dominere Sør-Amerika som tidligere, og det ble rom for en ny leder og en ny stormakt. Brasil sto klar og forsøkene på å redusere avhengigheten til USA, for eksempel ved å prioritere relasjoner og handel i sør, vil fortsette etter Lula, mener Torkjell Leira, Brasil-ansvarlig i Regnskogfondet

Et viktig utenrikspolitisk mål er fortsatt å sikre seg en fast plass i FNs sikkerhetsråd, og UFRJ-professor Paulo Baía forventer seg en mer ambisiøs utenrikspolitikk de nærmeste årene.

- Brasil nøyer seg ikke lenger med å være en regional stormakt, og ønsker å posisjonere seg som en verdensmakt på mellomnivå i gruppen av G20-land. Jeg tror Brasil kommer til å bli agressiv i forsøket på å befeste sin posisjon, og jeg ser for meg en enda bredere, multilateral utenrikspolitikk. Samtidig vil landet prioritere å styrke relasjonene i latin-amerikanske fora, sier Paulo Baía til Ny Tid.

ET NORSKERE BRASIL
I 2011 lanserer den norske regjeringen sin egen Brasil-strategi. Slike strategier fins bare for India og Kina, og det er liten tvil om at båndene mellom Norge og Brasil har blitt tettere under Lula. Norske politikere har for alvor fått øyene opp for at Brasil er noe mer enn forvokst bananrepublikk som importerer klipppfiks og eksporterer samba.

- Brasil er i dag et av de aller viktigste samarbeidslandene for norsk næringsliv. Vi har sett en eventyrlig ekspansjon de siste årene, som i stor grad skyldes Lula, sier Vegard Bye, statsviter og Brasil-forsker i konsulentfirmaet Scanteam.

Brasil har dessuten valgt en norsk modell for fordelingen av inntektene fra presaltoljen, enorme oljeforekomster som ble oppdaget i 2007. Etter norsk mønster har Brasil opprettet et sosialt fond som skal brukes på fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, miljø og vitenskap- og teknologiutvikling.

- Vi må ikke overvurdere vår rolle, men det har vært en merkelig interesse for Norge, helt fra begynnelsen av Lula-perioden da det ble nedsatt et utvalg som skulle studere nordiske erfaringer. Dessuten har Lula vist stor interesse for den norske forvaltningsmodellen og det norske oljefondet, og i en periode nevnte han Norge i annenhver setning i talene sine. Norge har blitt en strategisk del av Lulas oljepolitikk og hans sosioøkonomiske politikk, og dette sosiale fondet skal finansiere ”Bolsa familia” og Brasils overgang fra utviklingsland til et utviklet land i årene framover, sier Bye til Ny Tid.

Paulo Baía tror det vil være en fordel for Norge om Dilma blir valgt 31. oktober.

- Hvis Dilma vinner, vil den norske strategien bli veldig godt mottatt fra første stund. Hvis Serra blir valgt, vil han trolig prioritere forbindelse til USA høyere, og Norge kommer lengre ned på prioriteringslisten, sier Baía.

DE STØRSTE UTFORDRINGENE
Men selv om Lula har fått Brasil på skinner og sikret landets status i internasjonale fora, betyr ikke det at det blir enkelt for den som flytter inn i presidentpalasset i Brasília ved årsskiftet. Å ta over etter Lula vil bli en utfordring i seg selv.

– Verken Serra eller Dilma har det som skal til for å fylle hans sko. De har ikke hans karisma eller hans personlighet, og selv om Dilma og Serra lykkes og kanskje til og med gjør det bedre enn Lula i regjering, vil de aldri nå opp. Lula vil på denne måten alltid hjemsøke etterfølgeren, sier Paulo Baía.

Han trekker frem utdanning og infrastruktur som de største utfordringene for landets neste president.

- Etterfølgeren må prioritere å sikre kvaliteten i utdanningen. Det er noe av det som opptar velgerne mest. I dag er det skoleplass til alle, men barn og unge går på skole og går ut av skole uten å lære. I vår moderne verden fortsetter læringsprosessen hele livet, og elevene må læres opp til å kunne omstille seg og ta til seg ny kunnskap hele tiden, sier han.

Den andre store utfordringen er infrastruktur. Sanitærforholdene er mangelfulle. Under halvparten av brasilianske husstander er tilkoblet vann- og avløpsanlegg. Også når det gjelder veier, jernbaner og flyplasser ligger vi langt etter, sier Baía.

Torkjell Leira mener Brasils neste president må finne en reell, bærekraftig utviklingsvei.

- I dag går det økonomiske veksten på bekostning av miljøet. Selv om avskogingen i Amazonas heldigvis går kraftig ned, ser vi at den går opp andre steder. Og veksten skaper andre miljøproblemer, som forurensing, forsøpling og økte klimagassutslipp fra transport og industri. Dette er en utvikling som Dilma står for i enda større grad enn Lula. Det skal byggest mest mulig på kortest mulig tid, en slags kraftsosialisme, slik at man får en større kake som kan fordeles på flere. Men det er ikke bærekraftig over tid, og her ser jeg ikke at Dilma har noen strategier, sier Leira.

Han er også usikker på om etterfølgeren klarer å dempe motsetningene i regjeringen slik Lula har klart med slik pondus.

- Dilma har et svakere politisk og moralsk fundament enn Lula, både innad i PT og i den framtidige regjeringkoalisjonen, og jeg er usikker på om Dilma vil klare å være den som får alle til å dra i samme retning, slik Lula har vært. Dilma fremstår som en administrator av Lulas politiske prosjekt, og i og med at hun ikke har den samme karismatiske teflonpersonligheten som Lula, vil hun bli en lettere skyteskive både fra media og fra opposisjonen, sier Leira.

Også Vegard Bye trekker frem Lulas konsensuspolitikk som enestående, og setter spørsmålstegn ved om Dilma klarer å videreføre denne politikken.

- Dilma har ikke samme forhold til verken miljøbevegelsen, fagbevegelsen eller andre sosiale bevegelser. Utfordringen blir å bygge videre på de alliansene som Lula har holdt sammen. For Dilma er det en svakhet at hun ikke har noen egne politiske prosjekter, men bare overtar dressen som Lula har brukt. Hun må finne sin egen måte å være president på, men trenger også Lula, og kan bli stående i skyggen av ham. Hun seiler inn på Lulas kapital og er ikke en ”selfmade woman” på samme måte, sier Bye.

TILBAKE OM FIRE ÅR?
Og Lula – hvilke planer har han? Vegard Bye er blant dem som tipper han stiller til valg igjen i 2014.

- Han er så beruset på seg selv og det han har fått til, og brasilianerne vil ha ham, sier Bye.

Torkjell Leira mener Lula vil ha alt å tape på å stille til valg igjen.

- Han går av på topp, og kan ikke gjøre det bedre eller få større respekt verken i Brasil eller internasjonalt. Likevel vil han bli en slags sjuende far i huset i Brasil, og det vil gi etterfølgereen mindre spillerom. Jeg tror han ønsker seg en internasjonal stilling. Både FN, FAO og Unasul har blitt nevnt. Han er god til å forhandle på vegne av andre og en evne til å finne kompromisser, men jeg tror likevel at han er aller best som talsmann for brasilianske interesser, sier Leira.
Likevel skal vi ikke se helt bort fra at han stiller som presidentkandidat i Brasil på nytt. Hvis Dilma gjør det dårlig og styrer mot et nederlag ved valget i 2014, vil nok PT gjøre alt partiet kan for å overtale Lula til å ta en ny runde, legger han til.

Også Paulo Baía tror Lula vil løfte blikket.

- Jeg tror ikke at han kommer tilbake som president, men at han heller kommer til å søke en protagonistisk rolle internasjonalt. Han har gitt uttrykk for at han ønsker å jobbe med humanitære spørsmål eller mekle i internasjonale konflikter, og prøve å gjøre seg til en slags brasiliansk Nelson Mandela. Gjennom årene som president har han vunnet en rekke internasjonale priser, og han mangler bare Nobels fredspris, og nå vil han gjøre det han kan for å vinne den. Jeg tror Lula vil være en sterk kandidat de nærmeste årene, sier Baía til Ny Tid.

Ny Tid 29. oktober 2010
Foto: www.dilma13.com.br

Den grønne bølgen

I en rekke land vokser de grønne partienes innflytelse. I Brasil snakkes det om «den grønne bølgen».

(Foto: Minhamarina.com.br)

Det grønne partiet i Brasil, Partido Verde, er i ferd med å bli en maktfaktor. De siste meningsmålene viser at oppslutningen om partiets presidentkandidat Marina Silva har vokst til 14 prosent. I viktige delstater som Brasília og i Rio de Janeiro er hun mer populær enn José Serra fra partiet PSDB, opposisjonens hovedkandidat.

Både lokalt og på føderalt nivå håper partiet at Marina Silva skal utløse et grønt velgerskred i innspurten til valget 3. oktober. Det forteller Alfredo Sirkis, en av grunnleggerne av partiet, til Ny Tid. I dag er han leder for Partido Verde i Rio de Janeiro og koordinator for Marina Silvas valgkamp i byen.

– Marina Silva gjør det så bra fordi hun har en sterk personlighet og vekker stor entusiasme. Dessuten er hun respektert for det hun har gjort som senator og som miljøvernminister. I tillegg har våre politiske hjertesaker fått flere tilhengere, ikke bare her i Brasil. Dette er en tendens i hele verden,sier Alfredo Sirkis.

Internasjonal tendens
Trenden gjør seg gjeldende flere steder i verden. De grønne partiene vokser og blir en stadig viktigere maktfaktor. I Sverige gjorde Miljöpartiet de Gröna 19. september gjort sitt beste valg noensinne og er nå landets tredje største parti. Det samme ble De Grønne i Australia under valget i august.

På en meningsmåling i september kom tyske Die Grünen på nivå med sosialdemokratene (SPD), 24 prosent, og sammen kan de utfordre forbundskansler Angela Merkels posisjon. I EU-parlamentet er 14 av de franske plassene besatt av grønne representanter.

Blant dem er Eva Joly, som også har kastet seg inn i kampen om det franske presidentembetet ved valget i 2011. Også ved vårens parlamentsvalg i Storbritannia ble det skrevet historie, da Green Party for første gang kom inn i parlamentet. Det er ikke uten grunn at de grønne i Brasil opplever partiets framgang som en internasjonal tendens foran søndagens valg.

I Rio de Janeiro kommune hadde Marina Silva en oppslutning på 24 prosent en uke før valget, mens Serra hadde 21 prosent. «En grønn bølge er i ferd med å spre seg utover landet, og de nasjonale meningsmålingene fanger ikke opp tendensene ute i gatene», sa Silva selvsikkert på et valgkamparrangement 26. september.

– Marinas tilstedeværelse i Rio virker svært mobiliserende. Rio har vært landets hovedstad, og er sammen med Brasília svært politiserte byer. Rio er kjent for å gå foran og fange opp nye tendenser. Alt starter her, sier Alfredo Sirkis.

Nettmobilisering
Marise Jalowitzki er en av initiativtakerne til nettbevegelsen Movimento Marina,og hun tror Partido Verde gjør det så bra fordi folk er lei av de tradisjonelle politikerne.

– Brasil består av veldig mange idealister som drømmer om en bedre verden. Da vi fikk stemmeretten tilbake etter diktaturet, trodde vi det var gode muligheter for å få ærlige og dyktige politikere til å styre landet. I dag er mange svært skuffet. De ser slumområder som vokser ukontrollert, en avskoging som var ute av kontroll, folk som sulter, politikere som snakker om ren energi og samtidig utvider oljevirksomheten. Og de ser en valgkamp full av politiske skandaler og gjensidige beskyldninger. Dette er den gamle modellen. De velgerne som virkelig vil gjøre noe ser og føler at dette er øyeblikket for å engasjere seg,og det er det som skjer i Marina-bevegelsen, sier Jalowitzki.

Samlende politikk
Partido Verde har også satset på gjennomsiktighet i et land der korrupsjon fortsatt er et stort problem, og partiet er også bygget opp rundt profilerte politikere som irkis og Fernando Gabeira, mannen som under militærdiktaturet deltok i kidnappingen av USAs ambassadør, og som senere bodde mange år i eksil i Sverige. Marina Silva eldte seg ut av det brasilianske arbeiderpartiet (Partido dos Trabalhadores) og gikk over til de grønne i fjor høst.

Marise Jalowitzki i Movimento Marina er ikke i tvil om at Partido Verde har mye å takke Marina for.

– Marina Silva er en kvinne med en enkel bakgrunn. Hun er saklig og objektiv og fører valgkamp uten å angripe. Hun er den fødte leder og mobiliserer uavhengig av partipolitisk tilhørighet, men med klart definerte mål. Det er viktig å drive politikk som samler, uten å ekskludere og uten å skape skillelinjer mellom folk. Velgerne her i Brasil ser dette og er i ferd med å få tilbake troen på at det er mulig å skape et mer rettferdig Brasil, sier Jalowitzki.

Slår an på Twitter
Alfredo Sirkis ønsker ikke komme med konkrete råd til meningsfeller i Norge, hvor Miljøpartiet De Grønne har lav oppslutning nasjonalt. Men Partido Verde i Brasil har med stort hell brukt internett i mobiliseringen under valgkampen. Movimento Marina er et godt eksempel på det. Kandidatene bruker også sosiale medier svært aktivt, og Marina Silva har for eksempel flere tilhengere på Twitter enn Dilma Rousseff, president Lulas planlagte etterfølger. Mandag 27. september passerte hun 235.000 tilhengere.

– Ja, det inngår i vår strategi. Jeg kjenner den politiske realiteten i Norge for dårlig til å kunne ha noen mening om situasjonen der, men registrerer at De grønne gjør det svært bra i Sverige og Tyskland, sier Sirkis.

Velger grønt
Maria do Rosario Rosa jobber som hushjelp hos en familie i middelklassebydelen Tijuca i Rio de Janeiro. 3. oktober er det valg, og hennes stemme går til Fernando Gabeira, guvernørkandidat for det grønne partiet i Brasil, Partido Verde.

– Jeg har alltid stemt på Gabeira her i Rio. Jeg liker ham og har stor tiltro til am. Han er svært sympatisk og fører en liberal politikk, sier hun til Ny Tid.

Hushjelpen er langt fra alene. I Brasil nyter de grønne nå større innflytelse enn noen gang og vokser på meningsmålingene. For Maria do Rosario Rosa er kriminaliteten i landet en av grunnene til at hun velger grønt.

– Så sent som i dag morges så jeg to menn rane en eldre kvinne da jeg var på vei til jobben. Men myndighetene må ta seg av dette på en annen måte, og Partido Verde fører ikke den samme autoritære politikken som de andre, sier hun.

Maria kommer også til å gi sin stemme til de grønnes presidentkandidat Marina Silva.

– Tiden er inne for å gi henne og Partido Verde muligheten til å styre, og jeg stemmer på henne fordi hun er kvinne og fordi hun kommer fra trange kår, slik som jeg. Dessuten vil jeg ha politikere som står på egne bein. Velges president Lulas planlagte etterfølger,Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet, kommer Lula fortsatt til å styre fra bakrommet, sier hun.

Selv om det skal mye til for at Marina Silva skal slå Dilma Rousseff, har de grønne store forventninger til framtidige valg.

– Vi tror at det en gang vil være mulig for Partido Verde å komme i regjering. Uansett er vår posisjon i dag med på å tvinge de andre partiene til å ta stilling i saker som er viktige for oss, og vi klarer å påvirkere deres prioriteringer i algkampen, sier Alfredo Sirkis.


For de grønne i Brasil er den største utfordringen å mobilisere lavere amfunnsklasser.

– Miljøspørsmål engasjerer fortsatt mest i middelklassen og blant dem med høyere utdanning. Men når vi klarer å koble miljøspørsmål med helse og sanitærforhold, ser vi at det engasjerer de fattigere lagene av befolkningen også, sier Sirkis.

Ny Tid 1. oktober 2010

Selger stemmer for mat og bensin

Situasjonen er ikke så lyserød som Brasils avtroppende president Lula fremstiller det i valgkampinnspurten. Tilliten til politikerne er tynnslitt, og det anslås at hele 20 prosent av stemmene er kjøpt og betalt.

Fra store plakater på torget i Vila Isabel i Rio de Janeiro gliser den ene kandidaten hvitere enn den andre. Når trafikklyset skifter fra grønt til rødt vifter en liten hær av innleide flaggbærere med flaggene sine. Alt for å få forbipasserende til å se i deres retning.

Søndag er det valg i Brasil, og på de siste meningsmålingene har Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet PT en oppslutning på imponerende 47 prosent. Hvis hun passerer 50 prosent av stemmene, blir hun landets første kvinnelige president allerede i første valgomgang. Den avtroppende presidenten Luis Inácio Lula da Silva er den mest populære Brasil noensinne har hatt, og da Lula pekte ut Dilma som sin etterfølger, ble hun svært vanskelig å slå for opposisjones hovedkandidat José Serra.

I løpet av de åtte årene Lula har sittet ved makten, har også Norges bånd til Brasil blitt langt tettere, og også i Norge følges valget med interesse. Brasil er i dag Norges viktigste samarbeidsland i Latin-Amerika, og i 2011 lanserer regjeringen sin egen Brasil-strategi, noe som i dag bare finnes for India og Kina.

Stemmeplikt
I Brasil er det stemmeplikt for landets 135 millioner velgere, men ikke alle følger valgkampen med like stor interesse. Det er heller ikke alle som deler Lulas velregisserte fremstilling av dagens Brasil i kostbare valgreklamer for sin kronprinsesse. I stedet kaller de ”lulismen” for pragmatisk og kortsiktig, og raser mot helsekøer og kriminalitet.

En fersk undersøkelse viser at hele 73 prosent av velgerne mener politikk er en aktivitet som først og fremst politikerne selv tjener på. Pensjonisten Evandro Jorge Sequeira Vieira deler dette synet.

- Jeg har overhodet ingen tiltro til brasilianske politikere, og det har de seg selv å takke for. 90 prosent av dem tenker bare på seg selv, sier Vieira til Dagsavisen.
Verken han eller kona har bestemt seg for hvem de skal stemme på, og i valgkampinnspurten står slaget nettopp om deres stemmer. Denne ettermiddagen har ekteparet funnet en ledig benk bak muren av valgplakater i Vila Isabel.

- Det er vanskelig, og vi må høre veldig godt etter slik at vi gir vår stemme til den lille andelen politikere som er til å stole på. Mange har mistet helt troen på demokratiet, sier Evandro Jorge Sequeira Vieira.

Bønner og bensin
Det er trolig også forklaringen på hvorfor stemmesalg er et betydelig problem i Brasil, og under årets valgkamp har den brasilianske dommerforeningen (AMB) og landets øverste valgdomstol (TSE) stått bak landsomfattende informasjonskampanje for å øke velgernes bevissthet om valgfusk.

- Cirka 20 prosent av stemmene i Brasil er kjøpt og betalt, og dette er et problem myndighetene heller ikke i år har kapasitet til å bekjempe, mener statsviter Ricardo Caldas ved Universitetet i Brasília (UNB).

En rapport fra det føderale politiet viser at de vanligste godene som byttes mot stemmer, er basisvarer som ris og bønner, bensin og byggevarer. Brasilianske medier har rapportert om flere oppsiktsvekkende eksempler de siste ukene. I Belford Roxo utenfor Rio de Janeiro ble det avslørt at legen Flávio Campos Ferreira byttet kirurgiske inngrep mot stemmer, og i São Paulo delte kandidaten Ney Santos ut gavekort på gratis bensin på sin egen bensinstasjon til dem som lovte å stemme på ham.

- Det verste med å selge stemmen sin, er at man gir slipp på retten til fritt å velge hvem som skal styre landet vårt. Men vi kan ikke bare legge skylden på politikerne, de som går med på å selge stemmen sin, er også ansvarlig, sa president i AMB, Mozart Valadares, da kampanjen ble lansert i Brasília 10. august.

Svartelistet
I tillegg bidrar også lovverket til å skjerme politikere med uærlige hensikter. Den brasilianske valgloven gjør det for eksempel umulig å fengsle kandidater de siste 14 dagene før et valg så sant vedkommende ikke tas på fersken i et lovbrudd. Den ferske og svært populære loven som har fått tilnavnet ”Rent rulleblad” innebærer at straffedømte kandidater ikke får stille til valg. Tidligere har det vært fritt fram. Loven har imidlertid havnet i høyesterett, fordi de svartelistede kandidatene hevder den er grunnlovsstridig. Det betyr at loven kanskje ikke trer i kraft før ved neste valg.

- Loven er uansett en seier for nasjonen, og 85 prosent av velgerne støtter den. Derfor vil det være en frustrasjon for hele nasjonen hvis høyesterett kommer til at loven ikke gjelder allerede fra i år, sier Mozart Valadares i en kommentar.

Så er det opp til velgerne å avgjøre om de vil gi sin stemme til kandidater med rulleblad. Det ville i så fall ikke være første gang.

Dagsavisen 2. oktober 2010

Hjem som vinnere

For aller første gang hadde Norge med damelag i VM for hjemløse. Men Trøndelag kunne nesten ha stilt lag alene.


Copacabana-stranda i Rio de Janeiro. Dommeren blåser og kampen er i gang. På motsatt banehalvdel står fire høyreiste ugandiske jenter.


- Det var fotballen som holdt meg oppe, og det var til fotballbanen jeg rømte når ting ble vanskelige. Det er ikke sikkert jeg hadde klart meg uten fotballen, sier Monica Solberg (28) fra Trondheim og gatelaget Fire.


Seks av jentene på Norges damelandslag er trøndere, og fem av dem kommer fra Fire - Foreningen ett skritt videre. Den sjette hører hjemme på Hveita United.


De åtte norske jentene var blant de nesten 500 spillerne fra 50 land som deltok i verdensmesterskapet for hjemløse i Rio de Janeiro forrige uke. Felles for alle er at de er eller har vært hjemløse eller på annet vis ekskludert fra samfunnet.


De norske spillerne er alle en del av Frelsesarmeens rusomsorgsprosjekt, og Monica Solberg svelget den første pillen som 15-åring. Året etter flyttet hun hjemmefra, og i perioder bodde hun på gata.


- Jeg hadde det tøft både hjemme og på skolen, og begynte å ruse meg fordi jeg følte meg redd hele tiden. Først ruset jeg meg på piller, og så begynte jeg med amfetamin. I en periode hadde jeg i meg alt jeg kom over. Det har gått opp og ned, men nå har jeg vært rusfri i to og et halvt år, forteller hun.


Til pause leder Norge 3-1, og fra tribunen heies jentene fram slik bare brasilianere kan.

Ifølge FN fins det 100 millioner hjemløse i verden i dag, men man regner at én milliard mennesker bor under prekære og svært mangelfulle forhold. I Europa fins det tre millioner hjemløse, og i Rio anslår myndighetene at det fins 2500 personer som bor på gata.


Det er aller første gang at Norge stiller med damelag i mesterskapet, og det kan Norge takke trønderne for.


- I Trondheim har de klart å opprettholde et damelag over tid. Fire er en veldig inkluderende rusfri arena. Du får noe å gå til og blir en del av noe. Lederne er heller ikke bare trenere. De er der for deg hele tiden, forteller Monica Solberg.


For henne var Fire avgjørende for å finne veien tilbake til en rusfri tilværelse etter flere vanskelige år. Det fins bare tre gatelag for jenter i hele Norge, og Monica mener flere bør se til det unike tilbudet som Fire i Trondheim tilbyr.


- Når vi får det til i Trondheim, så er det ingen grunn til at de ikke skal få det til i byer som Oslo og Bergen, sier Monica.


Tidlig i andre omgang setter Monica Solberg inn Norges fjerde mål før hun blir byttet ut. Men Uganda presser, og tar innpå. Det står 4-2 og like etterpå 4-3.


VM for hjemløse ble arrangert for første gang i 2003, og tall viser at 77 prosent av spillerne klarer å endre livet sitt til det bedre etter å ha deltatt i mesterskapet.


- Dette er mennesker som har vært ekskludert, isolert og alene. Fotballen blir som en familie for dem, og fotball funker så bra fordi det er et enkelt spill som alle kan være med på, enten du er god eller dårlig, gammel eller ung. Fotball er dessuten et internasjonalt språk, sier den skotske initiativtakeren til mesterskapet, Mel Young.


De norske landslagene ble tatt ut under NM i gatefotball i Kristiansand i mai, og for å få være med til VM har alle spillerne skrevet under kontrakt på at de må holde seg rusfrie.


- Alle på laget har slitt med rus, og for å bruke en klisjé, så kan du si at det er en seier å være her. Vi har i hvert fall kjempet en kamp for å komme så langt, sier Solberg.


Det samme kan utvilsomt sies om de ugandiske jentene. De kommer fra flyktningleiren Paicho i Nord-Uganda, og er en del av prosjektet «Girls kick it». Nord-Uganda har vært herjet av borgerkrig siden midten av 1980-tallet, og situasjonen blir fortsatt betegnet som en av de verste humanitære krisene i verden.


- Fotballen er veldig viktig for meg. Den gir meg et bedre liv, bedre helse. På fotballbanen kan vi glemme problemene våre, sier Nancy Lakot. Hun er kaptein på det ugandiske laget, og har bodd i leiren for internt fordrevne ugandere i 12 år. Nancys bror James ble bortført og drept av opprørssoldater, og selv har hun levd i frykt for å bli bortført og voldtatt av soldater fra den brutale geriljaen Herrens motstandshær (LRA).


Monica Solberg kommer på banen igjen, og Norge øker ledelsen til 5-3. Men så får Uganda straffe etter en hard takling. 5-4. Og helt på tampen setter de afrikanske jentene inn utligningsmålet. 5-5.


Det norske damelaget hadde som mål å hevde seg i toppen, men endte til slutt på niendeplass. De norske gutta havnet på 26. plass. Fotball er uansett en glimrende måte å skape motivasjon og gode opplevelser på, mener den norske lagledelsen.


- Det å være med på lagspill og jobbe mot et felles mål har så mange elementer i seg som kan overføres til andre sider av livet. Det ligger så mye mestringsfølelse i det. Å være fotballspiller er en positiv merkelapp i motsetning til alle de andre merkelappene man får som hjemløs eller tidligere rusmisbruker, sier Rune Isegran, som er en av laglederne for den norske troppen.


Monica Solberg reiste hjem fra Rio uten medalje, men med opplevelser som er verdt minst like mye, i bagasjen.


- Jeg har spilt VM i Brasil for det norske landslaget. Det er nesten absurd. Men det gjorde også veldig mye med meg å få besøke favelaene. Det samholdet og den gleden jeg følte der, gjorde inntrykk. Det var godt å være der, og det var stort å få spille fotball med barn på en asfaltflekk. Jeg kjente meg igjen i dem. De elsker fotball og ser på den som en mulighet til å komme seg vekk. For meg var det også sånn. Fotball var det eneste som gjorde at jeg kunne ha det litt bra, forteller Monica.


Og kampen? Uganda vant 11-10 i straffe-sparkkonkurransen. Men dagen etter tok Norge revansj i kampen om niendeplassen. Uansett reiste de norske spillerne hjem som vinnere.

©Adresseavisen 2. oktober 2010

- Vi er vinnere uansett

Norske spillere har herjet i VM for hjemløse i Rio de Janeiro den siste uken.
Les hele saken på Dagbladet.no.

Ser ny nordsjø i Brasil

Investeringer på 20 milliarder dollar i Brasil er bare starten for norske selskaper på jakt etter olje- og gassfunn som uteblir i Norge.- Jeg er imponert og stolt over interessen for Norge.

Dagens Næringsliv Morgen - 15.09.2010

De norske bedriftene som er tilstede her, er i verdensklasse, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Mandag kveld åpnet han den norske paviljongen under Latin-Amerikas største oljemesse, Rio Oil and Gas.

Siden det ble gjort store oljefunn under saltlag langt under havbunnen utenfor Brasil for tre år siden, har norske selskaper strømmet til. Brasils Petrobras viser stor interesse for norsk undervannsteknologi og norsk kompetanse. Det anslås at Petrobras skal investere over 100 milliarder dollar på leting og produksjon i de såkalte pre-salt-områdene de neste årene.

I dag har cirka 120 norske selskaper etablert seg i landet, mot 55 for fem år siden, og interessen for å delta på Rio-messen har vært så stor at selskaper måtte sette seg på venteliste.

- Brasil vil bli ekstremt viktig for å videreutvikle norsk oljeindustri og norsk leverandørindustri i årene fremover. Norske selskaper har investert over 20 milliarder dollar i Brasil. Bare Mexicogulfen er et større marked for Norge ute i verden, og jeg ser ikke bort fra at Brasil kan rykke enda lenger opp på listen, sa Riis-Johansen mandag.

Kribler
Mange norske selskaper kartlegger også mulighetene for å etablere seg i Brasil, og store næringslivsdelegasjoner både fra Bergen og Stavanger er tilstede under Rio-messen. Magnus Stangeland i Bergen Group asa er ikke i tvil om at det er riktig av norsk næringsliv å satse så tungt i landet.

- Brasil har så mange ressurser, og er på mange måter lik Norge på 60-, 70- og 80-tallet. Nå tas norsk teknologi i bruk i Brasil, og her utvikler den seg videre mot de store dyp, sier Stangeland.

Trond Olsen i NCE Subsea leder en delegasjon på 20 personer fra bergensområdet. Han forteller om sterkt økende interesse hjemmefra.

- Selskaper som skal vokse, må finne nye markeder å vokse i, og Brasil kommer lenger og lenger opp på agendaen til stadig flere. Produksjonsvolumet i Brasil skal dobles de neste ti årene, mens det på norsk sokkel ventes utflating, og kanskje til og med nedgang. Brasil har tiltro til norsk teknologi og norske selskaper. Særlig er norsk undervannsteknologi attraktiv, sier Olsen.

Internasjonal rådgiver Harald Finnvik i Greater Stavanger tror utfordringene i brasiliansk oljesektor pirrer mange nordmenn.

- Det er knapt noen region som har så konkrete og ambisiøse planer som Brasil, og selv halvparten av store tall blir store tall. Her møter de utfordringer som er kjent for vår industri. Det er dypt vann, og de kjenner igjen manesjen, og det kribler i magen på mange. Det er Nordsjøen om igjen, men på en ny måte, og det inspirerer, sier Finnvik.

Unikt potensial
Statoils gode samarbeid med Petrobras gjennom mange år har også bidratt til å åpne dører for andre norske selskaper. I løpet av det neste året skal Statoil bore seks letebrønner på brasiliansk sokkel, og teknologisamarbeid står også sentralt for deres partnerskap.

- Norske selskaper har utviklet høyteknologi som i dag er svært relevant til de behovene de har her. Statoils kjernekompetanse gjør at vi ser store forretningsmuligheter her. Pre-salt-funnene har gjort Brasil enda mer interessant. Du kan si at de muligens har funnet en "ny Nordsjøen", sier Thore E. Kristiansen, Statoils regiondirektør for Sør-Atlanteren.

©Dagens Næringsliv

Kamp om beinet i Brasil

Norske selskaper kappes om å etablere seg i Brasil, og norsk eksport til landet steg med 143 prosent det siste året.

Det viser en fersk rapport fra Innovasjon Norge, som jobber med å promotere norsk næringsliv i utlandet.

- Norske selskaper legger ned store midler i å komme seg inn på det brasilianske olje- og gassmarkedet akkurat nå, og det er skikkelig trykk. Alle vil være her. Fra våren 2009 til våren 2010 økte norsk eksport til Brasil økte med 143 prosent, og olje og gass utgjør en betydelig del av dette, sier Reidun Beate Olsen, direktør i Innovasjon Norge i Brasil.

Selv om 2009 var et bunnår, er tallet en god illustrasjon på hva som er i gjære i Brasil. Bare det siste halvåret har over 100 norske selskaper kontaktet Innovasjon Norge og vist interesse for det brasilianske markedet. Norske selskaper står også i kø for å få vise seg frem under oljemessen Rio oil and gas, og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen var også til stede da messen åpnet mandag 13. september.

- Brasil blir en stadig viktigere aktør internasjonalt og får en økende betydning for norske interesser. Både Brasil og Norge er store energinasjoner, og det er viktig med et godt samarbeid på dette området, sier Terje Riis-Johansen, bare noen dager før han fløy til Rio de Janeiro for å åpne den norske paviljongen på messen.

Den norske paviljongen har vært fullbooket siden oktober i fjor.

- Det er kamp om beinet, for Brasil er stedet oljebransjen fokuserer på de neste årene Seminarene vi arrangerer under Rio oil and gas er helt fullbooket, og i tilegg til utstillerne kommer det representanter fra over 100 norske selskaper nedover, som ikke allerede er etablert her, sier Olsen.

Uant potensiale
En kontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobras står øverst på ønskelisten til mange av nordmennene, og bare siden juni har et titalls selskaper fått gjeve kontrakter med oljekjempen. DOF/Norskan, Subsea 7, Petroleum Geo-Services, Sevan Marine, Farstad Shipping, Havila Shipping, Solstad Shipping, Siem offshore, Eidesvik offshore. Listen er lang, og norske selskaper har investert 15 milliarder dollar i Brasil siden det ble gjort store oljefunn i saltlag dypt under havbunnen i 2008, de såkalte pre-salt-funnene. Feltene kan inneholde 50 milliarder fat olje og kan være verdens største oljefunn på 30 år. Oljen ligger 5000-7000 meter under havooverflaten, under tykke saltlag, og derfor har forekomstene fått navnet pre-salt.

Ifølge Intsok Brasil skal Petrobras investere 104,6 milliarder dollar på leting og produksjon innen utgangen av 2013.

- Petrobras er en så attraktiv samarbeidspartner fordi det er Petrobras som eier og er operatør på pre-salt. Det er Petrobras som setter ut flest kontrakter og det er her det tas flest beslutninger. Du kan like det eller ikke like det, men de lager masse arbeid for Norge. Det er så uante mengder mulige oppdrag, og jeg pleier å si at det er nok til alle, men norske selskaper må være her, og de må ikke være her på sine egne premisser, sier Reidun Beate Olsen.

Jekket på kravene
Norske myndigheter jobber også hardt for å tilrettelegge og bistå norsk næringsliv.

I slutten av august undertegnet Petrobras en ny samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, som skal forenkle kontakten mellom norske leverandører og Brasil. Også det har ført til økt trykk hos Innovasjon Norge, som bare den første uken etter at avtalen ble signert fikk åtte-ti henvendelser fra interessenter. Under Rio Oil and gas holder Innovasjon Norge flere seminarer om forretningsmulighetene i brasiliansk offshoreindustri, med hovedvekt på mulighetene for samarbeid med Petrobras.
I tillegg undertegnet Petrobras og Giek, det norske garantiinstituttet for eksportkreditt, i juli en rammeavtale om garantier fra den norske stat på totalt 1 milliard amerikanske dollar, som skal kunne dekke lån som finansierer norske leveranser til det brasilianske oljeselskapet.

- Det er en kjensgjerning at oljeproduksjonen i Nordsjøen reduseres, og at det ikke bygges så mye i Norge som det gjøres her. Petrobras ble enda mer positive til Norge etter at Giek endret rammebetingelsene i denne avtalen for å møte brasilianske krav. Giek skal fremme norsk eksport, og hadde tidligere et krav om 50 prosent norsk innhold, men i denne avtalen reduserte de det til 30 prosent, sier Reidun Olsen.

Fellene
Dermed burde veien ligge åpen, men selv om mange vil, er det ikke alle får det til. Derfor lanserte Innovasjon Norge sin egen hvitebok for hvordan lykkes i Brasil, i forbindelse med Rio oil and gas.

- Du kan ikke bare komme til Petrobras som en utlending sånn helt uten videre, og det er det ikke alle norske selskaper som forstår. Mange tror det holder å ha et godt produkt, men du skal egentlig ikke gå alene og åpne ei dør i Brasil. Det er ikke sikkert Petrobras er riktig for alle heller. Det er bare noen få store aktører som inngår kontrakter direktemed Petrobras, mens mange andre heller bør se på underleverandører, verft og andre aktører, sier Reidun Olsen.

Dessuten bommer mange på tid, timing og kulturelle koder som fører til at de ikke blir tatt seriøst.

- De kommer på mandag og reiser på onsdag, og forstår ikke de små tingene som betyr noe for brasilianerne –det å gå ut til lunsj, pleie nettverket, det å ansette både sekretær, kaffedame og vaskehjelp på kontoret, selv om du kanskje ikke synes du trenger det. Men for brasilianerne har det en viktig signaleffekt. Dessuten blir nordmenn ofte oppfattet som litt bøllete, litt brå, og jeg vet ikke hvor mange jeg har fortalt at de må si please eller por favor, sier Reidun Beate Olsen.

- Ting tar tid i Brasil, og mange nordmenn tror de kan gjøre business på tre-fire måneder, og så tar det to til seks måneder å etablere et selskap og kanskje ett år før du får den første kontrakten. Det koster penger, og det er noen som gir opp på veien, fortsetter hun.

Dessuten er det viktig å sende rett person over til Brasil i den vanskelige etableringsfasen.

- Det har vært tilfeller der jeg har bedt nordmenn vurdere å satse i et annet land, fordi du kan ikke komme hit å tro at du kan forandre brasiliansk kultur. Noen selskaper anbefaler jeg å vente, fordi de ikke er modne nok for Brasil. Jeg bruker å be dem sende over ei ung dame, for hun vil skille seg så ut at brasilianerne husker henne. Vi har sett det, selskaper som har sendt damer over, og de gjør faktisk litt fortere suksess. Brasilianere er paradoksalt nok i et maskulint samfunn utrolig likestilt i business , sier Olsen.

På venteliste
13. september åpnet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen den norske paviljongen under Rio oil and gas. Oljemessen er Latin-Amerikas største, og det kommer til å koke i Rio de Janeiro hele uken.

Den 304 m2 norske paviljongen er en av de største utenlandske, og interessen for å delta har vært så stor at norske selskaper står på venteliste for å stille ut. Over 60 selskaper deltar, mot 53 i 2008.

Lovreform kan gi økt avskoging

Avskogingen i Amazonas stupte med 49 prosent i juni. Men nå frykter miljøbevegelsen at lovreform kan åpne for langt mer avskoging etter presidentvalget.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Likestilt fra livet og ned

På funk-fester i Rio de Janeiro kalles det feminisme å få mannlige tilskuere til å gape, og synge nedsettende om deres seksualitet.

Korte skjørt, trange topper, bare mager. Lite dekkes til, lite overlates til fantasien. Dette er kvinnekamp på brasiliansk.

”Nå er det annerledes, det er vi kvinnene som bestemmer. Gi labb og bjeff når jeg passerer”, synger Valeska dos Santos, som er vokalist i kvinnegruppa ”Gaiola das Popozudas”.

Dette er vår kamp for kvinners plass i samfunnet, mot diskriminering, forklarer Valeska dos Santos. En kamp der kvinnene har gjort kropp til sitt sterkeste kort. I Brasil er fenomenet blitt kalt neofeminisme.

Advarer kvinner
Før var det mannlige artister som dominerte på funk-scenene i slummen, men de siste årene har flere kvinnelige funk-artister krevd sin plass i bransjen. Funken er også på vei ut av favelaene.

Gaiola das Popozudas betyr noe sånt som ”Buret for storrompede damer”, og brasiliansk funk handler i stor grad om underliv og romper. Fortsatt er funkfestene, som kalles ”baile funk”, forbudt i enkelte slumområder, fordi politiet anser at festene bare medfører bråk.

- Da jeg begynte å synge funk, oppdaget jeg at det var mulig å nå frem til kvinner på denne måten. Tekstene handler om virkeligheten, om utroskap og hvordan kvinner behandles, og vi advarer kvinner om det som skjer i det virkelige liv, sier Valeska dos Santos i et intervju med en brasiliansk avis.

Sterk og sexy
- Funken snakker om sterke og sexy kvinner, og tekstene får kvinner til å sette ned foten og ikke lenger godta at mannen bestemmer over henne. Dette er vår måte å kjempe for uavhengighet på, sier Yani de Simone, en annen kvinnelig funk-vokalist på full fart fremover i Rio de Janeiro.

Hun har tatt artistnavnet Mulher Filé, Filet-kvinnen, etter at en rekke kvinnelige artister med fruktnavn som Melon-kvinnen og Jordbær-kvinnen gjorde sukess. ”Menn liker ikke frukt, de vil ha kjøtt, skal Yani de Simone ha uttalt, og hun gjorde lynkarriere som danser takket være sin kommunikative rumpe. I 2009 gikk hun solo, men fortsatt er hun nok mer kjent for sin besynderlige rumpeknipsing enn for musikken.

Både Yani de Simone og Valeska dos Santos har fått hard medfart i brasilianske medier. De har stilt opp i talkshows og radioprogrammer og forsøkt å tilbakevise kritikken – uten særlig hell. Vulgært, nedverdigende og sexfiksert, er blant adjektivene som går oftest igjen, og hip-hoperen Luck er blant dem som stiller seg bak denne kritikken. Han driver workshops for ungdommer i Rocinha-slummen i Rio de Janeiro.

- Alle vet forskjellen på rett og galt, og dette er ikke noe kult. Tekstene får barn til å oppføre seg og kle seg på en spesiell måte, og funken blir et mønster for hvordan man skal te seg. Selv småjenter gjør provokative, erotiske dansebevegelser. Folk i bransjen sier at det er dette som selger, men det fins brasilianske band med stor suksess som ikke lager musikk med sånne tekster, sier Luck, som også jobber med lokal-tv for ungdommer i Rios største slumområde.

Svarer med samme mynt
Enkelte brasilianske feminister er likevel med på at de kvinnelige funkartistene med naken hud og seksuelt agressive tekster formidler sin egen form for kvinnesak.

Sosialantropolog Maria Luiza Heilborn ved Latin-amerikansk senter for seksualitet og menneskerettigheter i Rio de Janeiro mener til og med det er mulig å snakke om feministisk funk.

- Her ser vi kvinner som krever sin rett, og jeg vil kalle dette for feministisk funk, selv om det er veldig vulgært. Den tradisjonelle funken formidler en macho-kultur der kvinner beskrives på en veldig stereotyp og seksualisert måte. De kalles tisper, og man får inntrykk av at alt handler om sex. De kvinnelige artistene latterliggjør mannens seksuelle evner og innsats i senga, noe som er svært alvorlige anklager i Brasil. De snakker også om en slags feminin autonomi når det gjelder valg av partnere, sier Heilborn.

Brasils mest berømte feminist Rose Marie Muraro deler dette synet.
- De synger at de bestemmer over sin egen kropp, og drar på fest uten truse. For funk-miljøet er dette feminisme, og mennene er redde for sånne damer. Dette kan være noe forbigående i populærkulturen, eller det kan være fattige kvinners kamp for å komme seg opp og frem i en mannsdominert kultur, sier Muraro.

Slummens språk
Yani de Simone avfeier også kritikken av det vulgære innholdet i sex-fikserte tekster, og mener kritikerne har hykleriske holdninger til musikkstilen.

- Det nytter ikke for oss kvinner å lage pen og pyntelig funk med tekster om kjærlighet og ”jeg elsker deg”. Det ville ikke selge, og den mannlige dominansen ville fortsette. Vi må gjøre det på samme måte som dem og bruke det samme språket for å nå ut, og det er det vi gjør, sier hun.

Funken har sitt opphav i Rios slumområder, og Yani de Simone mener myndighetene burde forbedre det offentlige skolesystemet i Brasil slik at folk i slummen skal lære seg å ordlegge seg bedre i stedet for å rakke ned på tekstene.

- De reproduserer bare det de erfarer og hører, og dette er språket folk bruker i slummen. Tekstene handler også om politiet som invaderer favelaene og konfrontasjoner mellom narkobander. Det er hverdagen deres. Folk utenfra kritiserer, men gjør ingenting for å bedre situasjonen for dem som bor i slummen, sier hun.

Typisk Rio de Janeiro
Funk-miljøet i dag får samme kritikk som sambamusikerne fikk i sin tid, mener de Simone. Sambaen oppsto også i slummen, men mens sambaen for lengst er inne i det gode selskap, opplever funkerne fortsatt store fordommer. Funk-damene er for avkledde og for utfordrende, og spiller dessuten etter regler som menn har utformet, mener mange. Yani de Simone har ingen motforestillinger mot det å spille på sex. Hva er problemet med å vise fram en vakker kropp? Dessuten er ikke funk-damene verken sylslanke eller storbrystede. Men lettkledde er de utvilsomt.

- Det får kvinnene til å føle seg vakre, ettertraktede og overlegne. Under karnevalsparadene danser mange damer nesten nakne, men det er ingen som kritiserer det. Funk er en rytme som er veldig sterk her i Rio, akkurat som sambaen. Nå er funken i ferd med å vokse ut av slummen, og folk lar seg rive med av rytmen og dunkingen. Selv elsker jeg funk, sier hun.

Hovedsak i magasinet Ny Tid 6. august 2010