Kan redde liv

Tallet på omkomne stiger fortsatt etter regnværet i Rio de Janeiro, men fra neste år lover myndighetene mer pålitelige værmeldinger.

Avskoging og klimaendringer får skylda for at det kraftige regnværet i Rio de Janeiro natt til onsdag 12. januar fikk så katastrofale følger. Nærmere 1000 personer mistet livet i jordras og flom. Tusenvis har mistet hjemmene sine.

Ekspertene forklarer Brasils alvorligste klima-katastrofe noen sinne ved å vise til klimaendringene. Høyere temperaturer fører til mer fordamping som i neste omgang gir mer regn. Og i de bratte åssidene i innlandskommuner som Petropolis, Teresopolis og Nova Friburgo fikk det tropiske og årvisse regnskyllet forrige uke konsekvenser av dimensjoner som få hadde forutsett.

Avskoging som følge av uregulert bebyggelse i risikoområder, økte bare vannets destruktive krefter. Trærne bidrar til å holde jordsmonnet på plass selv når det faller rekordstore mengder regn. Men når trærne må vike for boliger, gir jorda etter. Dessverre har lokale myndigheter sett gjennom fingrene med dette i årevis, og det må innbyggerne nå betale dyrt for.

Mange av ofrene ble heller aldri varslet om uværet som var på vei, men fra neste år lover myndighetene bedre varslingssystemer. 28. desember ble en helt ny og svært kraftig datamaskin tatt i bruk ved Inpe, Brasils institutt for romforskning, i Cachoeira Paulista i delstaten São Paulo. Datamaskinen kostet 50 millioner reais, og skal hjelpe meteorologer og klimaforskere til å utarbeide langt mer presise prognoser for nedbørsmengder og områder som vil bli rammet.

For øvrig var Inpes satellittovervåkingssystemer også en av grunnene til at Norge valgte Brasil som pionerland i sin regnskogsatsning. I en rapport fra statsministerens kontor i 2008 kalles overvåkingssystemene Prodes og Deter for et av verdens mest avanserte satellittsystemer for overvåking av regnskog.

- Det var helt avgjørende for at Norge i 2008 valgte å inngå samarbeid med landet. Uten Inpes dataserier helt tilbake fra 1988 hadde man ikke kunne målt reduksjonen i avskogede områder på en troverdig måte. Så langt jeg vet, er Brasil helt i front i verden på dette feltet, sier Amazonas-ansvarlig i Regnskogfondet, Torkjell Leira, til Ny Tid.

Inpes nye vær-datamaskin skal også være i verdensklasse. Bare USA, Russland, Kina og Tyskland har raskere datamaskiner, opplyste Inpe i en pressemelding før årsskiftet.

Den kan utføre 258 trillioner utregninger i sekundet, og vil gjøre det mulig å forutse når og hvor mye det vil regne, på mindre områder og med større nøyaktighet enn før.
Så gjenstår det å se om lokale myndigheter vet å bruke den verdifulle informasjonen, og reagerer når alarmen går. For det vil den gjøre neste sommer også.

Ny Tid 21. januar 2011

(Foto: Shana Reis/Ascom governo do estado do RJ)

Søppel på samvittigheten

- Det på tide å kaste søpla vi har i hodene våre, sier mannen som står bak et internasjonalt felttog mot forsøpling. Han har mobilisert folk på tre kontinenter, og nå har bevegelsen nådd Brasil.

Den estiske forretningsmannen Rainer Nõlvak hadde ingen anelse om hva han satte i gang da han foreslo å rydde opp i Estonias forsøplede skoger i 2008.

- Jeg lurte bare på hvordan det ville føles å bo i et reint land, sier Nõlvak til Aftenposten Innsikt.

Det var det andre som lurte på også. I mai 2008 klarte Nõlvak å mobilisere 50.000 estere til en dugnad som fikk navnet ”Let’s do it, Estland”, eller ” Teeme Ära” på estisk. Siden har lignende aksjoner funnet sted i nabolandene Latvia og Litauen, i Portugal, Slovenia og i Ukraina. I oktober ble det ryddet i New Dehli, og nå har turen kommet til Rio de Janeiro.

Men i Brasil kan bevegelsen få mer å bryne seg på enn de har hatt hittil. Rios egen borgermester har uttalt at byens innbyggere er noen griser som produserer absurde mengder søppel.

Rainer Nõlvak var selv til stede på den internasjonale konferansen i Rio de Janeiro der prosjektet Limpa Brasil, Rydd Brasil, ble lansert. Målet er å få i gang holdningskampanjer etterfulgt av dugnader i 14 brasilianske byer, og det skal ryddes både i rask og ruskete holdninger.

- Det er ikke så vanskelig hvis alle gjør litt. Men det må begynne her inne, sier Rainer Nõlvak og peker på hjertet sitt. – Ikke med lover, regler og myndigheter.

I dag synes mange brasilianere å tenke at ute av syne, er ute av sinn, og det er helt vanlig legge fra seg søpla si i veikanten, brenne det eller kaste det utfor en skråning. Det være seg husholdningsavfall, hodeløse dukker eller levningene av en gammel lenestol.

Tall viser at innbyggerne i Rio de Janeiro produserer 1,2 kilo søppel hver om dagen, og i mange av byens ufremkommelige slumområder blir søpla ikke en gang hentet.

Konsekvensene for miljøet er store. Søppel forurenser visuelt. Deponering på søppeldynger fører til utslipp av klimagassen metan og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det samme gjør forbrenning av avfallet.

- Vi har mye arbeid foran oss. Det er ikke bare å tømme byen for søppel. Dette handler om å endre folks holdninger, sier Márcia Soares, som er pressetalskvinne for prosjektet Limpa Brasil.

-MÅ GJØRE DIN DEL
Den stillferdige esteren har likevel latt seg overraske av at ideen hans skulle mobilisere så mange i så forskjellige land. For Nõlvak handler engasjementet om noe mer enn bare søppel.

- Alle har et ønske om å bo i et reint land. Det handler ikke om økonomi, men om noe som stikker dypere, om søppelet i hodene og hjertene på folk, og vi fikk kastet dette også. For ti år siden trodde jeg at planeten skulle drukne i søppel, og at det ikke var mulig å gjøre noe med det. Men så begynte samvittigheten min å plage meg, og jeg tenkte at jeg i hvert fall måtte gjøre min del. Det gikk opp for meg at kanskje vi klarer å redde planeten hvis vi gjør det sammen? Hvis den er full av søppel, så må vi rydde opp, sier Nõlvak.

SØPPEL OVERALT
I Estland ble den første oppryddingsaksjonen holdt 3. mai 2008. Det startet med 20 frivillige, alle venner og bekjente av Nõlvak. På opprydningsdagen møtte 50.000 estere opp. Resten av landet fulgte dugnaden på tv.

- I Estland trodde mange at det er greit å dumpe avfall ute i skogen siden halve landet er dekket av skog. Du kunne ikke gå 100 meter uten å se plast, gamle bildekk eller gamle kjøleskap. Vi trodde det skulle endre seg da Estland ble selvstendig, men i stedet ble det verre. Det var søppel overalt, forteller Nõlvak.

På fem timer klarte de å rydde 10.000 tonn søppel, og Nõlvak sier myndighetene ville ha brukt tre år på det samme. I Estland klarte aksjonsgruppen også engasjere landets president, og næringslivet bidro med penger og utstyr.

- Det kom til et punkt der ingen kunne si nei, og vi satt til slutt med 500 samarbeidspartnere. De fikk bidra med det de kunne, enten det var arbeidshansker, transport eller penger, og det eneste vi lovet dem som takk for hjelpen var et reint land

HISTORISK PLAN
Brasilianerne produserer 183.000 tonn avfall per dag, og 12 prosent av dette blir aldri ryddet opp. Initiativtakene til Limpa Brasil jobber med å få både næringslivet og offentlige institusjoner på banen. Målet er å få folk til å tenke seg om to ganger før de kaster godteripapiret ut av bilvinduet eller legger igjen tomme brusbokser på stranda.

- Vi er i dialog med kommunen og andre mulige samarbeidspartnere, og håper å få med oss minst 50 bedrifter og flere offentlige institusjoner. Vi legger en omfattende strategi og gjennom skoler, frivillige organisasjoner, pressen håper vi å nå ut til folk, sier pressetalskvinne Márcia Soares.

Søppel har dessuten vært i fokus i brasilianske medier det siste halvåret. I juli ble Nasjonal plan for avfallshåndtering vedtatt i det brasilianske senatet. Noen slik plan har aldri tidligere eksistert i Brasil, og planen skal , dersom den følges, bringe Brasil på nivå med EU i avfallshåndtering.

- Dette er historisk, og prosjektet søker å løse landets største miljøproblem, som er avfall, sa miljøvernminister Izabella Teixeira i en pressemelding i juli.
Bransjens egne tall viser at 70 prosent av landets kommuner ikke håndterer avfallet sitt på adekvat måte. Bare 994 av landets 5564 kommuner kildesorterer søpla. 40 prosent av alt avfall i Brasil havner på åpne, irregulære søppeldynger uten noen form for videre håndtering, selv om dette er å betrakte som miljøkriminalitet ifølge brasiliansk lov.

Bumba-slummen i Niteroi utenfor Rio i april var bygget på ei slik ulovlig dynge, uten at mange av beboerne var klar over det. Under det kraftige regnværet i Rio i april 2010 ble hele slummen tatt da grunnen kollapset og raste ut. 47 personer mistet livet, og 160 familier mistet hjemmene sine.

Nå kreves det at både delstater og kommuner utarbeider egne handlingsplaner for avfallshåndtering. Det blir forbudt å dumpe søppel på åpne dynger. Næringsliv, industri og importører får også et ansvar for avfallet av produktene og tjenestene de selger og produserer, såkalt produsentansvar, som til sammenligning ble innført i Norge for 20 år siden. Også forbrukerne får større ansvar for å returnere emballasje og brukte varer.

NEI TIL KOKOSNØTTER
Bevisstgjøringen om forsøpling er en kamp som allerede kjempes på flere fronter i Brasil, selv om det er et stykke frem.

Borgermester Eduardo Paes ville i 2009 forby salg av kokosnøtter på Rios strender, fordi nøttene ble til enorme mengder avfall på byens strender. En lørdag i høysesongen henter kommunen 150 tonn søppel på strendene, og 60 prosent av dette er kokosnøtter. – Rios innbyggere er noen griser, og må utvise bedre hygiene og større respekt for det offentlige rom, uttalte Paes til byens aviser. Protestene var likevel så høylydte at Paes til slutt måtte gjøre retrett.

I Rio de Janeiro forsøker myndighetene også å få folk til å redusere bruken av plastposer. En ny lov som trådte i kraft i juli 2010 krever at store supermarkeder og andre butikkjeder skal tilby alternativer til posene. Kundene skal dessuten belønnes med rabatt dersom de returnerer poser.

- Vi skal ikke forby plastposer, men ønsker å bevisstgjøre forbrukerne og få dem til å søke mer miljøvennlige alternativer, sier delstatssekretær for miljø i Rio de Janeiro, Marilene Ramos, til avisen O Globo.

Innen utgangen av året skal den nye loven ha redusert tallet på plastposer i sirkuasjon i Rio de Janeiro med 30 prosent, det vil si med 720 milloner færre plastposer i året.

FELLESNEVNER
I mars 2011 håper LimpaBrasil å få med minst 150.000 personer på dugnad i Rio de Janeiro. Bevegelsen har Unesco i ryggen, og ”et reint land er et utviklet land”, er mottoet som skal mobilisere Rios innbyggere.

- For å klare det må vi erobre og overbevise folket, og det skal vi klare ved å vise folk respekt, bruke sunn fornuft og drive bevisstgjøring om helt hverdagslige holdninger, sier Márcia Soares.

Nøkkelen til suksess er å gå bredt ut, mener Nõlvak.

- Hvis vi skal få til en varig endring, må vi klare å holde det reint etter opprydningen også. Derfor må folk fra alle samfunnslag inkluderes, og vi må vise at vi bryr oss om hverandre. Søppel er noe vi alle har til felles. Vi kan ikke snakke om bærekraft og leve i søppel, og du kan ikke respektere deg selv hvis du er en gris, sier Nõlvak.

Publisert i Aftenposten Innsikt 01/2011/JANUAR