"Vi er ikke idioter"

Nesten tre millioner brasilianere fant søndag 15. mars veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringen, som er den største siden redemokratiseringen i 1983–84. 

Ifølge arrangørene deltok 2,9 millioner bra- silianere i søndagens demonstrasjoner mot korrupsjon og mot den sittende regjeringen. Offisielle tall er noe lavere: De sier at om lag 2,3 millioner brasilianere den 15. mars brukte søndagen på å vise sin misnøye. Aller størst oppslutning hadde demonstrasjonene i São Paulo, der én million mennesker deltok i mar- keringene i sentrum av byen.

Klovneri. På Copacabana-stranden i Rio de Janeiro samlet nærmere 15 000 personer seg søndag formiddag, ifølge tall fra politiet. Mange hadde klovneneser, og de fleste var kledd i grønt og gult – fargene i det brasilianske flagget. Det var en markering som trakk både gamle og unge, barnefamilier og ungdommer, og som forløp i fredelige former uten urolig- heter.
Ingeniør Adauto Vasconcelos da Cunha Filho og en gruppe på fem kolleger, som alle jobber i byggebransjen, var blant dem som sluttet seg til demonstrantene i Copacabana. 

«Det var gripende å se så mange forskjellige mennesker stille seg bak de samme kravene. Vi var nesten 100 000, mange flere enn det politiet sier. På stranda var det tomt – og det på en søndag. Dette gjør vi for å vise regjeringen at nok er nok. Vi er lei av å bli lurt, og kommer ikke til å forholde oss tause lenger. Det brasili- anske folket har ikke for vane å demonstrere, men nå har det gått for langt,» sier han til Ny Tid.

Adautos arbeidsgiver i byggebransjen er blant dem som sliter med nedgang og oppsi- gelser. Det står dårlig til med brasiliansk øko- nomi, og investeringene uteblir. Samtidig øker inflasjonen, og den brasilianske realen taper verdi mot dollar. Siden november har strøm- prisene i byer som Rio de Janeiro steget med over 40 prosent.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspart- nere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse. Dessverre har jeg liten tro på at president Dilma kommer til å høre på oss. Hun mangler ydmykheten til å gjøre det, og er ikke god på dialog – i stedet presser hun gjen- nom sine programmer. Men vi valgte henne til å representere oss, ikke til å kjøre sitt eget løp. Nå skal vi tvinge henne til å høre på oss,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Dødt løp – nesten. Dilma Rousseff tok i januar fatt på sin andre periode som landets presi- dent. Hun ble gjenvalgt i fjor – med minste mar- gin siden redemokratiseringen i 1989. Rousseff fikk bare 3,5 millioner flere stemmer enn mot- standeren Aecio Neves, og opposisjonen står helt klart styrket etter mobiliseringen søndag.
«Vi trenger en politisk reform som gjør avstanden mellom folket og deres politiske representanter mindre,» sa opposisjonsleder Aécio Neves ifølge avisa O Globo.

Regjeringen ble overrasket over oppslutnin- gen, men responsen kom likevel raskt. På en pressekonferanse søndag varslet justisminis- ter José Eduardo Cardozo at regjeringen i løpet av noen dager kommer til å sende en omfat- tende anti-korrupsjonspakke til behandling i Kongressen. Dilma Rousseff selv holdt seg borte fra offentligheten søndag.

«Det er klart vil trenger politisk reform. Regjeringen hører stemmene fra gatene og er åpen for dialog,» forsikret Cardozo i et tv-sendt intervju søndag.

Demonstrasjoner til støtte for Partido dos Trabalhadores (PT) og den sittende regje- ringen fant også sted flere steder i landet 13. mars. Men i brasilianske medier har det kommet fram at enkelte deltakere i pro-Dilma- demonstrasjonene fikk betalt for å delta. Det er misnøyen med den sittende regjeringen som fikk så mange til å mobilisere søndag, og «Ut med Dilma» sto også å lese på paroler over hele landet. Mange undertegnet mani- fester for å åpne riksrett-sak mot presidenten – men det er det ifølge tidligere høyesteretts- dommer Carlos Ayres Britto ikke noe juridisk grunnlag for.

Ifølge Adauto Vasconcelos da Cunha Filho står misnøyen med skattenivået også høyt på lista over fanesaker.

«Vi betaler, men ser ingen forbedringer, og aksepterer ikke at vi skal måtte betale i all evighet uten å se lyset i enden av tunnelen. Politikerne må også gjøre sin del, og det gjør de ikke. Vi ser ingen signaler om at regjeringen forsøker å komme oss i møte,» sier ingeniøren.
Korrupsjon og involverte som går fri er en annen sak som provoserer det brasilianske fol- ket. Føderalt politi har siden mars i fjor etter- forsket omfattende korrupsjon i det statlige oljeselskapet Petrobras.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspartnere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse.»

I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljesel- skapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Etterforskningen har forgreininger helt til øverste nivå i brasili- ansk politikk. Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig blitt brukt til å finansiere flere av par- tiets valgkamper.
«Det er en utrolig stygg sak, som bekymrer hele landet. Og som alltid er det folket som må betale regningen, mens de involverte går fri,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Både den sittende presidenten og tidligere president Luis Inacio Lula da Silva har blitt trukket inn i etterforskningen, men de holdes så langt utenfor, og ingenting tyder på at føde- ralt politi akter å rette sitt søkelys helt inn i presidentpalasset. Hvorvidt PT har brukt skitne penger til å finansiere sine valgkamper, og i hvilken grad Dilma var klar over det, utredes fortsatt. At Rousseff tidligere har hatt svært tette bånd til Petrobras, er imidlertid kjent.

Etterforskningen av Petrobras startet allerede i 2012, da den såkalte Pasadena-saken sprakk i brasilianske medier. Pasadena-saken refererer til et svært dårlig kjøp Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 milli- oner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner. Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klau- suler i kontrakten tapte Petrobras, og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet – hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har siden avdekket omfatten- de hvitvasking, korrupsjon og store underslag.

Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

Nye demonstrasjoner mot Dilma og regjerin- gen planlegges nå å skje den 12. april. Adauto tror oppslutningen vil bli enda større om en liten måned.«Vi er lei av å bli holdt for narr, og jeg tror stadig flere vil slutte seg til oss. Mange var uro- lige, men nå ser de at det var vanlige, hardt arbeidende folk som deltok i går. De prøver å splitte folket mellom PT og opposisjonen, men i denne saken står det brasilianske folket samlet,» sier Adauto. 

Publisert i Ny Tid 18. mars 2015.

Korrupsjon kan stoppe norske milliardkontrakter

Kontrakter verdt over 40 milliarder kroner kan være i fare i Brasil etter omfattende korrupsjonsavsløringer i oljeselskapet Petrobras.

Publisert i Teknisk Ukeblad 5. mars 2015, skrevet i samarbeid med Per-Ivar Nikolaisen

RIO DE JANEIRO: I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljeselskapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Over 150 personer og over 230 selskaper etterforskes av politiet, og saken har forgreininger helt til øverste nivå i brasiliansk politikk.

Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig finansiert flere av partiets valgkamper. 

RAMMER ODFJELL 
Også Sete Brasil har blitt trukket inn i etterforskningen, et selskap som ble dannet i 2011 for å bygge og eie 28 boreskip for Petrobras.Sete Brasil sysselsetter i dag 200.000 personer direkte og indirekte i Brasil, og har mange norske underleverandører. En av disse er Odfjell Drilling.

- Odfjell Drilling følger situasjonen tett og er jevnlig i kontakt med alle involverte. Situasjonen rundt Sete Brasil og byggingen av boreskipene er svært uoversiktlig, sier kommunikasjonssjef kommunikasjonssjef Gisle Johanson i Odfjell Drilling til Teknisk Ukeblad.

Brasiliansk presse spekulerer i om Sete Brasil kan gå med idragsuget, og saken sammenlignes med Lehman Brotherskonkursen i USA i 2008.

- Det er ikke mulig for oss å kommentere dette på nåværende tidspunkt. Vi avventer til vi kan gi en kvalifisert oppfatning av den videre prosessen, sier Gisle Johanson.

STORE PLANER 
Petrobraskontrollerte Sete Brasil skulle investere 190 milliarder kroner i boreriggene. Et tjuetalls norske
leverandører har tegnet kontrakter med Sete Brasil og verftene som bygger riggene.

Ifølge DNB, som fungerer som rådgiver i eksport finansiering for Sete Brasil, er kontraktene verdt 4-6 milliarder USD (40 mrd kroner).


Seadrill, National Oilwell Varco, MH Wirth, RollsRoyce, Kongsberg, LMG Marin og Palfinger er andre norske selskaper på Sete Brasils leverandørliste. I beste fall må de nå regne med store forsinkelser. I verste fall vil kontraktene bli reforhandlet eller kansellert.

ØKONOMISK KRISE 
I begynnelsen av februar tok bankmannen Aldemir Bendine over ledelsen i Petrobras, og han varslet umiddelbart brems på alle investeringer. Det er en utbredt oppfatning at den nye Petrobras- ledelsen vil benytte sjansen til å reforhandle en rekke kontrakter. Den fallende oljeprisen og mye ledig kapasitet i det internasjonale riggmarkedet, er medvirkende årsaker. I dag er dagratene på rigger halvert. Det betyr at Petrobras har mye å vinne på å reforhandle kontraktene.

DNB Markets mener at selskaper som Akastor, Subsea 7, Ocean Rig og Aker Solutions er særlig utsatt i Brasil. MH Wirth, som er et datterselskap av Akastor, som igjen ble skilt ut av Aker Solutions i fjor, ønsker ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.


Seadrill har allerede tatt konsekvensene av den uoversiktiglige situasjonen i Brasil. I en melding til markedet skriver selskapet at Seadrill vil «fjerne 1,1 milliarder dollar (8,37 milliarder kroner) fra ordreboken i tredje kvartal
2014». Selskapet tror ikke lenger at kontraktene vil bli realisert.

UNDERSØKTE PETROBRAS 
Både Giek og DNB er involvert i finansiering av eksporten av norske leveranser til Petrobras og Sete Brasil. DNB kaller sågar Sete Brasil et «norsk-brasiliansk prosjekt».

Gieks kunder har på forhånd skrevet under på antikorrupsjonserklæringer. Giek kan etter retningslinjene iverksette en utvidet undersøkelse dersom det oppstår en mistanke om korrupsjon etter at garantier er utstedt. En  ekspert gruppe i Giek tok raskt kontakt med Petrobras da saken begynte å rulle.

- Når det oppstår slike situasjoner, undersøker vi antikorrupsjonsprogrammet til de aktuelle bedriftene. Vi forsøker også å gi råd om hva som kan gjøres bedre. Det har vi gjort med Petrobras i dette tilfellet, sier administrerende direktør Wenche Nistad i Giek.

- VOLDSOMT OMFANG 
Undersøkelsene i Petrobras skjedde i en tidlig fase av korrupsjonsskandalen.

- Dette er nå blitt voldsomt omfangsrikt, og vi kan ikke gjøre noe mer med Petrobras før saken er avklart, konkluderer Nistad.


I retningslinjene sine skriver Giek at det kan være aktuelt å nekte utbetalinger, kreve tilbakebetaling eller rette krav mot andre aktører ved korrupsjon.


- Vi er verken dommere eller politi, og det er ingen som er dømt. Så vi må avvente situasjonen, sier Nistad.
Hun understreker at det hviler et tungt ansvar på Petrobras for å sørge for at de rike oljeressursene skal bidra til å redusere fattigdom og posisjonere Brasil som en pålitelig internasjonal handelspartner.

- Vi er kjent med at selskapet nå styrker sitt antikorrupsjonsarbeid med solid kompetanse, kommenterer Nistad.
Hun understreker at ingen av de norske aktørene har vært under mistanke så langt.

«NORSK-BRASILIANSK» 
Kanskje kan det være gunstig rent økonomisk, for Petrobras om Sete Brasilprosjektet går i vasken. Men politisk er det uspiselig. Arne Christian Haukeland, DNBs direktør i Brasil, tror det nå er landets president Dilma Rousseff, den nye Petrobrasledelsen og de statlige bankene som sitter med nøkkelen. Spørsmålet er om de tør å la Sete Brasil gå over ende.

- Brasil er et land som er god på å finne løsninger på kriser. Dette er en kompleks situasjon der mange ulike aktører har blitt trukket inn, og det har blitt en snøball som er på full fart til å skade brasiliansk økonomi. For norske selskaper som har finansiell ryggrad og evner å ha et langsiktig perspektiv, kommer det til å stilne etter stormen. Og ofte kommer det noe godt ut av kriser, sier Haukeland. 

Nå er det i gang!

Kong Momo og hans hoff har overtatt nøkkelen til byen og karnevalet i Rio de Janeiro er i gang!

NBCC: No crisis during carnival

Tre omkom i eksplosjon på norsk FPSO

Tre personer mistet livet og seks personer er fortsatt savnet etter en gasseksplosjon på det norske produksjonsskipet FPSO Cidade de Sao Mateus i Brasil onsdag.


Ulykken skjedde i et maskinrom på det avanserte produksjonsskipet klokken 12.50 lokal tid. FPSO-en tilhører det norske selskapet BW Offshore, som opererer fartøyet for det brasilianske oljeselskapet Petrobras.

Årsaken skal ha vært en gasslekkasje.

Skipet hadde et mannskap på 74 personer. Det skal ikke ha vært nordmenn blant disse.

Det er imidlertid bekreftet at at minst tre personer omkom i gasseksplosjonen ombord. Disse døde momentant i ulykken. Ti andre ble skadd i eksplosjonen og ble fløyet med helikopter til byen Vitoria. Seks personer er fortsatt savnet, ifølge opplysnnger fra fagorganisasjonen som organiserer oljearbeidere i delstaten.

I ei pressemelding fra det brasilianske oljedirektoratet ANP opplyses det at 33 personer ble evakuert fra fartøyet, mens 31 personer ble igjen ombord.

Avisa O Globo skriver at to personer fikk alvorlige brannskader.

FPSO-en har vært utleid til Petrobras siden juni 2009, og produserer gass på Camarupim-feltet utenfor kysten av delstaten Espirito Santo.

BW Offshore bistår sammen med Petrobras de pårørende etter ulykken.

I en pressemelding opplyser Petrobras at det produserte 2,2 millioner kubikkmeter med gass per dag. Brannen som fulgte eksplosjonen ble ifølge pressemeldingen raskt kontrollert, og det skal ikke være fare for nye eksplosjoner. All produksjon ble avbrutt, og ulykken skal ikke ha forårsaket noen lekkasje av olje.

Det norske selskapet opererer flere slike produksjonsskip i Brasil.

Runa Hestmann for VG i Brasil. Les mer i VG.no.

Mørk framtid for regnskogen

Økonomisk stagnasjon og en konservativ kongress kan gjøre regnskogen til valgets store taper. Det jevneste valget siden redemokratiseringen ga likevel Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (Pt) fire nye år som Brasils president. 

Da stemmene var talt opp søndag 26. oktober, hadde Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet (PT) sikret seg 51,52 prosent av stemmene. PT går dermed inn i sin fjerde strake periode i regjering, og i PT-leiren pustes det ut etter en tøff valgkamp.

Valgkampinnspurten var preget av skittkasting, og det var utfordrer Aécio Neves fra partiet PSDB som fikk mest juling. 

Neves fikk riktignok 48,48 prosent av stemmene. Ikke siden redemokratiseringen i 1989 har en president blitt valgt med så knapp margin. Men det er likevel fjerde presidentvalg på rad at PSDBs kandidater kommer til kort mot PT. 

Dilma Rousseff er nødt til å forholde seg til en sterkere opposisjon de neste fire årene. Valget dreide også kongressen i en mer konservativ retning.  PSDB er styrket, men til sammen 28 ulike partier er representert i den brasilianske kongressen.

Det blir altså ingen enkel kabal å legge for president Dilma Rousseff, og derfor snakket hun også om dialog og samling i sin seierstale etter at gjenvalget var et faktum.

Regnskogen taper
Olje fikk langt større plass i valgkampen enn regnskog og miljøproblematikk. På grunn av Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet er Brasil fortsatt det landet i verden som mottar mest norsk bistand.

Etter at sosialistpartiets presidentkandidat Eduardo omkom i en flystyrt 13. august, var tidligere miljøvernminister Marina Silva plutselig en aktuell kandidat for presidentembetet. Etter først å ha sett svært gode meningsmålinger, håpet mange at Silva kunne gjøre valget til et klimavalg. Da resultatene fra første valgrunde var klare 5. oktober, ble det klart at andre valgrunde ville ende som en duell mellom Dilma Rousseff og Aécio Neves.

Ferske tall fra den brasilianske organisasjonen Imazon viser nå at avskogingen i Brasil skal ha steget med svimlende 290 prosent i september måned. De siste offisielle tallene, som ble sluppet 10. september, viste at avskogingen økte med 29 prosent i fjor.12 dager før valget bestemte president Dilma seg riktignok for å opprette sju nye naturreservater, og ifølge organisasjonen Instituto Sociambiental, som blant annet samarbeider tett med norske Regnskogfondet, var det et forsøk på å blidgjøre miljøvernere på oppløpssiden og trekke til seg noen av de velgerne som stemte på Marina Silva i første valgomgang.

Men statsviter Ricardo Ismael, ved det katolske universitetet i Rio de Janeiro (PUC-RIO), advarer mot å ha høye forventinger til Dilmas grønne ambisjoner de neste fire årene.

- Avskoging var ikke et tema under valgkampen. Dilmas rådgivere klarte effektivt å fjerne temaet fra agendaen, og i første valgomgang var bakgrunnen at Dilma ikke ville gi Marina mulighet til å vise seg fram og derfor tok fra henne alle muligheter til å diskutere klima. Dilma kom heller aldri med noen løfter på dette området, sier Ismael til Ny Tid.

Storavisa Folha de Sao Paulo meldte 23. oktober at Dilma Rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas.

Norsk oljeskuffelse
Petrobras-aksjen falt også etter valget med 12 prosent på børsen i Sao Paulo, og det ble ikke gjort noen forsøk på å skjule skuffelsen i det norske forretningsmiljøet i Brasil, som morgenen etter valget var samlet til lunsj med Tore Ulstein, Kristin Skogen Lund og hele NHOs toppledelse i Rio de Janeiro.

En av gjestene var Suzana Sandoval Barros. Hun leder selskapet Palfinger Dreggen, som tidligere var en del av Bergen Group. Den norskbrasilianske kranprodusenten trekkes ofte fram som eksempel til etterfølgelse blant norske selskaper i Brasil. Siden 2009 har norske selskaper investert nesten 20 milliarder dollar i Brasil, og norske leverandører eksporterer for 27 milliarder NOK til Brasil i året.

Siden 2006 har det blitt gjort store oljefunn på brasiliansk sokkel. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og har derfor blitt omtalt som «den nye Nordsjøen». I praksis betyr det at oljealderen bare så vidt er i gang i Brasil.

- I dag er jeg trist. Nå har jeg ingen forhåpninger om bedringer for vår sektor.
Personlig synes jeg verken Dilma eller Aécio er fullt ut egnet til å styre Brasil, men med Aécio Neves tror jeg det ville ha blitt bedringer på sikt, sier Barros til Ny Tid.

- Brasil er inne en vanskelig periode, og Aécio hadde vært bedre egnet til å få oss ut av denne vanskelige situasjonen som PT har fått oss opp i, forklarer hun.

Spinndoktorer og ryktespredning
Barros mener at ryktespredning og manipulering fikk for stor plass i valgkampen. Aécio Neves ble åpenbart hardt rammet av rykteflommen om avskaffelsen av PTs flaggskip «Bolsa Familia».

- Jeg ønsker ikke å dømme noen, men jeg tror mangelen på utdanning, mangelen på korrekt informasjon og manipulering av informasjon bidro til at valgresultatet ble som det ble, sier Barros.

Ricardo Ismael sier at ryktespredning også ble effektivt brukt for å ramme Marina Silva i f ø r s t e valgrunde. PT hevdet at Marina Silva av miljøhensyn ikke aktet utvinne de gigantiske oljereservene som er funnet på brasiliansk sokkel de siste årene. Silva ble dermed nødt til å bruke masse tid på å tilbakevise dette i stedet for å snakke om egne hjertesaker.

Uforutsigbare rammevilkår og mangelen på kvalifisert arbeidskraft er utfordringer som norske aktører i det brasilianske markedet ofte peker på. 

Dilma Rousseff har sagt at hun vil øremerke deler av oljeinntektene til utdanning, og det å hente opp den verdifulle oljen er derfor en prioritet.

Ifølge statsviter Ricardo Ismael var både regjeringsmaskineriet og dyktige politiske spinndoktorer viktige i arbeidet med å tippe resultatet i Dilmas favør. Men det er også et faktum at mange har fått det bedre med PT i regjering.

- I Brasil har det alltid vært en stor fordel å kunne bruke regjeringsmaskineriet i en valgkamp. I tillegg vinner hun takket være de sosiale programmene som ble innført under Lula og som Dilma har videreført, sier Ismael til Ny Tid.

- Frykt for å miste trygdeordningene gjorde at mange stemte på Dilma, og det ble satt ut rykter om at opposisjonene ville fjerne disse programmene, noe Aécio Neves avviste gang på gang. Men det var også mange som gav sin stemme til Dilma som en anerkjennelse av det PT har gjort i regjering på dette området, sier han.

En økonomisk snuoperasjon bør stå øverst på presidentens prioriteringsliste når hun går inn i sitt andre mandat, mener Ricardo Ismael. Røde tall preget Sao Paulobørsen mandag, og den brasilianske valutaen real sank i verdi.

- Presidenten er nødt til å endre sin økonomiske politikk drastisk og sette inn tiltak for å stimulere til økonomisk vekst.Hvis ikke, vil det gå utover arbeidsmarkedet og ramme velgerne på en helt annen måte enn stagnasjonen har gjort til nå. I tillegg er det klart at hun må bedre det offentlige skole- og helsetilbudet.Infrastrukturen i landet vårt har også store mangler. I tillegg må hun håndtere krisen i Petrobras, sier Ismael.

Oljebomkjøpet
Den såkalte Pasadenasaken kunne ha blitt skandalen som senket Dilma. Slik gikk det ikke, men krisen i det statlige oljeselskapet Petrobras vil likevel prege Dilmas andre mandat. Pasadenasaken er et svært dårlig kjøp som Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 millioner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner.

Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klausuler i kontrakten tapte Petrobras og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet. Hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere 12. juli 2012 sprakk saken i brasilianske medier, og både riksrevisjonen og påtalemyndighetene innledet etterforskning av kjøpet. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har avdekket omfattende hvitvasking, korrupsjon og store underslag i Petrobras. Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

I valgkampen i 2009 ble hun lansert som den tøffe og dyktige administratoren som skulle fylle Lulas sko. Riktignok var hun ikke like karismatisk som Lula, men det var Lulas politikk hun skulle føre. Nå har dette imaget fått dype riper i lakken.

I etterforskningen har det også kommet fram at tre politiske partier, blant annet regjeringspartiet PT, skal ha fått store summer for å holde tett om hva som foregikk i Petrobras. Både Dilma og Lula har blitt anklaget for at de visste hva som foregikk. Presidenten i Senatet, presidenten i Representantens hus og 30 andre politikere skal også ha vært kjent med og hatt økonomiske fordeler av opplegget.

Finansmarkedet reagerte negativt på gjenvalget. Stemningen i brasilianske medier er avventende. I sosiale medier er det de misfornøyde som roper høyest denne første uka etter valget. Ifølge Ricardo Ismael kjenner vi fortsatt ikke omfanget av krisen i Petrobras, og derfor heller ikke hvilke politiske konsekvenser den til slutt vil få.

- Det har aldri vært så alvorlig, og Dilma vant på tross av dette. Enorme summer har blitt stjålet fra selskapet og dette er hovedgrunnen til at mange av dem som valgte å gi Dilma og PT en sjanse ved tidligere valg, nå snur ryggen til henne og til partiet, sier Ricardo Ismael.

RØDE TALL I AMAZONAS
■ Mens valgkampen var på sitt heteste, gikk det også hett for seg i Amazonas. tall for september, utarbeidet av instituttet imazon, viser at avskogingen denne måneden steg med 290 prosent, sammenlignet med samme måned året før.
■ De siste offisielle tallene viser også røde tall. i siste «skogår», fra august 2012 til juli 2013, økte avskogingen med 29 prosent, ifølge tall fra inPe.
■ Storavisa Folha de sao Paulo meldte 23. oktober at president dilma rousseff utsatte offentliggjøringen av de ferskeste avskogingstallene, nettopp fordi de var svært dårlige nyheter om utviklingen i Amazonas. tallene oppdateres vanligvis hver tredje måned.
■ Norge har så langt gitt 4,55 milliarder kroner til brasil for den reduserte avskogingen i perioden 2008-2013.
■ Det brasilianske Amazonasfondet har deretter støttet 63 prosjekter med drøye 2,5 milliarder norske kroner. det
aller meste av dette kommer fra norge.
■ Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned.

Ny Tid 7. november 2014 

Rio Oil & Gas 2014

Båttur i Guanabara-bukta 14. september:

Kick-off in Rio

Boat cruise opened Rio program

Åpningsdagen 15. september:

Environmental event kickstarts Rio Oil & Gas 2014

Norwegian pavilion officially opened

16. september:

Deputy minister attends Abran seminar in Rio de Janeiro

NCE Subsea meets Espirito Santo delegation

17. september

NBCC Seminar: Good financing options in the local market

 NBCC Networking dinner 2014: A night to remember

18. september

Subsea seminar: Huge subsea demands in Brazil

Hva nå, Brasil?

VM er over, men kampene fortsetter. Ny Tid har møtt folk i Rio som føler politisk apati foran valget i oktober. Midt imellom to store idrettsmesterskap er det fremdeles mange som venter på et mer rettferdig liv.

Støvet har lagt seg og lysene er slukket på Maracanã stadion. «Tidenes VM» og «30 dagers folkefest», konkluderte brasiliansk presse. Til tross for det knusende nederlaget på hjemmebane, har Brasil vokst på sommerens fotball-VM. Det brasilianske landslaget har fått ny trener, og snart starter valgkampen. 

5. oktober skal brasilianerne velge både ny president og ny nasjonalforsamling. Sittende president Dilma Rousseff holdt lav profil under VM, og har foreløpig en solid ledelse på de siste meningsmålingene. Offisielt starter ikke valgkampen før 19. august, men på den siste målingen fra Ibope for avisa O Globo, har Dilma Rousseff en oppslutning på 38 prosent. Den farligste opposisjonskandidaten ligger hele 15 prosent bak.

- Landslaget innfridde ikke, men VM var mer enn en stor fest, mesterskapet var en suksess, og det faktum at landslagets stortap ikke satte en stopper for festen, viser hvor fornøyde brasilianerne er med at alt gikk etter planen. VM overrasket, og kanskje valget vil overraske også, sier Thamy Pogrebinschi, statsviter ved Universitetet i Rio de Janeiro og seniorforsker på demokratiseringsprosesser ved Berlin Social Science Center i Tyskland, til Ny Tid.

Hun tror Dilma Rousseff kom styrket ut av VM, og at brasilianerne har fått større tro på seg selv. 

Det regnes likeel som åpenbart at det vil bli både forsinkelser og nye korrupsjonsskandaler fram mot OL i 2016, og det er langt mellom dem som tror valget vil føre til faktiske endringer. Ikke alle ser tilbake på VM som noen hjemmeseier. Men det er et faktum at Brasil gjorde en lang rekke dystre spådommer til skamme. 

- Vi har vist verden at vi kan klare dette, men for å si det med et fotballuttrykk, så er det fortsatt mye igjen av kampen. To år er lang tid, sier Pogrebinschi. 

En gammel røver

Den hardeste kritikken dreier seg i dag om vannet i Guanabara-bukta der OL-seilerne skal kjempe om gjeve medaljer i 2016. «Her er det mye dritt. Det ser ikke rent ut, og det lukter ikke rent», sa norske seilere til TV2 da de var i Rio tidligere i august. Ifølge anslag slippes 18.000 liter kloakk ut i bukta i sekundet. Rios myndigheter har tidligere forpliktet seg til å behandle 80 prosent av kloakken som slippes ut innen 2016. Nå vil de ikke si annet enn at de lover å prøve.

Den pensjonerte fiskeren José de Jesus Simeão har hatt Guanabara-bukta som lekeplass og siden som arbeidsplass hele livet. Han vil ikke anbefale noen å bade på Congonhas-stranden, og fnyser av løftene om forbedringer fram mot OL. I bydelen Ilha do Governador kaller de ham for «Piraten». Den gamle mannen har blitt bedt om å stille som kandidat ved det lokale valget, men for ham er det helt uaktuelt. 

- Politkerne i Brasil de stjeler og lurer oss velgere 23 timer i døgnet og sover 1 time i døgnet, før de setter i gang igjen. Den eneste som jeg kunne tenke meg på stemme på, er Joaquim Barbosa. Resten har alle det samme korrupte vesen, og ingenting kommer til å forandre seg etter årets valg heller. Det blir bare verre, sier Simeão.

Joaquim Barbosa var Brasils ukuelige høyesterettsjustitiarius som gikk av i august etter press og trusler. I 2013 figurerte han på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i Time Magazine, og han ble beundret av mange for å ha opprettholdt de historiske korrupsjonsdommene mot en lang rekke sentrale skikkelser i det regjerende arbeiderpartiet i forbindelse med korrupsjonsskandalen «Mensalão». Han var dessuten landets første svarte høyesterettsdommer. Men han stiller heller ikke til valg når 140 millioner brasilianere går til valgurnene 5. oktober.

- Brasil er et rikt land, men jeg tror det hadde stått bedre til med oss uten politikere, sier Piraten på Ilha do Governador

José de Jesus Simeão kalles Piraten fordi han har trebein, og var bare to år gammel da han satte foten fast i en båtmotor på en av farens fiskebåter. 

- Det første trebeinet de laget til meg, var bittelite. Som om det var laget av tannpirkere, forteller han. Den gamle sjømannen ser tilbake på sommerens fotball-VM med blide, dog noe kritiske, øyne.

- Det er er flott at Brasil gjorde et godt inntrykk på verden. Alle liker oss brasilianere. Vi tar imot verden med åpne armer. Det er fortsatt argentinere igjen i Brasil som ikke vil reise hjem, fleiper ham.

- Nå er det vi som sitter igjen med gjelda, og den offentlige pengebruken var overdreven, og kom først og fremst de rikeste i samfunnet til gode. OL kommer til å bli enda bedre. Myndighetene kommer til å sette inn hæren og marinen, og alt kommer til å gå kjempefint. Ranstallene har aldri vært lavere enn under VM. Etter OL trekkes de ut igjen, og alt vender tilbake til normalen.

Også José de Jesus Simeao mener det er skole, helse, sikkerhet og offentlig transport som virkelig trenger investeringer.

Sykdsomtegn

Det er han ikke alene om å mene. Skole og sykeshus med FIFA-standard, sto det på fanene i fjor. Men hva skjedde med demonstrantene som stoppet Brasil i 2013? Lørdag 12. juli ble 19 personer pågrepet i Rio de Janeiro og fraktet til det sivile politiets hovedkvarter i byen for å forklare seg. Politi og påtalemyndigheter mente at de pågrepne utgjorde en trussel, og at det var best å holde på dem til VM-finalen var spilt.

Elisa Quadros, best kjent som Tingeling i brasilianske medier, har vært en nøkkelperson i demonstrasjonene helt siden i fjor, og henne har politiet holdt øye med. Hun ble pågrepet i Porto Alegre i Sør-Brasil noen dager tidligere. Tingeling er ingen skjør fe, men en beinhard revolusjonær, mente politiet.

Måten brasilianske myndigheter slo ned på enhver markering under VM, kan være et sykdomstegn for det brasilianske demokratiet, mener Thamy Pogrebinschi. Hun kritiserer også den tilsynelatende villkårigheten i pågripelsene og sammenligner framgangsmåten med metoder som ble brukt under militærdiktaturet.

Organisasjonen Amnesty International uttrykte også bekymring, og skrev i en pressemelding 12. juli at ytringsfrihet og retten til å demonstrere på en fredelig måte er en menneskerettigheter som må respekteres i alle situasjoner, også under et VM. 

Ikke til salgs

- Jeg er sikker på at jeg også ville ha blitt pågrepet dersom jeg hadde deltatt på noen av demonstrasjonene, sier Jane Nascimento fra Vila Autodromo. 

VM ble aldri noen folkefest i dette nabolaget. 350 hus og leiligheter har blitt jevnet med jorden i slumområdet som ligger i hjertet av Rios olympiapark. Det ligner i dag mer på et krigsområde, et samfunn i oppløsning. I olympiaparken under oppføring skal det blant annet bygges hoteller og det olympiske tennisanlegget samt rekreasjonsområde. Deltakerlandsbyen ligger ikke langt unna.

Kommunen fastholder at de ikke tvinger noen til å flytte. Men Jane, som er direktør i beboerforeningen i Vila Autodromo, mener de bruker skitne metoder. Selv har hun bodd i Vila Autodromo siden 2002 med familien. 

- Det er nesten ingen barn igjen her. Det er veldig trist. Nå handler det om penger, og mange selger seg til høystbydende. Kommunen lyver, truer og sprer feilinformasjon og er ikke noe annet enn eiendomsmeglere i lomma på de store utbyggerne, som vil mele sin egen kake og tjene penger på andres elendighet. Jeg vet at de holder øye med meg, og tror de avlytter telefonen min, sier hun.

Beboerforeningen med president Altair Antunes Guimaraes i spissen har vært sentral i kampen om å få bli i Vila Autodromo. Nabolagets skjebne er nå uviss, og ledelsen svekket. Stadig færre står imot presset.

- Det ble sagt at vi skulle få bli. Nå sier de at alle må bort. Det er vanskelig, og nå som VM er over, kommer presset til å øke. De ønsker å utrydde oss alle og knekke oss, sier Jane. Blank i øynene forteller hun om hagen sin, om døtrene, om friheten og tryggheten. I dag har hun det tøft.

- Dessverre bor vi i et område som utbyggerne sikler etter, og kommunen gir etter. De begår en stor feil dette er et overgrep. Mange selger seg til høystbydende, men det er fortsatt noen av oss som ikke er til salgs. Vi er kanksje 50 igjen. Kommunen tror at alle har sin pris, men det fins fattige som vet at penger ikke er alt her i livet. 

Heller ikke hun har store forventninger til høstens valg. Ingen kandiater er frekke nok til å komme hit for å drive valgkamp, tror Jane Nascimento. 

Det finnes neppe heller noen kandidat som kan redde Vila Autodromo.

Publisert i Ny Tid 22. august 2014.