"Fra Moen til Maracana"

Oppslag i lokalavisa Aust-Agder Blad 28. juni 2014, om min bistand til TV2 under fotball-VM.

Den sterkestes rett

Darwins steiner kan stoppe oljeindustriens ønske om sårt tiltrengt industrihavn i Jaconé utenfor Rio de Janeiro.

Reportasjen sto på trykk i magasinet Aftenposten Innsikt 7/2014.

På stranda i Jaconé ligger det en stein. Ikke hvilken som helst stein, men en stein som selveste Charles Darwin skildret i dagboken sin i 1832 - og som nå som kan velte et sårt tiltrengt havneprosjekt utenfor Rio de Janeiro.

Mangelen på havnekapasitet i Brasil er definert som en bremsekloss for landet, og rammer også norske aktører i den brasilianske oljeindustrien. Men motstanden mot havneprosjektet i Jaconé er stor, både blant miljøvernere, geologer og i lokalbefolkningen. I tillegg har de Charles Darwin med seg på laget.

Det var den 9. april 1832 at Darwin passerte Jaconé-stranden i Maricá, en kommune nord for Rio de Janeiro. I april 1832 tilbrakte han flere uker i denne regionen. I Jaconé lot evolusjonslærens far seg fascinere av en rekke steiner på stranda. Han beskrev disse steinene i dagboka han førte under ekspedisjonen med H.M.S Beagle i Sør-Amerika, og hans observasoner ble gitt ut i bokform i 1839. Steinene har derfor både vitenskapelig, historisk og kulturell betydning.

Flaskehalser

Rio de Janeiro er i dag selve hovedstaden for den blomstrende brasilianske oljenæringa. De fleste oljefeltene i produksjon ligger utenfor kysten av delstaten. 35 prosent av all oljen som har blitt oppdaget i verden siden 2000, er funnet på brasiliansk sokkel, og Brasil er allerede verdens største offshoremarked. Aktiviteten er høy, men mangelen på infrastruktur skrikende. Logistikken skaper flaskehalser, og mangelen på havnefasiliteter og verftskapasitet er særlig alvorlig for en industri med voksesmerter.  For å hente opp formuen under havbunnen, må Brasil bygge ut infrakstrukturen for denne sektoren. 

Over 50 havner er i dag under utredning i landet, og i fjor konkluderte delstatsmyndighetene i Rio de Janeiro med at Jaconé er det beste stedet å bygge ei ny industrihavn i regionen. Maricá ligger bare 60 kilometer nord for Rio de Janeiro, og de store oljefunnene som er gjort de siste årene, befinner seg bare om lag 100 kilometer utenfor kysten av Maricá. 

- Det blir ingen utvikling i dette landet uten bedre infrastruktur for oljesektoren, og behovet er enormt. Dette er en del av myndighetenes strategi. Vi svarer simpelthen på det behovet som landet har, forklarer Mauro Scazufca, arkitekt i selskapet DTA Engenharia, som står bak prosjektet i Jaconé. Dette er noe også Rederiforbundet bekrefter. - Mangelen på havner er det største problemet for Brasil i dag, og en faktor som forklarer oss hvorfor Brasil ikke vokser raskere, sier Ricardo Cesar Fernandez ved Rederiforbundets lokalkontor i Rio de Janeiro.

Kommunaldirektør for olje, industri og handel i kommunen Maricá, Lourival Casula har også bare lovord å si om prosjektet som vil innebære private investeringer på 3,5 milliarder reais i kommunen hans. Kommunen regner med å ha alle de nødvendige bygge- og driftstillatelsene på plass i løpet av noen få måneder.  

«Et tap for vitenskapen»

Men dersom Charles Darwin hadde fått et ord med i laget, ville han neppe hatt noe til overs for planene. Darwins steiner på stranda i Jaconé har skapt debatt, ikke bare lokalt, men også i landsdekkende medier. 

Det er slett ikke rart at Darwin la merke til disse steinene, mener geolog Katia Mansur ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ). Hun frykter at steinene blir borte for alltid dersom DTA Engenharia får gjennomføre sine planer.

- Disse steinene er 2 milliarder år gamle, og de forteller oss mye om hvordan denne regionen en gang så ut. De viser oss for eksempel at havets nivå en gang var tre meter høyere enn i dag, og at havet for omlag 9000 år siden var på samme nivå som idag. Steinene har derfor stor vitenskapelig verdi, og kommunen burde aldri ha gitt grønt lys til dette prosjektet. Jaconé er et nydelig sted, og dette er en del av kulturarven vår. Her finnes det rikelig med fisk og det finnes skilpadder. Likevel mangler prosjektet nå bare den aller siste miljø-godkjennelsen, sier Katia Mansur.

Ifølge DTA Engenharia skal havna i Jaconé ta imot oljetankere fra plattformer i Campos- og Santos-bassenget. Dypt vann gjør det mulig for slike supertankere å legge til i havna, som etter planen skal kunne håndtere 850.000 fat olje om dagen. Den brasilianske oljekjempen Petrobras er en sannsynlig kunde. Det betyr at norske skip også kan komme til å legge til kai her. Petrobras er en viktig kunde for norsk leverandørindustri og Brasil er et viktig marked for både Statoil og andre norske selskaper. 25 prosent av alle supplybåter og offshorefartøyer på brasiliansk sokkel, er norske, og Brasil er det tredje største markedet for norske leverandører til olje- og gassnæringa.

20 prosent av oljen som kommer til Ponta Negra-terminalen (TPN), som DTA har valgt å kalle den, sendes videre til raffinering. 80 prosent skal eksporteres, antyder Mauro Scazufca. 

Det nye oljeraffineriet til Petrobras ligger bare 36 kilometer inn i landet. Det gigantiske oljefeltet Libra ligger også rett utenfor Maricá, og i fjor høst ble rettighetene til å hente opp oljen fra Libra-feltet tildelt et konsortium bestående av Petrobras, Shell, franske Total og to kinesiske selskaper.

- Det er ikke bare Petrobras som trenger bedre infrastruktur i Brasil, men også utenlandske selskaper. Vi har så langt hatt over 30 møter med Petrobras, og kommer simpelthem med et tilbud som industrien etterspør. Prosjektet vil åpenbart få konsekvenser for natur og miljø, men vi skal forsøke å begrense dem, forsikret Scazufca på et møte med folkebevegelsen «SOS Jaconé Porto Nao» i mars. Dersom offentlige miljøorganer krever endringer, kommer DTA til å etterfølge kravene, og Darwins steiner kan i framtida bli inkludert i en kommunal kystpark, antydet Scazufca.

Geolog Katia Mansur frykter likevel at steinene i løpet av kort tid vil havne under betong. Prosjektet innebærer at det skal bygges flere pirer ut fra stranda. Drenering av havbunnen kan endre havstrømmene og skape erosjon og endrede sedimenteringsmønstre som gjør at naturen selv begraver steinene i sand.

- Det er fryktelig synd at økonomiske interesser skal veie tyngst i en sak som dette. Det er et stort tap for vitenskapen, for historien, for nærmiljøet og for verden dersom disse steinene blir borte for alltid, sier Mansur.

- Gaper for høyt

Det er også stor lokal motstand mot havneprosjektet. I Jaconé bor det i dag rundt 60 familier som vil bli nødt til å forlate sine hjem dersom havneprosjektet vedtas. Mange har bodd i Jaconé i årevis. 

- De bryr seg ikke om hvilke konsekvenser dette vil få for nærmiljøet, men vi skal kjempe for at dette prosjektet aldri blir virkelighet, sier Ana Paula de Carvalho, som er sentral i bevegelsen «SOS Jaconé Porto Nao».

Hun har jobbet mot prosjektet siden 2009, og følger saksbehandlingen tett.

- Prosjektet har politisk bred politisk støtte i Maricá, og det bekymrer oss at offentlige organer tilsynelatende tar lett på gjeldende reguleringene for å lette etableringen av havneprosjektet i Jaconé. Kommunen har ved et pennestrøk omgjort Jaconé til industriområde og annulert vernebetegnelser for deler av dette området. Dette er noe vi bestrider i retten. Vi mener at både DTA Enghenharia og kommunen tar snarveier, og at de driver med feilinformasjon. Mange er redde, sier Ana Paula de Carvalho.

Hun mener Maricá gaper for høyt når kommunen forsøker å tiltrekke seg industrihavna til Jaconé. Ifølge anslag vil havna skape 12.000 nye arbeidsplasser i Maricá.

- Kommunens eneste sykehus kalles «Dødens portal» og vi frykter forslumming, mer vold, prostitusjon, økt narkotikahandel, slik det har skjedd rundt oljeraffineriet Comperj. Det finnes heller ikke kvalifisert arbeidskraft her, så mange vil komme utenfra. Disse vil ikke ha samme respekt for byen vår. Skolene har ikke kapasitet til å ta imot flere elever. Byen er rett og slett ikke klar. Politikerne forsøker å selge byen vår til høystbydende, men byen er vår, sier hun.

Drømmehuset

Enkelte ønsker riktignok industrihavna velkommen. Bussjåføren Julio Cesar de Pontes Lima og familien er ikke blant disse.

- Jeg har selv bygd dette huset som vi bor i, og vi ønsker å bli gamle her. Kona mi ble født her. Svigerfaren min har bodd her siden 1957. DTA truer med å gå rettens vei dersom vi ikke selger eiendommen vår til den prisen de tilbyr. De sa til en av nabokonene at dersom hun ikke undertegner, så skal de jevne nabohusene med jorda, og da vil nok også hun ombestemme seg.  Men jeg lar meg ikke skremme, forteller Julio Cesar de Pontes Lima.

Han bor vegg i vegg med svigerfaren Argemiro. Hans eget hus sto ferdig for to år siden, og han har lagt ned mye arbeid i hjemmet. I en arbeidsulykke falt Julio ned fra en stige og som følge av ulykken måtte han fjerne en nyre. 

- Penger kan ikke betale det vi har her, og vi vil aldri finne noe som kan måle seg med dette. Her i Jaconé er det fredelig og trygt. Vi låser ikke dørene, og har stranda på den andre siden av veien, sier han.

Journalist Alexandra Lambraki har fulgt havneprosjektet med skepsis i flere år. Lambraki har bodd i Jaconé siden 1974, og har i dag en mann som er sengeliggende.

- De fleste vil bli, men jeg flytter hvis DTA betaler. Dessverre har jeg liten tro på de løftene som er blitt gitt. Jeg er ikke imot utvikling og vekst i Maricá, men regionen har simpelthen ikke kapasitet til å ta imot et så stort prosjekt, sier hun.

Lambrakis nabo, Fernando Justino, vil ikke flytte.

- Jeg kom hit for sju år siden da jeg gikk av med pensjon, og dette er en drøm for meg. Jeg flytter ikke, sier Justino kategorisk.

Den sterkestes rett

For lokale myndigheter i Maricá er dette en sak der kommunen ikke akter å bøye av. Maricá kommune vil ha sin plass i det brasilianske oljeeventyret. 

- Maricá er strategisk plassert. Det er noe som Petrobras også har signalisert. Oljen ligger rett der ute. Både for Petrobras og for Brasil er dette et reelt behov, og du kommer ikke nærmere oljen enn dette, sier Lourival Casula.

I tråd med Darwins teorier blir det trolig den sterkeste som vinner også i denne saken.

Den brasilianske oljeindustrien

Siden 2006 har det blitt gjort store oljefunn 3000-5000 meter under havbunnen på brasiliansk sokkel. Feltene kan være verdens største oljefunn på 30 år, og har derfor blitt omtalt som ”en ny nordsjø”. I praksis betyr det at oljealderen bare såvidt er i gang i Brasil.

Oljeforekomstene ligger under tykke saltlag og kalles derfor for pre-salt-funnene. Brasil har i dag 15,7 milliarder fat olje i påviste reserver. Med pre-saltforekomstene vil dette fordobles.

Det statlige oljeselskapet Petrobras planlegger også å doble sin oljeproduksjon innen 2020, til 4,2 milloner fat per dag, og allerde i 2018 vil pre-salt-olje utgjøre 52 prosent av produksjonen.

Produksjonen startet på Tupi-feltet i 2010. Feltet ble senere omdøpt til Lula, går for å være det største oljefunnet i den vestlige halvkule de siste 30 åra, med 8 milliarder utvinnbar olje. Feltet produserer i dag om lag 100.000 fat olje.

Libra-feltet ligger nord for Lula, og er enda større. Dette kan inneholde 12 milliarder fat utvinnbar olje. Petrobras skal sammen med Shell, Total og de kinesiske selskapene CNOOC og China National Petroleum utvinne oljen og produksjonen skal være i gang i 2020. 

Ifølge Petrobras sin forretningsplan for 2014-2018 skal selskapet investere 154 milliarder USD i leting og produksjon i dette tidsrommet. 12 prosent brukes på infrastruktur. Selskapet har 28 drillrigger under bygging i Brasil og skal bestille 12 nye flytende produksjonsenheter, såkalte FPSO-er, i løpet av 2014. I tillegg er behovet for supply- og tankbåter tilsvarende høyt. 

Norske leverandører eksporterer for 27 milliarder NOK til Brasil i året.

- Urfolk har nøkkelen

– Det er vi indianere som sitter med nøkkelen og som kan vise verden hvordan vi best bør håndtere klimaendringene, sier den brasilianske indianerlederen Davi Kopenawa Yanomami.

BRASILIA, BRASIL (ABC Nyheter): FNs klimapanel tegner uten tvil et dystert bilde i sin siste rapport om klimaendringene. Hvis ikke noe gjøres for å snu utviklingen, kan konsekvensene bli dramatiske.

– Ingen på denne planeten kommer til å være uberørt av virkningene av klimaendringene, sa lederen for panelet, Rajendra Pachauri, da den siste delrapporten ble offentliggjort 31. mars i år.

Les også: Verden må tilpasse seg usikker klimaframtid

I Brasil sier urfolkslederne Davi Kopenawa Yanomami og Marcos Terena at de kan vise vei, og at verden har mye å lære av den måten urfolk lever i harmoni med naturen på. 

13 prosent av det brasilianske territoriet er i dag urfolksreservater. Dette er områder som er svært rike på naturressurser og har et stort biologisk mangfold. Avskogingen er dessuten langt mindre i områder som er kontrollert av indianere. Derfor bør urfolks levemåte brukes som et eksempel til etterfølgelse.

– Vi har alltid tatt vare på og respektert naturen. Naturen er helse, liv og kunnskap. Skogen beskytter oss. Det er ikke byen som beskytter oss, byene skaper bare problemer. Vi som lever i skogen, har mye å lære bort, men folk i byen vil ikke høre på oss, sier Davi Kopenawa Yanomami til ABC Nyheter. 

Les hele saken i ABC Nyheter 12. juni 2014

Kritiserer norsk regnskog-fokus

– Norge må bruke mindre penger på regnskog og heller gi mer til urfolk, sier Uilton Tuxá, leder for den brasilianske indianerorganisasjonen Apoinme.

BRASILIA, BRASIL (ABC Nyheter): I 2014 fyller det norsk-støttede Amazonas-fondet fem år, og Norge har så langt gitt 3,55 milliarder kroner til fondet. I november i fjor ble 30-årsjubileet for det norske urfolksprogrammet i Brasil markert, og urfolksrepresentanter beklager at norske myndigheter de siste årene har skiftet fokus.

Norges støtte til urfolk i Brasil er beskjeden rent pengemessig, men betegnes likevel som svært viktig, ikke minst i forbindelse med arbeidet med den brasilianske grunnloven i 1988, der landets urfolk fikk grunnlovsfestet både retten til eget land og til et spesialtilpsset helse- og utdanningstilbud. 

I dag kjemper indianerne i VM-landet en kamp for å beholde disse grunnlovsfestede rettighetene, og Regnskogfondet er blant dem som beskriver situasjonen som verre enn på mange år.

– Den norske ambassaden har endret sitt fokus, og det beklager vi sterkt. I dag har Norge mer fokus på miljø, men slaget står fortsatt om urfolks rett til egne territorier. Fortsatt blir indianere drept i kampen for eget land, sier Uilton Tuxá, leder for organisasjonen Apoinme, som representerer urfolk utenfor Amazonas.

Les hele saken i ABC Nyheter 10. juni 2014

- Løft blikket fra ballen

Når verden vender øynene mot Brasil under sommerens fotball-VM, må dere klare å løfte blikket fra ballen, oppfordrer indianerhøvdingen Raoni Metukire Kaiapó. – Det fins så mye som er viktigere enn fotball, sier den legendariske indianerhøvdingen til ABC Nyheter.

BRASILIA, BRASIL (ABC Nyheter): Kanskje er han verdens mest berømte indianer. Raoni Metukire Kaiapó beskrives i hvertfall som en legende i kampen for urfolks rettigheter i Brasil og en internasjonal ambassadør i kampen for bevaringen av Amazonas.

I dag er den gamle mannen et kjent ansikt i hele verden. I 1989 fikk han Sting sin støtte i kampen for råderetten over Kaiapó-folkets territorier. Helt siden den gangen har han kjempet imot vannkraft-prosjektet Belo Monte. I seinere tid har han fått støtte fra filmregissør James Cameron og skuespillere som Sigourney Weaver og Arnold Schwarzenegger.

Les hele saken i ABC Nyheter (11. juni 2014)

TV2 i Rio de Janeiro

Reportasje om overtro i brasiliansk fotball

Brasil drømmer om å lege såret etter Uruguay-fiaskoen

I mai bisto jeg TV2s dyktige journalister Christian Thorkildsen og Julie Strømsvåg i Rio de Janeiro for å lage forhåndsreportasjer til VM.

Nettavisen: - Det har aldri vært så kritisk

48 dager før VM kjemper arrangørene en kamp mot klokka.

Fredag ettermiddag møtte FIFAs generalsekretær, Valcke, både brasiliansk og internasjonal presse i Rio de Janeiro, og også denne gangen var FIFA-sjefen hard med brasilianerne.

- Dette har vært vanskelig, og jeg tror ikke det er mange som forstår hvilken omfattende oppgave det er å arrangere et VM. Det blir sikkert ikke enkelt å arrangere OL i 2016 heller, og nå er jeg glad for at mesterskapet nærmer seg og vi kan begynne å snakke om fotball i stedet for forsinkelser, sa Jérôme Valcke under pressekonferansen.

Les hele artikkelen i Nettavisen (25. april 2014)

Brasils hvite elefanter

Sommerens verdensmesterskap i fotball i Brasil blir dyrere enn de tre foregående mesterskapene til sammen, og nå mobiliseres det i vertslandet - ikke bare til fest, men også for å vise verden at Brasil trenger mer enn brød og sirkus. - Vi trenger lærere, ikke fotballspillere og sykehus, ikke stadioner, sier elever på den videregående skolen Dr Moacyr Meirelles Padilha i Itaborai utenfor Rio de Janeiro.

AV RUNA HESTMANN, RIO DE JANEIRO, BRASIL

- Det har vært så mye snakk om hvite elefanter at mange i dag tror at hvit elefant er navnet på en av de nye stadionene som har blitt bygget til VM, sier Mariana Carlos (17). Hun går i tredjeklasse på den videregående skolen i Itaborai, en av Rio de Janeiros fattigere nabokommuner, 40 kilometer fra stadionen der VM-finalen spilles 13. juli.

En hvit elefant: Opprinnelig en engelsk metafor, noe som har stor prestisje for eieren, men liten eller ingen nytte, og er snarere en ulempe for eieren sin, siden et slikt eierskap vil gi høye utgifter. Kilde: Wikipedia

Beregninger viser at VM i Brasil vil koste 33 milliarder reais, om lag 88 milliarder norske kroner. Åtte milliarder reais har gått til å bygge eller pusse opp fotballstadioner. 

Flere av stadionene har sprengt alle budsjettrammer. Hovedstaden Brasilia har for eksempel ingen fotballlag i Brasils førstedivisjon. Heller ikke i andredivisjon. Likevel har Estadio Nacional Mané Garrincha kostet 1,4 milliarder reais å bygge, drøye 3,7 ,milliarder kroner. Den skulle ha kostet 745 millioner reais. I Rio de Janeiro ble oppussingen av legendariske Maracana dobbelt så dyr som planlagt, 1,2 milliarder reais.

Brasil har også brukt penger på å utbedre offentlig transport, havner, flyplasser, telekommunikasjon, energi, sikkerhet, helse og hoteller. Men mange av prosjektene blir ikke klare til VM-start. På Rios internasjonale flyplass skiftes bare skiltene til VM. Lyntoget mellom Rio og Sao Paulo som det var så mye snakk om, ble aldri noen realitet. Statistikk viser at antallet drap i Brasil er stigende, og Verdens Helseorganisasjon kaller tallene for epidemiske. Ikke noe annet land i verden har så mange drap i året. Antallet ran og overfall i regionen rundt finalestadionen i Rio er doblet det siste året, og VM-byer som Fortaleza, Natal og Salvador er å finne på listen over verdens 15 farligste byer. 

Den offentlige pengebruken på VM opprører brasilianerne. Mange tviler på prioriteringene og mistenker korrupsjon. Fifa får kritikk for beinharde krav og stikker dessuten av med det aller meste av overskuddet. VM i Brasil vil koste mer enn hva Sør-Afrika, Tyskland, Sør-Korea og Japan brukte til sammen, ifølge en rapport fra konsulentorganet Consultoria Legislativa do Senado.

For samme sum kunne Brasil ha bygget og asfaltert 24.000 kilometer med vei, skriver brasiliansk presse. Eller bygd nye skoler og barnehager til de 3,7 millioner barna mellom fire og 17 som ikke går på skole. Itaborai er en av nabokommunene til Rio de Janeiro, en fattig fetter som ikke vil merke noe som helst til VM-kampene som spilles på Maracana i nabobyen. Ingen nye veier, ingen nye skoler, ingen nye stadioner.

Den siste måneden har VM likevel vært temaet for et sosiologi-prosjekt i klassen til Mariana, og gruppene fikk selv velge tilnærming til mesterskapet som starter 12. juni. 

- Vi er ikke imot VM, men ønsker å vise at Brasil har så mange andre behov. Vi trenger bedre skoler og bedre sykehus. Mange er hjemløse og har ikke noe sted å bo. Skal de bo på de nye stadionene? Hvit elefant er ikke noen stadion, men et uttrykk for noe helt bortkastet, som ikke vil bli brukt i framtida. Brasil kaster bort penger, og investerer i noe som bare et lite mindretall nyter godt av. Det store flertallet vil ikke få noe ut av VM, sier Mariana Carlos og Rosemary da Silva Guimaraes (17).

En undersøkelse fra statistikkbyrået Datafolha viste at 55 prosent av brasilianerne tror at befolkningen vil bli skadelidende av det kommende verdensmesterskapet i fotball, og at det vil føre med seg flere negative konsekvenser enn positive konsekvenser for landet. 36 prosent svarer det motsatte, at VM vil ha flere positive konsekvenser for Brasil. 41 prosent sier de er imot hele arrangementet. 2637 personer i 162 kommuner deltok i undersøkelsen som ble utført 2. og 3. april.

- Brasil trenger ikke fotballspillere, vi trenger lærere. Vi trenger ikke fotball, vi trenger sykehus, sier elevene.

Sosiologilærer Maria de Lourdes Cútalo er stolt over engasjementet som ungdommene viser og konklusjonene de trekker.

- Dette er noe vi gjør for å bevisstgjøre dem og problematisere denne begeistringen rundt VM. De fleste gruppene valgte å vise de negative sidene ved arrangementet. Jeg tror det er internett som utgjør den store forskjelllen for ungdommer i dag. Verken aviser eller TV er spesielt kritiske mot VM, men mangfoldet er mye større på nettet, og det har elevene fått øynene opp for, forklarer Maria de Lourdes Cútalo til Ny Tid.

OKKUPASJON

Elevene på skolen Dr Moacyr Meirelles Padilha får ekstra lang vinterferie i år. Fra første kampdag 12. juni til finalen er spilt 14. juli holder skolen stengt. Over hele landet tar offentlige skoler fri under hele VM. På de dagene som Brasil spiller kamp, får alle offentlig ansatte fri. Bankene stenger, og mange jobber bare halve dager. Myndighetene argumenterer med at slik må det være når fotballen kommer hjem. For å redusere trafikkaoset og den generelle misnøyen som mange føler.

Brasilianske myndighetene håper fortsatt at fotballen skal begeistre, og det er ikke vanskelig å spore denne smittende brasilianske begeistringa bare ei uke før VM starter. Butikkene er fulle av gule og grønne effekter. Hatter, parykker, fløyter, baller, skjorter. Gatene pyntes med flagg og males i vertslandets farger. Mange pynter bilene sine med flagg, og hunder får farget pelsen i gult og grønt.

For noen har mesterskapet fått enda større konsekvenser. Siden 5. april har 2500 soldater fra den brasilianske hæren okkupert slumområdet Maré i Rio de Janeiro (bildet over). Komplekset består av 16 favelaer, og regnes som det største slumområdet i Rio de Janeiro. Det ligger strategisk plassert mellom de tre viktigste innfartsårene til Rio de Janeiro og nær den internasjonale flyplassen i byen.

Siden 2008 har 36 slumområder blitt pasifisert i Rio de Janeiro. I praksis betyr det at de dominerende narkogjengene har blitt drevet ut, og såkalte pasifiserende politienheter har gått inn og installert seg.

I Maré har rivaliserende narkotika-gjenger kjempet om kontrollen i 30 år. Det var her en norsk turist ble skutt for noen år siden, da han bommet på avkjøringen til Rios internasjonale flyplass. Myndighetene fryktet lignende hendelser under VM. Derfor patruljerer tungt bevæpnede soldater nå trange gater og smug i Maré, både til fots og i pansrede kjøretøy. De bruker stridsvogner, har satt opp kontrollposter og ransaker både biler og fotgjengere på vei inn eller ut av slummen.

- Det er helt unødvendig å gå inn med fullt krigsapparat. Dette er ikke Gaza og vi er ikke i borgerkrig. 97 prosent av dem som bor her, er hardt arbeidende mennesker. Vi har et uttrykk i Brasil om prosjekter som dette - det er noe som gjøres for å «vise det fram til britene», det vil si at man pynter på fasaden for å gjøre utenforstående tilfredse, sier Carlos Alberto Pereira da Silva fra favelaen Parque União i Maré. Han kaller det hele et mediasirkus, og har heller ingen tro på at det var innbyggernes beste som er motivet for okkupasjonen. To uker etter av VM-finalen spilles, trekkes soldatene ut.

- De bruker VM som et påskudd, men myndighetene er mer bekymret for sin egen hale enn for oss, og når VM er over, kommer alt til å bli som før, sier Pereira da Silva. 

Mange deler oppfatningen av at VM ikke er en fest for folket, men heller et eksluderende arrangement for eliten, som brasilianere flest må se på tv.

- Vi deltar ikke i VM, og pengene de har brukt, vil ikke komme oss til gode. Mange kan ikke lese, og her i Maré har vi verken kino eller gode nok skoler. Vi vil ha utdanning med kvalitet. De bygger nye broer, og sminker litt på virkeligheten. De bygger stadioner med våre skattepenger. Men billettene til de nye stadionene er så dyre at vanlige folk, ikke lenger har råd, sier Andrea Matos. Hun leder velforeningen i Nova Holanda, en av de 16 favelane som er en del av Maré-komplekset

Men i Maré er det også mange som ser fram til VM. De gleder seg til festen, og synes ikke det gjør noe at deres skattepenger brukes på å sponse middelmådig fotball fra land som Sveits eller Belgia. - Hadde det ikke vært VM, hadde de brukt pengene på noe annet, sier en 35 år gammel tobarnsmor som er født og oppvokst i Maré. 

- Her i Parque Uniao skal vi gjøre VM til en fest. Fotball er en lidenskap for oss . De som er opprørte over VM, har politiske motiver, sier Carlos Alberto Pereira da Silva.

VM FOR HVEM?

Det er ingen tvil om at VM brukes politisk. I november skal Brasil velge ny president, og analytikerne ser det som åpenbart at suksess i VM sannsynliggjør et gjenvalg av den sittende presidenten Dilma Rousseff. 

En lang rekke busstreiker har lammet både Rio de Janeiro, Sao Paulo og Salvador den siste måneden. En rekke yrkesgrupper benytter VM til å kreve bedre lønn og arbeidsforhold. Lærerne streiker også, uten at det ser ut til å bekymre noe særlig. Sivilt politi fikk raskt medhold i sine krav da de raslet med sablene.

Samtidig mobilserere det sivile samfunn til aksjoner i forkant av og under sommerens VM. Prøve-VM i fjor var preget av omfattende demonstrasjoner og til dels voldelige sammenstøt med politiet i flere av VM-byene. Kjempen våknet, ble det sagt. Skoler og sykehus med FIFA-standard var fanesaken den gangen. VM for hvem, er spørsmålet som stilles nå. 

-Demonstrasjoner blir det, men de blir nok av en annen kvalitet, og langt mer fragmenterte enn i fjor. Politikerforakten er fortsatt stor, og misnøyen med mangelen på dialog mellom velgere og myndigheter like så. I fjor hadde demonstrasjonene en apolitisk karakter. I år er flere aktører på banen, og den politiske opposisjonen kan for eksempel komme til å spille på et dårlig VM-resultat i valgkampen som følger rett etter VM, sier Aercio Oliveira i organisasjonen FASE. Han tror at mobiliseringen kan bli større dersom Brasil ryker tidlig ut av mesterskapet. Skuffede brasiliansere kan da komme til å vise sin misnøye med mye mer enn et svakt VM-resultat. 

- Det er jo ironisk at det i fotballens hjemland skulle bli nettopp fotballen som stimulerte til mobilisering og som fikk folk til å åpne øynene for den grove misbruken av offentlige midler, og de tette båndene mellom myndigheter og de store entreprenørene som har vunnet alle disse verdifulle kontraktene på å bygge stadioner og infrastruktur, sier han.

- Samtidig kommer også demonstrantene til å juble når Brasil skårer mål. Det er vanskelig å legge igjen denne lidenskapen hjemme, sier Oliveira.

Og det er håpet som både Fifa og brasilianske myndigheter klamrer seg til. Ifølge Fifa kommer VM i Brasil dessuten til å generere 4,1 milliarder dollar i inntekter til Brasil, mer enn hva Brasil har brukt på å bygge stadioner. Turistene kommer ifølge Fifas beregninger til å bruke 11,3 milliarder dollar i Brasil under VM. Å bruke Fifa som syndebukk blir for enkelt. Fifa er ikke her for å løse alle Brasils problemer, uttalte Sven Schaeffner, sjef for Fifa TV under Brasil-VM i et møte med norske journalister i Rio de Janeiro i slutten av april. Og som den tidligere stjernespilleren Ronaldo har uttalt: «Du kan ikke arrangere VM med nye sykehus».

Atikkelen sto på trykk i magasinet Ny Tid 6. juni 2014 i en noe redigert form.

Tall på tallerken

Tall på tallerken

Fra et tv-studio i Manaus via en kommunikasjonssatellitt i verdensrommet sendes gangetabellen og det periodiske system ut til 38.000 elever i Amazonas, Brasil. 800 satellittantenner i regnskogen sørger for at barna får den undervisningen de har krav på.

Av Runa Hestmann, Tumbira, Amazonas, Brasil

Da Eliene Suares de Macedo fylte 12 år i 2008, måtte hun flytte hjemmefra for å kunne fortsette på skolen. Det gikk nesten to år før hun kunne reise hjem på ferie. Nå er hun tilbake hos familien i Tumbira, et lite elvesamfunn i Amazonas - som de siste årene har nytt godt av norske regnskogmillioner. I 2014 er det norskstøttede Amazonas-fondet fem år.

Tumbira er ikke mer enn ei lita klynge hus blant trær så langt øyet kan se, og ungene kan telles på ei hånd, men et prisbelønnet opplegg der IP-teknologi brukes som pedagogisk verktøy, sikrer Eliene og nabo-ungene skoleundervisning hver eneste dag.

- Det er kjempebra. Jeg slipper å reise fra familien min, og undervisninga er både variert og godt tilrettelagt for oss, sier Eliene. Giovane Garrido Mendonca har alltid gått på skole i Tumbira, og nå kan både han og Eliene Suares de Macedo bo hjemme mens de fullfører videregående. 

Det bor bare 27 familier i Tumbira ved bredden av Rio Negro, men likevel bygges det nye klasserom på den vesle bygdeskolen. Skolen har 66 elever, men de blir stadig flere. Satelittantenna i Tumbira står der og liksom triumferer i alt det grønne. I dag fins det 800 slike parabolantenner rundt om i Amazonas, og signalene når 1800 klasserom i den brasilianske regnskogen.

Skolene som deltar i undervisningsopplegget er utstyrt med delstatens egne «tekno-kit» som består av en satellitt-antenne med forbindelse til en satellitt-router, trådløs internettforbindelse på 3 megabits i sekundet (Mbps) med omverdenen, interaktivt IP-TV, webkamera, mikrofon, VoIP telefon, laserskriver, en datamaskin og et spesialbatteri, i tilfelle skolen skulle bli uten strøm. Dette muliggjør real-time toveiskommunikasjon mellom elevene ute i skogen og læreren i tv-studioet i hovedstaden.

Fra delstatshovedstaden Manaus tar kvalifiserte lærere for seg fag for fag. Elevene har også med seg en lokal lærer som tilrettelegger og forklarer. Den største forskjellen fra vanlige skoler, er at undervisninga foregår i bolker. Lærerne tar for seg hele historiepensumet, deretter hele matteboka og så videre. Grunnskoleundervisninga foregår fra 13-16.30 hver dag, mens undervisning på videregående nivå gis hver kveld fra 19-22.

Giovane Garrido Mendonca ønsker å gjøre karriere i militæret. Eliene Suares de Macedo er ikke sikker på om hun vil forlate Tumbira igjen, slik hun måtte som 12-åring. Neste år er hun ferdig med videregående.

- Jeg har ikke bestemt meg. Jeg trives så godt her, og det er så godt å ha familien i nærheten, sier hun.

Internasjonale priser

Opplegget har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser siden oppstarten i 2007. Anerkjente Qatar Foundation belønnet delstaten for å tatt i bruk ny teknologi på en banebrytende måte, som det beste av 400 andre initiativer fra 90 land.  Nylig var representanter fra samtlige brasilianske delstater i Manaus for å gjøre seg kjent med opplegget. Andre delstater har også tatt i bruk Amazonas-modellen. I juni ble opplegget tildelt prisen «Learning & Performance Brasil», den 11. i rekken.

Bare i fjor satt delstaten opp 232 nye parabolantenner. Det ambisiøse målet til Amazonas-guvernør Omar Aziz er å tangere 1500 innen utgangen av 2014, når mandatet hans er over ved årsskiftet.

-  Dette var noe helt nytt i den offentlige skolevirkeligheten. Vi klarte ikke å sikre barna tilfredsstillende skolegang på den tradisjonelle måten. I dag når vi langt flere og kan dessuten kvalitetssikre undervisningen på en helt annen måte, sier José Augusto de Melo Neto, lederen ved mediesenteret for undervisning i Amazonas.

Utfordringene er flere. Det er vanskelig å finne lærere som er villige til å bosette seg så langt inne i skogen. Avstandene er enorme og infrastrukturen prekær. Det finnes få veier, og mens det tar lang tid å reise med båt, blir det for dyrt å bruke småfly. Delstaten Amazonas dekker 20 prosent av Brasil, men befolkninga er liten. I areal er delstaten større enn Tyskland,  Frankrike og Spania til sammen. Halvparten av innbyggerne bor dessuten i Manaus, og ytterligere en fjerdedel i mindre, urbane sentra. De siste 25 prosentene bor spredt omkring i 6000 små samfunn ute i skogen.

- Målet er at halvparten av disse skal omfattes av satellitt-undervisningen innen 2014. Dette er også et sosialt spørsmål, og vi jobber hele tiden med å bedre kvaliteten på undervisninga, og ønsker å gi våre elever like gode muligheter som dem som går på vanlige skoler. Vi har et mål om at de skal få resultater på nasjonale prøver som ligger over landsgjennomsnittet, sier José Augusto de Melo Neto

Bringer utvikling
Teknologien bidrar til å redusere de geografiske distansene, og åpner dører til en ny verden for innbyggerne i avsidesliggende, isolerte samfunn. Tidligere måtte alle flytte hjemmefra når de var ferdige med 5. klasse dersom de ville fortsette på skolen. Mange valgte å stoppe der. De som flyttet til byen, kom ikke tilbake. Frafallet er redusert fra 26 prosent til 16 prosent, og delstaten klatrer på nasjonale rangeringer.

- Før var det veldig vanskelig å få familiene til å prioritere skole. Mange falt fra, fordi barna måtte jobbe. Gjennom utdanning kan vi vise innbyggerne at det finnes alternativer, at det går an å leve i og av skogen på lovlig vis også, sier Izolena Garrido, som har jobbet på skolen i Tumbira i 15 år. 

Da satellitt-undervisninga startet i 2007, manglet 60 prosent av samfunnene elektrisitet, og de måtte utstyres med dieselgeneratorer. Tumbira har nylig tatt i bruk solenergi. Ikke alle steder funker opplegget like bra som Tumbira, noe norske regnskogmidler delvis har æren for.

«Stiftelsen for et bærekraftig Amazonas» (FAS) ble i 2010 tildelt 19,2 millioner brasilianske reais i støtte, om lag 52 millioner norske kroner fra fondet, og FAS bruker midlene på opplæring, kursing og på utvikle alternative inntektskilder for lokalbefolkningen i Tumbira og 540 andre småsamfunn i Amazonas. Skolen i Tumbira ble også bygget med midler fra FAS, men de norske midlene kanaliseres til rene skogrelaterte tiltak. I Tumbira lærer innbyggerne for eksempel å dyrke grønnsaker og nytteplanter som trives godt i dette klimaet, og som kan vokse innimellom trærne. FAS sitt motto er å få folk til å innse at skogen er så mye mer verdt om den får stå i fred enn dersom den hugges. Mange har vanskeligheter med å finne alternativer til illegal tømmerhogst, men i denne regionen er det mange som har satset på økoturisme, og som nå har store forventninger til sommerens VM. I delstatshovedstaden Manaus 60 kilometer nedove elva skal det spilles fire kamper. 

– Mange av dem som bor i Amazonas er ekstremt fattige , og det er vanskelig å få dem til å bevare skogen så lenge de bor under så prekære forhold. Vi ønsker å vise dem at det er mulig å gjøre karriere i skogen. Man trenger ikke bo i de store byene. Tanken bak vårt arbeid er å belønne dem som tar vare på skogen, sier FAS-direktør Luiz Villares til Ny Tid.

FAS driver til sammen åtte skoler i Amazonas, og kaller dem pilotprosjekter for å vise delstatsmyndighetene at det er mulig å gi barn i avsidesliggende samfunn et fullverdig tilbud. 

- Skolene gir barna muligheten til å studere på hjemstedet sitt og få en utdanning med like god kvalitet som elever i byene. I tillegg har vi kursopplegg ved disse skolene som gir den øvrige befolkningen i disse samfunnene praktiske og bærekraftige løsninger på hverdagslige utfordringer, og viser dem måter de kan ta i bruk skogens rikdommer på en bærekraftig måte. Vi opplever en synergieffekt mellom grunnskoleundervisningen og de komplementære kursene, og de styrker hverandre, sier  Luiz Villares.

FAKTA: NORGE OG AMAZONAS

Fem år med Amazonas-fondet

Amazonas-fondet fyller i år fem år. Fondet har så langt støttet 54 prosjekter med 858 millioner reais (om lag 2,3 milliarder norske kroner, red. anm.). Det aller meste av dette kommer fra Norge. Men i 2014 kan støtten for første gang bli redusert.

FAS i Amazonas er ett av de 54 prosjektene i fondets portefølje. FAS, stiftelsen for et bærekraftig Amazonas på norsk, ble i 2010 tildelt 19,2 millioner brasilianske reais i støtte, nærmere 52 millioner norske kroner fra fondet. FAS bruker midlene på utdanning, opplæring og på utvikle alternative inntektskilder for lokalbefolkningen i 540 små samfunn i 15 ulike reservater og nasjonalparker i hele Amazonas.

LØFTENE: Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt Brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned. Fondet har støttet ulike prosjekter med norske midler siden 2009.

PENGER PÅ BOK: Så langt har Brasil fått 3,55 milliarder kroner for den reduserte avskoging i perioden 2008-2012. 

RØDE TALL: De siste tallene viser nå at avskogingen i Amazonas øker igjen, etter flere år med nedgang. Fra august 2012 til juli 2013 økte avskogingen med 28 prosent sammenlignet med samme periode året før. Støtten fra Norge regnes ut ifra et referansenivå, og resultatene fra denne perioden er likevel de nest beste noensinne. Miljøverndepartementet opplyser til Ny Tid at det først til høsten vil bli klart om Brasil får redusert støtte for siste skogår.

- Hvor mye støtte Brasil får, vil bli avgjort etter at Amazonasfondet har hatt sitt årsmøte og fondets tekniske komité godkjenner utslippsreduksjonene som er oppnådd, opplyser kommunikasjonsrådgiver for Klima- og skogprosjektet, Gunhild O. Santos-Nedrelid til Ny Tid. 

HOLDER IGJEN: Tine Sundtoft (H) overtok i fjor som klima- og miljøvernminister, og i statsbudsjettet for 2014 kutter den nye regjeringa i den totale støtten. Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen har tidligere advart mot å overdrive årsakssammenhenger mellom norsk støtte og redusert avskoging. I sitt statsbudsjett videreførte den nye regjeringen «det norske klima- og skoginitiativet som et ambisiøst og resultatorientert bidrag for å redusere klimagassutslipp». Samtidig reduserte regjeringen bevilgningen til klima- og skoginitiativet med 400 millioner kroner i 2014, fra 3 milliarder til 2,6 milliarder kroner. Årsaken er at midler i tidligere år er blitt stående på konto i Norge uten å bli brukt.

- Regjeringen har fastslått at klimaforliket ligger fast, og skal styrkes. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett gir noen klare føringer. Regjeringen vil blant annet ha økt fokus på betaling for utslippsreduksjoner, økt involvering av privat sektor, styrket samarbeid med andre givere, blant annet Tyskland og Storbritannia, opplyser Gunhild O. Santos-Nedrelid.

Artikkelen sto på trykk i Ny Tid i en noe redigert versjon i mai 2014.

"Nervene på høykant før VM"

19. mai 2014 ble jeg intervjuet av Aftenposten om VM.

Et lite utdrag fra Sigurd Bjørnestads artikkel:

Frilansreporter Runa Hestmann Tierno har skrevet fra Rio siden 2008. Hun sier økende prisvekst har vært en dårlig opptakt til VM.
– Folk merker dette godt i hus- holdningsbudsjettet. Millioner som har kommet seg ut av fattig- dommen står i fare for å falle til- bake, sier hun.
Samtidig mener hun det er ven- stresiden som mobiliserer til de- monstrasjoner uten klare saker.
– De bebreider FIFA for alt mulig de er misfornøyde med, sier hun.