Tall på tallerken

Tall på tallerken

Fra et tv-studio i Manaus via en kommunikasjonssatellitt i verdensrommet sendes gangetabellen og det periodiske system ut til 38.000 elever i Amazonas, Brasil. 800 satellittantenner i regnskogen sørger for at barna får den undervisningen de har krav på.

Av Runa Hestmann, Tumbira, Amazonas, Brasil

Da Eliene Suares de Macedo fylte 12 år i 2008, måtte hun flytte hjemmefra for å kunne fortsette på skolen. Det gikk nesten to år før hun kunne reise hjem på ferie. Nå er hun tilbake hos familien i Tumbira, et lite elvesamfunn i Amazonas - som de siste årene har nytt godt av norske regnskogmillioner. I 2014 er det norskstøttede Amazonas-fondet fem år.

Tumbira er ikke mer enn ei lita klynge hus blant trær så langt øyet kan se, og ungene kan telles på ei hånd, men et prisbelønnet opplegg der IP-teknologi brukes som pedagogisk verktøy, sikrer Eliene og nabo-ungene skoleundervisning hver eneste dag.

- Det er kjempebra. Jeg slipper å reise fra familien min, og undervisninga er både variert og godt tilrettelagt for oss, sier Eliene. Giovane Garrido Mendonca har alltid gått på skole i Tumbira, og nå kan både han og Eliene Suares de Macedo bo hjemme mens de fullfører videregående. 

Det bor bare 27 familier i Tumbira ved bredden av Rio Negro, men likevel bygges det nye klasserom på den vesle bygdeskolen. Skolen har 66 elever, men de blir stadig flere. Satelittantenna i Tumbira står der og liksom triumferer i alt det grønne. I dag fins det 800 slike parabolantenner rundt om i Amazonas, og signalene når 1800 klasserom i den brasilianske regnskogen.

Skolene som deltar i undervisningsopplegget er utstyrt med delstatens egne «tekno-kit» som består av en satellitt-antenne med forbindelse til en satellitt-router, trådløs internettforbindelse på 3 megabits i sekundet (Mbps) med omverdenen, interaktivt IP-TV, webkamera, mikrofon, VoIP telefon, laserskriver, en datamaskin og et spesialbatteri, i tilfelle skolen skulle bli uten strøm. Dette muliggjør real-time toveiskommunikasjon mellom elevene ute i skogen og læreren i tv-studioet i hovedstaden.

Fra delstatshovedstaden Manaus tar kvalifiserte lærere for seg fag for fag. Elevene har også med seg en lokal lærer som tilrettelegger og forklarer. Den største forskjellen fra vanlige skoler, er at undervisninga foregår i bolker. Lærerne tar for seg hele historiepensumet, deretter hele matteboka og så videre. Grunnskoleundervisninga foregår fra 13-16.30 hver dag, mens undervisning på videregående nivå gis hver kveld fra 19-22.

Giovane Garrido Mendonca ønsker å gjøre karriere i militæret. Eliene Suares de Macedo er ikke sikker på om hun vil forlate Tumbira igjen, slik hun måtte som 12-åring. Neste år er hun ferdig med videregående.

- Jeg har ikke bestemt meg. Jeg trives så godt her, og det er så godt å ha familien i nærheten, sier hun.

Internasjonale priser

Opplegget har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser siden oppstarten i 2007. Anerkjente Qatar Foundation belønnet delstaten for å tatt i bruk ny teknologi på en banebrytende måte, som det beste av 400 andre initiativer fra 90 land.  Nylig var representanter fra samtlige brasilianske delstater i Manaus for å gjøre seg kjent med opplegget. Andre delstater har også tatt i bruk Amazonas-modellen. I juni ble opplegget tildelt prisen «Learning & Performance Brasil», den 11. i rekken.

Bare i fjor satt delstaten opp 232 nye parabolantenner. Det ambisiøse målet til Amazonas-guvernør Omar Aziz er å tangere 1500 innen utgangen av 2014, når mandatet hans er over ved årsskiftet.

-  Dette var noe helt nytt i den offentlige skolevirkeligheten. Vi klarte ikke å sikre barna tilfredsstillende skolegang på den tradisjonelle måten. I dag når vi langt flere og kan dessuten kvalitetssikre undervisningen på en helt annen måte, sier José Augusto de Melo Neto, lederen ved mediesenteret for undervisning i Amazonas.

Utfordringene er flere. Det er vanskelig å finne lærere som er villige til å bosette seg så langt inne i skogen. Avstandene er enorme og infrastrukturen prekær. Det finnes få veier, og mens det tar lang tid å reise med båt, blir det for dyrt å bruke småfly. Delstaten Amazonas dekker 20 prosent av Brasil, men befolkninga er liten. I areal er delstaten større enn Tyskland,  Frankrike og Spania til sammen. Halvparten av innbyggerne bor dessuten i Manaus, og ytterligere en fjerdedel i mindre, urbane sentra. De siste 25 prosentene bor spredt omkring i 6000 små samfunn ute i skogen.

- Målet er at halvparten av disse skal omfattes av satellitt-undervisningen innen 2014. Dette er også et sosialt spørsmål, og vi jobber hele tiden med å bedre kvaliteten på undervisninga, og ønsker å gi våre elever like gode muligheter som dem som går på vanlige skoler. Vi har et mål om at de skal få resultater på nasjonale prøver som ligger over landsgjennomsnittet, sier José Augusto de Melo Neto

Bringer utvikling
Teknologien bidrar til å redusere de geografiske distansene, og åpner dører til en ny verden for innbyggerne i avsidesliggende, isolerte samfunn. Tidligere måtte alle flytte hjemmefra når de var ferdige med 5. klasse dersom de ville fortsette på skolen. Mange valgte å stoppe der. De som flyttet til byen, kom ikke tilbake. Frafallet er redusert fra 26 prosent til 16 prosent, og delstaten klatrer på nasjonale rangeringer.

- Før var det veldig vanskelig å få familiene til å prioritere skole. Mange falt fra, fordi barna måtte jobbe. Gjennom utdanning kan vi vise innbyggerne at det finnes alternativer, at det går an å leve i og av skogen på lovlig vis også, sier Izolena Garrido, som har jobbet på skolen i Tumbira i 15 år. 

Da satellitt-undervisninga startet i 2007, manglet 60 prosent av samfunnene elektrisitet, og de måtte utstyres med dieselgeneratorer. Tumbira har nylig tatt i bruk solenergi. Ikke alle steder funker opplegget like bra som Tumbira, noe norske regnskogmidler delvis har æren for.

«Stiftelsen for et bærekraftig Amazonas» (FAS) ble i 2010 tildelt 19,2 millioner brasilianske reais i støtte, om lag 52 millioner norske kroner fra fondet, og FAS bruker midlene på opplæring, kursing og på utvikle alternative inntektskilder for lokalbefolkningen i Tumbira og 540 andre småsamfunn i Amazonas. Skolen i Tumbira ble også bygget med midler fra FAS, men de norske midlene kanaliseres til rene skogrelaterte tiltak. I Tumbira lærer innbyggerne for eksempel å dyrke grønnsaker og nytteplanter som trives godt i dette klimaet, og som kan vokse innimellom trærne. FAS sitt motto er å få folk til å innse at skogen er så mye mer verdt om den får stå i fred enn dersom den hugges. Mange har vanskeligheter med å finne alternativer til illegal tømmerhogst, men i denne regionen er det mange som har satset på økoturisme, og som nå har store forventninger til sommerens VM. I delstatshovedstaden Manaus 60 kilometer nedove elva skal det spilles fire kamper. 

– Mange av dem som bor i Amazonas er ekstremt fattige , og det er vanskelig å få dem til å bevare skogen så lenge de bor under så prekære forhold. Vi ønsker å vise dem at det er mulig å gjøre karriere i skogen. Man trenger ikke bo i de store byene. Tanken bak vårt arbeid er å belønne dem som tar vare på skogen, sier FAS-direktør Luiz Villares til Ny Tid.

FAS driver til sammen åtte skoler i Amazonas, og kaller dem pilotprosjekter for å vise delstatsmyndighetene at det er mulig å gi barn i avsidesliggende samfunn et fullverdig tilbud. 

- Skolene gir barna muligheten til å studere på hjemstedet sitt og få en utdanning med like god kvalitet som elever i byene. I tillegg har vi kursopplegg ved disse skolene som gir den øvrige befolkningen i disse samfunnene praktiske og bærekraftige løsninger på hverdagslige utfordringer, og viser dem måter de kan ta i bruk skogens rikdommer på en bærekraftig måte. Vi opplever en synergieffekt mellom grunnskoleundervisningen og de komplementære kursene, og de styrker hverandre, sier  Luiz Villares.

FAKTA: NORGE OG AMAZONAS

Fem år med Amazonas-fondet

Amazonas-fondet fyller i år fem år. Fondet har så langt støttet 54 prosjekter med 858 millioner reais (om lag 2,3 milliarder norske kroner, red. anm.). Det aller meste av dette kommer fra Norge. Men i 2014 kan støtten for første gang bli redusert.

FAS i Amazonas er ett av de 54 prosjektene i fondets portefølje. FAS, stiftelsen for et bærekraftig Amazonas på norsk, ble i 2010 tildelt 19,2 millioner brasilianske reais i støtte, nærmere 52 millioner norske kroner fra fondet. FAS bruker midlene på utdanning, opplæring og på utvikle alternative inntektskilder for lokalbefolkningen i 540 små samfunn i 15 ulike reservater og nasjonalparker i hele Amazonas.

LØFTENE: Jens Stoltenberg lovet i 2008 inntil 1 milliard dollar i støtte til bevaring av regnskogen i Amazonas, så framt Brasil kunne dokumentere at avskogingen går ned. Fondet har støttet ulike prosjekter med norske midler siden 2009.

PENGER PÅ BOK: Så langt har Brasil fått 3,55 milliarder kroner for den reduserte avskoging i perioden 2008-2012. 

RØDE TALL: De siste tallene viser nå at avskogingen i Amazonas øker igjen, etter flere år med nedgang. Fra august 2012 til juli 2013 økte avskogingen med 28 prosent sammenlignet med samme periode året før. Støtten fra Norge regnes ut ifra et referansenivå, og resultatene fra denne perioden er likevel de nest beste noensinne. Miljøverndepartementet opplyser til Ny Tid at det først til høsten vil bli klart om Brasil får redusert støtte for siste skogår.

- Hvor mye støtte Brasil får, vil bli avgjort etter at Amazonasfondet har hatt sitt årsmøte og fondets tekniske komité godkjenner utslippsreduksjonene som er oppnådd, opplyser kommunikasjonsrådgiver for Klima- og skogprosjektet, Gunhild O. Santos-Nedrelid til Ny Tid. 

HOLDER IGJEN: Tine Sundtoft (H) overtok i fjor som klima- og miljøvernminister, og i statsbudsjettet for 2014 kutter den nye regjeringa i den totale støtten. Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen har tidligere advart mot å overdrive årsakssammenhenger mellom norsk støtte og redusert avskoging. I sitt statsbudsjett videreførte den nye regjeringen «det norske klima- og skoginitiativet som et ambisiøst og resultatorientert bidrag for å redusere klimagassutslipp». Samtidig reduserte regjeringen bevilgningen til klima- og skoginitiativet med 400 millioner kroner i 2014, fra 3 milliarder til 2,6 milliarder kroner. Årsaken er at midler i tidligere år er blitt stående på konto i Norge uten å bli brukt.

- Regjeringen har fastslått at klimaforliket ligger fast, og skal styrkes. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett gir noen klare føringer. Regjeringen vil blant annet ha økt fokus på betaling for utslippsreduksjoner, økt involvering av privat sektor, styrket samarbeid med andre givere, blant annet Tyskland og Storbritannia, opplyser Gunhild O. Santos-Nedrelid.

Artikkelen sto på trykk i Ny Tid i en noe redigert versjon i mai 2014.