Odfjell vil dumpe korrupt partner

Odfjell Drilling gikk i kompaniskap med familiedynastiet Galvao for å få kontrakter i Brasil. Nå vil riggselskapet ha partneren ut, grunnet korrupsjon.

Det blir stille i salen når dommer Sérgio Moro endelig tar ordet. Den lille mannen foran ham nikker og retter på brillene. Med forsiktig stemme begynner han å snakke, og historien han forteller, får det til å gå kaldt nedover ryggen på oljesjefer i et lite land 500 mil lenger mot nord. 

Det har blitt kveld i Curitiba, sør i Brasil, når nøkkelvitnet er ferdig. Nye brikker har falt på plass. Ett år har gått siden påtalemyndigheter og føderalt politi innledet sin etterforskning av den omfattende korrupsjonssaken i det brasilianske oljeselskapet Petrobras. En skandale om har feid med seg Petrobras-ledelsen og deler av leverandørindustrien, med forgreininger helt til topps i brasiliansk politikk og som har ført til tidenes oppvask i det oljerike landet. 

Så langt er ingen norske selskaper direkte beskylt for korrupsjon i Brasil, men for noen begynner opprullingene å komme ubehagelig nær. 

(.......)

Skrevet i samarbeid med Jostein Løvås, DN, Oslo

Les hele reportasjen i Dagens Næringsliv 27. mars 2015

Politikere og andre monstre

Strømprisene stiger, oljeselskapet Petrobras er rammet av den verste korrupsjonsskandalen gjennom tidene, og deler av lander lider under akutt vannmangel. Men ingenting ser ut til å opprøre den jevne brasilianer når karnevalet står for tur.

«Kjempen har våknet», konstaterte brasilianerne tilfreds da millioner av mennesker fant veien ut i gatene for å protestere mot korrupsjon, busspriser og mot FIFA før og under prøve-VM fotball i 2013. Nå lurer mange på om kjempen muligens bare gikk i søvne for to år siden?

- Under karnevaler er det ingenting som heter krise, sa Kong Momo, Wilson Dias da Costa Neto, til Ny Tid da han fikk overrakt nøkkelen til byen, i den tradisjonelle seremonien som åpner karnevalet i Rio de Janeiro. I fem dager er det kong Momo og hans hoff som styrer, og både borgermester Eduardo Paes og guvernør Luis Fernando Pezao var til stede under seremonien 13. februar.

- Fra og med i dag skal alle klager rettes til kong Momo, og når jeg kommer tilbake etter karnevalet, regner jeg med at han har fikset både trafikkproblemene og gjort byen klar til OL uten kostnadsoverskridelser og forsinkelser, sa Eduardo Paes under overrekkelsen av den gylne nøkkelen.

Karnevalet er uten tvil den største folkelige mobiliseringa i Brasil, og på den måten en oppvisning i demokrati der alle kan delta. Det er en folkefest som engasjerer mer enn både presidentvalg og fotball.

- Karnevalet gir folk en mulighet til å leve ut drømmene sine og til å få ut alle frustrasjoner som de bærer på i det daglige, sier kong Momo til Ny Tid.

Tunge tider

Kanskje trenger brasilianerne denne muligheten mer enn mange andre?

Nylig kunngjorde myndighetene av strømprisene vil stige med minst 26 prosent i 2015. Årsaken er den akutte vannmangelen som særlig rammer delstaten Sao Paulo. Prisene på drivstoff har også gått opp, og begge er med på å drive inflasjonen i været. Ved årsskiftet tok Dilma Rousseff fra det brasilianske arbeiderpartiet fatt på sin andre periode som president, men hun har aldri vært mindre populær. Samtidig rammes det brasilianske oljeselskapet Petrobras, landets store stolthet og det oljeselskapet som fram til i fjor hadde den mest ambisøse investeringsplanen i verden, av en svært alvorlig korrupsjonssak.

Ifølge beregninger i brasilianske medier skal Petrobras ha tapt 88,6 milliarder reais på omfattende korrupsjon gjennom en årrekke. Skandalen har krevd en rekke ofre. Toppledere i en rekke respekterte selskaper er fengslet, og 4. februar gikk selskapets direktør Graca Foster av.

Saken opprører, men har likevel ikke klart å mobilisere på samme måte som for to år siden. Den gangen rant begeret over da bussprisene i storbyer som Rio de Janeiro og Sao Paulo ble satt opp med 20 centavos. Jammen godt det var 88 miliarder, og ikke 20 centavos, ironiseres det på Twitter i dag.

Pauseknapp

Mange har forsøkt å forklare den spesielle rollen som karnevalet spiller i Brasil.

Karnevalsforsker Hiram Araujo kaller feiringa for «en virkelighetsflukt der man kan glemme økonomiske og sosiale problemer i noen dager, nyte øyeblikket og la dagliglivets forpliktelser ligge». I en artikkel i avisa Estado de Minas sier sosiolog Ana Lúcia Modesto ved det føderale universitetet i Minas Gerais (UFMG) at karnevalet er med på å gjøre livet levelig for brasilianerne.

- Karnevalet er en pause, og det gjør godt å ta en slik pause. Denne kapasiteten til å le av oss selv og spøke med problemene våre, er vår måte å tilpasse oss til livets harde realiteter. I Brasil blir korrupsjon gjort til en vits, sier hun i intervjuet med Estado de Minas.

Monstermasker

Innehaver Marcelo Servos i butikken Casa Turuna i sentrum av Rio de Janeiro solgte 200 masker av president Dilma Rousseff før årets karneval. Han har fortsatt masker av tidligere president Lula, den avgåtte og svært populære høyesterettsdommeren Joaquim Barbosa og av Barack Obama i sine hyller.

- Jeg kunne ha solgt mye mer. Det er stor misnøye, og mange viser denne misnøyen med å spøke med politikerne under karnevalsfeiringen, sier Servos.

Etterspørselen etter maskene av den avgåtte Petrobras-presidenten Graca Foster har også vært stor, men disse var det ikke mulig å spore opp i butikkene uka før karnevalet. Det gikk til og med rykter om at det var forbudt å selge dem. En hovedmennene i Petrobras-skandalen, tidligere internasjonal direktør Nestor Cerveró, truet med søksmål dersom det ble laget masker av ham. Cerveró er lett å karikere fordi hans venstre øye ligger mye lavere enn det høyre, og han ville altså ikke gjøres til gjenstand for klovneri under karnevalet.

- Hadde jeg fått inn maskene av Graca Foster, kunne jeg ha solgt mye mer. Karnevalet er en fest der folk tar den helt ut og kaster seg ut i det. Men etter karnevalet tror jeg at flere  vil åpne øyene for den økonomiske krisa og prisene som stiger. Folk har ikke penger, sier Marcelo Servos. 

Nayara Py (23) er på jakt etter kostymer sammen med venninnene da Ny Tid møter dem Saara i sentrum av Rio de Janeiro, ikke mange metrene fra Casa Turuna. Venninnegjengen skal ha matchende kostymer og er på jakt etter acessoirer til kostymer som taxi-sjåfører og politidamer. De har hendene fulle av hatter, batonger, barter og håndjern.

- Vi fester og drikker fra fredag til onsdag, møter nye folk, kysser masse, men det er ikke sånn at vi glemmer alt annet. Karneval er ikke noe medisin som døyver det vonde og får massene til å holde fred med dem som styrer landet. Her i Brasil er det slik at det nye året ikke starter skikkelig før etter karnevalet. På jobben min er det for eksempel sånn. Sommerferien forlenges. Etter karnevalet vil det forandre seg, sier Py til Ny Tid.

Vrengebilde

Sosiolog José Mauricio Domingues ved Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) forventer likevel ingen stor oppvåkning etter årets karneval. I stedet virker det som en slags apati har lagt seg.

- Det kan skje, men jeg tviler på det. Mer sannsynlig er det at ingentingting vil skje. En enorm skepsis mot landets politikere er i ferd med å etablere seg, sier han, og sammenligner situasjonen med Italia i kjølvann av Mani Pulite-etterforskningen på begynnelsen av 1990-tallet, som avdekket ommfattende korrupsjon og førte til endringer i det italienske partisystemet.

Ifølge Domingues mangler det alternative politiske ledere og fornyelse i politikken uteblir. Folk føler frustrasjon men har ingen som kan representere denne frustrasjonen for dem.

- Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. Krisene står i kø, velgerne er svært lite tilfredse, de føler seg ikke representert, men vi ser heller ingen mobilisering og de omfattende demonstrasjonene i 2013 gav kanskje ikke et helt korrekt bilde av den brasilianske befolkningen, sier Domingues til Ny Tid.

Publisert i Ny Tid 20. februar 2015

"Vi er ikke idioter"

Nesten tre millioner brasilianere fant søndag 15. mars veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringen, som er den største siden redemokratiseringen i 1983–84. 

Ifølge arrangørene deltok 2,9 millioner bra- silianere i søndagens demonstrasjoner mot korrupsjon og mot den sittende regjeringen. Offisielle tall er noe lavere: De sier at om lag 2,3 millioner brasilianere den 15. mars brukte søndagen på å vise sin misnøye. Aller størst oppslutning hadde demonstrasjonene i São Paulo, der én million mennesker deltok i mar- keringene i sentrum av byen.

Klovneri. På Copacabana-stranden i Rio de Janeiro samlet nærmere 15 000 personer seg søndag formiddag, ifølge tall fra politiet. Mange hadde klovneneser, og de fleste var kledd i grønt og gult – fargene i det brasilianske flagget. Det var en markering som trakk både gamle og unge, barnefamilier og ungdommer, og som forløp i fredelige former uten urolig- heter.
Ingeniør Adauto Vasconcelos da Cunha Filho og en gruppe på fem kolleger, som alle jobber i byggebransjen, var blant dem som sluttet seg til demonstrantene i Copacabana. 

«Det var gripende å se så mange forskjellige mennesker stille seg bak de samme kravene. Vi var nesten 100 000, mange flere enn det politiet sier. På stranda var det tomt – og det på en søndag. Dette gjør vi for å vise regjeringen at nok er nok. Vi er lei av å bli lurt, og kommer ikke til å forholde oss tause lenger. Det brasili- anske folket har ikke for vane å demonstrere, men nå har det gått for langt,» sier han til Ny Tid.

Adautos arbeidsgiver i byggebransjen er blant dem som sliter med nedgang og oppsi- gelser. Det står dårlig til med brasiliansk øko- nomi, og investeringene uteblir. Samtidig øker inflasjonen, og den brasilianske realen taper verdi mot dollar. Siden november har strøm- prisene i byer som Rio de Janeiro steget med over 40 prosent.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspart- nere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse. Dessverre har jeg liten tro på at president Dilma kommer til å høre på oss. Hun mangler ydmykheten til å gjøre det, og er ikke god på dialog – i stedet presser hun gjen- nom sine programmer. Men vi valgte henne til å representere oss, ikke til å kjøre sitt eget løp. Nå skal vi tvinge henne til å høre på oss,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Dødt løp – nesten. Dilma Rousseff tok i januar fatt på sin andre periode som landets presi- dent. Hun ble gjenvalgt i fjor – med minste mar- gin siden redemokratiseringen i 1989. Rousseff fikk bare 3,5 millioner flere stemmer enn mot- standeren Aecio Neves, og opposisjonen står helt klart styrket etter mobiliseringen søndag.
«Vi trenger en politisk reform som gjør avstanden mellom folket og deres politiske representanter mindre,» sa opposisjonsleder Aécio Neves ifølge avisa O Globo.

Regjeringen ble overrasket over oppslutnin- gen, men responsen kom likevel raskt. På en pressekonferanse søndag varslet justisminis- ter José Eduardo Cardozo at regjeringen i løpet av noen dager kommer til å sende en omfat- tende anti-korrupsjonspakke til behandling i Kongressen. Dilma Rousseff selv holdt seg borte fra offentligheten søndag.

«Det er klart vil trenger politisk reform. Regjeringen hører stemmene fra gatene og er åpen for dialog,» forsikret Cardozo i et tv-sendt intervju søndag.

Demonstrasjoner til støtte for Partido dos Trabalhadores (PT) og den sittende regje- ringen fant også sted flere steder i landet 13. mars. Men i brasilianske medier har det kommet fram at enkelte deltakere i pro-Dilma- demonstrasjonene fikk betalt for å delta. Det er misnøyen med den sittende regjeringen som fikk så mange til å mobilisere søndag, og «Ut med Dilma» sto også å lese på paroler over hele landet. Mange undertegnet mani- fester for å åpne riksrett-sak mot presidenten – men det er det ifølge tidligere høyesteretts- dommer Carlos Ayres Britto ikke noe juridisk grunnlag for.

Ifølge Adauto Vasconcelos da Cunha Filho står misnøyen med skattenivået også høyt på lista over fanesaker.

«Vi betaler, men ser ingen forbedringer, og aksepterer ikke at vi skal måtte betale i all evighet uten å se lyset i enden av tunnelen. Politikerne må også gjøre sin del, og det gjør de ikke. Vi ser ingen signaler om at regjeringen forsøker å komme oss i møte,» sier ingeniøren.
Korrupsjon og involverte som går fri er en annen sak som provoserer det brasilianske fol- ket. Føderalt politi har siden mars i fjor etter- forsket omfattende korrupsjon i det statlige oljeselskapet Petrobras.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspartnere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse.»

I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljesel- skapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Etterforskningen har forgreininger helt til øverste nivå i brasili- ansk politikk. Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig blitt brukt til å finansiere flere av par- tiets valgkamper.
«Det er en utrolig stygg sak, som bekymrer hele landet. Og som alltid er det folket som må betale regningen, mens de involverte går fri,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Både den sittende presidenten og tidligere president Luis Inacio Lula da Silva har blitt trukket inn i etterforskningen, men de holdes så langt utenfor, og ingenting tyder på at føde- ralt politi akter å rette sitt søkelys helt inn i presidentpalasset. Hvorvidt PT har brukt skitne penger til å finansiere sine valgkamper, og i hvilken grad Dilma var klar over det, utredes fortsatt. At Rousseff tidligere har hatt svært tette bånd til Petrobras, er imidlertid kjent.

Etterforskningen av Petrobras startet allerede i 2012, da den såkalte Pasadena-saken sprakk i brasilianske medier. Pasadena-saken refererer til et svært dårlig kjøp Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 milli- oner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner. Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klau- suler i kontrakten tapte Petrobras, og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet – hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har siden avdekket omfatten- de hvitvasking, korrupsjon og store underslag.

Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

Nye demonstrasjoner mot Dilma og regjerin- gen planlegges nå å skje den 12. april. Adauto tror oppslutningen vil bli enda større om en liten måned.«Vi er lei av å bli holdt for narr, og jeg tror stadig flere vil slutte seg til oss. Mange var uro- lige, men nå ser de at det var vanlige, hardt arbeidende folk som deltok i går. De prøver å splitte folket mellom PT og opposisjonen, men i denne saken står det brasilianske folket samlet,» sier Adauto. 

Publisert i Ny Tid 18. mars 2015.

Korrupsjon kan stoppe norske milliardkontrakter

Kontrakter verdt over 40 milliarder kroner kan være i fare i Brasil etter omfattende korrupsjonsavsløringer i oljeselskapet Petrobras.

Publisert i Teknisk Ukeblad 5. mars 2015, skrevet i samarbeid med Per-Ivar Nikolaisen

RIO DE JANEIRO: I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljeselskapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Over 150 personer og over 230 selskaper etterforskes av politiet, og saken har forgreininger helt til øverste nivå i brasiliansk politikk.

Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig finansiert flere av partiets valgkamper. 

RAMMER ODFJELL 
Også Sete Brasil har blitt trukket inn i etterforskningen, et selskap som ble dannet i 2011 for å bygge og eie 28 boreskip for Petrobras.Sete Brasil sysselsetter i dag 200.000 personer direkte og indirekte i Brasil, og har mange norske underleverandører. En av disse er Odfjell Drilling.

- Odfjell Drilling følger situasjonen tett og er jevnlig i kontakt med alle involverte. Situasjonen rundt Sete Brasil og byggingen av boreskipene er svært uoversiktlig, sier kommunikasjonssjef kommunikasjonssjef Gisle Johanson i Odfjell Drilling til Teknisk Ukeblad.

Brasiliansk presse spekulerer i om Sete Brasil kan gå med idragsuget, og saken sammenlignes med Lehman Brotherskonkursen i USA i 2008.

- Det er ikke mulig for oss å kommentere dette på nåværende tidspunkt. Vi avventer til vi kan gi en kvalifisert oppfatning av den videre prosessen, sier Gisle Johanson.

STORE PLANER 
Petrobraskontrollerte Sete Brasil skulle investere 190 milliarder kroner i boreriggene. Et tjuetalls norske
leverandører har tegnet kontrakter med Sete Brasil og verftene som bygger riggene.

Ifølge DNB, som fungerer som rådgiver i eksport finansiering for Sete Brasil, er kontraktene verdt 4-6 milliarder USD (40 mrd kroner).


Seadrill, National Oilwell Varco, MH Wirth, RollsRoyce, Kongsberg, LMG Marin og Palfinger er andre norske selskaper på Sete Brasils leverandørliste. I beste fall må de nå regne med store forsinkelser. I verste fall vil kontraktene bli reforhandlet eller kansellert.

ØKONOMISK KRISE 
I begynnelsen av februar tok bankmannen Aldemir Bendine over ledelsen i Petrobras, og han varslet umiddelbart brems på alle investeringer. Det er en utbredt oppfatning at den nye Petrobras- ledelsen vil benytte sjansen til å reforhandle en rekke kontrakter. Den fallende oljeprisen og mye ledig kapasitet i det internasjonale riggmarkedet, er medvirkende årsaker. I dag er dagratene på rigger halvert. Det betyr at Petrobras har mye å vinne på å reforhandle kontraktene.

DNB Markets mener at selskaper som Akastor, Subsea 7, Ocean Rig og Aker Solutions er særlig utsatt i Brasil. MH Wirth, som er et datterselskap av Akastor, som igjen ble skilt ut av Aker Solutions i fjor, ønsker ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.


Seadrill har allerede tatt konsekvensene av den uoversiktiglige situasjonen i Brasil. I en melding til markedet skriver selskapet at Seadrill vil «fjerne 1,1 milliarder dollar (8,37 milliarder kroner) fra ordreboken i tredje kvartal
2014». Selskapet tror ikke lenger at kontraktene vil bli realisert.

UNDERSØKTE PETROBRAS 
Både Giek og DNB er involvert i finansiering av eksporten av norske leveranser til Petrobras og Sete Brasil. DNB kaller sågar Sete Brasil et «norsk-brasiliansk prosjekt».

Gieks kunder har på forhånd skrevet under på antikorrupsjonserklæringer. Giek kan etter retningslinjene iverksette en utvidet undersøkelse dersom det oppstår en mistanke om korrupsjon etter at garantier er utstedt. En  ekspert gruppe i Giek tok raskt kontakt med Petrobras da saken begynte å rulle.

- Når det oppstår slike situasjoner, undersøker vi antikorrupsjonsprogrammet til de aktuelle bedriftene. Vi forsøker også å gi råd om hva som kan gjøres bedre. Det har vi gjort med Petrobras i dette tilfellet, sier administrerende direktør Wenche Nistad i Giek.

- VOLDSOMT OMFANG 
Undersøkelsene i Petrobras skjedde i en tidlig fase av korrupsjonsskandalen.

- Dette er nå blitt voldsomt omfangsrikt, og vi kan ikke gjøre noe mer med Petrobras før saken er avklart, konkluderer Nistad.


I retningslinjene sine skriver Giek at det kan være aktuelt å nekte utbetalinger, kreve tilbakebetaling eller rette krav mot andre aktører ved korrupsjon.


- Vi er verken dommere eller politi, og det er ingen som er dømt. Så vi må avvente situasjonen, sier Nistad.
Hun understreker at det hviler et tungt ansvar på Petrobras for å sørge for at de rike oljeressursene skal bidra til å redusere fattigdom og posisjonere Brasil som en pålitelig internasjonal handelspartner.

- Vi er kjent med at selskapet nå styrker sitt antikorrupsjonsarbeid med solid kompetanse, kommenterer Nistad.
Hun understreker at ingen av de norske aktørene har vært under mistanke så langt.

«NORSK-BRASILIANSK» 
Kanskje kan det være gunstig rent økonomisk, for Petrobras om Sete Brasilprosjektet går i vasken. Men politisk er det uspiselig. Arne Christian Haukeland, DNBs direktør i Brasil, tror det nå er landets president Dilma Rousseff, den nye Petrobrasledelsen og de statlige bankene som sitter med nøkkelen. Spørsmålet er om de tør å la Sete Brasil gå over ende.

- Brasil er et land som er god på å finne løsninger på kriser. Dette er en kompleks situasjon der mange ulike aktører har blitt trukket inn, og det har blitt en snøball som er på full fart til å skade brasiliansk økonomi. For norske selskaper som har finansiell ryggrad og evner å ha et langsiktig perspektiv, kommer det til å stilne etter stormen. Og ofte kommer det noe godt ut av kriser, sier Haukeland.