«Kjempen har våknet», konstaterte brasilianerne tilfreds da millioner av mennesker fant veien ut i gatene for å protestere mot korrupsjon, busspriser og mot FIFA før og under prøve-VM fotball i 2013. Nå lurer mange på om kjempen muligens bare gikk i søvne for to år siden?
- Under karnevaler er det ingenting som heter krise, sa Kong Momo, Wilson Dias da Costa Neto, til Ny Tid da han fikk overrakt nøkkelen til byen, i den tradisjonelle seremonien som åpner karnevalet i Rio de Janeiro. I fem dager er det kong Momo og hans hoff som styrer, og både borgermester Eduardo Paes og guvernør Luis Fernando Pezao var til stede under seremonien 13. februar.
- Fra og med i dag skal alle klager rettes til kong Momo, og når jeg kommer tilbake etter karnevalet, regner jeg med at han har fikset både trafikkproblemene og gjort byen klar til OL uten kostnadsoverskridelser og forsinkelser, sa Eduardo Paes under overrekkelsen av den gylne nøkkelen.
Karnevalet er uten tvil den største folkelige mobiliseringa i Brasil, og på den måten en oppvisning i demokrati der alle kan delta. Det er en folkefest som engasjerer mer enn både presidentvalg og fotball.
- Karnevalet gir folk en mulighet til å leve ut drømmene sine og til å få ut alle frustrasjoner som de bærer på i det daglige, sier kong Momo til Ny Tid.
Tunge tider
Kanskje trenger brasilianerne denne muligheten mer enn mange andre?
Nylig kunngjorde myndighetene av strømprisene vil stige med minst 26 prosent i 2015. Årsaken er den akutte vannmangelen som særlig rammer delstaten Sao Paulo. Prisene på drivstoff har også gått opp, og begge er med på å drive inflasjonen i været. Ved årsskiftet tok Dilma Rousseff fra det brasilianske arbeiderpartiet fatt på sin andre periode som president, men hun har aldri vært mindre populær. Samtidig rammes det brasilianske oljeselskapet Petrobras, landets store stolthet og det oljeselskapet som fram til i fjor hadde den mest ambisøse investeringsplanen i verden, av en svært alvorlig korrupsjonssak.
Ifølge beregninger i brasilianske medier skal Petrobras ha tapt 88,6 milliarder reais på omfattende korrupsjon gjennom en årrekke. Skandalen har krevd en rekke ofre. Toppledere i en rekke respekterte selskaper er fengslet, og 4. februar gikk selskapets direktør Graca Foster av.
Saken opprører, men har likevel ikke klart å mobilisere på samme måte som for to år siden. Den gangen rant begeret over da bussprisene i storbyer som Rio de Janeiro og Sao Paulo ble satt opp med 20 centavos. Jammen godt det var 88 miliarder, og ikke 20 centavos, ironiseres det på Twitter i dag.
Pauseknapp
Mange har forsøkt å forklare den spesielle rollen som karnevalet spiller i Brasil.
Karnevalsforsker Hiram Araujo kaller feiringa for «en virkelighetsflukt der man kan glemme økonomiske og sosiale problemer i noen dager, nyte øyeblikket og la dagliglivets forpliktelser ligge». I en artikkel i avisa Estado de Minas sier sosiolog Ana Lúcia Modesto ved det føderale universitetet i Minas Gerais (UFMG) at karnevalet er med på å gjøre livet levelig for brasilianerne.
- Karnevalet er en pause, og det gjør godt å ta en slik pause. Denne kapasiteten til å le av oss selv og spøke med problemene våre, er vår måte å tilpasse oss til livets harde realiteter. I Brasil blir korrupsjon gjort til en vits, sier hun i intervjuet med Estado de Minas.
Monstermasker
Innehaver Marcelo Servos i butikken Casa Turuna i sentrum av Rio de Janeiro solgte 200 masker av president Dilma Rousseff før årets karneval. Han har fortsatt masker av tidligere president Lula, den avgåtte og svært populære høyesterettsdommeren Joaquim Barbosa og av Barack Obama i sine hyller.
- Jeg kunne ha solgt mye mer. Det er stor misnøye, og mange viser denne misnøyen med å spøke med politikerne under karnevalsfeiringen, sier Servos.
Etterspørselen etter maskene av den avgåtte Petrobras-presidenten Graca Foster har også vært stor, men disse var det ikke mulig å spore opp i butikkene uka før karnevalet. Det gikk til og med rykter om at det var forbudt å selge dem. En hovedmennene i Petrobras-skandalen, tidligere internasjonal direktør Nestor Cerveró, truet med søksmål dersom det ble laget masker av ham. Cerveró er lett å karikere fordi hans venstre øye ligger mye lavere enn det høyre, og han ville altså ikke gjøres til gjenstand for klovneri under karnevalet.
- Hadde jeg fått inn maskene av Graca Foster, kunne jeg ha solgt mye mer. Karnevalet er en fest der folk tar den helt ut og kaster seg ut i det. Men etter karnevalet tror jeg at flere vil åpne øyene for den økonomiske krisa og prisene som stiger. Folk har ikke penger, sier Marcelo Servos.
Nayara Py (23) er på jakt etter kostymer sammen med venninnene da Ny Tid møter dem Saara i sentrum av Rio de Janeiro, ikke mange metrene fra Casa Turuna. Venninnegjengen skal ha matchende kostymer og er på jakt etter acessoirer til kostymer som taxi-sjåfører og politidamer. De har hendene fulle av hatter, batonger, barter og håndjern.
- Vi fester og drikker fra fredag til onsdag, møter nye folk, kysser masse, men det er ikke sånn at vi glemmer alt annet. Karneval er ikke noe medisin som døyver det vonde og får massene til å holde fred med dem som styrer landet. Her i Brasil er det slik at det nye året ikke starter skikkelig før etter karnevalet. På jobben min er det for eksempel sånn. Sommerferien forlenges. Etter karnevalet vil det forandre seg, sier Py til Ny Tid.
Vrengebilde
Sosiolog José Mauricio Domingues ved Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) forventer likevel ingen stor oppvåkning etter årets karneval. I stedet virker det som en slags apati har lagt seg.
- Det kan skje, men jeg tviler på det. Mer sannsynlig er det at ingentingting vil skje. En enorm skepsis mot landets politikere er i ferd med å etablere seg, sier han, og sammenligner situasjonen med Italia i kjølvann av Mani Pulite-etterforskningen på begynnelsen av 1990-tallet, som avdekket ommfattende korrupsjon og førte til endringer i det italienske partisystemet.
Ifølge Domingues mangler det alternative politiske ledere og fornyelse i politikken uteblir. Folk føler frustrasjon men har ingen som kan representere denne frustrasjonen for dem.
- Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. Krisene står i kø, velgerne er svært lite tilfredse, de føler seg ikke representert, men vi ser heller ingen mobilisering og de omfattende demonstrasjonene i 2013 gav kanskje ikke et helt korrekt bilde av den brasilianske befolkningen, sier Domingues til Ny Tid.
Publisert i Ny Tid 20. februar 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar