"Vi er ikke idioter"

Nesten tre millioner brasilianere fant søndag 15. mars veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringen, som er den største siden redemokratiseringen i 1983–84. 

Ifølge arrangørene deltok 2,9 millioner bra- silianere i søndagens demonstrasjoner mot korrupsjon og mot den sittende regjeringen. Offisielle tall er noe lavere: De sier at om lag 2,3 millioner brasilianere den 15. mars brukte søndagen på å vise sin misnøye. Aller størst oppslutning hadde demonstrasjonene i São Paulo, der én million mennesker deltok i mar- keringene i sentrum av byen.

Klovneri. På Copacabana-stranden i Rio de Janeiro samlet nærmere 15 000 personer seg søndag formiddag, ifølge tall fra politiet. Mange hadde klovneneser, og de fleste var kledd i grønt og gult – fargene i det brasilianske flagget. Det var en markering som trakk både gamle og unge, barnefamilier og ungdommer, og som forløp i fredelige former uten urolig- heter.
Ingeniør Adauto Vasconcelos da Cunha Filho og en gruppe på fem kolleger, som alle jobber i byggebransjen, var blant dem som sluttet seg til demonstrantene i Copacabana. 

«Det var gripende å se så mange forskjellige mennesker stille seg bak de samme kravene. Vi var nesten 100 000, mange flere enn det politiet sier. På stranda var det tomt – og det på en søndag. Dette gjør vi for å vise regjeringen at nok er nok. Vi er lei av å bli lurt, og kommer ikke til å forholde oss tause lenger. Det brasili- anske folket har ikke for vane å demonstrere, men nå har det gått for langt,» sier han til Ny Tid.

Adautos arbeidsgiver i byggebransjen er blant dem som sliter med nedgang og oppsi- gelser. Det står dårlig til med brasiliansk øko- nomi, og investeringene uteblir. Samtidig øker inflasjonen, og den brasilianske realen taper verdi mot dollar. Siden november har strøm- prisene i byer som Rio de Janeiro steget med over 40 prosent.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspart- nere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse. Dessverre har jeg liten tro på at president Dilma kommer til å høre på oss. Hun mangler ydmykheten til å gjøre det, og er ikke god på dialog – i stedet presser hun gjen- nom sine programmer. Men vi valgte henne til å representere oss, ikke til å kjøre sitt eget løp. Nå skal vi tvinge henne til å høre på oss,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Dødt løp – nesten. Dilma Rousseff tok i januar fatt på sin andre periode som landets presi- dent. Hun ble gjenvalgt i fjor – med minste mar- gin siden redemokratiseringen i 1989. Rousseff fikk bare 3,5 millioner flere stemmer enn mot- standeren Aecio Neves, og opposisjonen står helt klart styrket etter mobiliseringen søndag.
«Vi trenger en politisk reform som gjør avstanden mellom folket og deres politiske representanter mindre,» sa opposisjonsleder Aécio Neves ifølge avisa O Globo.

Regjeringen ble overrasket over oppslutnin- gen, men responsen kom likevel raskt. På en pressekonferanse søndag varslet justisminis- ter José Eduardo Cardozo at regjeringen i løpet av noen dager kommer til å sende en omfat- tende anti-korrupsjonspakke til behandling i Kongressen. Dilma Rousseff selv holdt seg borte fra offentligheten søndag.

«Det er klart vil trenger politisk reform. Regjeringen hører stemmene fra gatene og er åpen for dialog,» forsikret Cardozo i et tv-sendt intervju søndag.

Demonstrasjoner til støtte for Partido dos Trabalhadores (PT) og den sittende regje- ringen fant også sted flere steder i landet 13. mars. Men i brasilianske medier har det kommet fram at enkelte deltakere i pro-Dilma- demonstrasjonene fikk betalt for å delta. Det er misnøyen med den sittende regjeringen som fikk så mange til å mobilisere søndag, og «Ut med Dilma» sto også å lese på paroler over hele landet. Mange undertegnet mani- fester for å åpne riksrett-sak mot presidenten – men det er det ifølge tidligere høyesteretts- dommer Carlos Ayres Britto ikke noe juridisk grunnlag for.

Ifølge Adauto Vasconcelos da Cunha Filho står misnøyen med skattenivået også høyt på lista over fanesaker.

«Vi betaler, men ser ingen forbedringer, og aksepterer ikke at vi skal måtte betale i all evighet uten å se lyset i enden av tunnelen. Politikerne må også gjøre sin del, og det gjør de ikke. Vi ser ingen signaler om at regjeringen forsøker å komme oss i møte,» sier ingeniøren.
Korrupsjon og involverte som går fri er en annen sak som provoserer det brasilianske fol- ket. Føderalt politi har siden mars i fjor etter- forsket omfattende korrupsjon i det statlige oljeselskapet Petrobras.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspartnere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse.»

I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljesel- skapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Etterforskningen har forgreininger helt til øverste nivå i brasili- ansk politikk. Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig blitt brukt til å finansiere flere av par- tiets valgkamper.
«Det er en utrolig stygg sak, som bekymrer hele landet. Og som alltid er det folket som må betale regningen, mens de involverte går fri,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Både den sittende presidenten og tidligere president Luis Inacio Lula da Silva har blitt trukket inn i etterforskningen, men de holdes så langt utenfor, og ingenting tyder på at føde- ralt politi akter å rette sitt søkelys helt inn i presidentpalasset. Hvorvidt PT har brukt skitne penger til å finansiere sine valgkamper, og i hvilken grad Dilma var klar over det, utredes fortsatt. At Rousseff tidligere har hatt svært tette bånd til Petrobras, er imidlertid kjent.

Etterforskningen av Petrobras startet allerede i 2012, da den såkalte Pasadena-saken sprakk i brasilianske medier. Pasadena-saken refererer til et svært dårlig kjøp Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 milli- oner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner. Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klau- suler i kontrakten tapte Petrobras, og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet – hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har siden avdekket omfatten- de hvitvasking, korrupsjon og store underslag.

Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

Nye demonstrasjoner mot Dilma og regjerin- gen planlegges nå å skje den 12. april. Adauto tror oppslutningen vil bli enda større om en liten måned.«Vi er lei av å bli holdt for narr, og jeg tror stadig flere vil slutte seg til oss. Mange var uro- lige, men nå ser de at det var vanlige, hardt arbeidende folk som deltok i går. De prøver å splitte folket mellom PT og opposisjonen, men i denne saken står det brasilianske folket samlet,» sier Adauto. 

Publisert i Ny Tid 18. mars 2015.