Lula: - La Iran anrike uran

Ingen kan beskylde Lula for å velge minste motstands vei når han forsvarer Irans rett til å anrike uran. Men Iran er ikke alene om å ønske frihet til å utvikle sitt atomenergiprogram.

RIO DE JANEIRO: Det er heller ikke første gang at Brasils president Luís Inácio Lula da Silva går mot strømmen.

27. november vedtok FNs atomenergibyrå IAEA at Iran umiddelbart må stoppe anrikingen av uran. Iran nekter å bøye av og svarte med å offentliggjøre planer om å bygge ti nye anrikingsanlegg.

Bare noen dager tidligere, den 23. november, var Irans president Mahmoud Ahmadinejad på offisielt besøk i Brasil, og det overrasket mange at Ahmadinejad fikk Lulas støtte i den betente saken, en støtte som kan bli svært nyttig for Iran.

- Iran har samme rett til å anrike uran til bruk i sine atomkraftverk som det Brasil har. Dette er svært enkelt. Det vi krever for oss selv, må også gjelde for andre, sa Lula.

Ahamdinejad betegnet Lula som en god venn, og forsikret at Iran ikke bryter noen regler. Trolig var besøket en del av en strategi som går ut på å knytte tettere bånd til sympatisk innstilte regjeringer for å styrke sin egen posisjon, og Iran har allerede brukt Lulas støtte som eksempel på at regimet ikke er isolert internasjonalt.

Møtet har også fått det hjertelige forholdet mellom USAs president Barack Obama og Brasils president Lula til å kjølne betraktelig. 22.november sendte Obama et tre sider langt brev per fax til det brasilianske presidentpalasset. I brevet ba han Lula benytte sjansen til å overbevise Ahmadinejad om å rette seg etter FNs krav, og henvendelsen ble tolket som en kritikk mot Lulas velvillige innstilling til sin iranske kollega.

IKKE BARE IRAN

Det verden frykter, er at Iran har uærlige hensikter med sitt atomkraftprogram og at Iran skal bli i stand til å produsere høyanriket uran som kan brukes i atomvåpen.

I et forsøk på å komme til enighet med Iran foreslo IAEA i oktober (23.) at Iran skal overføre rundt 75 prosent av sitt uran til Russland for anriking der. Videre skal uranet sendes til Frankrike for å omdannes til såkalte drivstoffelementer til atomreaktorene.
Iran gav aldri noe klart svar på dette forslaget, og ingenting tyder heller på at landet akter å rette seg etter IAEAs siste krav.

Samtidig satser stadig flere land på atomkraft for å dekke det økende behovet for energi. Det ventes at energibehovet vårt kommer til å fordobles innen 2030, og alle land som har ratifisert ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NTP) står fritt til å utvikle og bruke atomenergi til fredelige formål.

Ifølge organisasjonen World Nuclear Association er en rekke land som aldri har hatt kjernekraftverk, nå i ferd med å utvikle programmer. Italia, Israel og Polen vurderer saken, mens Kasakstan, Hviterussland, De forente arabiske emirater, Egypt, Indonesia, Tyrkia, Thailand og Vietnam allerede har vedtatt å satse på atomkraft.

Totalt er 135 atomkraftverk under planlegging i verden, mens ytterligere 295 er foreslått, men ennå ikke politisk vedtatt.

EU frykter at den økte interessen for atomkraft i verden vil bety økt fare for våpenspredning.

- Det økende energibehovet og behovet for å redusere CO2-utslippene har ført til en fornyet interesse for atomenergi verden over. Det internasjonale samfunn må gjøre alt som er mulig for å minimere risikoen for spredning av teknologi og radioaktivt materiale til ikke-fredelige formål. Her spiller IAEA en nøkkelrolle, skriver EU-kommisjonen i et kommuniké om ikke-spredning som ble sendt til EU-parlamentet 26. mars i år.

GRUNNLOVSSTRIDIG

Brasil ønsker også å utvide sitt atomkraftprogram. I 2015 skal landets tredje atomreaktor stå klar i Angra dos Reis utenfor Rio de Janeiro. Brasil skal dessuten bygge ytterligere fire til seks nye atomkraftverk de neste årene, og disse legges til Nordøst-Brasil.

Under militærdiktaturet i Brasil, som varte fra 1964 til 1985 gikk det rykter om et hemmelig atomvåpen-program, og landet motsatte seg lenge å undertegne ikke-spredningsavtalen om atomvåpen (NTP). Men i den brasilianske grunnloven fra 1988 står det klart at atomenergi i Brasil kun skal brukes til fredelige formål.

Likevel forsvarte Brasils kreftsyke visepresident José Alencar Brasils rett til å ha atomvåpen så sent som i september i år.

- Det ville styrke vår posisjon og gi oss mer respekt internasjonalt, sa Alencar 24. september.
Uttalelsen kom mens president Lula deltok på FNs generalforsamling i New York, samme dag som FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjonen om ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen – et inititav fra Barack Obama som kan ha sikret ham årets fredspris.

DET GODE SELSKAP

Ni land har i dag kjernefysiske våpen. Blant disse finner vi alle de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, et selskap Brasil i flere år har jobbet med å komme inn i. I tillegg har også India, Pakistan, Israel og Nord-Korea atomvåpen, og det antas at Iran i hemmelighet jobber med å utvikle et våpenprogram.

På en atomkraft-konferanse i Rio de Janeiro i høst (27.09-02.10) hevdet Brasils forsvarsminister Nelson Jobim at det ikke er noen sammenheng mellom atomkraft og atomvåpen.

- Atomkraft har aldri vært veien til eller årsaken til utviklingen av kjernevåpen, og det vil ikke bidra til ikke-spredning av kjernevåpen å stoppe utviklingen av atomenergi-programmer. Brasil har ikke noe behov for kjernefysiske våpen, og vi har en felles forståelse her i landet av at vi utvikler vår teknologi for fredelige formål, forsikret Jobim.

VIL HA BEGRENSNINGER

Konflikten med Iran dreier seg først og fremst om metallet uran, som brukes som drivstoff i atomkraftverkene. Iran er selvforsynt med uran, og utvinner uranmalm fra to gruveanlegg som til sammen har en årlig kapasitet på 50-70 tonn uran i året, ifølge anslag i en rapport fra FFI.

Brasil er også helt selvforsynt med uran, og utvinner til sammenligning 400 tonn i året til sine atomkraftverk. Brasil har også teknologien til å anrike uran til sine egne reaktorer.I tillegg behersker Brasil teknologien til å resirkulere eller reprosessere atomavfallet, og akter i fremtiden å resirkulere sitt avfall, slik blant annet Frankrike og Japan gjør. EU mener at ikke bare anriking, men også resirkulering av drivstoffet bør begrenses, fordi det kan lette spredningen av våpenteknologien. Atomavfall inneholder nemlig både uran og plutonium, fordi det enkelt forklart dannes plutonium i prosessen der uranen brennes i atomreaktoren.Og mens det fins lite plutonium ute i naturen, kan det fremstilles i reaktorer.

Leonam dos Santos Guimarães i det statlige brasilianske selskapet Electronuclear mener likevel dette er en feilslutning fra EU.

- I resirkuleringsprosessen skiller du ut plutonium, og med plutonium kan du lage atomvåpen, men plutonium fra resirkulerte drivstoffelementer fra kraftreaktorer kan ikke brukes i kjernevåpen. La oss si det slik at det er for skittent, sier han til Ny Tid.

Men det vanskeligste for dem som vil fremstille kjernefysiske våpen, er å få tak i plutonium, innrømmer han. Guimarães mener kampen på den internasjonale arenaen egentlig står om kontrollen over resirkuleringsteknologien.

- USA behersker ikke denne teknologien fullt ut, fordi president Jimmy Carter forbød reprosessering i USA etter at India, med teknologi, tungtvann og reaktorer fra USA og Canada, klarte å utvikle atombomben på 1970-tallet, sier Guimarães.

Etter dette ble nye og strengere avtaler innført. IAEA fikk oppgaven med å påse at medlemslandene kun bruker kjernefysisk energi til fredelige, ikke-militære formål, en oppgave som har vært ekstra vrien i Iran.Nå velger altså Brasil å tale både USA og IAEA midt imot. Ikke fordi Lula har en skjult agenda, men fordi han er kontroversiell nok til å forsvare retten til å bestemme over seg selv. Det gjenstår å se om det er et standpunkt Brasil eller Iran vil tjene mest på.

Fredsprisen. Barack Obama kommer denne uken til Oslo for å motta Nobels fredspris, og det sies at Lula også ønsker å krone sin politiske karriere med en fredspris. Uansett synes det klart at Brasil ønsker å spille en viktigere rolle internasjonalt. Bare i løpet av november har Lula hatt møter med både Mahmoud Abbas, Shimon Peres og Mahmoud Ahmadinejad, og under klimaforhandlingene i København nå i desember er Lula en av dem det er knyttet størst forventninger til.

Hva er anrikelse av uran? Mineralet som hentes ut urangruvene gjøres først om til et gult pulver som kalles ”yellowcake”. Dette omdannes deretter til gass, og i denne prosessen øker konsentrasjonen av isotopet U235 fra 0,7 prosent, (slik vi finner uranet i naturen) til 3,5 prosent (lavanriket uran). Gassen gjøres på nytt om til pulver, som man i neste etappe lager uranpellets av. Disse er cirka én centimeter lange og én centimeter i diameter. To slike kan generere nok energi til å forsyne en velutstyrt bolig for fire personer i én måned. Pelletsene setter til slutt sammen til såkalte drivstoff-elementer.
Mens uran til atomkraftreaktorer er lavanriket, er såkalt våpenuran høyanriket og har en konsentrasjon på 90 prosent.

En noe omskrevet versjon av saken sto på trykk i magasinet Ny Tid 8. januar 2010

Snubletråder i regnskogen

I Brasil er de første skogprosjektene som får norsk støtte endelig klare, men sør i landet kan en norsk industrikjempe bidra til at regnskog hugges, og i Guyana kan Norge komme til å betale selv om avskogingen øker.

RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Regnskogvern er ingen enkel disiplin - det kan Erik Solheim skrive under på. Mens verdens ledere strever med å komme frem til en klimaavtale i København, har det kommet kritikk mot Norges forsøk på å være den flinkeste gutten i denne klassen.

Gjødselfabrikk
10. desember ble de fem første prosjektene som får norsk støtte gjennom Amazonas-fondet i Brasil offentliggjort,. Disse får drøye 200 millioner kroner på deling, men Norge har lovet inntil 1 milliard dollar i støtte fram til 2015 dersom Brasil klarer å redusere avskogingen.

Samtidig krangler delvis statseide Yara om å få bygge et kunstgjødsel-fabrikk i et regnskogområde sør i landet. Yaras brasilianskje joint-venture selskap IFC ønsker ifølge magasinet Norwatch å legge utvinningsanlegget og fosfat-fabrikken til en del av atlanterhavsregnskogen i Anitápolis i Santa Catarina. Fabrikken skal produserer 500.000 tonn kunstgjødsel i året.

Ifølge IFC skal anlegge bygges på et 360 hektar stort område, og deler av dette er vernet skog, går det frem av Norwatch-artikkelen. Dette bestrider imidlertid informasjonsdirektør Asle Skredderberget i Yara.

- Det er snakk om delvis skog og delvis beitemark, men den er ifølge IFC ikke vernet, og 80 prosent av landområdet som selskapet eier, vil bli skjermet, for å verne dyre- og planteliv, sier Skredderberget til Ny Tid.

Likevel har prosjektet møtt motstand fra miljøvernere. Organisasjonen Montanha Viva trakk IFC for retten, og 28. november fikk organisasjonen medhold, og prosjektet er midlertid stanset.

- Motstridende
Organisasjonens advokat Eduardo Bastos Lima synes det er vanskelig å forstå at Yara har norske myndigheters velsignelse.

- Det er veldig motstridende at Norge som land gir millioner for å bevare regnskogen i Amazonas, og samtidig vil et delvsis statseid selskap tjene millioner på å hugge atlanterhavsregnskog et annet sted i landet, sier han til Ny Tid

Asle Skredderberget i Yara ser det ikke slik.

- Dette er et brasiliansk prosjekt som er ønsket av brasilianske myndigheter, og i den grad vi som norsk selskap bidrar med bår kunnskap, tror vi det ses som svært positivt og verdifullt for regionen.

Nærings- og handelsdepartementet vil ikke kommentere om negativ omtale av prosjektet kan få konsekvenser for Norges troverdighet i regnskogarbeidet, men statssekretær Rikke Lind sier departementet forventer at norske selskaper der staten er deleier, er ledende med hensyn til å ta samfunnsansvar.

- Uten at staten som eier har kjennskap til alle detaljene om prosjektet i Brasil, hvor Yara har en eierandel, forstår vi det slik at prosjektet krever en miljø-lisens, og det er i så fall en sak for selskapet og brasilianske myndigheter å sikre at dette er på plass, sier Lind til Ny Tid.

Kan støtte økt avskoging
Avtalen som Erik Solheim undertegnet med Guyana da han besøkte landet i november, har også måttet tåle kritikk. 75 prosent av Guyana er dekket av skog, og landet har veldig lav avskoging. Norge ønsker med denne avtalen å vise at man ikke bare kan belønne redusert avskoging, slik det gjøres gjennom Amazonas-fondet i Brasil, men også land som Guyana, som har vært flinke til å ta vare på skogen sin – for å motvirke at avskogingen her øker.

Fram til 2015 skal Norge betale Guyana inntil 250 millioner dollar, men de norske bidragene vil være resultatbaserte, det vil si at det vil betales for å holde avskogingen under et avtalt referansenivå.

Likevel har skeptikere hevdet at Guyana med dette faktisk kan øke sin avskoging, og da Guyanas president Bharrat Jagdeo var i London 24. november innrømmet han at avtalen åpner for dette:
- Ja, i utgangspunktet, sa Yagedo, ifølge nettstedet REDD-Monitor.org.

Årsaken er at det i avtalen er etablert en betalingsgrense på 0,45 prosent årlig avskoging. Samtidig vet man ikke helt sikkert hvor mye Guyana avskoger i dag, men trolig er det langt under 0,45 prosent.

I avtalen har man valgt å sette Guyanas årlige avskoging til 0,3 prosent, og selv om avskogingen skulle øke, for eksempel til 0,4 prosent, så vil det likevel utløse støtte fra Norge. Hvis Guyana for eksempel avskoger 0,4 prosent, vil landet få betalt for forskjellen mellom 0,40 og 0,45 prosent.

Gulrot til Guyana
Det er en feiltolkning å hevde at Norge kan komme til å utbetale støtte for økt avskoging, mener seniorrådgiver Marte Nordseth i det norske klima- og skoginitiativet i Miljødepartementet.

Den økonomiske støtten skal fungere som insentiv for å unngå framtidig avskoging. Siden Guyana mangler pålitelig informasjon om nåværende og historisk avskoging i landet, jobbes det nå med å skaffe til veie slik informasjon. Innen oktober 2010 skal Norge og Guyana bli enige om et mer nøyaktig betalingsgrense, og landene er enige om at økonomisk støtte fra Norge avhenger av at avskogingen ikke øker i forhold til det nivået som landene enes om, heter det i avtalen.

Dersom avskogingsnivået i Guyana viser seg å være langt lavere enn antatt, er det aktuelt at Norge uansett støtter Guyanas innsats for skogbevaring - selv om avskogingsnivået skulle variere noe fra år til år, opplyser Nordseth til Ny Tid.

”En modell for samarbeid”
Leder Lars Løvold i Regnskogfondet kaller avtalen med Guyana ”nyskapende og positiv”.

- Det er riktig at Guyana etter avtalen vil få penger av Norge, selv om avskogingen i landet skulle øke. Jeg syns imidlertid det ar helt galt å bare fokusere på dette aspektet ved en avtale som på mange måter er nyskapende. Det må andre belønningsmekanismer til for et land med mye skog og lav avskoging, og denne avtalen stimulerer til lav avskoging, selv om Regnskogfondet mener at avtalen også burde inneholdt direkte krav om utslippsreduksjon fra starten av, sier Løvold til Ny Tid.

Både Guyana og norske myndigheter er enige om at avtalen bare er et utgangspunkt for videre samarbeid.

- Vi gir verden en modell for klimasamarbeid mellom nord og sør. Den er ikke perfekt, men den er god, og vil bli bedre, sa Solheim da avtalen ble undertegnet 9. november.

Norske myndigheter jobber med andre ord ut ifra en filosofi om at det er bedre å prøve og feile enn å sitte med hendene i fanget. Det er en innstilling som FN ønsker velkommen. Regnskogvern er ikke romfysikk, sa direktøren for FNs miljøprogram UNEP, Achim Steiner tidligere i høst. Men som tidsskriftet The Economist skrev i en kommentar til denne uttalelsen: Enkelte skulle kanskje ønske at det var så enkelt.



DISSE PROSJEKTENE FÅR NORSK STØTTE GJENNOM AMAZONAS-FONDET:

Programmet Bolsa Floresta: Får rundt 60 millioner kroner til å utvide en støtteordninge, som betaler folk som bor i regnskogen for såkalte miljøtjenester. Brasils hovedprosjekt i arbeidet med å utvikle REDD-programmet. Bidrar til vern av 10 millioner hektar regnskog.

Imazon: Forskningsinstituttet får rundt 30 millioner kroner til sitt arbeid i 11 kommuner i delstaten Pará for å bedre overvåking og kontrollrutiner med landeiendommer og til bedre satellittovervåking av avskoging i kommunene.

Instituttet “The Nature Conservancy do Brasil”: Får nærmere 50 millioner kroner til prosjekter som omfatter både bevisstgjøring av lokalbefolkningen og satellittovervåking i delstatene Mato Grosso og i Pará.

Prosjektet “Sementes do Portal”: Får nærmere 18 millioner kroner til å rekupere et 1,2 millioner hektar stort avskoget område i kommunen Alta Floresta i Mato Grosso.

Brasiliansk fond for biologisk mangfold: Får drøye 60 millioner kroner som skal brukes i arbeidet med å å få vernet 32 millioner hektar regnskog.

Saken sto på trykk i magasinet Ny Tid 18. desember 2009.

Undertøyet avslører deg

Fargen på trusa di kan bety mer enn du aner. I hvert fall hvis du skal feire nyttår i Brasil.

RIO DE JANEIRO (ABC Nyheter): Nyttårsfeiringen i Rio de Janeiro er en forestilling som kan ta pusten fra selv den mest bereiste, og regel nummer 1 for feiringen er å kle seg i hvitt. Det symboliserer fred og ønsket om en ny start i det nye året.

Men det er heller ikke uten betydning hvilken farge du velger på undertøyet ditt, og ingenting bør overlates til tilfeldighetene. Undertøyet avslører mer enn noe annet hva du ønsker deg for det nye året, og mens andre butikker selger mest i uken før jul, er romjulen årets travleste uke for undertøysbutikkene.

- Det er tradisjon i Brasil å feire nyttår i ny truse, i den fargen som symboliserer det du ønsker deg i året som kommer, og det er ingen tvil om at kvinner i Brasil kjøper mer undertøy på denne tiden av året, forklarer produktsjef Aline Blanco ved hovedkontoret til den brasilianske undertøysprodusenten Hope i São Paulo.

For aller første gang har Hope i år lansert en egen nyttårskolleksjon, og den består av sømfrie truser i fargene hvit, gul og rød, dekorert med Swarovski-krystaller og silkebånd.

- Dette er de mest etterspurte fargene, sammen med rosa, sier Danielle Mendes, som er butikksjef i Hopes butikk på Norte Shopping i Rio de Janeiro.

- Denne tradisjonen er blitt så populær blant brasilianske kvinner fordi vi er opptatt av å være lekre og velstelte. Pent undertøy er en del av pakka. Nyttårsaften er den eneste anledningen der man kan og bør la undertøyet synes, og alt er lov. Dessuten skal det jo bringe hell, lykke og gode energier, og mange tenker kanskje at det er bedre å være føre var, så hvorfor ikke, sier Danielle, som selv planlegger å feire nyttår i rød truse.

Penger og gull
Siden de fleste går i hvite klær, er hvit også den fargen veldig mange foretrekker på undertøyet. Nytt undertøy skal dessuten gi hell og lykke i forholdet, og anbefales særlig for dem som er i starten av et forhold og ønsker at det skal vare lenge.

Kler du deg derimot i gult eller gull, er det penger du helst vil ha. Jo mer glitter, jo mer stas i vente, sies det i Brasil. Oransje uttrykker et ønske om å gjøre gode forretninger. Rødt er selvsagt kjærlighetens og lidenskapens farge, og valget bør falle på rødt dersom du ønsker litt mer krydder i forholdet.

Rosa lykke
Rosa betyr at du ønsker deg mer kjærlighet, lykke eller vennskap i livet ditt. Rosa er fargen for dem som for eksempel vil gifte seg eller håper å møte mannen i sitt liv.
Grønn uttrykker håp og et ønske om god helse, mens blått undertøy betyr at du ønsker deg fred og ro i det nye året.

Ønsker du deg flere av disse tingene, står du også helt fritt til å blande.
- Personlig elsker jeg denne tradisjonen, og har alltid kjøpt ny truse til nyttårsfesten. I dag passer jeg også på å utstyre min mor, svigermor, søstre og svigerinner, til og med mine små nieser, med nytt undertøy, og slik er jeg med på å holde tradisjonen ved like, forteller produktsjef Aline Blanco i Hope.

Sonia Maria Nicca, som er ute på julehandel med datteren Jojcce Helena Jojo, har kjøpt nytt undertøy til nyttår hvert eneste år siden hun var 15 år gammel. Også i år akter hun å unne seg og datteren noe nytt helt innerst.

- Jeg liker best hvitt og rødt. Hvitt for fred og rødt for lidenskap. Men det jeg ønsker meg mest for 2010, er god helse for hele familien min, sier Sonia.


VISSTE DU AT:
Det var den romerske keiseren Julius Cesar som i år 46 AC bestemte at 1. januar skulle være overgangen til et nytt år. Årets første måned fikk navn etter den romerske guden Jano



Brasilianske nyttårsritualer
Nytt og fargerikt undertøy er ikke den eneste tradisjonen som hører nyttårsfeiringen til i Brasil.

For hell og lykke:
Hopp tre ganger med et glass sjampanje i hånden, uten å søle. Deretter kaster du all sjampanjen over skulderen, uten å se bakover. Dersom noen blir truffet av sjampanjen, er du garantert flaks det neste året. Men det er ikke lov å avtale på forhånd at noen skal stå bak deg.
Hopp en gang på høyre bein ved midnatt. Det skal gjøre livet bedre å leve, sies det.
Hvis du tilbringer nyttårsaften på stranden, kan du også forsøke å hoppe over sju bølger. Det skal gi hell og lykke og er også en hyllest til Iemanjá.
Det å spise druer mens klokken slår 12 ved midnatt skal også bringe hell, lykke og velstand.

Penger:
Kast en mynt ut i gata fra huset der du bor. Dette skal bringe rikdom til alle som bor i huset.
Lag linsesuppe og spis tre skjeer suppe ved midnatt. For hver skje, tenker du på et ønske. Du bør dessuten spare tre linser i et papirtørkle i veska eller et annet sted der du oppbevarer penger.
Det sies også at energien kommer inn i kroppen vår via føttene. Derfor kan du også prøve å feire nyttår med en pengeseddel i skoen. Dette skal gi deg mer penger i året som kommer.

Arbeid:
På årets første dag tar du et rødt eple, og stikker tre spiker i det. Deretter begraver du det i hagen eller legger det i en vase, samtidig som du sier følgende ord med stor overbevisning: Jeg begraver min arbeidsledighet, fra og med i dag skal jeg finne jobben som jeg trenger så sårt. Når du får deg jobb, skal du grave opp igjen eplet, ta ut spikerene og kaste eplet i vann som renner.
For å bli forfremmet - enten i jobben eller dersom du ønsker framgang i livet generelt, skal du ved midnatt gå opp et trinn i en trapp eller gå opp på en stol med høyre bein først.

Kjærlighet og lidenskap:
For å hindre at forholdet ditt tar slutt, kan du på nyttårsaften ta et hårstrå fra din kjære og oppbevare det i en hvit pose gjennom hele året som kommer.
På årets første natt kan du legge nytt sengetøy på sengen for å legge gamle problemer i forholdet, bak deg.
Hvis du er forelsket i noen, kan du skrive navnet på vedkommende sju ganger under venstre sko. Vedmidnatt tramper du sju ganger med venstre fot, og gjentar navnet på vedkommende sju ganger.

Reportasjen sto på trykk i ABC Nyheter 31. desember 2009. Les hele reportasjen her.