Snubletråder i regnskogen

I Brasil er de første skogprosjektene som får norsk støtte endelig klare, men sør i landet kan en norsk industrikjempe bidra til at regnskog hugges, og i Guyana kan Norge komme til å betale selv om avskogingen øker.

RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Regnskogvern er ingen enkel disiplin - det kan Erik Solheim skrive under på. Mens verdens ledere strever med å komme frem til en klimaavtale i København, har det kommet kritikk mot Norges forsøk på å være den flinkeste gutten i denne klassen.

Gjødselfabrikk
10. desember ble de fem første prosjektene som får norsk støtte gjennom Amazonas-fondet i Brasil offentliggjort,. Disse får drøye 200 millioner kroner på deling, men Norge har lovet inntil 1 milliard dollar i støtte fram til 2015 dersom Brasil klarer å redusere avskogingen.

Samtidig krangler delvis statseide Yara om å få bygge et kunstgjødsel-fabrikk i et regnskogområde sør i landet. Yaras brasilianskje joint-venture selskap IFC ønsker ifølge magasinet Norwatch å legge utvinningsanlegget og fosfat-fabrikken til en del av atlanterhavsregnskogen i Anitápolis i Santa Catarina. Fabrikken skal produserer 500.000 tonn kunstgjødsel i året.

Ifølge IFC skal anlegge bygges på et 360 hektar stort område, og deler av dette er vernet skog, går det frem av Norwatch-artikkelen. Dette bestrider imidlertid informasjonsdirektør Asle Skredderberget i Yara.

- Det er snakk om delvis skog og delvis beitemark, men den er ifølge IFC ikke vernet, og 80 prosent av landområdet som selskapet eier, vil bli skjermet, for å verne dyre- og planteliv, sier Skredderberget til Ny Tid.

Likevel har prosjektet møtt motstand fra miljøvernere. Organisasjonen Montanha Viva trakk IFC for retten, og 28. november fikk organisasjonen medhold, og prosjektet er midlertid stanset.

- Motstridende
Organisasjonens advokat Eduardo Bastos Lima synes det er vanskelig å forstå at Yara har norske myndigheters velsignelse.

- Det er veldig motstridende at Norge som land gir millioner for å bevare regnskogen i Amazonas, og samtidig vil et delvsis statseid selskap tjene millioner på å hugge atlanterhavsregnskog et annet sted i landet, sier han til Ny Tid

Asle Skredderberget i Yara ser det ikke slik.

- Dette er et brasiliansk prosjekt som er ønsket av brasilianske myndigheter, og i den grad vi som norsk selskap bidrar med bår kunnskap, tror vi det ses som svært positivt og verdifullt for regionen.

Nærings- og handelsdepartementet vil ikke kommentere om negativ omtale av prosjektet kan få konsekvenser for Norges troverdighet i regnskogarbeidet, men statssekretær Rikke Lind sier departementet forventer at norske selskaper der staten er deleier, er ledende med hensyn til å ta samfunnsansvar.

- Uten at staten som eier har kjennskap til alle detaljene om prosjektet i Brasil, hvor Yara har en eierandel, forstår vi det slik at prosjektet krever en miljø-lisens, og det er i så fall en sak for selskapet og brasilianske myndigheter å sikre at dette er på plass, sier Lind til Ny Tid.

Kan støtte økt avskoging
Avtalen som Erik Solheim undertegnet med Guyana da han besøkte landet i november, har også måttet tåle kritikk. 75 prosent av Guyana er dekket av skog, og landet har veldig lav avskoging. Norge ønsker med denne avtalen å vise at man ikke bare kan belønne redusert avskoging, slik det gjøres gjennom Amazonas-fondet i Brasil, men også land som Guyana, som har vært flinke til å ta vare på skogen sin – for å motvirke at avskogingen her øker.

Fram til 2015 skal Norge betale Guyana inntil 250 millioner dollar, men de norske bidragene vil være resultatbaserte, det vil si at det vil betales for å holde avskogingen under et avtalt referansenivå.

Likevel har skeptikere hevdet at Guyana med dette faktisk kan øke sin avskoging, og da Guyanas president Bharrat Jagdeo var i London 24. november innrømmet han at avtalen åpner for dette:
- Ja, i utgangspunktet, sa Yagedo, ifølge nettstedet REDD-Monitor.org.

Årsaken er at det i avtalen er etablert en betalingsgrense på 0,45 prosent årlig avskoging. Samtidig vet man ikke helt sikkert hvor mye Guyana avskoger i dag, men trolig er det langt under 0,45 prosent.

I avtalen har man valgt å sette Guyanas årlige avskoging til 0,3 prosent, og selv om avskogingen skulle øke, for eksempel til 0,4 prosent, så vil det likevel utløse støtte fra Norge. Hvis Guyana for eksempel avskoger 0,4 prosent, vil landet få betalt for forskjellen mellom 0,40 og 0,45 prosent.

Gulrot til Guyana
Det er en feiltolkning å hevde at Norge kan komme til å utbetale støtte for økt avskoging, mener seniorrådgiver Marte Nordseth i det norske klima- og skoginitiativet i Miljødepartementet.

Den økonomiske støtten skal fungere som insentiv for å unngå framtidig avskoging. Siden Guyana mangler pålitelig informasjon om nåværende og historisk avskoging i landet, jobbes det nå med å skaffe til veie slik informasjon. Innen oktober 2010 skal Norge og Guyana bli enige om et mer nøyaktig betalingsgrense, og landene er enige om at økonomisk støtte fra Norge avhenger av at avskogingen ikke øker i forhold til det nivået som landene enes om, heter det i avtalen.

Dersom avskogingsnivået i Guyana viser seg å være langt lavere enn antatt, er det aktuelt at Norge uansett støtter Guyanas innsats for skogbevaring - selv om avskogingsnivået skulle variere noe fra år til år, opplyser Nordseth til Ny Tid.

”En modell for samarbeid”
Leder Lars Løvold i Regnskogfondet kaller avtalen med Guyana ”nyskapende og positiv”.

- Det er riktig at Guyana etter avtalen vil få penger av Norge, selv om avskogingen i landet skulle øke. Jeg syns imidlertid det ar helt galt å bare fokusere på dette aspektet ved en avtale som på mange måter er nyskapende. Det må andre belønningsmekanismer til for et land med mye skog og lav avskoging, og denne avtalen stimulerer til lav avskoging, selv om Regnskogfondet mener at avtalen også burde inneholdt direkte krav om utslippsreduksjon fra starten av, sier Løvold til Ny Tid.

Både Guyana og norske myndigheter er enige om at avtalen bare er et utgangspunkt for videre samarbeid.

- Vi gir verden en modell for klimasamarbeid mellom nord og sør. Den er ikke perfekt, men den er god, og vil bli bedre, sa Solheim da avtalen ble undertegnet 9. november.

Norske myndigheter jobber med andre ord ut ifra en filosofi om at det er bedre å prøve og feile enn å sitte med hendene i fanget. Det er en innstilling som FN ønsker velkommen. Regnskogvern er ikke romfysikk, sa direktøren for FNs miljøprogram UNEP, Achim Steiner tidligere i høst. Men som tidsskriftet The Economist skrev i en kommentar til denne uttalelsen: Enkelte skulle kanskje ønske at det var så enkelt.



DISSE PROSJEKTENE FÅR NORSK STØTTE GJENNOM AMAZONAS-FONDET:

Programmet Bolsa Floresta: Får rundt 60 millioner kroner til å utvide en støtteordninge, som betaler folk som bor i regnskogen for såkalte miljøtjenester. Brasils hovedprosjekt i arbeidet med å utvikle REDD-programmet. Bidrar til vern av 10 millioner hektar regnskog.

Imazon: Forskningsinstituttet får rundt 30 millioner kroner til sitt arbeid i 11 kommuner i delstaten Pará for å bedre overvåking og kontrollrutiner med landeiendommer og til bedre satellittovervåking av avskoging i kommunene.

Instituttet “The Nature Conservancy do Brasil”: Får nærmere 50 millioner kroner til prosjekter som omfatter både bevisstgjøring av lokalbefolkningen og satellittovervåking i delstatene Mato Grosso og i Pará.

Prosjektet “Sementes do Portal”: Får nærmere 18 millioner kroner til å rekupere et 1,2 millioner hektar stort avskoget område i kommunen Alta Floresta i Mato Grosso.

Brasiliansk fond for biologisk mangfold: Får drøye 60 millioner kroner som skal brukes i arbeidet med å å få vernet 32 millioner hektar regnskog.

Saken sto på trykk i magasinet Ny Tid 18. desember 2009.