mandag 14. juni 2010

Brasil flyr høyt


Brasil flyr høyt om dagen, og alle piler peker oppover. Men skeptikerne advarer mot å ta helt av.

Brasils president Luis Inácio Lula da Silva snublet kanskje i forsøket på å få til en diplomatisk løsning i striden om det iranske atomprogrammet, men er utvilsomt i ferd med å bringe Brasil til nye høyder.

Lulas karismatiske væremåte har gjort Brasil mer synlig i internasjonale fora de siste årene, og den sør-amerikanske giganten har blitt en motvekt og en utfordrer til de etablerte stormaktene som mange ønsker velkommen. Enkelte snakker til og med om en ny amerikansk imperialisme – fra sør.

Lulas mål med å engasjere seg så dypt i striden om Irans atomprogram, er å sikre Brasil en plass blant tungvekterne i internasjonalt diplomati, og det er heller ingen hemmelighet at Brasil jobber for fast plass i FNs sikkerhetsråd.
Landet har også gjort seg bemerket med sin sterke økonomiske vekst i en tid der andre land fortsatt er i krise. I tillegg har Brasil talt med klar røst i kampen for klimaet og striden om landbrukssubsidier.

FREMTIDEN ER HER
Brasil har lenge vært en økonomisk og politisk storebror i Latin-Amerika. I 2009 kalte Barack Obama Lula for verdens mest populære politiker. I april kåret Time magazine ham til en av verdens mest innflytelsesrike politikere.

Den brasilianske dominansen er blitt tydeligere på flere områder. I første kvartal hadde landet en vekst på imponerende 9,84 prosent, ifølge den brasilianske sentralbanken. Brasil har i dag verdens åttende største økonomi, og ifølge anslag vil Brasil være oppe på femteplass innen ti år.

- Det har alltid blitt sagt at Brasil er et land for fremtiden, men hvis brasilianske myndigheter klarer å administrere den gunstige situasjonen som Brasil befinner seg i nå, er fremtiden kommet. Brasil er i sterk utvikling og blir også stadig viktigere for norsk næringsliv, sier Johnar Olsen, direktør for det norsk-brasilianske handelskammeret (NBCC) i Rio de Janeiro, til Ny Tid.

FØRER ORDET
Brasil trekkes ofte frem som brobygger mellom Vesten og utviklngsland, og under klimaforhandlingene i København var det ventet at Brasil skulle ta en lederrolle. Brasiliansk Amazonas utgjør drøyt en tredjedel av verdens samlede regnskog. Landet har klart å redusere avskogingen dramatisk under Lula. I november 2009 var avskogingen i landet den laveste på 20 år.

Men fortsatt er Brasil blant verdens fem største forurensere av CO2, og landet er kjent for å være hårsåre i regnskog-spørsmål og liker ikke innblanding utenfra, uansett hvor velment den er. Norske myndigheter samarbeider tett med Brasil gjennom sitt skogprosjekt, men har fått klar beskjed om at de får være med å bestemme hvordan norske regnskogmidler skal brukes.

Ifølge Morten Walløe Tvedt, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt på Lysaker utenfor Oslo, pleier Brasil å ta lederansvar når miljø og bioteknologi diskuteres i internasjonale fora.

- Brasil tar en lederrolle i spørsmål som gjelder patentrett og bioteknologi og er ofte den som fører ordet på vegne av utviklingslandene og som produserer argumentasjon som andre også bruker, sier han til Ny Tid.

- Brasil har et enormt genetisk mangfold, både i havet og i sine regnskoger. Potensialet til å utvikle nye medisiner er enormt, og samtidig er Brasil et av få utviklingsland som har stor egen forskning på området, fortsetter Walløe Tvedt, som selv forsker på internasjonal patentrett og miljørett.

IKKE ROM
Men selv om Brasil flyr høyt økonomisk og har stor troverdighet i klimaspørsmål, garanterer ikke det tilsvarende politisk innflytelse i internasjonale fora, og avtalen som Lula klarte å forhandle frem i Teheran 17. mai, fikk ikke den velkomsten som den brasilianske presidenten hadde håpet på. USA overkjørte Lulas diplomatiske bestrebelser med å presentere et nytt utkast om sanksjoner mot Iran, et utkast som også Kina og Russland støtter.

Avtalen er likevel et eksempel på at det er mulig oppnå resultater gjennom nye diplomatiske kanaler. Tyrkia og Brasil har vist verden at USA ikke har noen enerett på å kontrollere dialogen med Iran. Lula har også nådd frem til iranske myndigheter på en måte som ingen andre vestlige politikere har klart. Spørsmålet er om det er rom for land som Brasil i internasjonale beslutningsprosesser og om verdens mektigste stater har noen interesse i å invitere Brasil til bords.

Forsker Morten Walløe Tvedt bor i Brasil store deler av året og kjenner det brasilianske samfunnet godt. Han sier Lula har stått for noe helt nytt politisk, både i Brasil og internasjonalt.

- Lula er utrolig karismatisk og har et pågangsmot som er helt rått. Han tapte to presidentvalg, men gav ikke opp og ble valgt på tredje forsøk. Han er den brasilianske presidenten som vært på flest statsbesøk, og det har hatt en enorm effekt på landets posisjon internasjonalt. I tillegg hører det nok til PTs prosjekt å være en aktiv sentrum-venstre kraft i verden og en sterk stemme for utvilkingslandene. Lula har også lagt til rette for Brasils økte selvbevissthet ved å få orden på økonomien og utenlandsgjelden, sier han til Ny Tid.

LUKTER MUGG
Clovis Brigagão, en brasiliansk statsviter som blant annet har jobbet en periode ved Nobelinstituttet i Oslo, skriver i et leserinnlegg i avisen O Globo at Brasils diplomatiske muskelfleksing i Teheran bidrar til å riste mugglukten ut av en internasjonal maktfordeling som for lengst har gått ut på dato.

- Brasil skal ikke være underdanig, men heller våge å gå nye veier og kreve sin plass, skriver Brigagão .

Samtidig hevder kritikere at Iran-forhandlingene fører til at Brasil mister troverdighet. Diplomatisk selvmord, skriver avisen O Globo på lederplass 24. mai.

- I praksis kan Brasil ha hjulpet Iran med å skaffe seg atomvåpen, og Lula blir ikke lenger sett på som den sympatiske metallarbeideren som har nådd så langt i livet. For det brasilianske diplomatiet virker det som målet helliger middelet, og måler er å motsette seg interessene til USA og deres allierte i nord, koste hva det koste vil, skriver avisen.

Lula selv sier han ikke har noe ønske om å være den mest veloppdragne gutten i klassen, og er ikke lenger tilfreds med status quo i internasjonal maktfordeling.

- Dette er Brasils måte å gjøre ting på , et bidrag til multilateralisme, Konfliktene i Midtøsten trenger flere aktører i forhandlingsprosessen. Det fins dem som ikke klarer å drive politikk hvis de ikke har fiender. Jeg er blant dem som driver politikk ved å skaffe venner, uttalte Lula i en kommentar til kritikken i brasilianske og utenlandske medier 21. mai.

Morten Walløe Tvedt tviler imidlertid på at Brasil får fast plass i sikkerhetsrådet med det første.

- Spørsmålet er om USA eller noen av de andre vetomaktene har lyst til å gi fra seg makt? Svaret er åpenbart nei. Selv om Lula har vært mer aktiv internasjonalt enn for eksempel Gordon Brown de siste to årene, er det vel ingen land som kommer til å vike sin plass for å slippe til nye, sier Morten Walløe Tvedt.

Han ser likevel ingen tegn til imperialistiske ambisjoner, selv om Brasil får større makt og innflytelse på flere områder.

- Nei, jeg tror ikke det. Brasil er ikke spesielt imperalistiske, på den måten at de ønsker å påvirke andre land. Det brasilianske militære engasjementet utenfor landets grenser er veldig begrenset, og Brasil er mye mindre utadrettet enn USA, som for eksempel støttet et kuppforsøk mot Hugo Chavez i Venezuela. Det fins dem som mener at Brasil har et litt for hjertelig forhold til Chavez og til kubanske myndigheter, men det beror vel på om du ser verden med amerikanske briller eller ikke. Hvis Brasil er med på å gi økt prestisje til land som gjennomfører antikapitalistiske forbedringer, er det en utvikling til det verre, spør han.

RIR BØLGEN
Også norsk næringsliv nyter godt av vinden i de brasilianske seilene. Brasilianske selskaper viser muskler over hele verden. Nylig inngikkk Hydro og den brasilianske gruvegiganten Vale en avtale som innebærer at Vale overtar 22 prosent av det norske selskapet. Det gjør Vale til nest største eier etter den norske stat, og gir brasilianerne også rett til en plass i Hydros styre. Stadig flere norske bedrifter etablerer seg også i Brasil. Allerede fins det 120 norske selskaper bare i Rio de Janeiro.

- Brasil er allerede den viktigste handelspartneren for mange norske selskaper. De siste 20-30 årene har norsk industri utviklet olje- og gassteknologi som Brasil trenger. Norske myndigheter jobber også med en egen strategi for samarbeidet med Brasil, noe som vil føre til enda tettere bånd. Brasil og Norge utfyller hverandre godt, og et sterkere Brasil vil også komme Norge til gode , mener Johnar Olsen i NBCC.

Men Brasils styrkede posisjon internasjonalt kan også innebære flere utfordringer for norsk næringsliv.

Bildet av brasilianere som utelukkende fotballgale karnevalsfolk, er medieskapt, mener Morten Walløe Tvedt.

- De rene kapitale, profittmaksimerende interessene står sterkt i Brasil. Det er en annen forretningskultur. I tillegg har landet et stort korrupsjonsproblem, som man før eller siden må forholde seg til. Dessuten er det viktig for norske bedrifter å holde CRS-standarden (corporate social responsability, red. anm.) høyt. Forskjellen på fattig og rik er stor, og det kan være fristende å gå inn å utnytte billig brasiliansk arbeidskraft, sier han.

Johnar Olsen advarer også mot for stor optimisme.

- På 1970-tallet hadde Brasil også en periode med stor økonomisk vekst. Det er fortsatt store utfordringer, og det gjenstår mye arbeid. Brasil er svært mangfoldig på godt og vondt, og nå må vi passe på å ikke gå i gamle feller, sier han.
Morten Walløe Tvedt tror også Brasil har mye å gå på.

- Hvis Brasil vinner fotball-VM, vil det gi en ny optmisme som kan dra dem enda høyere. Brasil har et enormt potensial. Landet har naturressurser, teknologi på høyt nivå, de har gjort store oljefunn og satser samtidig på utviklingen av økologisk drivstoff. Internt er samfunnet på mange måter en trykkoker, men hvis man får kanalisert dette i gode former, kan det virkelig ta av. Brasil er ikke i nærheten av toppen ennå, spør du meg.

En redigert versjon av saken sto på trykk i Ny Tid 28. mai 2010.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar