- Ikke mulig uten Norge

Ikke én norsk krone er brukt på regnskogvern i Amazonas, men likvel er det med Norges hjelp at avskogingen i Brasil faller.

(Foto: MMA/Jefferson Rudy)

BRASÍLIA, (Ny Tid): Det sa Brasils miljøvernminister Carlos Minc da han kunngjorde at avskogingen fra august i fjor til juli i år er den laveste på 21 år. Det ble avskoget 7008 kvadratkilometer regnskog i denne perioden, mot 12911 kvadratkilometer året før, og nedgangen på hele 45 prosent er et resultat som Brasil har oppnådd uten å bruke pengene som Norge har overført til det brasilianske Amazonas-fondet.

Allerede for 2008 bevilget Norge 100 millioner kroner til fondet, og i 2009 ble det satt av ytterligere 600 millioner til den brasilianske skogsatsningen. Men foreløpig er bare 123 millioner kroner faktisk overført til Brasil, og det skjedde i mars i år. Åtte måneder senere står pengene fortsatt urørt på en konto i utviklingsbanken BNDES, fordi ingen prosjekter så langt er godkjent av banken.

Skaper forventninger
Likevel mener miljøvernminister Carlos Minc at Norge har bidratt til å redusere avskogingen i Amazonas det året som har gått siden Jens Stoltenberg i september i fjor lovet inntil 1 milliard amerikanske dollar til vern av regnskogen i Amazonas fram til 2015.

- Støtten fra Norge, utsiktene til å få finansiert prosjekter for bærekraftig utnyttelse, var avgjørende for å skape en atmosfære som muliggjorde denne reduksjonen. Amazonas-fondet har mottatt forslag og søknader fra mange kommuner i Amazonas, særlig dem der avskogingen er høyest, og vi har forklart dem at de bare kan få tilgang til midlene i fondet dersom de reduserer avskogingen sin. Så selv om få midler er tatt i bruk, så har Norge bidratt til dette tallet, sa Minc under lunsjen han hadde med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i midten av november. Den norske statsråden tonet ned Norges rolle i sin kommentar.

- Det har vært en litt nedtrykt stemning før København, men disse gledelige tallene fra Brasil vil gi oss et dytt i riktig retning. Den norske delen av det dere har oppnådd er veldig liten, men det er positivt at norske løfter skaper forventninger om at det nå vil være lønnsomt å redusere avskogingen, sa Erik Solheim til Minc.

Klare før København
Ifølge BNDES, som forvalter Amazonas-fondet, vil fem-seks prosjekter få fondets godkjenning før klimaforhandlingene i København. Her akter Brasil å presentere fondet som vellykket brasiliansk avskogingspolitikk.

- Fondets suksess avhenger av å få til et nettverk av gode prosjekter, og vi evaluerer søknadene svært nøye, forklarer direktør Sergio Weguelin i miljøavdelingen i BNDES.

De 123 millionene som Norge har overført i 2009 vil bli brukt som startkapital for å få disse første prosjektene i gang. Resten av det som var lovet for inneværende år vil bli overført til neste år, og BNDES vil fremover kunne be Norge om mer penger to ganger årlig.

Den kraftige reduksjonen i avskogingen som Brasil offentliggjorde forrige uke, legger også veien åpen for mer norsk støtte, i og med at samarbeidet mellom de to landene fungerer slik at Brasil hele tiden må dokumentere redusert avskoging før de kan be om penger.

Inger G. Næss, som er seniorrådgiver i Miljøverndepartementet og jobber med regjeringens klima- og skogprosjekt., mener det er betryggende at Brasil legger ned så mye arbeid i utvelgelsen av prosjekter.

- Absolutt. Skal slike prosjekter lykkes over tid, så må de være skikkelig lokalt forankret. Dette har tatt tid fordi det er nødvendig å sikre at vi har alle mekanismer på plass som kan sikre at pengene blir forvaltet på en skikkelig måte, sier Næss.

I medvind
Nå er det også klart at Carlos Minc trakk det lengste strået i kampen om utslippsmålene Brasil tar med seg til København, et politisk bikkjeslagsmål som Ny Tid omtalte i forrige nummer.

Brasil har satt seg såkalte ”frivillige utslippsmål” som innebærer at Brasil skal redusere Co2-utslippene med mellom 36,1 til 38,9 prosent i forhold til forventede utslipp i 2020 dersom ingenting ble gjort. Minst 20 prosent av dette skal komme fra redusert avskoging, og Brasil har lovet å redusere avskogingen med 80 prosent fram til 2020.

Utslippsmålene tar høyde for en økonomisk vekst på 4-6 prosent, og ordet frivillig er trolig tatt med som et kompromiss med stabssjef Dilma Rousseff, som absolutt ikke ønsker at Brasil skal ta på seg internasjonale forpliktelser i saken. Kritikere har dessuten pekt på at Brasil ikke siden 1994 har offentliggjort tall på sine Co2-utslipp, og at det derfor er meget vanskelig å finne ut hva utslippene i 2020 ville blitt, dersom man ikke vet hva utslippene er i dag.

Dilma Rousseff skal lede Brasils delegasjon i København, og hun var med president Luis Inácio Lula da Silva til Paris for å møte Frankrikes president forrige helg. Etter møtet kunngjorde Lula og Nicolas Sarkozy at Brasil og Frankrike kommer til å legge frem et felles forslag under forhandlingene i København.

De kritiserte også USA og Kina for passivitet i klimaspørsmålet.

- Vi krever ikke det umulige, men må gjøre det fornuftige i denne saken. Vi aner et forsøk på å danne et slags G2 der disse to landene skal finne en løsning som passer dem uten å bekymre seg over det ansvaret de har overfor resten av menneskeheten, uttalte Lula, ifølge avisen O Globo.
- USA og Kina må våge mer, sa Sarkozy, som mener Brasil er det eneste utviklingslandet som har skjønt alvoret i klima-saken.

Lula sa også at han planlegger å ringe til USAs president Barack Obama for å gi ham den samme beskjeden direkte.

Saken sto på trykk i Ny Tid 20. november 2009