Kø av skogpenge-søkere

Amazonas-fondet vil skynde seg før København-møtet

BRASILIA (b-a): Før København-forhandlingene skal fem-seks regnskogprosjekter i Amazonas trolig ha fått grønt lys for norsk støtte.

Mange har vært kritiske til at det har tatt så lang tid å få Amazonasfondet
operativt, og da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøkte
Brasil i midten av november, var det fortsatt ingen som hadde sett noen praktiske resultater av de norske midlene. Norge overførte sitt første bidrag på 123 millioner norske kroner allerede i mars, men de står fortsatt urørt på en konto i utviklingsbanken BNDES, som administrerer fondet.




Kapasitet. Men da direktør Sergio Weguelin i miljøavdelingen i BNDES gjorde opp status for Solheim på et møte i Brasília 12. november, forsikret han at nå er det like før
– Forhåpentligvis har vi godkjent fem-seks prosjekter før klimaforhandlingene
i København, slik at vi kan legge frem en foreløpig evaluering der. Fondets suksess avhenger av at vi får satt opp et nettverk av gode prosjekter, sier Weguelin.



Utviklingsbanken har brukt mye tid på å diskutere med søkerne hvordan prosjektene deres best kan gjennomføres. – Mange søkere har ikke rutiner og prosedyrer for å styre store pengesummer, men det går heller på søkernes kapasitet til å administrere prosjektene enn for
eksempel frykten for korrupsjon, sier miljødirektøren.



Sytti søkere. Til sammen har det kommet inn 70 søknader til Amazonas-fondet, men 25 av disse ble avvist umiddelbart fordi de ikke tilfredstilte kravene. Resten er til vurdering. 60 prosent av forslagene kommer fra delstaten Pará, 19 prosent fra Mato Grosso og 14 prosent fra Amazonas.





Til sammen inngår ni delstater i den brasilianske Amazonas-regionen.



Selv om BNDES foreløpig ikke ønsker å offentliggjøre hvilke prosjekter det dreier seg om, er det tre prosjekter som utmerker seg og som trolig blir blant de første som mottar norske midler.



Det første er en frivillig organisasjon/ institusjon som driver aktiviteter i delstatene Mato Grosso og Pará. Prosjektet har søkt om 16 millioner reais fra Amazonas-fondet, og skal kartlegge eiendomsrettslige forhold, drive overvåking og informasjonsvirksomhet. Målet med prosjektet
er å bedre miljøforvaltningen i delstat og kommune og mobilisere jordeiere til å utvikle miljøprofiler.


Trebriketter. Den andre søknaden som trolig vil bli godkjent, kommer fra kommunen Tailândia i delstaten Pará. Kommunen har søkt om 2,6 millioner reais til å beplante avskogede
områder, styrke kommunens miljøavdeling, og legge til rette for produksjonen av trebriketter fra avfallet fra tømmerdrift i kommunen. Den tredje søknaden kommer fra en organisasjon i delstaten Amazonas, som har søkt om 18,8 millioner reais i støtte fra fondet. Disse skal ifølge søknaden brukes til å finansere bærekraftige produksjonsteknikker og vil komme 10.000 familier til gode. Søkeren håper dette skal bidra til redusert avskoging og bedre levekår for familiene ved å tilby alternative inntektskilder.



Utstillingsvinduer. Miljøvernminister Carlos Minc har bekreftet at dette delstatsprogrammet fra Amazonas er blant de første prosjektene som slipper gjennom nåløyet.
Han har også avslørt at de offentlige organene INPE (Nasjonalt institutt for romforskning), Det nasjonale instituttet for forskning i Amazonas (INPA), Emilio Goeldi-museet i Pará og Chico Mendes-instituttet for bevaring av biologisk mangfold, vil være blant de første prosjektene
som får støtte.



– Alle disse er veldig gode prosjekter, og de blir utstillingsvinduer slik at vi kan få flere givere på banen, sa ministeren allerede i juli.



Alene som giverland. Norge er fortsatt det eneste landet som har lovet pengestøtte til Amazonasfondet, men ifølge BNDES ligger det an til at Tyskland signerer en avtale med fondet innen utgangen av året.


– Vi er i dialog med flere potensielle giverland, men hvis vi sier hvilke land vi snakker med, så legger vi press på dem dersom det kommer ut, sier Weguelin.



Seniorrådgiver Inger G. Næss i regjeringens klima- og skogprosjekt ser ikke på det som noen grunn til bekymring at Norge er det eneste landet som har gått inn i fondet.
– Dette er en helt ny måte å tenke på, og mange har nok ønsket å se hvordan den norske modellen fungerer først, sier Næss.
Hun er tilfreds med arbeidet utviklingsbanken BNDES har lagt ned i utvelgelsen av prosjekter.
– Vi må være realistiske og innse at noe kommer til å mislykkes, men den sjansen må vi ta. Hele denne prosessen har tatt tid fordi det er nødvendig å sikre at vi har alle mekanismer på plass slik at pengene blir forvaltet på en skikkelig måte. Men det er en balanse mellom det å sikre gode rammevillkår og samtidig få ting til å skje fort, for vi er alle utålmodige, sier Næss.



Rekord. Da Erik Solheim møtte Minc i Brasília i november, kunne sistnevnte også avsløre at avskogingen i Brasil det siste året er den laveste på 21 år. Fra august 2008 til juli 2009 ble det avskoget 7008 km2, mot 12911 km2 året før. Det betyr at Brasil holder sin del av avtalen, som
innebærer at Brasil må dokumentere redusert avskoging før de får penger fra Norge.



Under møtet med Weguelin fikk Solheim et diplom fra BNDES som viser at det første norske bidraget på 123 millioner kroner tilsvarer en reduksjon i utslipp på drøye fire millioner tonn CO2. De pengene Norge ikke betalte ut i år, overføres tilneste år.

Publisert i Bistandsaktuelt nr 9/2009