Kaster inn håndkledet

Nå vil heller ikke Brasil tallfeste mål for utslippsreduksjoner i forkant av klimaforhandlingene i København.

RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Det er ventet at Brasil vil få en sentral rolle under forhandlingene i København i desember. Brasil er et foregangsland i bruken av fornybar energi, og får over 90 prosent av sin elektrisitet fra vannkraft. I tillegg har brasilianerne vist både initiativ og innsatsvilje til å få bukt med den ulovlige avskogingen i landet. Hugging og brenning av regnskogen står alene for 17 prosent av verdens Co2-utslipp, og Brasil har fram til 2020 lovet å redusere avskogingen sin med hele 80 prosent.

Men nå kan indre stridigheter i regjeringen føre til at miljøambisjonene tones ned, og må vike for andre hensyn.


Ingen nye løfter
Drakampen mellom ministrene pågikk fortsatt da president Luís Inácio Lula da Silva i forrige uke gjorde det klart at Brasil ikke kommer til å ha med seg tallfestede mål for utslippsreduksjoner til forhandlingsbordet i København. Lulas uttalse betyr at Brasil ikke vil forplikte seg til noe mer enn det som allerede er blitt lovet om avskoging, og det har blitt møtt med skuffelse både nasjonalt og internasjonalt.

- Konkrete tall fra Brasil vil avhenge av en interasjonal avtale om forpliktende reduksjoner for hele det internasjonale samfunnet, og her vil Brasil bidra til å komme i mål, uttalte Lula 5. november, ifølge avisen Estado de São Paulo.

Det er et stort nederlag for Brasils miljøvernminister Carlos Minc, som ønsker at Brasil skal forplikte seg til reduksjon på 40 prosent. Det betyr også at Lula mener argumentene fra stabssjef Dilma Rousseff veier tyngre på vektskåla.

Rousseff er Lulas kronprinsesse og nærmeste medarbeider, og stiller som kandidat for Lulas arbeiderparti PT ved presidentvalget neste år. Dessuten er det hun som leder den brasilianske delegasjonen i København i desember.

Rousseff har gått imot tallfesting av mål for utslippsreduksjoner fordi hun frykter det kan gå på bekostning av landets økonomiske utvikling. Hun har uttalt at hun er imot å legge ”urealistiske tall” på bordet, og vil definere mål, men ingen forpliktelser i forslaget som Brasil tar med seg til klimaforhandlingene.

- Vi kan ha tall som interne parametre, men trenger ikke presentere det som et brasiliansk initiativ under forhandlingene, sier hun ifølge avisen O Globo

- Har bare én planet
Miljøvernminister Carlos Minc fastholder at Brasil reiser til København med ambisiøse forslag i bagasjen, men har ikke fått støtte fra andre regjeringsmedlemmer. Minc ønsker at Brasil skal forplikte seg til 35-40 prosent reduksjoner i utlippene av drivhusgasser, og mens Mincs beregninger tar høyde for en økonomisk vekst på 4 prosent, har Rousseff krevd at beregningene må ta høyde for inntil 6 prosent vekst i årene som kommer. Det har fått Minc til å kalle Dilma Rousseffs tall for ”svært usannsynlige”.

Ifølge Mincs regnestykke skal 20 prosent av reduksjonen i Co2-utslipp komme fra redusert avskoging, mens de øvrige 20 prosentene skal komme som følge av tiltak i landbruk, ståindustrien og energisektoren.

- Dette dreier seg om planeten vår, og vi har bare én, har den frittalende ministeren uttalt.

Vil vente på Kina og India
Det har ikke gjort saken lettere for Minc at heller ikke Lulas utenriksminister Celso Amorim vil at Brasil skal forplikte seg til å redusere sine Co2-utslipp. Siden Brasil ikke inngår i gruppen av industriland som er nevnt i Vedlegg én i Kyoto-protokollen, er ikke Brasil forpliktet til det, sier han.

Ifølge Utenriksdepartementet vil det kunne svekke Brasil i forhandlingene dersom de legger frem et konkret tall i forkant. Amorim vil heller ikke legge seg ut med allierte som India og Kina, som ikke akter å definere mål i forkant av København-forhandlingene.

Likevel fastholder Amorim og Rousseff at den brasilianske delegasjonen reiser til København for å vise verden at ”Brasil gjør hjemmeleksa si når det kommer til reduksjon i utslippene av Co2, og har nok å vise til for å kunne kreve at andre land høyner innsatsen.”

Lula har også kritisert EUs mål om 20 prosent reduksjon og betegnet det som utilstrekkelig.

- Svekker Brasil
Adriana Ramos i Instituto Socioambiental, som blant annet samarbeider med norske Regnskogfondet, er likevel skuffet over sin egen regjering.

- Dette er verre enn bare Dilmas seier over Minc. Dette svekker uten tvil Brasil, og vi er dessverre pessimister i forkant av København-forhandlingene. Vi håper at Norge kommer til å spille en hovedrolle i København, men slik vi ser det, er Brasil i ferd med å la denne sjansen gå fra seg, sier Adriana Ramos i Instituto Socioambiental i Brasília.

Også FN etterlyser en mer offensiv holdning fra Brasil.

- Jeg er veldig spent på hva Brasil akter å gjøre med sine økende CO2-utslipp, og håper det er mulig å enes om et tall før København, sa FNs klimasjef Yvo de Boer under de forberedende klimamøtene i Barcelona i november.

- God politikk
Konflikten mellom ministrene har fått stor medieoppmerksomhet de siste ukene.

- Dilmas holdning lammer oss. Landet har alt å vinne på å ha ambisiøse mål, fordi det er god politikk å iverksette de tiltakene som gjør at vi når målene. Dette er ikke forpliktelser overfor resten av verden, det er noe som først kommer oss selv til gode, og som i tillegg vil bidra globalt, skriver kommentator Miriam Leitão i storavisen O Globo.

Det vil også gi Brasil en sterkere forhandlingsposisjon, mener hun.

- Med ambisøse mål vil Brasil befeste seg i den lederrollen som vi fortjener, og vi bør ikke utnytte smutthull som åpner for at vi ikke gjør noe. Brasil kan lede prosessen som skal forme framtida, skriver Leitão.



HVA HAR LANDENE LOVET:

Norge: 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå fram til 2020
Brasil: Redusere avskoging med 80 prosent fram til 2020, ingen mål for utslippsreduksjoner
EU: 20 prosent reduksjon fram til 2030, åpner for en reduksjon på 30 prosent hvis andre land gjør det samme
USA: Foreløpig ingen tallfestede mål. Avhenger av behandlingen av den nye miljøloven i Kongressen. Et forslag om en reduksjon på 17 prosent fra 2005-nivå fram til 2020 har vært diskutert. Ifølge Greenpeace tilsvarer det 0 prosent reduksjon fra 1990-nivå
Kina: Har interne mål, men vil neppe presentere tallfestede mål i København. Kommer trolig til å kreve 40 prosent reduksjon fra industrilandeneIndia: Vil i likhet med Kina heller ikke forplikte seg til reduksjoner, fordi de mener industrilandene må gå foran.



Sto på trykk i Ny Tid 13. november 2009