mandag 30. november 2009

Kø av skogpenge-søkere

Amazonas-fondet vil skynde seg før København-møtet




BRASILIA (b-a): Før København-forhandlingene skal fem-seks regnskogprosjekter i Amazonas trolig ha fått grønt lys for norsk støtte.




Mange har vært kritiske til at det har tatt så lang tid å få Amazonasfondet
operativt, og da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøkte
Brasil i midten av november, var det fortsatt ingen som hadde sett noen praktiske resultater av de norske midlene. Norge overførte sitt første bidrag på 123 millioner norske kroner allerede i mars, men de står fortsatt urørt på en konto i utviklingsbanken BNDES, som administrerer fondet.




Kapasitet. Men da direktør Sergio Weguelin i miljøavdelingen i BNDES gjorde opp status for Solheim på et møte i Brasília 12. november, forsikret han at nå er det like før
– Forhåpentligvis har vi godkjent fem-seks prosjekter før klimaforhandlingene
i København, slik at vi kan legge frem en foreløpig evaluering der. Fondets suksess avhenger av at vi får satt opp et nettverk av gode prosjekter, sier Weguelin.



Utviklingsbanken har brukt mye tid på å diskutere med søkerne hvordan prosjektene deres best kan gjennomføres. – Mange søkere har ikke rutiner og prosedyrer for å styre store pengesummer, men det går heller på søkernes kapasitet til å administrere prosjektene enn for
eksempel frykten for korrupsjon, sier miljødirektøren.



Sytti søkere. Til sammen har det kommet inn 70 søknader til Amazonas-fondet, men 25 av disse ble avvist umiddelbart fordi de ikke tilfredstilte kravene. Resten er til vurdering. 60 prosent av forslagene kommer fra delstaten Pará, 19 prosent fra Mato Grosso og 14 prosent fra Amazonas.





Til sammen inngår ni delstater i den brasilianske Amazonas-regionen.



Selv om BNDES foreløpig ikke ønsker å offentliggjøre hvilke prosjekter det dreier seg om, er det tre prosjekter som utmerker seg og som trolig blir blant de første som mottar norske midler.



Det første er en frivillig organisasjon/ institusjon som driver aktiviteter i delstatene Mato Grosso og Pará. Prosjektet har søkt om 16 millioner reais fra Amazonas-fondet, og skal kartlegge eiendomsrettslige forhold, drive overvåking og informasjonsvirksomhet. Målet med prosjektet
er å bedre miljøforvaltningen i delstat og kommune og mobilisere jordeiere til å utvikle miljøprofiler.


Trebriketter. Den andre søknaden som trolig vil bli godkjent, kommer fra kommunen Tailândia i delstaten Pará. Kommunen har søkt om 2,6 millioner reais til å beplante avskogede
områder, styrke kommunens miljøavdeling, og legge til rette for produksjonen av trebriketter fra avfallet fra tømmerdrift i kommunen. Den tredje søknaden kommer fra en organisasjon i delstaten Amazonas, som har søkt om 18,8 millioner reais i støtte fra fondet. Disse skal ifølge søknaden brukes til å finansere bærekraftige produksjonsteknikker og vil komme 10.000 familier til gode. Søkeren håper dette skal bidra til redusert avskoging og bedre levekår for familiene ved å tilby alternative inntektskilder.



Utstillingsvinduer. Miljøvernminister Carlos Minc har bekreftet at dette delstatsprogrammet fra Amazonas er blant de første prosjektene som slipper gjennom nåløyet.
Han har også avslørt at de offentlige organene INPE (Nasjonalt institutt for romforskning), Det nasjonale instituttet for forskning i Amazonas (INPA), Emilio Goeldi-museet i Pará og Chico Mendes-instituttet for bevaring av biologisk mangfold, vil være blant de første prosjektene
som får støtte.



– Alle disse er veldig gode prosjekter, og de blir utstillingsvinduer slik at vi kan få flere givere på banen, sa ministeren allerede i juli.



Alene som giverland. Norge er fortsatt det eneste landet som har lovet pengestøtte til Amazonasfondet, men ifølge BNDES ligger det an til at Tyskland signerer en avtale med fondet innen utgangen av året.


– Vi er i dialog med flere potensielle giverland, men hvis vi sier hvilke land vi snakker med, så legger vi press på dem dersom det kommer ut, sier Weguelin.



Seniorrådgiver Inger G. Næss i regjeringens klima- og skogprosjekt ser ikke på det som noen grunn til bekymring at Norge er det eneste landet som har gått inn i fondet.
– Dette er en helt ny måte å tenke på, og mange har nok ønsket å se hvordan den norske modellen fungerer først, sier Næss.
Hun er tilfreds med arbeidet utviklingsbanken BNDES har lagt ned i utvelgelsen av prosjekter.
– Vi må være realistiske og innse at noe kommer til å mislykkes, men den sjansen må vi ta. Hele denne prosessen har tatt tid fordi det er nødvendig å sikre at vi har alle mekanismer på plass slik at pengene blir forvaltet på en skikkelig måte. Men det er en balanse mellom det å sikre gode rammevillkår og samtidig få ting til å skje fort, for vi er alle utålmodige, sier Næss.



Rekord. Da Erik Solheim møtte Minc i Brasília i november, kunne sistnevnte også avsløre at avskogingen i Brasil det siste året er den laveste på 21 år. Fra august 2008 til juli 2009 ble det avskoget 7008 km2, mot 12911 km2 året før. Det betyr at Brasil holder sin del av avtalen, som
innebærer at Brasil må dokumentere redusert avskoging før de får penger fra Norge.



Under møtet med Weguelin fikk Solheim et diplom fra BNDES som viser at det første norske bidraget på 123 millioner kroner tilsvarer en reduksjon i utslipp på drøye fire millioner tonn CO2. De pengene Norge ikke betalte ut i år, overføres tilneste år.

Publisert i Bistandsaktuelt nr 9/2009

mandag 23. november 2009

Kaster inn håndkledet

Nå vil heller ikke Brasil tallfeste mål for utslippsreduksjoner i forkant av klimaforhandlingene i København.

RIO DE JANEIRO (Ny Tid): Det er ventet at Brasil vil få en sentral rolle under forhandlingene i København i desember. Brasil er et foregangsland i bruken av fornybar energi, og får over 90 prosent av sin elektrisitet fra vannkraft. I tillegg har brasilianerne vist både initiativ og innsatsvilje til å få bukt med den ulovlige avskogingen i landet. Hugging og brenning av regnskogen står alene for 17 prosent av verdens Co2-utslipp, og Brasil har fram til 2020 lovet å redusere avskogingen sin med hele 80 prosent.

Men nå kan indre stridigheter i regjeringen føre til at miljøambisjonene tones ned, og må vike for andre hensyn.


Ingen nye løfter
Drakampen mellom ministrene pågikk fortsatt da president Luís Inácio Lula da Silva i forrige uke gjorde det klart at Brasil ikke kommer til å ha med seg tallfestede mål for utslippsreduksjoner til forhandlingsbordet i København. Lulas uttalse betyr at Brasil ikke vil forplikte seg til noe mer enn det som allerede er blitt lovet om avskoging, og det har blitt møtt med skuffelse både nasjonalt og internasjonalt.

- Konkrete tall fra Brasil vil avhenge av en interasjonal avtale om forpliktende reduksjoner for hele det internasjonale samfunnet, og her vil Brasil bidra til å komme i mål, uttalte Lula 5. november, ifølge avisen Estado de São Paulo.

Det er et stort nederlag for Brasils miljøvernminister Carlos Minc, som ønsker at Brasil skal forplikte seg til reduksjon på 40 prosent. Det betyr også at Lula mener argumentene fra stabssjef Dilma Rousseff veier tyngre på vektskåla.

Rousseff er Lulas kronprinsesse og nærmeste medarbeider, og stiller som kandidat for Lulas arbeiderparti PT ved presidentvalget neste år. Dessuten er det hun som leder den brasilianske delegasjonen i København i desember.

Rousseff har gått imot tallfesting av mål for utslippsreduksjoner fordi hun frykter det kan gå på bekostning av landets økonomiske utvikling. Hun har uttalt at hun er imot å legge ”urealistiske tall” på bordet, og vil definere mål, men ingen forpliktelser i forslaget som Brasil tar med seg til klimaforhandlingene.

- Vi kan ha tall som interne parametre, men trenger ikke presentere det som et brasiliansk initiativ under forhandlingene, sier hun ifølge avisen O Globo

- Har bare én planet
Miljøvernminister Carlos Minc fastholder at Brasil reiser til København med ambisiøse forslag i bagasjen, men har ikke fått støtte fra andre regjeringsmedlemmer. Minc ønsker at Brasil skal forplikte seg til 35-40 prosent reduksjoner i utlippene av drivhusgasser, og mens Mincs beregninger tar høyde for en økonomisk vekst på 4 prosent, har Rousseff krevd at beregningene må ta høyde for inntil 6 prosent vekst i årene som kommer. Det har fått Minc til å kalle Dilma Rousseffs tall for ”svært usannsynlige”.

Ifølge Mincs regnestykke skal 20 prosent av reduksjonen i Co2-utslipp komme fra redusert avskoging, mens de øvrige 20 prosentene skal komme som følge av tiltak i landbruk, ståindustrien og energisektoren.

- Dette dreier seg om planeten vår, og vi har bare én, har den frittalende ministeren uttalt.

Vil vente på Kina og India
Det har ikke gjort saken lettere for Minc at heller ikke Lulas utenriksminister Celso Amorim vil at Brasil skal forplikte seg til å redusere sine Co2-utslipp. Siden Brasil ikke inngår i gruppen av industriland som er nevnt i Vedlegg én i Kyoto-protokollen, er ikke Brasil forpliktet til det, sier han.

Ifølge Utenriksdepartementet vil det kunne svekke Brasil i forhandlingene dersom de legger frem et konkret tall i forkant. Amorim vil heller ikke legge seg ut med allierte som India og Kina, som ikke akter å definere mål i forkant av København-forhandlingene.

Likevel fastholder Amorim og Rousseff at den brasilianske delegasjonen reiser til København for å vise verden at ”Brasil gjør hjemmeleksa si når det kommer til reduksjon i utslippene av Co2, og har nok å vise til for å kunne kreve at andre land høyner innsatsen.”

Lula har også kritisert EUs mål om 20 prosent reduksjon og betegnet det som utilstrekkelig.

- Svekker Brasil
Adriana Ramos i Instituto Socioambiental, som blant annet samarbeider med norske Regnskogfondet, er likevel skuffet over sin egen regjering.

- Dette er verre enn bare Dilmas seier over Minc. Dette svekker uten tvil Brasil, og vi er dessverre pessimister i forkant av København-forhandlingene. Vi håper at Norge kommer til å spille en hovedrolle i København, men slik vi ser det, er Brasil i ferd med å la denne sjansen gå fra seg, sier Adriana Ramos i Instituto Socioambiental i Brasília.

Også FN etterlyser en mer offensiv holdning fra Brasil.

- Jeg er veldig spent på hva Brasil akter å gjøre med sine økende CO2-utslipp, og håper det er mulig å enes om et tall før København, sa FNs klimasjef Yvo de Boer under de forberedende klimamøtene i Barcelona i november.

- God politikk
Konflikten mellom ministrene har fått stor medieoppmerksomhet de siste ukene.

- Dilmas holdning lammer oss. Landet har alt å vinne på å ha ambisiøse mål, fordi det er god politikk å iverksette de tiltakene som gjør at vi når målene. Dette er ikke forpliktelser overfor resten av verden, det er noe som først kommer oss selv til gode, og som i tillegg vil bidra globalt, skriver kommentator Miriam Leitão i storavisen O Globo.

Det vil også gi Brasil en sterkere forhandlingsposisjon, mener hun.

- Med ambisøse mål vil Brasil befeste seg i den lederrollen som vi fortjener, og vi bør ikke utnytte smutthull som åpner for at vi ikke gjør noe. Brasil kan lede prosessen som skal forme framtida, skriver Leitão.



HVA HAR LANDENE LOVET:

Norge: 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå fram til 2020
Brasil: Redusere avskoging med 80 prosent fram til 2020, ingen mål for utslippsreduksjoner
EU: 20 prosent reduksjon fram til 2030, åpner for en reduksjon på 30 prosent hvis andre land gjør det samme
USA: Foreløpig ingen tallfestede mål. Avhenger av behandlingen av den nye miljøloven i Kongressen. Et forslag om en reduksjon på 17 prosent fra 2005-nivå fram til 2020 har vært diskutert. Ifølge Greenpeace tilsvarer det 0 prosent reduksjon fra 1990-nivå
Kina: Har interne mål, men vil neppe presentere tallfestede mål i København. Kommer trolig til å kreve 40 prosent reduksjon fra industrilandeneIndia: Vil i likhet med Kina heller ikke forplikte seg til reduksjoner, fordi de mener industrilandene må gå foran.



Sto på trykk i Ny Tid 13. november 2009

- Ikke mulig uten Norge





Ikke én norsk krone er brukt på regnskogvern i Amazonas, men likvel er det med Norges hjelp at avskogingen i Brasil faller.


(Foto: MMA/Jefferson Rudy)

BRASÍLIA, (Ny Tid): Det sa Brasils miljøvernminister Carlos Minc da han kunngjorde at avskogingen fra august i fjor til juli i år er den laveste på 21 år. Det ble avskoget 7008 kvadratkilometer regnskog i denne perioden, mot 12911 kvadratkilometer året før, og nedgangen på hele 45 prosent er et resultat som Brasil har oppnådd uten å bruke pengene som Norge har overført til det brasilianske Amazonas-fondet.

Allerede for 2008 bevilget Norge 100 millioner kroner til fondet, og i 2009 ble det satt av ytterligere 600 millioner til den brasilianske skogsatsningen. Men foreløpig er bare 123 millioner kroner faktisk overført til Brasil, og det skjedde i mars i år. Åtte måneder senere står pengene fortsatt urørt på en konto i utviklingsbanken BNDES, fordi ingen prosjekter så langt er godkjent av banken.

Skaper forventninger
Likevel mener miljøvernminister Carlos Minc at Norge har bidratt til å redusere avskogingen i Amazonas det året som har gått siden Jens Stoltenberg i september i fjor lovet inntil 1 milliard amerikanske dollar til vern av regnskogen i Amazonas fram til 2015.

- Støtten fra Norge, utsiktene til å få finansiert prosjekter for bærekraftig utnyttelse, var avgjørende for å skape en atmosfære som muliggjorde denne reduksjonen. Amazonas-fondet har mottatt forslag og søknader fra mange kommuner i Amazonas, særlig dem der avskogingen er høyest, og vi har forklart dem at de bare kan få tilgang til midlene i fondet dersom de reduserer avskogingen sin. Så selv om få midler er tatt i bruk, så har Norge bidratt til dette tallet, sa Minc under lunsjen han hadde med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i midten av november. Den norske statsråden tonet ned Norges rolle i sin kommentar.

- Det har vært en litt nedtrykt stemning før København, men disse gledelige tallene fra Brasil vil gi oss et dytt i riktig retning. Den norske delen av det dere har oppnådd er veldig liten, men det er positivt at norske løfter skaper forventninger om at det nå vil være lønnsomt å redusere avskogingen, sa Erik Solheim til Minc.

Klare før København
Ifølge BNDES, som forvalter Amazonas-fondet, vil fem-seks prosjekter få fondets godkjenning før klimaforhandlingene i København. Her akter Brasil å presentere fondet som vellykket brasiliansk avskogingspolitikk.

- Fondets suksess avhenger av å få til et nettverk av gode prosjekter, og vi evaluerer søknadene svært nøye, forklarer direktør Sergio Weguelin i miljøavdelingen i BNDES.

De 123 millionene som Norge har overført i 2009 vil bli brukt som startkapital for å få disse første prosjektene i gang. Resten av det som var lovet for inneværende år vil bli overført til neste år, og BNDES vil fremover kunne be Norge om mer penger to ganger årlig.

Den kraftige reduksjonen i avskogingen som Brasil offentliggjorde forrige uke, legger også veien åpen for mer norsk støtte, i og med at samarbeidet mellom de to landene fungerer slik at Brasil hele tiden må dokumentere redusert avskoging før de kan be om penger.

Inger G. Næss, som er seniorrådgiver i Miljøverndepartementet og jobber med regjeringens klima- og skogprosjekt., mener det er betryggende at Brasil legger ned så mye arbeid i utvelgelsen av prosjekter.

- Absolutt. Skal slike prosjekter lykkes over tid, så må de være skikkelig lokalt forankret. Dette har tatt tid fordi det er nødvendig å sikre at vi har alle mekanismer på plass som kan sikre at pengene blir forvaltet på en skikkelig måte, sier Næss.

I medvind
Nå er det også klart at Carlos Minc trakk det lengste strået i kampen om utslippsmålene Brasil tar med seg til København, et politisk bikkjeslagsmål som Ny Tid omtalte i forrige nummer.

Brasil har satt seg såkalte ”frivillige utslippsmål” som innebærer at Brasil skal redusere Co2-utslippene med mellom 36,1 til 38,9 prosent i forhold til forventede utslipp i 2020 dersom ingenting ble gjort. Minst 20 prosent av dette skal komme fra redusert avskoging, og Brasil har lovet å redusere avskogingen med 80 prosent fram til 2020.

Utslippsmålene tar høyde for en økonomisk vekst på 4-6 prosent, og ordet frivillig er trolig tatt med som et kompromiss med stabssjef Dilma Rousseff, som absolutt ikke ønsker at Brasil skal ta på seg internasjonale forpliktelser i saken. Kritikere har dessuten pekt på at Brasil ikke siden 1994 har offentliggjort tall på sine Co2-utslipp, og at det derfor er meget vanskelig å finne ut hva utslippene i 2020 ville blitt, dersom man ikke vet hva utslippene er i dag.

Dilma Rousseff skal lede Brasils delegasjon i København, og hun var med president Luis Inácio Lula da Silva til Paris for å møte Frankrikes president forrige helg. Etter møtet kunngjorde Lula og Nicolas Sarkozy at Brasil og Frankrike kommer til å legge frem et felles forslag under forhandlingene i København.

De kritiserte også USA og Kina for passivitet i klimaspørsmålet.

- Vi krever ikke det umulige, men må gjøre det fornuftige i denne saken. Vi aner et forsøk på å danne et slags G2 der disse to landene skal finne en løsning som passer dem uten å bekymre seg over det ansvaret de har overfor resten av menneskeheten, uttalte Lula, ifølge avisen O Globo.
- USA og Kina må våge mer, sa Sarkozy, som mener Brasil er det eneste utviklingslandet som har skjønt alvoret i klima-saken.

Lula sa også at han planlegger å ringe til USAs president Barack Obama for å gi ham den samme beskjeden direkte.

Saken sto på trykk i Ny Tid 20. november 2009

Arven etter en miljøhelt





Gummitapperne i Xapuri helt vest i Brasil driver regnskogbeskyttelse etter Chico Mendes’ idealer.


XAPURI, BRASIL (Ny Tid): I dag brukes Mendes idealer som mal på god skogforvaltning, men i 1988 kostet de ham livet.

- Det var her i denne lille hytta at kampen for regnskogen startet, og jeg er dypt rørt av å være her, sier Erik Solheim. Han står på historisk grunn i Xapuri, hjembyen til den legendariske regnskogsaktivisten Chico Mendes. I dag er Xapuri en søvnig, liten småby, men i 1988 gikk det hett for seg i disse traktene.

Om kvelden den 22. desember 1988 ble Chico Mendes skutt ned og drept i sitt eget hjem i Xapuri, og det var et skudd som gav gjenlyd i hele verden.

”Først trodde jeg at jeg kjempet for å redde gummitrærne, så trodde jeg at jeg kjempet for å redde Amazonas. Nå innser jeg at jeg kjemper for menneskeheten.”

(Chico Mendes)

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ba derfor spesielt om å få se den lille, blåmalte hytta der Chico Mendes bodde de to siste årene av sitt liv, og han legger ikke skjul på at Mendes er et stort forbilde.

- Drapet på Chico Mendes gjorde at kampen for regnskogen fikk internasjonal oppmerksomhet, og han var en type historisk skikkelse som forandret verden, mener Solheim.

Kampen for gummitrærne
For drapsmannen og storbonden Darly Alves klarte på ingen måte å kneble Mendes. Alves ville rydde gummitre-området Seringal Cachoeira utenfor Xapuri for både trær og folk, og gjøre det om til beitemark. Chico Mendes klarte å mobilisere gummitapperne og stoppe avskogingen. Alves svarte med å true Mendes på livet, og derfor var to sikkerhetsvakter fra det militære politiet i Xapuri blitt satt til å passe på ham. Mendes og politimennene satt og spilte domino denne desemberkvelden for snart 21 år siden, men de to kunne ikke gjøre noe for å forhindre drapet.

Mens lokale myndigheter og autoritetspersoner på midten av 1980-tallet likestilte avskoging med modernisering og mente at Chico Mendes var en urostifter, førte drapet til at motstanden mot kvegbøndenes framferd økte. I 1990 ble det 970.000 hektar store Chico Mendes-reservatet sør i delstaten Acre opprettet, akkurat slik Mendes hadde kjempet for.

Drøm som ble virkelig
Seringal Cachoeira er en del av dette reservatet, og delstaten Acre bruker ofte gummitapper-kolonien som utstillingsvindu når de skal vise frem vellykket regnskogforvaltning.

Det bor 86 familier i Seringal Cachoeira i dag og mange av dem er slektninger av Chico Mendes.

- Det var drømmen hans å bo i skogen og samtidig ta vare skogen slik vi gjør nå, sier Mendes-fetterne Duda og Sebastião. De har bodd i Seringal Cachoeira siden de var smågutter, og tok del i motstandskampen som Chico ledet. Før de kom hit, bodde de i en annen seringal, det vil si et annet område der det fins rikelig med gummitrær, der gummitappere har slått seg ned.

- Hvis Chico hadde vært i live i dag hadde han smilt fra øre til øre. Chico fikk oss til å forstå hvorfor skogen er så viktig og vi forsto at den var verdt å kjempe for. Kvegbøndene ville ha oss bort, men kampen for regnskogen er et spørsmål og liv og død, sier de to.

Lars Løvold i Regnskogfondet forteller at Mendes hadde en væremåte og et vesen som fenget og gjorde at folk hørte på ham og lot seg engasjere.

- Han er den første som klarte å gjøre en lokal kamp for å bevare skogen til et nasjonalt og et internasjonalt spørsmål. Han var en fattig gummitapper som vokste opp i utkanten av Brasil i ei fattig hytte, og som da kvegbøndene kom til delstaten og begynte å hugge skogen for å lage beitemark, så var det han som mobiliserte de andre gummitapperne til forsvar av regnskogen. Han hadde en mildhet og en styrke som gjorde at han fikk enorm innflytelse både i denne delstaten og etterhvert i hele Brasil, sier Løvold.

15 liter om dagen
16 prosent av innbyggerne i delstaten Acre er gummitappere, akkurat som Duda, Sebastião og Nilson Mendes, en annen fetter av Chico, som var Erik Solheims guide da han besøkte Seringal Cachoeira.

- Gummitapping er en god og bærekraftig løsning fra skogen. I tillegg dyrker vi acaí, Brasil-nøtter og driver tømmerdrift her i Seringal Cachoeira, og siden 1999 har vi hatt en bærekraftig forvaltningsplan for området, forteller Nilson Mendes.

En gummitapper tilbake legger nærmere 15 kilometer og tapper rundt 150 gummitrær hver dag, forklarte Nilson Mendes.

- Først bruker han omlag fire timer på å kutte trærne, slik at rågummien blir stående å renne. Deretter bruker han ytterligere fire timer på å samle inn rågummien. På en dag tapper han rundt 15 liter eller 7,5 kilo latex.

Gummitapperne får 5 reais (drøye 15 kroner) per liter latex, takket være en avtale som innebærer at delstaten subsidierer literprisen, den såkalte Chico Mendes-loven. Dette gjøres for å sikre gummitapperne skal sitte igjen med mer.

- Hvis folk i skogen har inntekt, vil de ikke tillate at skogen hugges. Det gjør dem til skogens beste voktere, sier Nilton Cosson Mota, som er delstatsdirektør for bærekraftig jordbruk i Acre.

Både verne og utvikle
I dag er det mange av Chico Mendes meningsfeller som styrer Acre. Arbeiderpartiet PT har sittet med makten i flere perioder, og delstaten har kommet langt i sitt arbeid med å forebygge og redusere avskoging. Delstaten har også fått norsk støtte gjennom UNDP til å utvikle en plan mot avskoging.

12 prosent av delstaten er allerede avskoget, men siden 2005 har avskogingen gått kraftig ned, sier Eufran Amaral, som er delstatsdirektør for miljøsaker.

- Det er småbønder som står for det meste av den avskogingen som fortsatt finner sted, og vi må se på hva vi kan gjøre for å effektivisere og øke produktiviteten til disse bøndene, uten at de trenger å avskoge nye områder. Dette er en kamp som begynte med Chico Mendes, og den går ut på å la skogen få stå og samtidig garantere livskvaliteten for dem som bor her, sier Amaral.

Dette er også det politiske mottoet til Acre-senator Marina Silva, som har videreført Chico Mendes sin kamp i inn- og utland, og som i 2009 fikk Sofieprisen for sin innsats.

- Et godt eksempel
Miljø- og utviklingsministeren var imponert over det han fikk se i Acre, og han ser for seg at dette er prosjekter som i framtida kan nyte godt av REDD-midler. Norge fremhever REDD-programmet (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, red. anm) som et av de viktigste verktøyene for å få til en internasjonal klimaavtale i København.
- Nøkkelen ligger å finne prosjekter og tiltak som gjør at folk som bor i regnskogen skal ha et livsgrunnlag uten å ødelegge den, og det er nettopp den typen ting vi har sett her, sier Erik Solheim.



HVEM VAR CHICO MENDES?



Brasiliansk gummitapper, fagforeningsmann og miljøaktivist som kjempet mot avskogingen i Amazonas. Grunnla det nasjonale gummitapper-forbundet, og engasjerte seg i lokalpolitikken gjennom arbeiderpartiet PT. Mendes jobbet for å skape reservater i skogen som skulle drives etter bærekraftige idealer av dem som bodde der, av gummitappere og småbønder. Han mente at utvikling og skogvern måtte gå hånd i hånd, men forkastet marxistiske ideer til fordel for miljøvern som fokus for sitt fagforeningsarbeid.



Reiste mye både innenlands og utenlands. I 1987 reiste han blant annet til Punjab i India for å overbevise den inter-amerikanske utviklingsbanken om at veiprosjektene deres i regionen ville få katastrofale følger for lokalbefolkningen, dersom prosjektet ikke tok høyde for hvordan skogen i området skulle bevares. Mendes klarte å få prosjektet utsatt og re-forhandlet og fikk stor internasjonal anerkjennelse for dette.



Hjemme i Acre hadde han mange fiender, og han ble drept av kvegbonden Darly Alves 22. desember 1988. Alves ville avskoge et område som Mendes jobbet for å verne. Drapet skapte internasjonale overskrifter, og var blant annet forsideoppslag i New York Times. Dette skjedde midt i den verste jappe-tida hjemme i Norge, og regnskog var ikke noe tema som ble diskutert i lunsjpausa.



Også en av Mendes’ mentor i kampen mot avskogingen, Wilson Pinheiro, ble drept av meningsmotstandere i 1980. Han ledet fagforeningen i nabobyen Brasileia, og sammen tok de i bruk nye, ikke voldelige metoder i sin motstandskamp. De lenket seg blant annet til trær for å hindre at de ble hugget ned. Likevel ble de to kanskje de første i verden som måtte bøte med livet for miljøet.



Reportasjen sto på trykk i Ny Tid 20. november 2009



mandag 16. november 2009

På flukt fra norske myndigheter




Julia har gått under jorden i Brasil for å forhindre at sønnene hennes blir tvangssendt til Norge.




RIO DE JANEIRO/OSLO (VG): De siste måneden har Julia og de to sønnene på sju og ni levd på flukt i sitt eget land. På få måneder har lokalt politi, fulgt av representanter fra det norske konsulatet i Rio de Janeiro forsøkt å hente guttene to ganger.




Norske myndigheter krever guttene utlevert. I Norge er faren tilkjent foreldreretten, og en føderal rettsinstans i Brasil har etterkommet kravet om utlevering, mens en lokal domstol har gitt kvinnen foreldreretten til sønnene.








- Det falt meg aldri inn at jeg kunne tape denne saken i retten i Norge. I den perioden jeg var i Norge fra mai 2005 til oktober 2006 opplevde jeg at situasjonen bare ble verre og verre for meg. Det hjalp ikke hvor mye jeg anstrengte meg og prøvde å opptre korrekt. Det er en fortvilet situasjon. Vi kan ikke leve sånn, sier Julia.




(utdrag)


Saken sto på trykk i VG 14. november 2009




søndag 15. november 2009

Slik kan kondomer redde regnskogen


Kondomproduksjonen på en liten fabrikk i Acre, helt vest i Brasil, sørger for at tusenvis av hektar regnskog får stå i fred.

XAPURI, BRASIL (ABC Nyheter): På kondomfabrikken Natex i Xapuri får uttrykket ”Fuck for forest” faktisk mening.

Fabrikken produserer 100 millioner kondomer i året, og er den eneste i verden som bruker 100 prosent naturgummi, altså gummi som tappes fra trær ute i regnskogen. Denne uken fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim en innføring i den grønne og skogvennlige kondomproduksjonen under sitt besøk i Xapuri.

- Skogvoktere
Fabrikken har vært i drift siden 2007, og den ble bygget etter et initiativ fra delstatsmyndighetene, som ønsket å bedre forholdene for gummitappere i regionen ved å gi dem et gunstigere marked for rågummi. På denne måten håper myndighetene å insentivere gummitapperne til å bli boende i skogen og fortsette denne bærekraftige utnyttelsen av skogens ressurser. For gummitapperne er trærne mer verdt om de får stå.

- Gummitapperne får fem reais (drøye 15 kroner, red. anm.) per liter latex, og hvis folk i skogen har inntekt, vil de ikke tillate at skogen hugges. Det gjør dem til skogens beste voktere, sier delstatsdirektøren for bærekraftig jordbruk i Acre, Nilton Cosson Mota, til ABC Nyheter.

I dag lever 365 familier seg av å tappe gummi og levere til fabrikken. Målet er å komme opp i 700 familier. Ifølge fabrikksjef Jeova Alves trenger kondomfabrikken 500.000 liter naturgummi i året.

- Dette er familier som bor spredt i skogen her i Xapuri-regionen, og veldig store områder av skogen vernes takket være produksjonen her. Bare i Chico Mendes-reservatet er på nærmere én million hektar, og i tillegg fins det flere andre gummitre-områder, såkalte seringais, i regionen, sier Mota.

Alternativ sysselsetting
Erik Solheim mener at Acre har truffet blink med regnskog-satsningen sin. Ved å bruke lokale råvarer kan kondomer være med på å redde regnskogen.

- Poenget med regnskogprogrammene er å skaffe alternativ sysselsetting sånn at folk som lever i skogen, kan tjene penger på ikke å ødelegge den. Det viser seg at bærekraftig bruk av regnskog er vel så effektivt som rent vern, så hvis gummitapperne kan tappe naturens ressurser og skape arbeidsplasser til kvinnene sine her på fabrikken, så er ingenting bedre. Da skaper du hundrevis av arbeidsplasser uten å ødelegge skogen i det hele tatt, og det er ideelt, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Under omvisningen på fabrikken fikk statsråden blant annet se de omfattende kvalitetskontrollene kondomene utsettes for.

- Kondomene sjekkes for hull, og de blir blåst opp til de rommer 44 liter luft, mens kravet er 18 liter før de sprekker, forklarte direktør Dirlei Bersch.


Deles ut gratis
Når kondomene er emballert i grønn plast, pakkes de i esker som hver rommer 144 kondomer. - 144 fordi det er antallet seksuelle relasjoner brasilianere ifølge statistikken har per år, forklarer Alves.

Ingen av Natex-kondomene blir lagt ut for salg. I stsedet går hele produksjonen til brasilianske helsemyndigheter som distribuerer dem gratis. Men ifølge fabrikksjef Jeova Alves klarer Natex bare å dekke 10 prosent av det behovet myndighetene har, og derfor mener han det bør bygges mange flere kondomfabrikker i Amazonas.

Kondomene deles ut på helsestasjoner, men også under store kulturarrangementer, som for eksempel under karnevalet i Rio de Janeiro.

Et hett møte med det motsatte kjønn i Brasil kan med andre ord bidra til at trærne i Amazonas for stå i fred.

Reportasjen ble publisert i ABC Nyheter 14. november 2009

fredag 13. november 2009

Skyhøye forventninger til Norge

Miljøpionerer og klima-solidariske partnere. Det mangler ikke på lovord, men Erik Solheim tror Norge vil innfri i København.

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Under sitt besøk i Brasil onsdag og torsdag fikk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mye heder for det engasjementet Norge har vist for miljøet og mot avskoging, og det er liten tvil om at det ventes mye av Norge i klimaforhandlingene i København i desember.

Erik Solheim ser likevel ingen grunn til å få lampefeber. Norges innsats for regnskogen og for å få på plass REDD-programmet vil gi Norge en sterkere forhandlingsposisjon, tror Solheim.

- Norge er et lite land, men vi har mye større innflytelse enn andre små land, fordi vi har valgt å konsentrere oss om enkelte områder - som avskoging, karbonfangst og lagring, skipsfart og finansieringstiltak, sier Solheim.

Torsdag møtte han Brasils miljøvernminister Carlos Minc, og Minc var bare én av mange som nærmest rant over av klima-ros i går. Den brasilianske miljøvernministeren tror Norge vil få en helt avgjørende rolle under forhandlingene i København i desember.

- Den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel. Norge støtter viktige initiativer både i Brasil og i andre land, og i tillegg har Norge satt seg et ambisiøst mål for egne utslippsreduksjoner, et mål som er høyere enn det EU vil forplikte seg til, sier Minc.

Les hele saken i ABC Nyheter.

Avskogingen stuper i Brasil



På bare ett år har Brasil klart å redusere avskogingen i Amazonas med hele 45 prosent.

(Foto: Jefferson Rudy/MMA)

BRASÍLIA (ABC Nyheter): Det kunngjorde Brasils miljøvernminister Carlos Minc under lunsjen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim torsdag, og Solheim fikk den gode nyheten før Brasils president Luis Inácio Lula da Silva. Etter lunsjen med Solheim reiste Minc rett i møte med Lula.


- Avskogingen i Amazonas det siste året er den laveste siden vi begynte å måle avskoging i 1988, og den er 45 prosent lavere enn i fjor, forteller Carlos Minc. Mens det ble avskoget 12.911 kvadratkilometer regnskog i 2008 (august 2007-juli 2008), er tallet for inneværende år på 7008 kvadratkilometer.


- Dette er tallet jeg skal informere Lula om etterpå, og det viser at vi nesten har halvert avskogingen det siste året, og støtten fra Norge, utsiktene til å få finansiert prosjekter for bærekraftig utnyttelse, var avgjørende for å skape en atmosfære som muliggjorde denne reduksjonen. Vi er derfor svært takknemlige overfor Norge og landets innbyggere, sier Carlos Minc.


Norge har så langt gått inn med 123 millioner kroner til det brasilianske Amazonas-fondet, og forpliktet seg til å nye overføringer i framtida dersom avskogingen fortsetter å falle.


- Vi har forklart kommunene i Amazonas at de bare kan få midler fra dersom de reduserer avskogingen sin, og det har hjulpet veldig for å komme fram til dette tallet. Dessuten er det mye mer effektivt enn politiaksjoner og brutal kontrollvirksomhet, sier Minc.


Den frittalende ministeren skryter av det norske miljøengasjementet.


- Vi er ekstremt takknemlige for den økologiske solidariteten som det norske folk viser. Norge er et godt eksempel på hvordan man kan hjelpe sitt eget land og samtidig hjelpe Amazonas og hele planeten, sier Minc.


Erik Solheim var strålende fornøyd med resultatene Minc la frem torsdag.


- Vi er utrolig imponert over dette, og den norske delen av dette er veldig liten. Dette er enormt viktig for hele kloden, og det er særlig viktig at det skjer bare én måned før klimaforhandlingene i København, sier Solheim.


Minc sier selv at han er optimist med tanke på København, og han håper å smitte andre med sin optimisme.


- Vi har bare en planet og må være ambisiøse i våre mål. Men handlinger er sterkere enn ord, og den beste måten å presse andre på, er å gå foran med et godt eksempel, og innfri forventningene, sier Minc.


Torsdag møtte Solheim også utenriksminister Celso Amorim i Brasília. Onsdag var Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nesten på grensen til Bolivia, der han fikk se en rekke eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen.
Saken ble publisert i ABC Nyheter den 12. november 2009, og nettstedet var først ute med denne nyheten i Norge.

Møtte REDD-skepsis i Brasil




Brasil er bekymret for at REDD-midler skal havne i lomma på dem som tidligere har vært regnskogens største syndere.

(Foto: Val Fernandes/FEM)


XAPURI, BRASIL (ABC Nyheter): Denne uken besøkte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Xapuri, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia.



Xapuri er hjembyen til regnskogaktivisten Chico Mendes, som for 21 år siden måtte bøte med livet for sitt miljøengasjement og som siden gav kampen for regnskogen internasjonale dimensjoner. I Xapuri fins det også prosjekter som drives i tråd med Chico Mendes’ ideer, den typen prosjekter som i framtida kan nyte godt av REDD-midler, hvis det går slik Erik Solheim og norske myndigheter ønsker.

Siden Jens Stoltenberg presenterte programmet for FNs hovedforsamling i New York i september, har REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries, red. anm) vært Norges hjertesak. Norge fullfinansierte oppstarten av REDD med 200 millioner kroner, og programmet fremheves som ”et av de viktigste verktøyene for å få til en internasjonal klimaavtale”.

I Xapuri fikk Erik Solheim se flere eksempler på bærekraftig utnyttelse av regnskogen og de ressursene som fins der:

Kondomfabrikken Natex som produserer 100 millioner kondomer i året - av gummi fra vilttvoksende gummitrær, en gulvfabrikk som produserer milljøgodkjente tregulv og bosettinger der innbyggerne dyrker frukt og driver bærekraftig jordbruk.

- Jeg er veldig imponert over det jeg har sett, og over den helhetlige planen for provinsen. Avskogingen i Acre er også redusert kraftig de siste årene, og det viser at det virker. Jeg tror at Acre nå er et eksempel på hva Brasil og andre regnskogland kan gjøre, sier Erik Solheim.

- Det er nettopp denne typen tiltak som vil kunne nyte godt av REDD-midler, fortsetter han.

- Essensen i det er å finne prosjekter og tiltak som gjør at folk som bor i regnskogen skal ha et livsgrunnlag uten å ødelegge den, og det er nettopp den typen ting vi har sett her, sier Erik Solheim til ABC Nyheter.

Belønne synderne
Men under de forberedende klimamøtene i Bangkok tidligere i høst uttrykte den brasilianske delegasjonen bekymring over formuleringene i REDD-programmet, fordi de kan innebære at REDD-midler vil kunne brukes til å belønne dem som historisk sett har avskoget mest, og altså havne i lomma på skogens største synderne. Luis Meneses er konsulent for delstatsmyndighetene i Acre, i arbeidet med å utvikle Redd-planer for delstaten. Acre ønsker ikke å bruke Redd-midler til å betale for det han kaller miljøtjenester.

- Frykten er at REDD-midler skal brukes til å betale dem som alltid har tjent på å avskoge. Vi må jobbe med dem, slik at de stopper med det, og heller sette dem i stand til å utnytte allerede avskogede områder mer effektivt, slik at de ikke trenger å avskoge mer. Acre ønsker ikke at dette skal fungere som en mekanisme for direkte utbetaling av penger. Vi vil ikke betale folk for å ligge i hengekøya, og folk vil ikke ha penger heller, de ønsker en mulighet til å forsørge seg selv. Vårt syn er at vi må støtte og bistå bærekraftig bruk av naturen, både av skogen og av avskogede områder, forklarer Meneses.

”Verne og utvikle”
Delstaten Acre har kommet langt i arbeidet med planer og strategier mot avskoging. Forklaringen kan ligge i at delstaten har hatt samme parti (PT) ved styringen i mange år, og mange av dem som i dag styrer Acre var meningsfeller av Chico Mendes for 20 år siden.

Delstaten har også fått norsk støtte gjennom UNDP til å utvikle en plan mot avskoging, og har også søkt støtte gjennom det norskfinansierte Amazonasfondet til å videreutvikle dette.

- Vårt løfte er å redusere avskogingen i Acre med 83 prosent. Vi vil gjøre det mulig å leve i skogen, av skogen og i harmoni med skogen, sier Eufran Amaral, delstatens miljøsekretær.

- Ikke tid til å vente
Avskoging står alene for 17 prosent av Co2-utslippene i verden. Det er mer enn transportsektoren og Brasil står alene for 18 prosent av disse utslippene.

Brasil har rundt 30 prosent av den gjenværende regnskogen i verden, og det å unngå ytterligere avskoging, for eksempel gjennom REDD, betegnes som en enkel og billig måte å forhindre ytterligere Co2-utslipp.

Men mange tviler på at man vil få REDD inn i avtaleverket i København, fordi det er så mange andre punkter, blant annet den vanskelige debatten om forpliktende må for utslippssreduksjoner, som må avklares først.

Men ifølge Erik Solheim har regnskogen ingen tid å miste.

- Jeg mener det er veldig viktig å få til en avtale om skogtiltak i København. Vi kan ikke vente på at alle brikker skal falle på plass, det har vi ikke tid til, sier Solheim.

Brasil har lovet å redusere avskogingen med 80 prosent fram til 2020, og tall fra september viser at det ble avskoget 400 kvadratkilometer skog i september i år. I Acre økte imidlertid avskogingen noe, sammenliknet med september i fjor. Avskogingen i 2009 kommer likevel til å bli den laveste på 20 år.




lørdag 7. november 2009

Til Acre med Solheim

Mandag reiser jeg til Acre, helt vest i Brasil, nær grensen til Bolivia, for å følge miljøvernminister Erik Solheim under hans Brasil-besøk. Acre er delstaten til senator Marina Silva.

Vi skal blant annet besøke Xapuri, hjembyen til miljø-legenden Chico Mendes, som er en av Marina Silvas viktigste inspirasjonskilder i kampen for bevaringen av regnskogen.

Les mer om Chico Mendes i Wikipedia.

Miljøverndepartementet om besøket i Acre:

Her skal han (Solheim, red. anm.) besøke flere prosjekter som viser eksempler på hvordan man kan utnytte ressursene i regnskogen på en klimavennlig og bærekraftig måte. Han skal også møte guvernøren i Acre, Arnóbio de Almeida Júnior.

Torsdag 12. november vil miljø- og utviklingsministeren være i Brasils hovedstad Brasilia og blant annet ha møter med landets utenriksminister Celso Amorim og miljøvernminister Carlos Minc.