Ikke så grønn likevel

Vannkraftverk produserer i perioder store mengder forurensende metangass, og utslippene øker kraftig ved regulering av vannstanden, viser ny forskning.

Metangass er langt mer forurensende enn CO2 og 25 ganger mer effektiv enn CO2 i å «fange» varmen i atmosfæren vår. Dette betyr at metangass er en langt mer brutal bidragsyter til drivhuseffekten.

Forskning fra Washington State University, som ble presentert på en kongress i Portland i USA i forrige uke, viser at vannkraftverk i perioder kan produsere 20 ganger så mye metangass som normalt. Dette skjer når vannets nivå reguleres. Store mengder naturlig avfall, som råtnende planter og jord, blir eksponert. Forråtnelsesprosessen går raskere, og dette fører til at dannelsen av metangasser går til himmels.

Dette er riktignok ikke noen ny oppdagelse, og en kjent problemstilling for vannkraftverk i tropiske land, men dette er første gang forskere har tallfestet hvor mye metangassutslippene øker ved regulering av vannstanden, og dessuten at dette også skjer i tempererte klimasoner.

Må med i beregninga
Funnene bør derfor få følger for hvordan vannkraftverkene drives, mener forskerne, og daglig leder Jonas Ådnøy Holmqvist i Foreningen for internasjonale vannstudier (Fivas) deler dette synet. Han synes studien er interessant, og forteller at det har vært forsket på dette tidligere, men at det ofte er kraftselskapet eller utbygger som har stått bak og at funnene som ble gjort, derfor i liten grad har blitt offentliggjort.

– Dette viser tydelig at vi trenger standarder for måling av utslipp fra reservoarer, og at dette må inn i nasjonale klimagassregnskapene. Vannkraft presenteres gjerne som en løsning på klimaendringene, men det er problematisk når vi vet at metangassutslippene fra nedbryting i reservoarene er dårlig kartlagt, sier Holmqvist til Ny Tid.

Større utslipp i tropiske strøk
Nær all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, og ved inngangen til 2012 var Norges vannkraftpotensial på om lag 214 TWh per år. 60 prosent av dette er utbygd, og Norges potensial som vannkraftnasjonbrukes flittig som et grønt alibi i klimadebatten. Norge satser også tungt på vannkraftutbygging i utviklingsland som utviklingsstrategi. SN Power, som eies av Statkraft og Norfund, investerer for eksempel tungt i vannkraft i land som Nepal, Peru, Chile, Sri Lanka og Filippinene.

Funnene som amerikanske forskerne har gjort, gjelder først og fremst for vannkraftverk i tempererte klimasoner der forråtnelsesprosessen i naturen går raskere enn i Norge. I tropiske strøk vil nedbrytinga av biologisk materiale gi enda større utslipp.

Det er likevel grunn til bekymring, også i nord, ifølge forskerne og organisasjonen International Rivers.

«Når vi ser på antallet vannkraftverk under bygging i verden, kan vi ikke lenger ignorere vannreservoarene som kilde til klimagasser og det er uholdbart å se på vannkraft som en karbonnøytral energikilde», heter det i en artikkel på organisasjonens nettside.

Ifølge Fivas er det vanskelig å få forståelse for at vannkraft også kan være noe problematisk.

– Vi kan ikke si at vannkraft er klimavennlig før vi har gode målesystemer for utslipp på plass, og det poengteres også her at vi trenger en bredere tilnærming til måling av utslippene fra vannkraftreservoarer, sier Jonas Ådnøy Holmqvist.   Publisert i Ny Tid 17. august 2012