Norge vil ikke love Brasil mer skogpenger

I desember foretar Norge sin siste utbetaling til det brasilianske Amazonas-fondet. Det kan få konsekvenser for regnskogprogrammet, som hittil har fått 96 prosent av sine midler fra Norge. Den videre finansieringen av fondet er ikke klar.

Det var under sitt besøk i Brasil (fra 13.-18. september) at klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) kom med sin erklæring: Norge vil med årets utbetaling ha oppfylt løftet om å bidra med 1 milliard dollar - omlag 8,2 mrd. kroner - til fondet i tidsrommet 2008-2015.

Målet for reisen var å gjøre opp status for sju års samarbeid mellom Norge og Brasil. Så langt har Brasil investert i ulike skogtiltak til en verdi av 546 millioner dollar - omlag 4,4 mrd. kroner. Restbeløpet, ubrukte midler i fondet, skal Brasil tære på fram til 2019.  

Norge ønsker ifølge statsråden "å videreføre det bilaterale samarbeidet med Brasil", men Tine Sundtoft vil ikke konkretisere hva hun legger i dette, og vil heller ikke gi noen konkrete løfter om fortsatt støtte til Amazonasfondet.

- Det kan jeg ikke si noe om. Men vi er veldig fornøyd med det Brasil har gjort så langt, og at vi nå kan komme hit og avslutte et sjuårig samarbeid med Brasil, slik vi lovet i 2008, da Norge gav et løfte om inntil 6 milliarder norske kroner i støtte dersom Brasil leverte resultater. Når vi ser hva de har levert, en enorm avskogingsreduksjon de siste ti årene, så er det en glede å komme hit og fullføre dette løftet vi ga, sier Tine Sundtoft til Bistandsaktuelt.

Hun fastslår at Norge og Brasil nå avslutter første fase, men kan ikke si noe om veien videre annet enn at Norge er i en konstruktiv dialog med Brasil

Ny kurs

Mandag møtte Sundtoft Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira i Rio de Janeiro, sammen med direktør Luciano Coutinho i utviklingsbanken BNDES. Det er BNDES som forvalter de norske midlene og velger ut prosjektene som tildeles støtte.

I et møte med norsk og brasiliansk presse kalte Sundtoft Amazonasfondet for «en inspirasjonskilde for andre land», som viser at det er mulig å oppnå resultater på i global skala og samtidig opprettholde økonomisk vekst og utvikling i jordbruket. 

- Dette er et bidrag som har gitt fantastiske resultater, og Brasil har også holdt sin del av avtalen. Det gjør avtalen til noe unikt i internasjonalt klimasamarbeid og Norge er stolt av å samarbeide med Brasil, og vi ser også fram til videre samarabeid. Brasils prestasjoner har gitt store gevinster både for det globale klimaet, det biologiske mangfoldet og menneskene som bor i og utenfor Amazonas, sier Sundtoft.

Likevel setter Norge et foreløpig punktum, mens veien videre nå stakes ut. Det betyr ikke at Norge snur ryggen til Brasil.

- Nå er vi i ferd med å avslutte første fase, og har et ønske om å fortsette samarbeidet, men jeg kan ikke si noe annet enn at vi er i konstruktiv dialog med Brasil om veien videre. Vi er også spent på hvilke klimamål Brasil kommer til å forplikte seg til fram mot Paris-forhandlingene, og vil gjerne se nærmere på disse, sier Sundtoft.

Hun viste til at Norge for eksempel har forpliktet seg til å kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået.

-Våre to land har også et godt samarbeid om veien fram til forhandlingene i Paris, sier Sundtoft.

Les hele reportasjen i Bistandsaktuelt.

Saken ble også sitert av NTB og gjengitt i en rekke norske medier.

– Vi prøver å ikke få vann i munnen og vasker hendene godt når vi kommer på land

Om under ett år skal OL-seilerne konkurrere om gjeve medaljer i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro. En norsk seiler ble alvorlig syk etter å ha deltatt i en konkurranse i bukta i 2014.

(RIO DE JANEIRO, BRASIL, ABC NYHETER) På tre uker skylte 120 tonn død fisk i land på strendene i Guanabara-bukta. Ekspertene i det offentlige miljørganet Inea i Rio de Janeiro fant aldri ut hva som forårsaket massedøden av fisk. Det kom i hvert fall aldri noen offsiell forklaring.

– Jeg har bodd her i 25 år og aldri sett noe lignende. Stanken var uutholdelig, sier Roberto Felipe da Silva, som driver med brettpadling på Pitangueras-stranden på Ilha do Governador.

– Noen ganger kommer det inn belter av rød, oljeaktig guffe her, og ingen vet hvor det kommer fra. Fisken fikk ikke puste, og svømte rundt og rundt i ring, med buken i været, delvis paralysert, før den til slutt døde. Dette er naturen som prøver å fortelle oss at noe er alvorlig galt, sier Roberto Felipe da Silva.

Ifølge Ineas analyser var det ingen giftige kjemikalier i vannet. Heller ingen farlige mikroalger. De skyldte på fiskere som dumpet død fisk, og lurte også på om vannet kunne være for varmt for akkurat denne fisken. Det var nemlig bare stamsilda i bukta som bukket under. Til slutt konkluderte organet med at «enhver konklusjon ikke vil være noe annet enn spekulasjoner», for vannet i bukta var det ingenting i veien med.

Det kan ha noe å gjøre med de 18.400 literne med husholdningskloakk som renner ut i Guanabara-bukta hvert eneste sekund, ifølge beregninger som organet CREA har gjort for avisa O Globo.

Les reportasjen i ABC Nyheter

NY TID: Mer Moro

Da den føderale dommeren Sérgio Moro en ettermiddag i april kom inn på supermarkedet i hjembyen Curitiba, brøt det ut spontan applaus fra de øvrige kundene i butikken. «Mer Moro, mindre Dilma», sto det på paroler under den siste bølgen av demonstrasjoner i april. «Det brasilianske folket takker deg, Sérgio Moro», sto det på andre plakater.

Det lages sanger om den 43 år gamle tobarnsfaren og juristen. Han ble kåret til årets brasilianer i nyhetsmagasinet «Isto É» i fjor, for måten han med myndighet leder Brasils største korrupsjonsetterforskning noensinne. Han er akkurat passe høy og mørk, har sin egen fanside på Facebook, og ble tatt imot som en helt da han ankom en boklansering i Sao Paulo i midten av mai.

Det er det statskontrollerte oljeselskapet Petrobras som er under etteforskning for omfattende korrupsjon. Brasil regnes i dag for å være verdens største offshoremarked, og offshorerelaterte produkter og tjenester er Norges viktigste eksportartikkel. Petrobras er norske leverandørers aller viktigste kunde i det brasilianske markdet, og korrupsjonsavsløringene i Brasil følges derfor med stor interesse hjemme i Norge. Ingen norske selskaper har blitt trukket inn i Petrobras-etterforskningen, men mange mister kontrakter på leveranser til brasilianske skipsverft og har sett forretningspartnere bli dratt inn i etterforskningen. 

«Det som skjer er vondt, men også godt. Det er slutten på en epoke, og skandalen har rammet industrien hardt, men jeg tror at vi om kort tid vil se positive konsekvenser av alt dette», sa José Roberto Neves, som leder den brasilianske grenen av Det norske Rederiforbund i Brasil.

«Jeg er glad for å se at den nye antikorrupsjonsloven gir resultater, og dette viser at Brasil har et solid demokrati der rettsvesenet før gjøre jobben sin uten innblanding», sier advokat og president i det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio de Janeiro, Camila Mendes Vianna Cardoso. Begge møtte nylig den norske statssekretæren fra Nærings- og fiskeridepartementet, Dilek Ayhan, som blant annet var i Brasil for å feire 17. mai.

Statoil er også en stor aktør i Brasil, og korrupsjon er på ingen måte noe ukjent begrep for norske aktører i brasiliansk oljeindustri. Men det er en praksis norske aktører tar avstand fra, og det norske handelskammeret i Rio de Janeiro har for eksempel egne antikorrupsjonsretningslinjer som medlemmene forplikter seg til å følge.

Petrobras er også under etteforskning av det amerikanske kredittilsynet SEC, akkurat som Statoil var etter korrupsjonsskandalen i Iran i 2003. Fram til oktober 2006 var Statoil under kriminaletterforskning av amerikanske myndigheter, mistenkt for å ha brutt «Foreign corrupt practices Act». I ei børsmelding 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av det iranske gassfeltet (…).»

Ny lov

Det er mye takket være den nye antikorrupsjonsloven, inspirert av amerikanske«Foreign corrupt practices Act», som trådte i kraft i Brasil i fjor, at dommer Sérgio Moro har kunnet lede sin etterforskning med så stø hånd.

Det nye i loven er at man kan få strafferabatt for å samarbeide med påtalemyndighetene, og dette har fått en lang rekke av de involverte, også mange høyt oppe i hierarkiet, til å avlegge detaljerte forklaringer, på en måte man aldri tidligere har sett i Brasil. I den første fasen av etterforskningen av Petrobras, ble en rekke sentrale mellommenn pågrepet, og samtlige valgte å samarbeide med politiet. Deres forklaringer førte til at en rekke høytstående direktører i Petrobras ble pågrepet. I november i fjor var turen kommet til direktører og toppledelsen i de seks entreprenørselskapene som betalte store summer i bytte mot lukrative kontrakter med oljeselskapet. 

Regjeringspartiets kasserer João Vaccari Neto er blant de siste som ble fengslet, 15. april. Ifølge dommer Sérgio Moro har Vaccari Neto mottatt store pengesummer under bordet, gjennom flere år, fra entreprenørselskapene som vant lukrative kontrakter med Petrobras. Mannen som i pressen pekes ut som selve lederen for kartellet av selskaper, direktøren for entreprenørfirmaet UTC, vil nå legge kortene på bordet og har allerede innrømmet at UTC gav 7,5 millioner reais til Dilmas presidentvalgkamp i 2014 - i frykt for represalier i forhandlingene om kontrakter med Petrobras. Dette skal imidlertid dreie seg om en lovlig gave, ifølge offentlige registre. Det samme kan ikke sies om UTC sin støtte til Lulas valgkamp i 2006, som skjedde under bordet.

«Dilma og Lula visste om alt», har den fengslede mellommannen Alberto Yousseff sagt i avhør en rekke ganger. I henhold til Petrobras sine egne tall for fjerde kvartal 2014 har selskapet tapt om lag 16 milliarder kroner på korrupsjon. Koblingene til den en gang så folkekjære president Lula og til sittende president Dilma blir tydeligere for hver dag som går.

Konsekvensen er at oppslutningen om president Dilma aldri vært lavere: Bare 13 prosent oppgir i en måling tidligere i år at de er fornøyd med den sittende presidenten og hennes regjering. 62 prosent mener hun gjør en «dårlig eller elendig» jobb.  Til og med Nicholas Maduro i nabolandet Venezuela har større oppslutning enn Dilma.

Sérgio Moro er altså i ferd med å bli en symbolskikkelse for motstanden som murrer i Brasil. 15. mars i år fant nesten 3 millioner brasiianere veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringa, som er den største siden redemokratiseringen og kampen for direkte valg i 1983-84.

Økonomiske nedgangstider, inflasjon, skatteøkninger, innstramninger i veldferds- og pensjonsordninger. Slitasjen er så stor at Dilma Rousseff i lange perioder har unngått alle offentlige opptredener. I stedet lar hun finansminister Joaquim Levy og visepresident Michel Temer ta støyten. 

En ny bølge landsomfattende demonstrasjoner fant sted 12. april. Under regjeringspartiet PTs politiske tv-reklame i beste sendetid 5. mai, gjorde brasilianerne som sine naboer i sør, de fant fram gryter og sleiver, gikk ut på sjne terrasser og banket i vei for å overdøve det regjeringen hadde på hjertet denne kvelden. I vår egen blokk i en middelklassebydel i Rio de Janeiro, holdt de det gående i 10-12 minutter. Panelaço, kalles fenomenet i Brasil - cacerolazo i Argentina - noe argentinerne har gjort i årevis for å vise sin misnøye med myndighetene. I sosiale medier mobiliseres det nå til generalstreik 26. juni.

Reine hender

Det var i Italia at dommer Sergio Moro fant sin inspirasjon til «Operasjon Bilvask», som etterforskningen kalles i Brasil.

Den såkalte Mani Pulite-etterforskningen på første halvdel av 1990-tallet førte til radikale endringer i det italienske partisystemet. Mani pulite betyr rene hender på italiensk, og den landsomfattende etterforskningen avdekket omfattende korrupsjon. Avsløringene startet den 17. februar 1992 da dommeren Antonio di Pietro fikk Mario Chiesa i det italienske sosialistpartiet, arrestert for å ta imot bestikkelser. 

Sergio Moro skrev i 2004 en artikkel om Mani Pulite-etterforskningen, og ifølge hans analyse gav etterforskningen så gode resultater fordi den var basert på tre grunnpiler - Fengsling, strafferabatt og offentliggjøring. Dette er de samme prinsippene som Moro jobber etter i sin egen etterforskning.

Detaljer deles med offentligheten, dommeravhørene legges i sin helhet ut på Youtube.

Sosiolog José Mauricio Domingues ved Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) har tidligere sammenlignet situasjonen i Brasil i dag med den i Italia i kjølvann av Mani Pulite-etterforskningen. «En enorm skepsis mot landets politikere er i ferd med å etablere seg», sa han i et intervju med Ny Tid tidligere i år.

Også i Brasil kan det nå komme endringer i reglene for finansieringen av de politiske partiene, men det er få som tror på radikale reformer.

Superhelter

Sammen med høyesterettsdommer Joaquim Barbosa har Sergio Moro blitt en ny type helter for det brasilianske folket. Barbosa var Brasils ukuelige høyesterettsjustitiarius som valgte i fjor å gå av med pensjon før tida, etter å ha mottatt drapstrusler. I 2013 figurerte han på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i Time Magazine, og han ble beundret av mange for å ha opprettholdt de historiske korrupsjonsdommene mot en lang rekke sentrale skikkelser i det regjerende arbeiderpartiet i forbindelse med korrupsjonsskandalen «Mensalão». Han var dessuten landets første svarte høyesterettsdommer.

Selv om situasjonen er svært uoversiktelig og utfallet vanskelig å si noe fornuftig om, er det positivt at brasilianerne lar seg opprøre, at de identifiserer og hyller folk som Moro og Barbosa, ikke bare såpestjerner med store rumper eller fotballspillere som Neymar og gamle, gode Pelé.

Under prøve-VM i 2013 ba Pelé det brasilianske folket om å glemme demonstrasjonene  og «alt annet» og heller vise sin støtte til fotball-landslaget. Heldigvis har mange forstått at det fins viktigere kamper å kjempe enn den som skjer på ei grønn gressmatte.

Av Runa Hestmann, Rio de Janeiro

NY TID: Det ingen vil snakke om

I Brasil er det forbudt ved lov å avbryte et svangeskap, men likevel risikerer én million brasilianske kvinner både liv og helse på illegale abortklinikker hvert eneste år.

AV RUNA HESTMANN, RIO DE JANEIRO, BRASIL

Jandira Magdalena dos Santos Cruz ble sett i live for sist gang da hun satte seg inn i en hvit bil på busstasjonen i bydelen Campo Grande i utkanten av Rio de Janeiro den 26. august 2014. Hun var på vei til en abort-klinikk og hadde bare fortalt de aller nærmeste om hva hun aktet å gjøre. Det kostet henne livet - og drøye 11.0000 kroner. 27. august ble de forkullede levningene av den gravide 27-åringen funnet i en utbrent bil. Trebarnsmoren Elizângela Barbosa (32) var allerede død da hun ankom Azevedo Lima-sykehuset i Niteroi 21. september i fjor. Hun betalte 6800 kroner for aborten, som tok livet av både henne og det ufødte barnet.

- Dagens forbud er et folkehelseproblem, som ikke på noen måte bidrar til å redusere antallet aborter i Brasil. Kvinner gjør det uansett, og forbudet er kvinnediskriminerende fordi det tvinger dem til å sette sitt eget liv og fruktbarhet i fare. Det er kun med informasjon at vi kan få ned tallet på uønskede svangerskap, ikke med forbud, sier Rosangela Talib, som representerer det katolske nettverket «Retten til å bestemme selv» (Direito de Decidir). Organsisasjonen jobber med bevisstgjøring, lobbyvirksomhet og informasjon til studenter, ansatte i helsevesenet og til advokater. 

En studie fra Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) anslår at så mange 865.000 kvinner tok abort i Brasil i 2013. Andre opererer med enda høyere tall. Ifølge Direito de Decidir skjer det 1 million aborter i året i Brasil, og 

på kort sikt løser det ingenting å stenge de illegale abortklinikkene som Jandira og Elisângela søkte seg til i fjor høst. Det betyr likevel ikke at Rosangela Talib støtter det som foregår der.

- Selv om politiet pågriper dem som utnytter disse kvinnene i en vanskelig situasjon, er det likevel kvinnene som rammes hardest. Forbudet gjør at de må søke seg ned i en kriminell underverden, der de er mer sårbare enn nødvendig. Forbudet gjør abort til noe lukrativt, noe det går an å tjene store penger på. Men for kvinnene vil det alltid finnes andre muligheter, og det er de fattige kvinner uten penger som tvinges til de verste klinikkene. De rike kan reise ut av landet eller har nettverk som gjør at de kan legge seg inn på privatklinikker uten å risikere livet. Hvis man stenger undergrunnsklinikkene, vil det gå verst utover de fattige. De kommer ikke til å la være å ta abort, men ty til enda mer risikofylte metoder, som å bruke strikkepinner for å stikke hull på fostersekken i magen, sier Talib til Ny Tid.

Store konsekvenser

Sterilitet og infeksjoner i underlivet er de vanligste konsekvensene av inngrep for å avbryte svangerskap. Det fins ikke offisielle tall på hvor mange kvinner som dør etter illegale aborter i Brasil. Dødsfallene i Rio de Janeiro har nå gitt de mange anonyme ofrene et ansikt.

Ifølge Rosangela Talib skyldes mange abortrelaterte dødsfall ulike typer infeksjoner, og av statistikkene er det derfor ikke mulig å lese om infeksjonen startet etter et abortinngrep. 

- Mange blir sterile. De tar medisiner uten riktig medisinsk veiledning, de injiserer medisiner i underlivet, de bruker nåler, strikkepinner og stilker. Mange får infeksjoner som fører til at livmoren eller eggstokkene må fjernes. Mange er redde for å søke hjelp i det offentlige helsevesenet, fordi de vet at de har gjort noe ulovlig. De venter for lenge og når de omsider søker hjelp, er det for seint. Mange sliter psykologisk og føler stor skyld, sier Rosangela Talib

Tall viser også at abortforbudet koster det brasilianske helsevesenet enorme pengesummer.  Ifølge instituttet Incor i São Paulo er utskrapninger den medisinske prosedyren som utføres aller oftest på sykehus i Brasil, og det koster helsevesenet over 30 millioner reais, 73,5 millioner kroner i året.

250.000 kvinner innlegges årlig på offentlige sykehus med komplikasjoner etter svangerskapsavbrudd. Det vil si at hver eneste time legges 28 kvinner inn på sykehus i Brasil med komplikasjoner som følge av en illegal abort, ifølge tall fra 2010. Det er langt høyere enn tallet på pasienter som legges inn på sykehus for for eksempel brystkreft og livmorhalskreft. 

- Derfor er dette et folkehelseproblem, ikke en sak for politiet, mener Talib. 

Ikke-tema

Abort har vært ulovlig i Brasil helt siden 1940, og det er fortsatt et ømtålig tema, 75 år etter. Kun ved voldtekter eller dersom det er fare for mors liv, kan man få innvilget abort. Ei ni år gammel jente, gravid med tvillinger etter å ha blitt seksuelt misbrukt av stefaren, fikk i 2009 innvilget abort i 16. svangerskapsuke. Erkebiskopen av Recife bannlyste likevel jentungen for svangerskapsavbruddet. 

Forskeren Manuela Picq, som også er tilknyttet UERJ i Rio de Janeiro, kaller det «femicide», ifølge Wikipedia betegnelsen på en systematisk praksis som dreper jenter og kvinner fordi er er jenter/kvinner. Ifølge Picq dør nærmere 50.000 kvinner i året i Latin-Amerika som følge av komplikasjoner etter illegale aborter, og Amnesty International kaller abortforbudet for tortur.

Rosangela Talib tror at det brasilianske samfunnet er i ferd med å endre sitt syn på abort. Medieoppmerksomheten som de to dødsfallene i Rio de Janeiro i august/september i fjor fikk, har også bidratt til det.

- For noen år siden var det ingen som snakket om abort. Mediene fortiet det. I dag diskuteres temaet mer åpent, selv om flertallet fortsatt er imot legalisering. I ei meningsmåling i forbindelse med pavens besøk i Brasil i 2012 svarte 60 prosent at kvinner som tar abort, ikke bør fengsles for det. Folk ser ikke lenger på kvinnen som noen lovbryter. De fleste har noen i nær familie som har tatt abort, én av fem brasilianske kvinner har gjort det. Selv om abort er ulovlig, trenger vi en ny tilnærming, der vi fokuserer på skadebegrensing, i stedet for å kriminalisere dem som gjør det, sier Talib. 

Legaliseringen av abort var imidlertid ikke noe tema under valgkampen i fjor høst. I januar tok Dilma Rousseff fatt på sin andre periode som president, og hun har vært veldig tydelig på at abort ikke er noe hun akter å prioritere. Det samme sa den nye majoritetslederen i Kongressen, Eduardo Cunha, da han tok over.

Ti personer ble i januar i år tiltalt i forbindelse med dødsfallet til Jandira Magdalena dos Santos Cruz. Men brasiliansk høyesterett så ingen grunn til å holde innehaveren av den illegale klinikken fengslet. Ingen er så langt dømt i saken.

Pricilla sa nei:
- De sa at jeg skulle ta det bort, men det ville jeg ikke, sier Priscila Goulart. På et møte i ei støttegruppe for gravide i bydelen Providência i sentrum av Rio de Janeiro forteller 22-åringen at hun fikk p-piller på den lokale helsestasjonen som var gått ut på dato. Da hjalp det lite at pillene var gratis. Priscila, som kun har fullført sjette klasse, fikk sitt første barn da hun var 16. Nå er nummer tre, en liten gutt, på vei. Fra før har hun to sønner på fire og seks og ei stedatter på ni.
Tenåringsgraviditet er også et stort problem i Brasil. Milena Cristina Albino er den yngste på møtet denne ettermiddagen. Hun er 15 år og venter sitt første barn om to måneder. Rhayssa Monallyza da Silva er gravid med nummer to. Hun har med seg sønnen Raphael, som hun fikk som 13-åring.
Raquel Spinelli er koordinator for gruppa i Providência, som møtes to ganger i uka. Siden 2011 har hun ledet ti slike støttegrupper for unge gravide. 10-15 jenter følger opplegget, og de lærer om familieplanlegging, prevensjon, sykdommer, fødsel og amming. I tillegg lærer de å sy babytepper, bæresele og tørkefiller til den lille i magen.
- Mange av jentene er veldig unge. Jeg var selv bare 16 år da jeg ble gravid. Jeg er født og oppvokst her i Providência, og startet denne gruppa for å ha noen å dele gravidideten med, utveksle ideer og tanker med. Det handler ikke bare om å gi informasjon. Det er like viktig at jentene knytter båd og bygger noe i fellesskap. De får en mulighet til åskape noe fint til babyen sin, og gir seg selv større verdi. I i tillegg jober vi med bevisstgjøring, og forsøker å vise dem at det går an å realisere drømmer, selv om mange er veldig unge når de får barn, forteller Raquel Spinelli.
Pricila Goulart har også store drømmer. Men babyen står øverst på lista.

Publisert i Ny Tid våren 2015 (i en noe forkortet versjon)

NY TID: Balansekunst i brunt vann

Tidlig søndag morgen, og sola steiker allerede. Det er nesten ikke bevegelse i vannet. God plass på stranden. Familien har bestemt seg for å prøve noe nytt denne formiddagen, og er i ukjent farvann når vi for en femtilapp får låne med oss hvert vårt padlebrett. 

Det er nesten ikke bølger og sola speiler seg. Det er derfor vanskeligere å se hvor brunt vannet faktisk er. På denne stranda har kommunen brukt 38 millioner reais, om lag 96 millioner kroner, på sanering. Svarte tunger, pleide folk å kalle kloakken som rant ut her. Nå er den lagt i rør og føres lenger ut i bukta. Det fikk store oppslag i lokalpressen da kommunens badevannstest viste at vannet på Bica-stranden i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro nå er godt nok.

Men vannet er fortsatt brunt og lite innbydende. Kanskje den beste motivasjonen for å holde balansen på stand-up brettene vi har leid. Mormor lar seg ikke overtale til å stikke føttene uti vannet. Ungene er mindre skeptiske, og vil være med som passasjerer.

- Vannet har blitt bedre, forsikrer Gabriela, som sammen med ektemannen Roberto Felipe leier ut brettene på stranda. - Men vi plukker fortsatt søppel her på stranda hver eneste dag. Det er flasker og plast, sandaler og planker, innrømmer hun. Ungene syns i grunn det er ganske spennende, og vil ha med seg både plastsverdet og ei hodeløs dukke hjem.

Det forklarer dessuten hvorfor det internasjonale seilforbundet ISAF har tatt til orde for å flytte de olympiske seilkonkurransene bort fra Guanabara-bukta og ut på åpent hav. ISAF  ber den internasjonale olympiske komité legge press på Rios myndigheter. Miljøbevegelsen anbefaler seilerne å ta hepatitt-vaksine før de kommer til Rio neste år. - Guanbara-bukta er ei eneste stor latrine, skriver miljøaktivist og biolog Mario Moscatelli i en epost til meg. Han har fulgt forholdene i bukta i over 20 år, og frykter OL kommer til å bli en pinlig affære for Rio

Da Rio de Janeiro ble tildelt OL i 2009, fikk den internasjonale olympiske komite et løfte om at 80 prosent av bukta skulle saneres. Fem år seinere har lokale myndigheter innsett at det er et løfte de ikke vil klare å holde. Delstaten vil nå ikke garantere noe annet enn at 80 prosent av innbyggerne i delstaten skal være koblet til offentlige vann- og kloakkanlegg innen 2018.

Det bor 8,5 millioner mennesker i de 15 kommunene rundt Guanabara-bukta. Halvparten av disse bor i hjem som ikke er koblet til det offentlige kloakknettet. Beregninger viser at over 18.000 liter husholdningskloakk renner ut i bukta i sekundet. I tillegg flyter 100 tonn søppel ut i bukta hver eneste dag. Arenaen for seilkonkurransene under OL i 2016 kan dermed beskrives som verdens vakreste søppeldynge.

Helt siden 1991 har lokale myndigheter på sitt haltende vis forsøkt å sanere Guanabara-bukta. Delstaten har mottatt bistandsmidler, og lot seg i sin tid inspirere av det Japan fikk til i den tungt forurensede Tokyo-bukta. 29. mars 1994 gav japanske Japan Internatiional Cooperation Agency et såkalt utviklingslån på  31 millioner yen, over 2 milliarder norske kroner, med svært gunstige betingelser, til Brasil. Midlene var øremerket sanering av Guanabara-bukta. Det kom også midler fra den interamerikanske utviklingsbanken IDB.

I 2006 var likevel ingen av målene i saneringsplanen fra 1991 nådd. Den interamerikanske utviklingsbanken valgte det året å holde tilbake siste utbetaling, og i 2013 konkluderte japanerne i en evaleringsrapport med at «ingen vesentlige forbedringer i vannkvaliteten er observert i bukta». Prosjektet fikk derfor lavest mulige karakter i evalueringen.

For Japan-midlene ble det riktignok bygd tre nye kloakkrenseanlegg i regionen som kalles Baixada Fluminense. Anlegget Pavuna har en rensekapasitet på 1500 liter kloakk i sekundet, men renser bare 127 liter. Det betyr at anlegget opererer på 8 prosent av total kapasitet. Anlegget Sarapui har også en kapasitet på 1500 liter, men renser 220 liter kloakk i sekundet og opererer på 15 prosent av total kapasitet.Siden bare rundt halvparten av husstandene er koblet til det offentlige kloakknettet, har renseanleggene rett og slett ikke nok kloakk å rense. 

Så lenge husholdningene må betale for å koble seg til det offentlige vann og avløpsnettet, velger mange å ta snarveier, og legger avløpsrørene sine rett ut i gata eller i nærmeste grøft.

- Helt fryktelig, sier Jerson Kelman, ingeniør, universitetsprofessor og mannen som grunnla det brasilianske vanndirektoratet i 2001. - I mange av Rios nabokommuner renner kloakken i grøfter mellom husene, sier Kelman. Rotter, stank og sykdom er hverdagen for innbyggerne.

 I 2013 undertegnet Rio de Janeiro en samarbeidsavtale med den amerikanske delstaten Maryland, der ambisjonen er å lære av amerikanske erfaringer fra saneringen av Chesapeake-bukta. Denne ble regnet som død på 1970-tallet, og amerikanerne jobber fortsatt for å bedre forholdene i bukta. Samarbeidet har så langt ikke gitt konkrete resultater. Seinest i mars i år undertegnet Rio en samarbeidsavtale med Nederland, om overvåking av forurensinga av bukta. Det er uklart hva som konkret ligger i dette samarbeidet.

Hjemme i Norge har vi lignende erfaringer fra Drammensfjorden. De siste ukene har forholdene i den idylliske Førdefjorden vært i søkelyset. 17. april fikk selskapet Nordic Mining tilatelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med grønt lys fra Klima og miljødepartementet, til å drive gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, og deponere inntil seks millioner tønn avfallsmasse i året i et deponi i fjorden. Natur og Ungdom har varslet at de sammen med Naturvernforbundet vil klage saken inn for EFTA-domstolen ESA, for brudd på vanndirektivet. Natur og Ungdom skal også klage saken inn til Kongen i statsråd. 

Ifølge Jerson Kelman er det ikke industrien som er syndebukk i Guanabara-bukta i Rio de Janeiro. Det er helt vanlig kloakk og store mengder søppel.

- Jeg bekymrer meg ikke for utøverne. Jeg er imot hele OL. Det som bekymrer meg er forholdene som folk i Baixada Fluminense lever under, der ungene leker i kloakken, sier Jerson Kelman.

I dag sier lokale myndigheter at de trenger ytterligere 30 milliarder kroner for å sanere bukta, og at dette ikke er mulig å få til på et drøyt år. Det overrasker ingen. Brasilianerne er vant med å vente lite eller ingenting av sine folkevalgte. De stiller sjelden krav, og er kjent for sine brede smil og positive holdning, nesten uansett hva de utsettes for. 

- Vannet skremmer ingen, og her er det folk som bader hver morgen, hevder også brettpadlerne Gabriela og Roberto Felipe. Miljøverner Mario Moscatelli kjemper med andre ord en ganske ensom kamp, og det har han gjort i mange år. Politikerne får sjonglere med sine løfter i fred og ser aldri ut til å miste balansen. Rios borgermester Eduardo Paes tar for eksempel kritikken med stor ro og betegner den som overdrevet. «Vi har ingen plan B», sier han. Under markeringen av at det var 500 dager igjen til åpningen av sommerlekene i 2016, sa OL-president Carlos Nuzman at forholdene i bukta om ikke annet vil bli like for alle. Like ille. 

«Ikke egnet for bading», viste testene av vannet på samtlige av strendene i Guanabara-bukta 30. april. Det har ikke blitt noen flere søndagsturer til Bica-stranden på oss.

Av Runa Hestmann, Rio de Janeiro

Publisert i Ny Tid, april 2015

Odfjell vil dumpe korrupt partner

Odfjell Drilling gikk i kompaniskap med familiedynastiet Galvao for å få kontrakter i Brasil. Nå vil riggselskapet ha partneren ut, grunnet korrupsjon.

Det blir stille i salen når dommer Sérgio Moro endelig tar ordet. Den lille mannen foran ham nikker og retter på brillene. Med forsiktig stemme begynner han å snakke, og historien han forteller, får det til å gå kaldt nedover ryggen på oljesjefer i et lite land 500 mil lenger mot nord. 

Det har blitt kveld i Curitiba, sør i Brasil, når nøkkelvitnet er ferdig. Nye brikker har falt på plass. Ett år har gått siden påtalemyndigheter og føderalt politi innledet sin etterforskning av den omfattende korrupsjonssaken i det brasilianske oljeselskapet Petrobras. En skandale om har feid med seg Petrobras-ledelsen og deler av leverandørindustrien, med forgreininger helt til topps i brasiliansk politikk og som har ført til tidenes oppvask i det oljerike landet. 

Så langt er ingen norske selskaper direkte beskylt for korrupsjon i Brasil, men for noen begynner opprullingene å komme ubehagelig nær. 

(.......)

Skrevet i samarbeid med Jostein Løvås, DN, Oslo

Les hele reportasjen i Dagens Næringsliv 27. mars 2015

Politikere og andre monstre

Strømprisene stiger, oljeselskapet Petrobras er rammet av den verste korrupsjonsskandalen gjennom tidene, og deler av lander lider under akutt vannmangel. Men ingenting ser ut til å opprøre den jevne brasilianer når karnevalet står for tur.

«Kjempen har våknet», konstaterte brasilianerne tilfreds da millioner av mennesker fant veien ut i gatene for å protestere mot korrupsjon, busspriser og mot FIFA før og under prøve-VM fotball i 2013. Nå lurer mange på om kjempen muligens bare gikk i søvne for to år siden?

- Under karnevaler er det ingenting som heter krise, sa Kong Momo, Wilson Dias da Costa Neto, til Ny Tid da han fikk overrakt nøkkelen til byen, i den tradisjonelle seremonien som åpner karnevalet i Rio de Janeiro. I fem dager er det kong Momo og hans hoff som styrer, og både borgermester Eduardo Paes og guvernør Luis Fernando Pezao var til stede under seremonien 13. februar.

- Fra og med i dag skal alle klager rettes til kong Momo, og når jeg kommer tilbake etter karnevalet, regner jeg med at han har fikset både trafikkproblemene og gjort byen klar til OL uten kostnadsoverskridelser og forsinkelser, sa Eduardo Paes under overrekkelsen av den gylne nøkkelen.

Karnevalet er uten tvil den største folkelige mobiliseringa i Brasil, og på den måten en oppvisning i demokrati der alle kan delta. Det er en folkefest som engasjerer mer enn både presidentvalg og fotball.

- Karnevalet gir folk en mulighet til å leve ut drømmene sine og til å få ut alle frustrasjoner som de bærer på i det daglige, sier kong Momo til Ny Tid.

Tunge tider

Kanskje trenger brasilianerne denne muligheten mer enn mange andre?

Nylig kunngjorde myndighetene av strømprisene vil stige med minst 26 prosent i 2015. Årsaken er den akutte vannmangelen som særlig rammer delstaten Sao Paulo. Prisene på drivstoff har også gått opp, og begge er med på å drive inflasjonen i været. Ved årsskiftet tok Dilma Rousseff fra det brasilianske arbeiderpartiet fatt på sin andre periode som president, men hun har aldri vært mindre populær. Samtidig rammes det brasilianske oljeselskapet Petrobras, landets store stolthet og det oljeselskapet som fram til i fjor hadde den mest ambisøse investeringsplanen i verden, av en svært alvorlig korrupsjonssak.

Ifølge beregninger i brasilianske medier skal Petrobras ha tapt 88,6 milliarder reais på omfattende korrupsjon gjennom en årrekke. Skandalen har krevd en rekke ofre. Toppledere i en rekke respekterte selskaper er fengslet, og 4. februar gikk selskapets direktør Graca Foster av.

Saken opprører, men har likevel ikke klart å mobilisere på samme måte som for to år siden. Den gangen rant begeret over da bussprisene i storbyer som Rio de Janeiro og Sao Paulo ble satt opp med 20 centavos. Jammen godt det var 88 miliarder, og ikke 20 centavos, ironiseres det på Twitter i dag.

Pauseknapp

Mange har forsøkt å forklare den spesielle rollen som karnevalet spiller i Brasil.

Karnevalsforsker Hiram Araujo kaller feiringa for «en virkelighetsflukt der man kan glemme økonomiske og sosiale problemer i noen dager, nyte øyeblikket og la dagliglivets forpliktelser ligge». I en artikkel i avisa Estado de Minas sier sosiolog Ana Lúcia Modesto ved det føderale universitetet i Minas Gerais (UFMG) at karnevalet er med på å gjøre livet levelig for brasilianerne.

- Karnevalet er en pause, og det gjør godt å ta en slik pause. Denne kapasiteten til å le av oss selv og spøke med problemene våre, er vår måte å tilpasse oss til livets harde realiteter. I Brasil blir korrupsjon gjort til en vits, sier hun i intervjuet med Estado de Minas.

Monstermasker

Innehaver Marcelo Servos i butikken Casa Turuna i sentrum av Rio de Janeiro solgte 200 masker av president Dilma Rousseff før årets karneval. Han har fortsatt masker av tidligere president Lula, den avgåtte og svært populære høyesterettsdommeren Joaquim Barbosa og av Barack Obama i sine hyller.

- Jeg kunne ha solgt mye mer. Det er stor misnøye, og mange viser denne misnøyen med å spøke med politikerne under karnevalsfeiringen, sier Servos.

Etterspørselen etter maskene av den avgåtte Petrobras-presidenten Graca Foster har også vært stor, men disse var det ikke mulig å spore opp i butikkene uka før karnevalet. Det gikk til og med rykter om at det var forbudt å selge dem. En hovedmennene i Petrobras-skandalen, tidligere internasjonal direktør Nestor Cerveró, truet med søksmål dersom det ble laget masker av ham. Cerveró er lett å karikere fordi hans venstre øye ligger mye lavere enn det høyre, og han ville altså ikke gjøres til gjenstand for klovneri under karnevalet.

- Hadde jeg fått inn maskene av Graca Foster, kunne jeg ha solgt mye mer. Karnevalet er en fest der folk tar den helt ut og kaster seg ut i det. Men etter karnevalet tror jeg at flere  vil åpne øyene for den økonomiske krisa og prisene som stiger. Folk har ikke penger, sier Marcelo Servos. 

Nayara Py (23) er på jakt etter kostymer sammen med venninnene da Ny Tid møter dem Saara i sentrum av Rio de Janeiro, ikke mange metrene fra Casa Turuna. Venninnegjengen skal ha matchende kostymer og er på jakt etter acessoirer til kostymer som taxi-sjåfører og politidamer. De har hendene fulle av hatter, batonger, barter og håndjern.

- Vi fester og drikker fra fredag til onsdag, møter nye folk, kysser masse, men det er ikke sånn at vi glemmer alt annet. Karneval er ikke noe medisin som døyver det vonde og får massene til å holde fred med dem som styrer landet. Her i Brasil er det slik at det nye året ikke starter skikkelig før etter karnevalet. På jobben min er det for eksempel sånn. Sommerferien forlenges. Etter karnevalet vil det forandre seg, sier Py til Ny Tid.

Vrengebilde

Sosiolog José Mauricio Domingues ved Universitetet i Rio de Janeiro (UERJ) forventer likevel ingen stor oppvåkning etter årets karneval. I stedet virker det som en slags apati har lagt seg.

- Det kan skje, men jeg tviler på det. Mer sannsynlig er det at ingentingting vil skje. En enorm skepsis mot landets politikere er i ferd med å etablere seg, sier han, og sammenligner situasjonen med Italia i kjølvann av Mani Pulite-etterforskningen på begynnelsen av 1990-tallet, som avdekket ommfattende korrupsjon og førte til endringer i det italienske partisystemet.

Ifølge Domingues mangler det alternative politiske ledere og fornyelse i politikken uteblir. Folk føler frustrasjon men har ingen som kan representere denne frustrasjonen for dem.

- Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. Krisene står i kø, velgerne er svært lite tilfredse, de føler seg ikke representert, men vi ser heller ingen mobilisering og de omfattende demonstrasjonene i 2013 gav kanskje ikke et helt korrekt bilde av den brasilianske befolkningen, sier Domingues til Ny Tid.

Publisert i Ny Tid 20. februar 2015

"Vi er ikke idioter"

Nesten tre millioner brasilianere fant søndag 15. mars veien ut i gatene i 160 brasilianske byer for å vise sin misnøye med president Dilma Rousseff og hennes regjering. «Vi er ikke idioter» sto det å lese på en av parolene i mobiliseringen, som er den største siden redemokratiseringen i 1983–84. 

Ifølge arrangørene deltok 2,9 millioner bra- silianere i søndagens demonstrasjoner mot korrupsjon og mot den sittende regjeringen. Offisielle tall er noe lavere: De sier at om lag 2,3 millioner brasilianere den 15. mars brukte søndagen på å vise sin misnøye. Aller størst oppslutning hadde demonstrasjonene i São Paulo, der én million mennesker deltok i mar- keringene i sentrum av byen.

Klovneri. På Copacabana-stranden i Rio de Janeiro samlet nærmere 15 000 personer seg søndag formiddag, ifølge tall fra politiet. Mange hadde klovneneser, og de fleste var kledd i grønt og gult – fargene i det brasilianske flagget. Det var en markering som trakk både gamle og unge, barnefamilier og ungdommer, og som forløp i fredelige former uten urolig- heter.
Ingeniør Adauto Vasconcelos da Cunha Filho og en gruppe på fem kolleger, som alle jobber i byggebransjen, var blant dem som sluttet seg til demonstrantene i Copacabana. 

«Det var gripende å se så mange forskjellige mennesker stille seg bak de samme kravene. Vi var nesten 100 000, mange flere enn det politiet sier. På stranda var det tomt – og det på en søndag. Dette gjør vi for å vise regjeringen at nok er nok. Vi er lei av å bli lurt, og kommer ikke til å forholde oss tause lenger. Det brasili- anske folket har ikke for vane å demonstrere, men nå har det gått for langt,» sier han til Ny Tid.

Adautos arbeidsgiver i byggebransjen er blant dem som sliter med nedgang og oppsi- gelser. Det står dårlig til med brasiliansk øko- nomi, og investeringene uteblir. Samtidig øker inflasjonen, og den brasilianske realen taper verdi mot dollar. Siden november har strøm- prisene i byer som Rio de Janeiro steget med over 40 prosent.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspart- nere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse. Dessverre har jeg liten tro på at president Dilma kommer til å høre på oss. Hun mangler ydmykheten til å gjøre det, og er ikke god på dialog – i stedet presser hun gjen- nom sine programmer. Men vi valgte henne til å representere oss, ikke til å kjøre sitt eget løp. Nå skal vi tvinge henne til å høre på oss,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Dødt løp – nesten. Dilma Rousseff tok i januar fatt på sin andre periode som landets presi- dent. Hun ble gjenvalgt i fjor – med minste mar- gin siden redemokratiseringen i 1989. Rousseff fikk bare 3,5 millioner flere stemmer enn mot- standeren Aecio Neves, og opposisjonen står helt klart styrket etter mobiliseringen søndag.
«Vi trenger en politisk reform som gjør avstanden mellom folket og deres politiske representanter mindre,» sa opposisjonsleder Aécio Neves ifølge avisa O Globo.

Regjeringen ble overrasket over oppslutnin- gen, men responsen kom likevel raskt. På en pressekonferanse søndag varslet justisminis- ter José Eduardo Cardozo at regjeringen i løpet av noen dager kommer til å sende en omfat- tende anti-korrupsjonspakke til behandling i Kongressen. Dilma Rousseff selv holdt seg borte fra offentligheten søndag.

«Det er klart vil trenger politisk reform. Regjeringen hører stemmene fra gatene og er åpen for dialog,» forsikret Cardozo i et tv-sendt intervju søndag.

Demonstrasjoner til støtte for Partido dos Trabalhadores (PT) og den sittende regje- ringen fant også sted flere steder i landet 13. mars. Men i brasilianske medier har det kommet fram at enkelte deltakere i pro-Dilma- demonstrasjonene fikk betalt for å delta. Det er misnøyen med den sittende regjeringen som fikk så mange til å mobilisere søndag, og «Ut med Dilma» sto også å lese på paroler over hele landet. Mange undertegnet mani- fester for å åpne riksrett-sak mot presidenten – men det er det ifølge tidligere høyesteretts- dommer Carlos Ayres Britto ikke noe juridisk grunnlag for.

Ifølge Adauto Vasconcelos da Cunha Filho står misnøyen med skattenivået også høyt på lista over fanesaker.

«Vi betaler, men ser ingen forbedringer, og aksepterer ikke at vi skal måtte betale i all evighet uten å se lyset i enden av tunnelen. Politikerne må også gjøre sin del, og det gjør de ikke. Vi ser ingen signaler om at regjeringen forsøker å komme oss i møte,» sier ingeniøren.
Korrupsjon og involverte som går fri er en annen sak som provoserer det brasilianske fol- ket. Føderalt politi har siden mars i fjor etter- forsket omfattende korrupsjon i det statlige oljeselskapet Petrobras.

«Brasil er på feil spor. Våre handelspartnere er i ferd med å miste tilliten til oss og vender oss ryggen – og det skyldes politisk inkompetanse.»

I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljesel- skapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Etterforskningen har forgreininger helt til øverste nivå i brasili- ansk politikk. Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig blitt brukt til å finansiere flere av par- tiets valgkamper.
«Det er en utrolig stygg sak, som bekymrer hele landet. Og som alltid er det folket som må betale regningen, mens de involverte går fri,» sier Adauto Vasconcelos da Cunha Filho.

Både den sittende presidenten og tidligere president Luis Inacio Lula da Silva har blitt trukket inn i etterforskningen, men de holdes så langt utenfor, og ingenting tyder på at føde- ralt politi akter å rette sitt søkelys helt inn i presidentpalasset. Hvorvidt PT har brukt skitne penger til å finansiere sine valgkamper, og i hvilken grad Dilma var klar over det, utredes fortsatt. At Rousseff tidligere har hatt svært tette bånd til Petrobras, er imidlertid kjent.

Etterforskningen av Petrobras startet allerede i 2012, da den såkalte Pasadena-saken sprakk i brasilianske medier. Pasadena-saken refererer til et svært dårlig kjøp Petrobras gjorde i 2006. Crownraffineriet i Pasadena i Texas ble i januar det året kjøpt opp av belgiske Astra/Transor for 42,5 milli- oner amerikanske dollar. I september 2006 solgte Astra 50 prosent av oljeraffineriet til Petrobras for 360 millioner. I desember året etter inngikk Petrobras en avtale om å kjøpe den andre halvparten for 700 millioner. Styret i Petrobras satte imidlertid foten ned, men Astra tok saken til retten, og på grunn av klau- suler i kontrakten tapte Petrobras, og måtte ut med til sammen 820 millioner. Til sammen betalte Petrobras svimlende 1,18 milliarder dollar for Pasadenaraffineriet – hele 27 ganger mer enn hva Astra betalte noen år tidligere. Pasadenakjøpet var bare toppen av isfjellet, og etterforskningen har siden avdekket omfatten- de hvitvasking, korrupsjon og store underslag.

Det som gjør saken så vanskelig for Dilma, er at det var hun som var styreleder i Petrobras på dette tidspunktet da Pasadenakjøpet ble gjort. Hun var med på å gi grønt lys til oppkjøpet.

Nye demonstrasjoner mot Dilma og regjerin- gen planlegges nå å skje den 12. april. Adauto tror oppslutningen vil bli enda større om en liten måned.«Vi er lei av å bli holdt for narr, og jeg tror stadig flere vil slutte seg til oss. Mange var uro- lige, men nå ser de at det var vanlige, hardt arbeidende folk som deltok i går. De prøver å splitte folket mellom PT og opposisjonen, men i denne saken står det brasilianske folket samlet,» sier Adauto. 

Publisert i Ny Tid 18. mars 2015.

Korrupsjon kan stoppe norske milliardkontrakter

Kontrakter verdt over 40 milliarder kroner kan være i fare i Brasil etter omfattende korrupsjonsavsløringer i oljeselskapet Petrobras.

Publisert i Teknisk Ukeblad 5. mars 2015, skrevet i samarbeid med Per-Ivar Nikolaisen

RIO DE JANEIRO: I bytte mot verdifulle kontrakter skal flere av Brasils største entreprenørselskaper gjennom en årrekke ha betalt både direktører i oljeselskapet Petrobras og brasilianske politikere store summer under bordet. Over 150 personer og over 230 selskaper etterforskes av politiet, og saken har forgreininger helt til øverste nivå i brasiliansk politikk.

Regjeringspartiet PT ser ut til å være tungt involvert, og penger fra korrupsjon har trolig finansiert flere av partiets valgkamper. 

RAMMER ODFJELL 
Også Sete Brasil har blitt trukket inn i etterforskningen, et selskap som ble dannet i 2011 for å bygge og eie 28 boreskip for Petrobras.Sete Brasil sysselsetter i dag 200.000 personer direkte og indirekte i Brasil, og har mange norske underleverandører. En av disse er Odfjell Drilling.

- Odfjell Drilling følger situasjonen tett og er jevnlig i kontakt med alle involverte. Situasjonen rundt Sete Brasil og byggingen av boreskipene er svært uoversiktlig, sier kommunikasjonssjef kommunikasjonssjef Gisle Johanson i Odfjell Drilling til Teknisk Ukeblad.

Brasiliansk presse spekulerer i om Sete Brasil kan gå med idragsuget, og saken sammenlignes med Lehman Brotherskonkursen i USA i 2008.

- Det er ikke mulig for oss å kommentere dette på nåværende tidspunkt. Vi avventer til vi kan gi en kvalifisert oppfatning av den videre prosessen, sier Gisle Johanson.

STORE PLANER 
Petrobraskontrollerte Sete Brasil skulle investere 190 milliarder kroner i boreriggene. Et tjuetalls norske
leverandører har tegnet kontrakter med Sete Brasil og verftene som bygger riggene.

Ifølge DNB, som fungerer som rådgiver i eksport finansiering for Sete Brasil, er kontraktene verdt 4-6 milliarder USD (40 mrd kroner).


Seadrill, National Oilwell Varco, MH Wirth, RollsRoyce, Kongsberg, LMG Marin og Palfinger er andre norske selskaper på Sete Brasils leverandørliste. I beste fall må de nå regne med store forsinkelser. I verste fall vil kontraktene bli reforhandlet eller kansellert.

ØKONOMISK KRISE 
I begynnelsen av februar tok bankmannen Aldemir Bendine over ledelsen i Petrobras, og han varslet umiddelbart brems på alle investeringer. Det er en utbredt oppfatning at den nye Petrobras- ledelsen vil benytte sjansen til å reforhandle en rekke kontrakter. Den fallende oljeprisen og mye ledig kapasitet i det internasjonale riggmarkedet, er medvirkende årsaker. I dag er dagratene på rigger halvert. Det betyr at Petrobras har mye å vinne på å reforhandle kontraktene.

DNB Markets mener at selskaper som Akastor, Subsea 7, Ocean Rig og Aker Solutions er særlig utsatt i Brasil. MH Wirth, som er et datterselskap av Akastor, som igjen ble skilt ut av Aker Solutions i fjor, ønsker ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.


Seadrill har allerede tatt konsekvensene av den uoversiktiglige situasjonen i Brasil. I en melding til markedet skriver selskapet at Seadrill vil «fjerne 1,1 milliarder dollar (8,37 milliarder kroner) fra ordreboken i tredje kvartal
2014». Selskapet tror ikke lenger at kontraktene vil bli realisert.

UNDERSØKTE PETROBRAS 
Både Giek og DNB er involvert i finansiering av eksporten av norske leveranser til Petrobras og Sete Brasil. DNB kaller sågar Sete Brasil et «norsk-brasiliansk prosjekt».

Gieks kunder har på forhånd skrevet under på antikorrupsjonserklæringer. Giek kan etter retningslinjene iverksette en utvidet undersøkelse dersom det oppstår en mistanke om korrupsjon etter at garantier er utstedt. En  ekspert gruppe i Giek tok raskt kontakt med Petrobras da saken begynte å rulle.

- Når det oppstår slike situasjoner, undersøker vi antikorrupsjonsprogrammet til de aktuelle bedriftene. Vi forsøker også å gi råd om hva som kan gjøres bedre. Det har vi gjort med Petrobras i dette tilfellet, sier administrerende direktør Wenche Nistad i Giek.

- VOLDSOMT OMFANG 
Undersøkelsene i Petrobras skjedde i en tidlig fase av korrupsjonsskandalen.

- Dette er nå blitt voldsomt omfangsrikt, og vi kan ikke gjøre noe mer med Petrobras før saken er avklart, konkluderer Nistad.


I retningslinjene sine skriver Giek at det kan være aktuelt å nekte utbetalinger, kreve tilbakebetaling eller rette krav mot andre aktører ved korrupsjon.


- Vi er verken dommere eller politi, og det er ingen som er dømt. Så vi må avvente situasjonen, sier Nistad.
Hun understreker at det hviler et tungt ansvar på Petrobras for å sørge for at de rike oljeressursene skal bidra til å redusere fattigdom og posisjonere Brasil som en pålitelig internasjonal handelspartner.

- Vi er kjent med at selskapet nå styrker sitt antikorrupsjonsarbeid med solid kompetanse, kommenterer Nistad.
Hun understreker at ingen av de norske aktørene har vært under mistanke så langt.

«NORSK-BRASILIANSK» 
Kanskje kan det være gunstig rent økonomisk, for Petrobras om Sete Brasilprosjektet går i vasken. Men politisk er det uspiselig. Arne Christian Haukeland, DNBs direktør i Brasil, tror det nå er landets president Dilma Rousseff, den nye Petrobrasledelsen og de statlige bankene som sitter med nøkkelen. Spørsmålet er om de tør å la Sete Brasil gå over ende.

- Brasil er et land som er god på å finne løsninger på kriser. Dette er en kompleks situasjon der mange ulike aktører har blitt trukket inn, og det har blitt en snøball som er på full fart til å skade brasiliansk økonomi. For norske selskaper som har finansiell ryggrad og evner å ha et langsiktig perspektiv, kommer det til å stilne etter stormen. Og ofte kommer det noe godt ut av kriser, sier Haukeland. 

Nå er det i gang!

Kong Momo og hans hoff har overtatt nøkkelen til byen og karnevalet i Rio de Janeiro er i gang!

NBCC: No crisis during carnival

Tre omkom i eksplosjon på norsk FPSO

Tre personer mistet livet og seks personer er fortsatt savnet etter en gasseksplosjon på det norske produksjonsskipet FPSO Cidade de Sao Mateus i Brasil onsdag.


Ulykken skjedde i et maskinrom på det avanserte produksjonsskipet klokken 12.50 lokal tid. FPSO-en tilhører det norske selskapet BW Offshore, som opererer fartøyet for det brasilianske oljeselskapet Petrobras.

Årsaken skal ha vært en gasslekkasje.

Skipet hadde et mannskap på 74 personer. Det skal ikke ha vært nordmenn blant disse.

Det er imidlertid bekreftet at at minst tre personer omkom i gasseksplosjonen ombord. Disse døde momentant i ulykken. Ti andre ble skadd i eksplosjonen og ble fløyet med helikopter til byen Vitoria. Seks personer er fortsatt savnet, ifølge opplysnnger fra fagorganisasjonen som organiserer oljearbeidere i delstaten.

I ei pressemelding fra det brasilianske oljedirektoratet ANP opplyses det at 33 personer ble evakuert fra fartøyet, mens 31 personer ble igjen ombord.

Avisa O Globo skriver at to personer fikk alvorlige brannskader.

FPSO-en har vært utleid til Petrobras siden juni 2009, og produserer gass på Camarupim-feltet utenfor kysten av delstaten Espirito Santo.

BW Offshore bistår sammen med Petrobras de pårørende etter ulykken.

I en pressemelding opplyser Petrobras at det produserte 2,2 millioner kubikkmeter med gass per dag. Brannen som fulgte eksplosjonen ble ifølge pressemeldingen raskt kontrollert, og det skal ikke være fare for nye eksplosjoner. All produksjon ble avbrutt, og ulykken skal ikke ha forårsaket noen lekkasje av olje.

Det norske selskapet opererer flere slike produksjonsskip i Brasil.

Runa Hestmann for VG i Brasil. Les mer i VG.no.