– Å lykkes med å forene innsatsen for å løfte mennesker ut av fattigdom og samtidig redusere utslipp av forurensende stoffer. Det er ikke moralsk riktig å forsøke å velge mellom de to, og du kan ikke si til milliarder av mennesker som lever i fattigdom at de fortsatt må være fattige fordi vi har noen miljøproblemer vi må løse først, eller at klimaet må vente og vi må akseptere at det blir ødelagt fordi vi må løfte mennesker ut av fattigdom først, sa Jens Stoltenberg til Ny Tid under en pressekonferanse i Rio de Janeiro 20. juni. Samtidig betegner statsministeren dette som vår tids mest krevende oppgaver.
– Men det er løstbart. Fattigdommen i verden er for eksempel nesten halvert siden 1992, og en god del miljøproblemer har blitt redusert. Det må vi ta med oss som en inspirasjon på veien videre, sier Stoltenberg.
Svakt utfall
Det er liten tvil om at verden trenger inspirasjon, og FN-toppmøtet «Rio +20» ble ikke den vitamininnsprøytinga mange håpet på. Slutterklæringa fra møtet beskrives både som svak og lite håndfast.
– Ikke alt er løst, men vi har tatt et skritt videre og venter mer konkrete resultater i oppfølginga av erklæringa. Hadde det vært opp til Norge, hadde slutterklæringa vært mer konkret og mer forpliktende på en rekke områder, men dette er tidkrevende prosesser, sier Jens Stoltenberg.
Ingen føringer
For energinasjonen Norge går veien videre via strøm, jo grønnere jo bedre, til alle. Men både Stoltenberg og utviklingsminister Heikki Holmås forsikrer at Norge ikke er ute etter å mele sin egen kake.
– Norges viktigste bidrag i Rio som en miljø- og energinasjon er innsatsen for tilgangen på ren energi til alle. Vi satser på energi fordi det er en forutsetning for utvikling. I tillegg satser vi på energi fordi Norge har spesielt gode forutsetninger for å bidra til det. Vi kan levere teknologien som er nødvendig for å forbedre energiforsyninga i mange land, særlig innen vannkraft og gass. Verden trenger mer energi, og ikke minst norske energitiltak, sier Jens Stoltenberg.
21. juni undertegnet Heikki Holmås avtaler om grønt energisamarbeid med Liberia, Kenya og Etiopia for 850 millioner kroner, men ifølge utviklingsministeren legger Norge heller ingen føringer om bruk av spesiell teknologi i disse avtalene.
– Vi er 5 millioner innbyggere i Norge og produserer 120 TWH. Etiopia har 80 millioner innbyggere og produserer bare 5TWH. 80 prosent har ikke tilgang på strøm, men de kommer til å skaffe seg det, og det kan vi ikke nekte dem. Det vi kan gjøre, er å bidra til at de tar i bruk mer miljøvennlige energikilder enn i dag, som i all hovedsak er kull, sier Jens Stoltenberg.
Ifølge utviklingsminister Heikki Holmås er investeringskostnadene ved å satse på fornybar energi mye høyere enn det å bruke dieselgeneratorer eller bygge kullkraftverk. Mens det vil koste 50 milliarder dollar å forsyne hele verden med strøm, koster det 350 milliarder dollar forsyne verden med fornybar strøm.
– Her kan Norge bidra gjennom bistand for å sørge for at utviklingsland kan investere i fornybare løsninger. Det å velge minste motstands vei er et alternativ som vil koste oss dyrere i lengden, og prisen blir særlig høy for klimaet, sier Holmås.
Publisert i Ny Tid 29. juni 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar