FNs konferanse for bærekraftig utvikling 13.-22. juni, samler over hundre statsledere – og 50.000 delegater til forhandlingene om kursen for ei grønnere framtid. Vertskommunen Rio de Janeiro har ønsket å gå foran med et godt eksempel og lanserte i forkant av møtet sin egen grønne børs. I løpet av neste år skal handelen med ulike miljørelaterte aktiva være i gang.
– Selv om det finnes lignende ordninger der det handles med resirkuleringskreditter og utslippskvoter andre steder i verden, finnes det neppe noen grønn børs med ambisjoner om å favne så vidt som den grønne børsen i Rio de Janeiro, sier direktør Mauricio de Moura Costa i Bolsa Verde do Rio de Janeiro (BVRIO) når Verdensmagasinet X møter ham på børsens hovedkontor, strategisk plassert mellom asfalt og grønn atlanterhavsregnskog i bydelen Horto i Rio de Janeiro.
Prosjektet er et samarbeid mellom Rio kommune, delstaten byen ligger i, og non-profitt organisasjonen BVRIO. Under «Rio +20» inngikk BVRIO også avtaler med flere brasilianske delstater. I første omgang skal børsen omsette utslippskvoter på Co2, skog-sertifikater, resirkuleringssertifikater og kvoter på industriavfall, som i dag slippes rett ut i den tungt forurensede Guanabara-bukta i Rio de Janeiro.
Gulrot
«Rio +20» markerte at det er 20 år siden den første bærekraftkonferansen ble holdt i Rio de Janeiro i 1992. Fokus for konferansen denne gang var grønn økonomi. Og det er nettopp grønn økonomi vertsbyen ønsker å fremme ved å stimulere til økte investeringer i bærekraftige prosjekter, fordi dette i neste omgang skal kunne gi en økonomisk gevinst på den grønne børsen.
Ordningen skal belønne de som oppfyller kravene i loven fordi det gir dem en mulighet til å tjene penger på å være lovlydige. Samtidig skal børsen gjøre det enklere for de som ikke klarer å oppfylle de samme kravene, å drive lovlig.
– Vi vil gi verdi til det som tidligere bare har vært avfall eller forpliktelser som før ble likestilt med utgifter for industrien, og i tillegg skape en plattform der dette kan omsettes. Vi ønsker å gjøre det enklere og billigere for industrien og andre aktører å følge gjeldende lover og miljøforskrifter, og i samarbeid med myndighetene jobber vi nå med å definere hva som skal omsettes på den grønne børsen, forklarer de Moura Costa i BVRIO.
Verken kvoter for å begrense miljøkonsekvensene av en gitt aktivitet eller sertifikater som utstedes til dem som utfører en tjeneste for miljøet, representerer noe nytt, og vi kjenner allerede til både fiskekvoter og utslippsregulering i industrien. Det nye er markedstilnærmingen, og dette elementet skal bidra til å heve kvaliteten i arbeidet for å ta vare på miljøet, fordi myndighetene kan sette mer ambisiøse mål og reguleringer og samtidig nå målene for en lavere pris.
Vi introduserer et markedselement som skaper verdier for de selskapene som klarer å gjøre mer enn å bare følge loven, de som klarer å kutte utslippene enda mer eller plante flere trær enn påkrevd, uttalte Carlos Minc, delstatsdirektør for miljø og miljøvernminister i forrige regjering, i ei pressemelding da prosjektet formelt ble lansert i desember i fjor.
Ingen vare
Det har kommet overraskende lite kritikk mot denne markedstenkninga, men skepsisen mot begrepet grønn økonomi er generelt stor. Arrangørene av Folkets toppmøte, som samler representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden til et parallelt arrangement under Rio +20, advarer mot å gjøre grønn økonomi til den løsningen verden så sårt trenger. Naturen er ingen vare som kan omsettes på et marked, sier de, og dette vil være fanesaken under en planlagt demonstrasjon utenfor kongressenteret der statslederne skal møtes.
«Denne økonomiske modellen vil endre ikke forbruksmønstre og reduserer ikke industriproduksjonen i verden. Modellen holder liv i en myte om at en evigvarende økonomisk vekst er mulig», heter det i et manifest fra organisasjonskomiteen av Folkets toppmøte.
- En grønn økonomi vil føre til at markedet også får styre naturressursforvaltninga, og det er transnasjonale korporasjoner som har mest å tjene på dette, sier Silvia Ribeiro i en nyhetsbulletin fra komiteen. Hun er Latin-Amerikas direktør for organisasjonen ETC og har deltatt i en rekke forhandlinger i FN-regi.
Optimalisering
I forkant av «Rio +20» måtte Brasils president Dilma Rousseff, konferansens vertinne, tåle kraftig kritikk for den nye skogloven som ble banket gjennom i Kongressen i mai. Loven regulerer blant annet hvor stor andel av den originale vegetasjonen på en privat eiendom som skal vernes. I Amazonas må 80 prosent av skogen bevares, mens andre steder i landet kan jordeieren avskoge inntil 80 prosent. 25. mai la Rousseff ned veto mot 12 av punktene i loven som de folkevalgte hadde vedtatt. Skogloven er en av lovene som det skal bli enklere å følge med den grønne børsen.
– Tanken er at de som har en høyere andel skog på sin jordeiendom enn det loven krever, kan få utstedt et sertifikat som de kan tilby på børsen til andre som ikke oppfyller kravene i loven. For dem som ikke oppfyller kravene i loven, vil det kanskje være enklere å kjøpe et slikt sertifikat enn å plante skog på eiendommen sin, sier Mauricio de Moura Costa.
Det samme gjelder for avfallshåndtering. I 2010 ble en ny nasjonal plan for avfallshåndtering vedtatt, og denne gir produsentene langt større ansvar for emballasjen, for avfallet av produktene og tjenestene de selger og produserer, såkalt produsentansvar.
– I stedet for at hver enkelt selskap må utvikle egne retur- og resirkuleringsordninger kan de kjøpe sertifikater på den grønne børsen fra selskaper som velger å spesialisere seg på dette. Dette gir mer effektiv drift for begge parter, det gir større fleksibilitet, og det blir enklere for alle parter å følge loven. Det selskapet som har størst komparative fortrinn kan spesialisere seg på resirkulering, mens industribedriften kan konsentrere seg om sin produksjon. Dette gir bedre resultater både økonomisk og miljømessig, og det representerer en ny måte å tenke på belønner miljøtenking og bærekraftige investeringer og gir en verdi til det som tidligere kun representerte en utgift, sier Mauricio de Moura Costa.
Oppslutningen og den framtidige aktiviteten på denne børsen vil avhenge av myndighetenes evne til å håndheve og følge opp lovverket.
– Vi må huske at dette dreier seg om et regulert marked som eksisterer fordi det fins forpliktelser i lovverket som industrien og andre aktører er nødt til å følge. De som ikke følger loven risikerer straff, og dette markedet gir større fleksibilitet til dem som er underlagt lovverket, forklarer Mauricio de Moura Costa.
Lavkarbon
13. juni, på FN-konferansens første dag, lanserte Rio også sitt eget lavkarbonprogram. Kommunen har selv satt et mål om å redusere Co2-utslippene med 20 prosent fra 2005-nivå innen 2020, og det er også innført kvoter for lokal industri. I framtida håper delstaten å kunne dokumentere så store reduksjoner at den kan selge overskuddet på et internasjonalt marked, og vil redusere Co2-utslippene ved å stimulere til økt bruk av sykkel og ved beplantning av atlanterhavsregnskogen i byen. Kommunens mål er å plante 1700 hektar skog innen OL-året 2016, og i dag mangler det 600 hektar for å nå dette målet.
– Forhandlingene under Rio+20 kommer utvilsomt til å by på utfordringer, og vi er alle usikre på hva som konkret vil komme ut av toppmøtet, men jeg er helt sikker på at dette vil føre med seg veldig mye bra for Rio de Janeiro, og det er en seier i seg selv at forhandlingene kommer tilbake til Rio, sier Mauricio de Moura Costa til Verdensmagasinet X.
– Rio har alt som trengs for å bli en av verdens grønneste byer, og den grønne børsen kommer til å bli en referanse, internasjonalt både økonomisk og miljømessig, sier Eduarda La Rocque, kommunens skattedirektør og en annen av pådriverne bak den grønne børssatsningen.
Publisert i Verdensmagasinet X i juni 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar